Andre foreldre i barnehagen..

[Anonym bruker]

Barna våre har nettopp begynt i en ny barnehage.. Og jeg klarer ikke helt å slappe av og slå meg til ro med at dette var det riktige valget..

Et av 'problemene' er de andre foreldrene i barnehagen - de er ekstremt lite interessert i å ha noe kontakt med andre! De sier omtrent ikke hei når man kommer for å hente/levere..

 

Et eksempel:

Jeg hadde hentet 4-åringen, og vi skulle til å gå ut av garderoben! Der var to av treåringene på hennes gruppe med hver sin forelder.. 'Si hadet til X og Y' sier jeg til jenta mi.. Noe hun gjør.. Og ingen (!!), ikke en gang de voksne svarer!!

 

Er det jeg som forventer for mye av de andre foreldrene? Er det ikke normalt å hilse på de andre foreldrene? Prøve å bli litt kjent siden barna går sammen på avdelingen?

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Anonym bruker]

Slik er det i min bhg og.. Trist.. Er det så vanskelig å si hei eller hadet liksom?! Ren høflighet spør du meg!

 

Anonymous poster hash: 8b999...be7

[Anonym bruker]

De hilser ikke i barnehagen til barnet mitt heller (4 avdelings barnehage). Jeg smiler og hilser jeg da, men prøvde å ikke være den første og da sier de ikke en gang hei. (må legge til at jeg absolutt ikke er sånn innpåsliten så de burde sky meg hehe).

Har jobbet i en litt mindre barnehage (2 avd). Der hilste alle. Det var vanlig å slå av en prat med den andre forelderen som hentet/leverte til og med. Jobber i en barnehage nå der alle høflig hilser på hverandre... Synes det er veldig merkelig at foreldrene ikke sier hei engang. Hva viser det til barna da?

Anonymous poster hash: a7556...260

[Gjest Julia1984]

Trist. Jeg opplevde det i forrige barnehage. Gjaldt et par mødre. Barna våre var samme alder og gikk på samme avd.

[Anonym bruker]

Slik er det i min bhg og.. Trist.. Er det så vanskelig å si hei eller hadet liksom?! Ren høflighet spør du meg!Anonymous poster hash: 8b999...be7

  

De hilser ikke i barnehagen til barnet mitt heller (4 avdelings barnehage). Jeg smiler og hilser jeg da, men prøvde å ikke være den første og da sier de ikke en gang hei. (må legge til at jeg absolutt ikke er sånn innpåsliten så de burde sky meg hehe).Har jobbet i en litt mindre barnehage (2 avd). Der hilste alle. Det var vanlig å slå av en prat med den andre forelderen som hentet/leverte til og med. Jobber i en barnehage nå der alle høflig hilser på hverandre... Synes det er veldig merkelig at foreldrene ikke sier hei engang. Hva viser det til barna da? Anonymous poster hash: a7556...260

  

Trist. Jeg opplevde det i forrige barnehage. Gjaldt et par mødre. Barna våre var samme alder og gikk på samme avd.

Takk for svar dere, godt å høre at jeg ikke er helt på jordet!

 

Synes dere jeg kan ta opp dette med ped.leder? Eller er eventuelt FAU et bedre forum?

Jeg kunne ønske de kunne sette litt fokus på dette.. At foreldre kan oppfordres til å hilse og si ha det til hverandre (normal høflighet) og at foreldrene pusher barna til å gjøre det samme..

(for dette må jo være en viktig faktor i at barna også er dårlige til å hilse på hverandre..?)

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Gjest Julia1984]

Kan absolutt ta det opp. La det være tema på foreldremøte. Hva slags forbilder er vi egentlig for barna våre når vi ikke kan si hei når vi møtes?

[Anonym bruker]

Det kan jo være de voksne ikke hørte det, jeg ville nok fått mitt barn til å si hadet tilbake.

 

Når jeg leverer/henter er jeg mest konsentrert om barnet mitt, jeg ser ikke på foreldrene og ønsker heller ikke bli kjent med noen foreldre. Jeg snakker bare med de ansatte om hvordan dagen har gått og så går vi hjem.

 

Hvis en foreldre sier hei, sier jeg hei tilbake, men bare for høflighetsskyld. Jeg har lite kontroll på foreldrene og ville aldri i livet gjenkjent noen av dem på gata uten ungene, ja til og med ungene.

 

Hvorfor er du usikker på barnehagen? Barnehagen har jo ingenting med om foreldrene sier hei til deg eller ikke.

Anonymous poster hash: b949f...3e1

[Anonym bruker]

Kan absolutt ta det opp. La det være tema på foreldremøte. Hva slags forbilder er vi egentlig for barna våre når vi ikke kan si hei når vi møtes?

 

Så stress, at dere gidder, dere må jo forstå at ikke alle foreldre vil bli bestevenninner med andre foreldre, dere kan ikke tvinge folk til å si hei. Hadde dette blitt tatt opp i vår barnehage hadde jeg blitt flau, på vegne av dem...

 

Anonymous poster hash: b949f...3e1

[Førstemann]

 

Det kan jo være de voksne ikke hørte det, jeg ville nok fått mitt barn til å si hadet tilbake.

 

Når jeg leverer/henter er jeg mest konsentrert om barnet mitt, jeg ser ikke på foreldrene og ønsker heller ikke bli kjent med noen foreldre. Jeg snakker bare med de ansatte om hvordan dagen har gått og så går vi hjem.

 

Hvis en foreldre sier hei, sier jeg hei tilbake, men bare for høflighetsskyld. Jeg har lite kontroll på foreldrene og ville aldri i livet gjenkjent noen av dem på gata uten ungene, ja til og med ungene.

 

Hvorfor er du usikker på barnehagen? Barnehagen har jo ingenting med om foreldrene sier hei til deg eller ikke.

 

Anonymous poster hash: b949f...3e1

 

I alle dager. Er du totalt uinterressert i at barnet ditt skal ha et nettverk? Er ikke barnehagen i et område der barnet ditt skal vokse opp, eller har du andre grunner til å være så usosial?

 

Jeg er ikke spesielt sosial av meg jeg heller, men det er sannelig min oppgave å sørge for at barna mine får et godt nettverk. Og da har det faktisk stor betydning at de ser at jeg har et normalt, høflig forhold til foreldrene. Å ikke kunne kjenne igjen hverken foreldre eller barn som går på samme avdeling er jo bare total likegyldighet.

[Anonym bruker]

jeg har heller ingen interesse av å bli venner med de andre foreldrene, men jeg hilser og jeg prater, om vær og vind og om alt utstyret, helst da klesvask og alle tingene vi drar på frem og tilbake.

 

er intressert i de andre barna og deres foreldre da dette er barn mine barn leker med, og faktisk tilbringer mye tid sammen med.

 

Anonymous poster hash: 407e7...951

[Anonym bruker]

jeg har heller ingen interesse av å bli venner med de andre foreldrene, men jeg hilser og jeg prater, om vær og vind og om alt utstyret, helst da klesvask og alle tingene vi drar på frem og tilbake.

er intressert i de andre barna og deres foreldre da dette er barn mine barn leker med, og faktisk tilbringer mye tid sammen med. Anonymous poster hash: 407e7...951

Du er jo høflig og har en normal oppførsel

 

Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

[Anonym bruker]

Det kan jo være de voksne ikke hørte det, jeg ville nok fått mitt barn til å si hadet tilbake. Når jeg leverer/henter er jeg mest konsentrert om barnet mitt, jeg ser ikke på foreldrene og ønsker heller ikke bli kjent med noen foreldre. Jeg snakker bare med de ansatte om hvordan dagen har gått og så går vi hjem. Hvis en foreldre sier hei, sier jeg hei tilbake, men bare for høflighetsskyld. Jeg har lite kontroll på foreldrene og ville aldri i livet gjenkjent noen av dem på gata uten ungene, ja til og med ungene. Hvorfor er du usikker på barnehagen? Barnehagen har jo ingenting med om foreldrene sier hei til deg eller ikke. Anonymous poster hash: b949f...3e1

Kjære vene.... Du skal da ikke bli bestevenn med de andre foreldrene? Hva med normal høflighet, hilse og bli kjent med foreldrene til de barna barnet ditt går i bhg med og kanskje skal gå på skolen sammen med i mange år?? Hvem har sagt du skal bli bestevenn??

 

Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

[Anonym bruker]

Å hilse/si ha, det ser jeg på som normal folkeskikk!

 

Jeg må innrømme at jeg er en av de litt asosiale foreldrene.. Jeg er VELDIG utadvendt, skravler i vei med alle foreldrene jeg møter, men jeg er sjelden med på sosiale ting utenom barnehagetiden. Jeg har 4 barn, egne venner og familien. Jeg har rett og slett verken tid eller lyst/ork til å bruke de få frikveldene jeg har på perifere folk. Hvis jeg først har barnefri så ønsker jeg å bruke tiden sammen med vennene mine.

Foreldrene møter man uansett på tilstelninger og fritidsaktiviteter så vi kan skravles der

 

Men nettopp fordi de andre foreldrene vil være folk man vil møte mye framover de neste årene så er det i hvert fall viktig å ha en god tone med dem. MÅ ikke være bestisser og henge sammen på fritiden, men normal høflighet ser jeg på som en selvfølge

Anonymous poster hash: b6eba...98c

[Anonym bruker]

Det er normal folkeskikk å hilse. Det er ikke der at man må bli bestevenner, men er det så unaturlig å bli venn med foreldre til enkelte av barna som ungene sannsynligvis skal gå 15-18 år på skole/Bhg med?

 

Vennekretsen forandrer seg "hele tiden" og med enkelte foreldre til venner av våre barn så matcher vi foreldre også.

 

Man trenger ikke omgås sosialt utenom bhg, men det er jo veldig hyggelig:) og i hvertfall hyggelig å si hei.

 

Anonymous poster hash: 089ab...621

[Anonym bruker]

Slik var den forrige barnehagen vår. Utrolig kjip stemning på foreldremøter og absolutt ingen som sa noe til hverandre når vi tilfeldigvis møttes da vi hentet barn. Den nye barnehagen er motsatt og det er herlig! Sier hei til alle, prater og har en hyggelig tone med alle foreldrene. Det gjorde det også veldig lett å avtale at ungene kunne leke sammen i helger innimellom! Ungen min har fått noen veldig fine vennskap pga det. Og jeg har fått noen nye venner . Koselig og 1000 ganger bedre enn den forrige bhg!

 

Anonymous poster hash: e127e...664

[Anonym bruker]

 

Det kan jo være de voksne ikke hørte det, jeg ville nok fått mitt barn til å si hadet tilbake.

 

Når jeg leverer/henter er jeg mest konsentrert om barnet mitt, jeg ser ikke på foreldrene og ønsker heller ikke bli kjent med noen foreldre. Jeg snakker bare med de ansatte om hvordan dagen har gått og så går vi hjem.

 

Hvis en foreldre sier hei, sier jeg hei tilbake, men bare for høflighetsskyld. Jeg har lite kontroll på foreldrene og ville aldri i livet gjenkjent noen av dem på gata uten ungene, ja til og med ungene.

 

Hvorfor er du usikker på barnehagen? Barnehagen har jo ingenting med om foreldrene sier hei til deg eller ikke.

 

Anonymous poster hash: b949f...3e1

Jo de hørte det.. De tittet opp og så på oss begge to - uten å svare! :/

 

Jeg er ikke ute etter bli bestevenn med noen av foreldrene.. Men å si hei/hadet er vel bare helt normal folkeskikk?? Dessuten synes jeg det sender et viktig signal til barna våre om hvordan man oppfører seg!!

 

Videre så er jo dette foreldrene til mitt barns venner og lekekamerater.. Er det ikke logisk at vi utveksler tre ord i garderoben??

 

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Anonym bruker]

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

[Anonym bruker]

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 

men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt??

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Anonym bruker]

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 

men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt??

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

 

 

uansett.. det viktigste her: dere hilste og sa ha det!!

som sagt tidligere, jeg har ikke noe behov for å bli bestevenner med de andre foreldrene.. har massevis av venner! Men jeg ønsker en hyggelig høflig tone + at jeg synes det er fornuftig at vi i hvert fall vet hvem hverandre er.. barna våre er tross alt venner og omgås hver dag

 

 

Anonymous poster hash: dbd5a...45a

[Birdie Birdie Nam Nam]

Å si hei og hadet er jo ikke ensbetydende med et ønske om å bli bestevenn med de andre foreldrene.

 

Men HI, det der tror jeg er veldig, veldig vanlig. Opplever det jeg/vi også. Ekstra ille er det når foreldre og barn hilser på og prater med andre foreldre og barn mens vi står sammen i garderoben. Vi blir ikke enset engang. Rimelig uhøflig. 

[Anonym bruker]

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.

 

Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.

Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..

 

Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

[Hannasbananas]

 

 

Kan absolutt ta det opp. La det være tema på foreldremøte. Hva slags forbilder er vi egentlig for barna våre når vi ikke kan si hei når vi møtes?

Så stress, at dere gidder, dere må jo forstå at ikke alle foreldre vil bli bestevenninner med andre foreldre, dere kan ikke tvinge folk til å si hei. Hadde dette blitt tatt opp i vår barnehage hadde jeg blitt flau, på vegne av dem...

 

Anonymous poster hash: b949f...3e1

Å, heisann! Det er nettopp sånne som deg det siktes til her. Det er ikke snakk om å bli bestevenner, men å ha en normal, høflig oppførsel. Folkeskikk heter det.

 

Ikke så vanskelig å skjønne hvorfor noen unger mangler dette, når ikke engang voksne folk klarer å oppføre seg.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

 men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.

Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

Hvorfor det?

 

Jeg er høflig og vennlig med alle og oppdrar barnet mitt til det samme. Men han skal få lov til å omgås barn som han blir kjent med utenfor skolen, vi er så heldige at vi bor i en by der det er masse muligheter til det. Han har selvsagt venner i klassen, men for oss er dt ikke et mål at alle vennene hans skal være fra skolen. Og nei, jeg tvinger ikke min sønn til å være sosial når han ønsker å ha egentid etter skoledagen, på samme måte som jeg ikke tvinger meg selv til å se folk når jeg er sliten.

 

Som sagt, i bhg var det ikke et tema, for ingen av barna traff hverandre utenom barnehagen, ingen bodde i samme nabolag. På skolen er det heller ikke et tema, han går på privatskole i nabolaget og de fleste barna har også venner utenom skolen.

 

Men nå har vi kuppet HIs tråd, vi kan gjerne diskutere kravet/behovet om å være sosial i en egen tråd dersom du ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg pleide å hilse til foreldrene og være høflig, men det stoppet der. Barnehagen var ved arbeidsplassen vår og ikke der vi bodde, vi hadde ingen sosial omgang med barna eller foreldrene utenfor barnehagen, og heller ikke interesse av det.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

men følte du ikke litt at barnet gikk glipp av ting sosialt?? Anonymous poster hash: dbd5a...45a

Nei. Vi har da venner andre steder og er ikke bundet av omgangskretsen rundt bhg. Men jeg tror det er veldig avhengig av hvor man bor. Vi hadde som sagt bhg-plass ved jobben, i en typisk "arbeidsplass" bydel: barnehagen var mellom et bilverksted, en bilforhandler, et bryggeri og et kraftselskap... Så å si ingen av barna bodde i nabolaget og derfor var det lite kontakt utenom tiden i barnehagen. Samtidig bodde vi i Sentrum og hadde mange venner i nærheten som hadde barn på samme alder. Vi traff også nye kompiser til gutten på lekeplassen og gjennom aktiviteter. I dag går han på skolen, og akkurat på samme måte er han egentlig mest sosial med barn han kjenner utenfor skolen. Jeg synes det er sunt å utvide horisonten utenfor nærmiljøet i den grad man har mulighet til det.

Må legge til at han uansett ikke har så lyst på vennebesøk om kvelden, etter en full dag på skolen har han mest lyst til å leke for seg selv.Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Du høres ut som en festlig person..Anonymous poster hash: 3c1d6...be3

Hvorfor det?

 

Jeg er høflig og vennlig med alle og oppdrar barnet mitt til det samme. Men han skal få lov til å omgås barn som han blir kjent med utenfor skolen, vi er så heldige at vi bor i en by der det er masse muligheter til det. Han har selvsagt venner i klassen, men for oss er dt ikke et mål at alle vennene hans skal være fra skolen. Og nei, jeg tvinger ikke min sønn til å være sosial når han ønsker å ha egentid etter skoledagen, på samme måte som jeg ikke tvinger meg selv til å se folk når jeg er sliten.

 

Som sagt, i bhg var det ikke et tema, for ingen av barna traff hverandre utenom barnehagen, ingen bodde i samme nabolag. På skolen er det heller ikke et tema, han går på privatskole i nabolaget og de fleste barna har også venner utenom skolen.

 

Men nå har vi kuppet HIs tråd, vi kan gjerne diskutere kravet/behovet om å være sosial i en egen tråd dersom du ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 8b1d0...33f

Høres ut som om du har et introvert barn, da er det mer til skade enn gavn å være hypersosial etter skole/bhg. Dessverre har ikke ekstroverte mennesker noe særlig forståelse for dette, da de har helt andre behov.

Så fint det hadde vært hvis alle bare kunne hatt forståelse for at vi er ulike!

 

Anonymous poster hash: 70d09...40a