Kjenner man når man er ferdig med barn?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, minste er bare en 6 mnd. Vi var i grunn enig i svangerskapet om at dette er siste, men jeg kjenner at det kan ikke være det. Det bare kan ikke! Jeg tar vare på alt utstyr, måtte jeg solgt dette hadde det blitt helt feil. Enda gråter minstemor en del, og sover dårlig. Ikke EN gang har jeg tenkt at jeg aldri vil dette igjen. Det må jo være et tegn på at jeg ikke er ferdig? For om man ER ferdig, så kjenner man vel det? 

Anonymous poster hash: 07956...f23

[Anonym bruker]

Kjenner og kjenner? Du må finne ut av hva du vil

 

Anonymous poster hash: 6bb73...209

[Gjest Sekretøsa]

Jah, det tenkte jeg og. At jeg ikke var ferdig. Så fikk jeg nr 3 og sier som Sigrid Bonde Tusvik ; Det ER lov å angre litt hver dag...

[Anonym bruker]

Nei, egentlig ikke.

 

Jeg har fire barn og er fremdeles babysyk rett som det er, men en gang må man jo bare la fornuften overstyre følelsene

 

Anonymous poster hash: 5b630...3df

[moota m storebror&lillebror]

Jeg trodde ikke at jeg var ferdig etter lillebror. Men etter som tiden gikk kom den følelsen.

 

Planen min var 3-4 barn.

Planen til mannen var 2-3.

 

Lillebror har en del ekstra utfordringer og tanken om at det passet med neste kom aldri.

Så etterhvert følte jeg at nei det er nok.

[Anonym bruker]

Mange av mine venner kjenner seg ferdige, og jeg misunner dem virkelig den følelsen. Har fått henvisning til IVF for nr. 2, men har ikke tatt kontakt med sykehuset ennå fordi jeg heller for og i mot annenhver dag. Å vite inni seg at man er ferdig må være deilig...

 

Anonymous poster hash: e1559...7fb

[Anonym bruker]

Følelsene her svingte litt opp og ned. Første året var det ikke snakk om nr 3! Så var det 4-5 mnd hvor vi var ekstremt i tvil og til og med bestilte time for å ta ut hormonspiralen, Tenkte på nr 3 daglig! Men så skled ønsket over, legetimen ble avbooket og spiralen forble på sin plass. Nå er yngste 19 mnd og vi er kjempeglade for at vi stoppet på to. Så lenge en voksen var hjemmeværende følte vi at vi hadde en del tid og energi men nå når hverdagen er tilbake, så har jeg ikke engang overskudd til å sosialisere på kveldene eller å trene.. Så enda et barn hadde ikke vært ideelt!

Anonymous poster hash: 66740...0a5

[Anonym bruker]

Jeg følte meg helt ferdig med å være gravid når jeg hadde født nr 2. Samlivsbrudd og ny mann, gjorde det krystallklart at eg ikke skulle ha flere barn. Heldigvis hadde han det på samme måte. Strengen er kappet så her blir det ingen barn.

 

Babysyk er jeg, men ikke på å våre gravid. Heldigvis er mannen eldre, eldre barn og første barnebarn har kommet. Så babysyken har gått over til bestemorsyken og stortrives der enda mer enn jeg gjorde når mine egene var små. Jeg er i alderen der mange får sitt første barn, så litt rart å være bestemor men stortrives med det. Og med låne baby er det veldig deilig å ikke ha så små barn selv at en sliter med nattevåke, trassalder osv. Eller trassalderen er her i hus, men fjortistrass og litt noen småsøsken som blir dratt med i det suget er ikke noe i forhold til småbarnstrassen. "Gå og lek med pcn din" så er det stille litt hvertfall

 

Anonymous poster hash: 0f577...71b

[Anonym bruker]

Alt utover ett barn er en stor bonus

 

Anonymous poster hash: 6bb73...209

[Anonym bruker]

Etter jeg fikk siste følte jeg meg virkelig ferdig. Gutten er snart 4år og følelsen har ikke forandret seg. Jeg er ferdig med graviditet og spedbarn. Det kan jo selvfølgelig endre seg. Men familiesituasjonen nå er fantastisk. Vi har alle god tid til hverandre:)

 

 

Anonymous poster hash: ebec4...af7

[skjotta]

Jeg kjenner i hvertfall at jeg er veldig ferdig etter mine 2. Never more 😀

[Anonym bruker]

Venter nr 3 nå, og når den er ute er jeg ferdig! Da er jeg 36, og har 9,5 år mellom eldste og yngste. Da snippes og klippes det! 

Anonymous poster hash: 16cde...09c

[Anonym bruker]

Jeg ble alene med tre barn etter skilsmissen min for flere år siden.

Jeg vet at jeg er 100% ferdig. Jeg elsker barna mine over alt på jord! Men de begynner å bli så store nå at jeg aldri kunne tenke meg å begynne på nytt!

 

Anonymous poster hash: 57eed...fff

[Anonym bruker]

Kjenner meg helt klart ferdig nå etter nr 3. Følte meg ikke ferdig etter nr 2, sitter med en annen følelse nå.

 

Føler det litt som å være i mål. Klar til å starte på nye faser av livet og ikke barneproduksjon.

 

Anonymous poster hash: 63aa5...204

[Virginia.]

Dette kan nok endre seg avhengig av nåværende barns alder, er mitt inntrykk .

Har selv et større barn nå, og må innrømme at det er deilig. Enkelte babyer er helt herlige, men å gå gjennom en ny spedbarnstid frister virkelig ikke for egen del, for å si det slik.

 

Har ingen kjæreste i livet akkurat nå og ikke noe ønske om flere barn, men jeg skal ikke se helt bort fra at jeg kunne ha revurdert det dersom jeg ble samboer med en mann som svært gjerne ville ha det dersom vi hadde vært sammen noen år først.

Endret 23. november 2014 av Ibsenfrue

[Iselilja]

Har alltid ønsket meg fem, og venter nå femtemann

Føler meg helt sikker på at dette blir det siste barnet. Tre runder med hyperemesis og ganske krevende spedbarn samt dårlige sovere, aktive hverdager og full jobb gjør at fornuften også synes det er nok nå. Føler meg utrolig velsignet som har den herlige gjengen, og gleder meg til en siste runde med myk babykos

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg var veldig veldig ferdig. Knallfornøyd med de tre vi har. Deilig at de blir ner selvstendig.

 

Så ender jeg opp gravid igjen og venter nr 4.

Velkommen som bare det, bare noe uventet.

[Chl85]

Ja jeg tror man kjenner seg så ferdig man kan. Jeg føler meg ganske ferdig nå som yngste er 6 mnd. Selger/gir bort så fort hun ikke bruker det mer og synes det er en lettelse å få det ut av huset. En slags lettelse over at jeg ikke skal ha en ny runde igjen med såre pupper, våkenetter, barsel osv. Pluss at jeg for det meste kun ser fordeler ved å stoppe nå for vår del. Alt fra økonomi til oppfølging. Har verdens (helt objektivt) flotteste barn og føler ikke for flere... Mannen er også enig.

 

Nå skal det også sies at jeg ikke er overbegeistret for babytiden(helt greit liksom), nydelig og alt det der, men trives bedre med litt eldre barn type 2-3 år ish. Synes det er lettere å håndtere en trassen 3 åring, enn en baby som er uforutsigbar og skriker uten at jeg alltid vet hvorfor  Ikke liker jeg eller koser meg noe spesielt når jeg går gravid heller.

 

Tror at siden jeg for det meste ser ulemper, praktisk og slikt så er jeg ferdig:) Ellers ville jeg vel kun bagatellisert alt det praktiske for å kunne få flere barn ?

 

Det sier jeg nå da, he he. Er ikke sikkert jeg mener det samme om 5 år for eksempel? Men sånn som ståa er nå, så føler jeg meg finish

 

 

[Virginia.]

Ja jeg tror man kjenner seg så ferdig man kan. Jeg føler meg ganske ferdig nå som yngste er 6 mnd. Selger/gir bort så fort hun ikke bruker det mer og synes det er en lettelse å få det ut av huset. En slags lettelse over at jeg ikke skal ha en ny runde igjen med såre pupper, våkenetter, barsel osv. Pluss at jeg for det meste kun ser fordeler ved å stoppe nå for vår del. Alt fra økonomi til oppfølging. Har verdens (helt objektivt) flotteste barn og føler ikke for flere... Mannen er også enig.

 

Nå skal det også sies at jeg ikke er overbegeistret for babytiden(helt greit liksom), nydelig og alt det der, men trives bedre med litt eldre barn type 2-3 år ish. Synes det er lettere å håndtere en trassen 3 åring, enn en baby som er uforutsigbar og skriker uten at jeg alltid vet hvorfor  Ikke liker jeg eller koser meg noe spesielt når jeg går gravid heller.

 

Tror at siden jeg for det meste ser ulemper, praktisk og slikt så er jeg ferdig:) Ellers ville jeg vel kun bagatellisert alt det praktiske for å kunne få flere barn ?

 

Det sier jeg nå da, he he. Er ikke sikkert jeg mener det samme om 5 år for eksempel? Men sånn som ståa er nå, så føler jeg meg finish

 

Har også kvittet meg med alt av babyutstyr for noen år siden, men unntak av enkelte klær min datter skal arve når hun en dag kanskje får barn selv. Har et håp om at de vil være retro og kule den dagen det skjer, men må nok innse at de kanskje bare vil være håpløst umoderne og at jeg vil fremstå som en litt vel optimistisk og nostalgisk mormor .

[HeltLykkelig ♥♥]

Kjenner veldig med hele meg at jeg er ferdig

[Chl85]

 

Ja jeg tror man kjenner seg så ferdig man kan. Jeg føler meg ganske ferdig nå som yngste er 6 mnd. Selger/gir bort så fort hun ikke bruker det mer og synes det er en lettelse å få det ut av huset. En slags lettelse over at jeg ikke skal ha en ny runde igjen med såre pupper, våkenetter, barsel osv. Pluss at jeg for det meste kun ser fordeler ved å stoppe nå for vår del. Alt fra økonomi til oppfølging. Har verdens (helt objektivt) flotteste barn og føler ikke for flere... Mannen er også enig.

 

Nå skal det også sies at jeg ikke er overbegeistret for babytiden(helt greit liksom), nydelig og alt det der, men trives bedre med litt eldre barn type 2-3 år ish. Synes det er lettere å håndtere en trassen 3 åring, enn en baby som er uforutsigbar og skriker uten at jeg alltid vet hvorfor  Ikke liker jeg eller koser meg noe spesielt når jeg går gravid heller.

 

Tror at siden jeg for det meste ser ulemper, praktisk og slikt så er jeg ferdig:) Ellers ville jeg vel kun bagatellisert alt det praktiske for å kunne få flere barn ?

 

Det sier jeg nå da, he he. Er ikke sikkert jeg mener det samme om 5 år for eksempel? Men sånn som ståa er nå, så føler jeg meg finish

 

Har også kvittet meg med alt av babyutstyr for noen år siden, men unntak av enkelte klær min datter skal arve når hun en dag kanskje får barn selv. Har et håp om at de vil være retro og kule den dagen det skjer, men må nok innse at de kanskje bare vil være håpløst umoderne og at jeg vil fremstå som en litt vel optimistisk og nostalgisk mormor .

 

 

Ha ha ha, samme her. Tatt vare på flotte strikka kjoler/dresser, quilta baby vogntepper og krabbetepper som oldemødre og bestemødre har lagd, i håp om at kanskje en av døtrene mine vil ha det til sine barn.... Kanskje jeg også blir sett på som en nostalgisk mormor

[*Miss Marple*]

Har aldri følt meg helt ferdig og enda kjenner jeg på lysten på et femte barn

 

Men fornuften må seire over følelsene i denne saken.

[Virginia.]

 

 

Ja jeg tror man kjenner seg så ferdig man kan. Jeg føler meg ganske ferdig nå som yngste er 6 mnd. Selger/gir bort så fort hun ikke bruker det mer og synes det er en lettelse å få det ut av huset. En slags lettelse over at jeg ikke skal ha en ny runde igjen med såre pupper, våkenetter, barsel osv. Pluss at jeg for det meste kun ser fordeler ved å stoppe nå for vår del. Alt fra økonomi til oppfølging. Har verdens (helt objektivt) flotteste barn og føler ikke for flere... Mannen er også enig.

 

Nå skal det også sies at jeg ikke er overbegeistret for babytiden(helt greit liksom), nydelig og alt det der, men trives bedre med litt eldre barn type 2-3 år ish. Synes det er lettere å håndtere en trassen 3 åring, enn en baby som er uforutsigbar og skriker uten at jeg alltid vet hvorfor  Ikke liker jeg eller koser meg noe spesielt når jeg går gravid heller.

 

Tror at siden jeg for det meste ser ulemper, praktisk og slikt så er jeg ferdig:) Ellers ville jeg vel kun bagatellisert alt det praktiske for å kunne få flere barn ?

 

Det sier jeg nå da, he he. Er ikke sikkert jeg mener det samme om 5 år for eksempel? Men sånn som ståa er nå, så føler jeg meg finish

 

Har også kvittet meg med alt av babyutstyr for noen år siden, men unntak av enkelte klær min datter skal arve når hun en dag kanskje får barn selv. Har et håp om at de vil være retro og kule den dagen det skjer, men må nok innse at de kanskje bare vil være håpløst umoderne og at jeg vil fremstå som en litt vel optimistisk og nostalgisk mormor .

 

 

Ha ha ha, samme her. Tatt vare på flotte strikka kjoler/dresser, quilta baby vogntepper og krabbetepper som oldemødre og bestemødre har lagd, i håp om at kanskje en av døtrene mine vil ha det til sine barn.... Kanskje jeg også blir sett på som en nostalgisk mormor

 

 

Hehe, ja ikke sant

[sug lut]

Du kjenner det ikke nødvendigvis ennå, det ville jo være som å si at du var ferdig med den som du akkurat har fått. Gi det noen år og tenk på det igjen da.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr to og kjenner veldig at dette vil jeg aldri gjøre igjen!!! Blir fint med den som kommer, men det må holde. 

Anonymous poster hash: 14918...87c