Utblåsning...

[Anonym bruker]

Det verste er jo barnet som må leve oppi dette. Håper barnet får profesjonell hjelp til å legge bak seg alt det må ha sett og hørt. Høres ut som dere bor i et fengsel!! Ingen barn fortjener et sånt voksenmenneske i livet sitt og du må rett og slett være sterk for barnet ditt!

 

Si i fea om du trenger noe, råd, hjelp, å snakke med noen! Vi er mange her!!

Tusen takk <3

Vi fortjener bedre, jeg vet. <3

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

 

Anonymous poster hash: 872b1...eb8

Ene dagen bra og neste dagen skjærer det seg igjen, det er ikke sånn her det skal være. Takk for at dere bryr dere og gir meg et spark bak. Jeg er i god gang med planlegging av hvordan jeg skal gjøre det best mulig for alle. Jeg må bare kutte tvert, men det krever dessverre litt planlegging og is i magen...

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

[Line-mamma til to herlige]

Vet du hva hi, jeg lever under dette hver dag. Men vi har to barn da, å fungerer fint til dem. Resten er som du beskriver, bare jeg får ikke lov til å være på sosiale medier.. har ingen guttevenner uten om han sine kompiser men de vanker jeg jo ikke med såklart. Du må enten finne deg en måte å leve med det, desverre. Vi har det fint i gode stunder, andre er et helvete. Menjeg har valgt selv å leve i dette, da jeg vet at han aldri kan forandre seg. Om det er rett? Vet jeg ikke. Men jeg kan ikke klage over det heller, for jeg velger det selv. Du må ta et valgt å stå for det. Er han verd det? Det er opp til deg å velge. Lykketil :-) klem

[Anonym bruker]

Vet du hva hi, jeg lever under dette hver dag. Men vi har to barn da, å fungerer fint til dem. Resten er som du beskriver, bare jeg får ikke lov til å være på sosiale medier.. har ingen guttevenner uten om han sine kompiser men de vanker jeg jo ikke med såklart. Du må enten finne deg en måte å leve med det, desverre. Vi har det fint i gode stunder, andre er et helvete. Menjeg har valgt selv å leve i dette, da jeg vet at han aldri kan forandre seg. Om det er rett? Vet jeg ikke. Men jeg kan ikke klage over det heller, for jeg velger det selv. Du må ta et valgt å stå for det. Er han verd det? Det er opp til deg å velge. Lykketil :-) klem

 

At det kanskje fungerer for deg, det er for såvidt ditt valg. Men at det "fungerer fint for barna" dine, det er en illusjon som du velger å tro på!

 

Du lærer barna dine opp til å tro at det er normalt at mamma ikke kan få ha venner, ingen egne meninger, at pappa har rett til å bestemme alt over mamma, at pappas behov er viktigere enn mammas.

 

Har du en datter så lærer du henne hver eneste dag i hele hennes oppvekst at det hun skal gå ut og søke i en mann er en mann som ikke behandler henne bra. Din datter vil tro at en mann som elsker henne er en mann som manipulerer og kontrollerer henne.

Og har du en sønn så lærer han hver dag at han har rett til å behandle en fremtidig kjæreste og kone akkurat slik det faller ham for godt, uten hensyn til henne. Din sønn vil tro at kjærlighet er å manipulere og kontrollere sin partner.

 

 

Hadde du vært uten barn og levde slik, da hadde jeg sagt greit om du ønsker å kaste bort livet ditt slik. Men du har to barn som du lærer opp til å bli eller tolerere ting ingen skal være nødt til å tolerere!

 

DU har et ansvar for dine barn, og ved å bli med en så psyk mann så tar du ikke det ansvaret på alvor, etter min mening.

 

Det er trist for barna at du ikke vil at de skal få lære hvordan et normalt forhold skal være.

 

Beklager om du føler jeg er tøff nå, men jeg mener at det er på sin plass. Tro det eller ei, det er godt ment, både for deg og barna dine.

 

Anonymous poster hash: 0dc4d...319

[Anonym bruker]

Vet du hva hi, jeg lever under dette hver dag. Men vi har to barn da, å fungerer fint til dem. Resten er som du beskriver, bare jeg får ikke lov til å være på sosiale medier.. har ingen guttevenner uten om han sine kompiser men de vanker jeg jo ikke med såklart. Du må enten finne deg en måte å leve med det, desverre. Vi har det fint i gode stunder, andre er et helvete. Menjeg har valgt selv å leve i dette, da jeg vet at han aldri kan forandre seg. Om det er rett? Vet jeg ikke. Men jeg kan ikke klage over det heller, for jeg velger det selv. Du må ta et valgt å stå for det. Er han verd det? Det er opp til deg å velge. Lykketil :-) klem

Takk for godt svar <3

Er han også sånn at han kan gjøre det han vil og ikke ser seg selv? Min er nemlig veldig aktiv på sosiale medier og avhengig av oppmerksomheten det gir han. Men bare jeg fikk venneforespørsel av en tidligere klassekamerat så klikket det for han og han "gjorde det slutt" igjen. Fordi jeg visstnok da gir inntrykk av at jeg er interessert, byr meg fram og vil ha personen i livet mitt.

 

Han er rett og slett slem når han går inn i det der. Reiser bare og blir borte

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8