Utblåsning...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.

 

Jeg har en kjæreste. En kjæreste som er godt likt av alle.

Han er verdens beste mann når han er i godlynne og når alt går på skinner. Men jeg ANER IKKE lenger hva som skal til for å snu det totalt.

 

En liten tolkning av min sinnsstemning eller noe jeg har sagt eller gjort og så detter hele verden hans sammen. Jeg får "passet mitt påskrevet" og han hevder at jeg har ment eller sagt ting jeg faktisk ikke har sagt (eller ment). Og om jeg sier noe blir det bare verre. Jeg har dermed endt med å legge meg helt flat og prøve å få han i bedre humør. FOr jeg vet at han har issues både fra barndommen og senere. Men det går LANG tid før ting er bra. Og gjerne unnskyldninger på unnskyldninger fra min side. Jeg har prøvd å "overse" det, men da tror han plutselig ikke at jeg elsker han lengre og jeg er IGJEN den slemme... (høres ut som vi er fjorten, men begge er mellom 30 og 40...)

 

Straffen er stillhet. Han snakker ikke uten å bli snakket til, men har et svart uttrykk i ansiktet. Når jeg spør han hva som skjedde så legger han all skylda på meg. At han igjen er et uskyldig offer i noe jeg har laget. At mine "reaksjoner" er urimelige og at jeg er urettferdig ovenfor han. Han er også fæl til å tillegge meg egenskaper: "alle vet at du er sånn", "du får folk til å føle seg dumme", "når du er så snill så gjør du deg tilgjengelig". Og det kan være noe så lite som at jeg har forlatt rommet for å gå på toalettet uten å informere om at jeg skal det... Bare for å understreke "alvorlighetsgraden" i oppførselen min han reagerer på... Da forsvinner han inn i den mørke verdenen sin...

 

Om noen kommenterer på et bilde av meg på facebook eller liker et bilde på instagram er det fordi jeg har gitt uttrykk for at jeg er tilgjengelig. Om noen ringer meg (til og med i jobbsammenheng) gjelder det samme. Om noen smiler til meg så har jeg lagt opp til det. Om jeg kontakter elektriker fordi lysbryteren er ødelagt så kontakter jeg han fordi jeg har hatt noe på gang med elektrikeren... Jeg gjør ikke lenger NOENTING riktig. Og han er hele tiden offeret... Og jeg går virkelig på nåler nå, jeg vet at om jeg tråkker LITT feil så har jeg ødelagt i lang tid...

 

Jeg har blitt en skygge av meg selv. Jeg tør ikke lenger kontakte venner. Jeg tør ikke lenger delta på sosiale arrangementer. For om jeg er alene der så blir jeg beskyldt for det ene og det andre. Om jeg er der sammen med han så er jeg livredd for at noen venner skal si noe han kan feiltolke. Alt som betyr noe er å holde han i godt humør så ting er bra. Vi var i 40-årslag til en kamerat av han. Og da var han sur hele kvelden fordi jeg sa hei til mennesker før de sa hei til meg.

 

JA, jeg leser selv at dette er helt håpløst. Men jeg er veldig glad i fyren... I hans gode perioder så er han så utrolig god og omsorgsfull. Og jeg tror (håper) at den "slemme" oppførselen hans kommer av redsel og uttrygghet. Men jeg bare lurer på hvor lenge jeg orker det her... Han ser ikke selv at ting er galt, så terapi er helt nyttesløst å foreslå... For det er visst bare min feil at det blir sånn...

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

[Anonym bruker]

En god gammeldags psykopat du har funnet deg! Les om det! Og du ser at det aldri kommer til å bedre seg!

 

Anonymous poster hash: f633b...1d3

[Anonym bruker]

Det er vel lite vits i å komme med gode råd, du har tydeligvis ikke tenkt å gå fra han.

 

At han ødelegger deg og event barn spiller nok ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: e6208...648

[Mandala]

Du må komme deg unna!

[Anonym bruker]

Les gjennom det du har skrevet på nytt - men denne gangen tenk at det er en venninne som har skrevet det til deg.

 

Kanskje du ser virkeligheten bedre da?!

 

Som en over her sa, så høres det ikke ut som om du har tenkt å gå fra ham. Men hvorfor skal du bli når han ikke forstår at det er hos ham feilen ligger? Han har allerede i sterk grad (!) begynt en veldig effektiv måte å isolere deg fra omverdenen på. Du skriver at du ikke lenger TØR å kontakte venner. Ser du ikke at du må komme deg bort fra denne mannen så fort som overhodet mulig???

 

Trolig har du én sjanse - kom deg bort nå, før du blir enda mer nedpsyket.

 

Du skriver at dere er kjærester. Jeg håper for din del at dere ikke er samboere, for da er det enklere å avslutte forholdet.

 

Hvis han blir truende når du avslutter så kontakter du politiet - det vil ikke overraske meg om han vil true deg på en eller annen måte når du gjør det slutt. Så pass på deg selv.

 

Ikke utsett noe - kom deg unna!

 

Og les innlegget ditt en gang til og se hvor ille det faktisk er! Det finnes ikke noen unnskyldninger!

Anonymous poster hash: 0dc4d...319

[Anonym bruker]

Du må rett og slett gå fra fyren og aldri ha kontakt med han igjen. Vi får utdelt ett liv på denne jorden. Vil du leve resten av ditt liv som en skygge av deg selv? Dette kommer nemlig ikke til å bli bedre, tvert imot. Jeg vet ikke om det er vits i å komme med råd, for det virker som om du kun er ute etter å syte og ikke gjøre noe med situasjonen. Jeg håper ikke dere har unger som bor oppi dette, hvis dere har, stakkars små

Anonymous poster hash: 9df44...385

[Gjest Antarctica]

Dette forholdet bør du ikke forbli i. Du ender med å trippe rundt på tå og gjette deg til hva slags agenda han har. Se for deg 40 år på den måten....

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt mannen et ultimatum: "Enten oppsøker du hjelp, eller så går jeg fra deg".

Anonymous poster hash: 940c9...1f5

[Anonym bruker]

Løp! Han er sjalu, ekkel, empatiløs of kontrollerende. Godt mulig han er psykopat ja. Du må komme deg vekk fra han kjære deg

 

Anonymous poster hash: d38cc...06a

[Anonym bruker]

Forsvant du, HI?

Anonymous poster hash: 0dc4d...319

[LillaGorilla♥♥]

Mannen er halvgal og det er ikke din oppgave å hjelpe ham å komme ut av hans issues. Det har du rett og slett ikke råd til, hvertfall ikke om du har barn. Da skylder du dem å være oppegående og omgi deg med folk som tilfører deg noe positivt, ikke kontrollerende og sjalu egoister.

Kom deg vekk før han knuser deg helt. For dine barns skyld.

[Anonym bruker]

Løøøøøp! Hilsen hun på krisesenteret. Syns det har vært så mange tråder med samme tema i det siste. Mulig jeg har blitt oversensetiv siden jeg nettopp er kommet meg ut av et forhold med psykisk vold. Men damer, dere må huske på at hvis dere lurer på om det er noe feil i forholdet, så er det gjerne det. Vil forøvrig råde alle dere som er i vanskelige forhold om å ta kontakt med et krisesenter, det er ikke bare for de som nesten har blitt slått ihjel og som ikke har noen andre steder å dra. På dagtid er det gjerne flinke ansatte som har erfaring med familievold, de kan være en nøytral samtalepartner som kan gi gode og konstruktive råd. Man kan ringe å dra på et krisesenter å ta en kaffe, prate litt, vis de denne tråden. Ikke bær det alene. Klem.

 

Anonymous poster hash: 84cf8...8b2

[Anonym bruker]

Tør du å fortelle venner og familie hvordan han er mot deg HI?

 

Hvis ikke, er ikke det et tegn på at noe er helt fullstendig galt?

 

Han kommer ALDRI til å forandre seg, samme hva du gjør/sier vil han tolke det på SIN måte. Etterhvert vil du til og med bli redd for å TENKE ting han ikke har gitt deg lov til å tenke.

 

Vær så snill og kom deg vekk. Om du ikke går fram ham er uansett den du er BORTE om du fortsetter sammen med ham. Du vil bli en blek, trist og redd skygge av deg selv. Det hjelper ikke hvor mye du "elsker" ham, du vil aldri bli "god nok" for ham uansett. Han vil alltid finne feil ved deg, samme hvor hardt du jobber med å tilfredsstille alle kravene hans.

 

Anonymous poster hash: 872b1...eb8

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig gode svar alle sammen <3

Jeg ser at det gjennomgående her er at jeg må komme meg unna og det er det jeg har tenkt selv i det siste også. Dette går utover ALT annet i livet mitt. Også barnet mitt. Som han forøvrig bare er snill med, men jeg blir en mye dårligere mor av det her. Jeg mister meg selv helt.

 

Og nei, jeg har sluttet å snakke med venner om det etter at det tok helt av... Ikke noe fysisk, men noen ganger tenker jeg at det nesten hadde vært enklere, for da hadde det vært mer "legitimt" å gå. Nå får han meg til å tro at alt bare er i mitt hode og at det er JEG som lager situasjonene og har et forvridd bilde...

 

Tusen takk <3

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

[Anonym bruker]

Mannen er syk. Med P foran!

 

 

 

Anonymous poster hash: 95f04...89f

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig gode svar alle sammen <3

Jeg ser at det gjennomgående her er at jeg må komme meg unna og det er det jeg har tenkt selv i det siste også. Dette går utover ALT annet i livet mitt. Også barnet mitt. Som han forøvrig bare er snill med, men jeg blir en mye dårligere mor av det her. Jeg mister meg selv helt.

 

Og nei, jeg har sluttet å snakke med venner om det etter at det tok helt av... Ikke noe fysisk, men noen ganger tenker jeg at det nesten hadde vært enklere, for da hadde det vært mer "legitimt" å gå. Nå får han meg til å tro at alt bare er i mitt hode og at det er JEG som lager situasjonene og har et forvridd bilde...

 

Tusen takk <3

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

 

Psykisk mishandling/vold er like ille som fysisk.

 

Og du - du trenger ingen grunn for å gå. Avslutt forholdet uten å gå inn i noen diskusjoner rundt det. Med det samme du lar ham diskutere det med deg så vil han begynne å manipulere deg for å få deg til å fortsette forholdet.

 

Blir det vanskelig, så oppsøk hjelp for deg selv - enten fvk eller krisesenter (de er der også for psykisk mishandling!).

Og som jeg skrev over her, hvis han på noen måte blir truende så går du rett til politiet.

 

Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 0dc4d...319

[mamma_bergen]

Jeg har vært i samme dritt selv. Jeg brukte lang tid på å komme meg unna, for det er ingen enkel oppgave når det er snakk om en som syk på den måten. Skriver fra mobil, så det blir ikke så langt dette. Det jeg vil si er at du bare må komme deg vekk,det blir aldri bedre. Jeg brukte flere år på å komme meg igjen, jeg var nervøs, hadde sosialangst osv. Det gikk 2,5 år før han sluttet å kontakte meg, for de gir ikke opp så lett.Først nå,3 år etter har jeg såvidt begynt å tenke på menn igjen..

[Anonym bruker]

Men jeg tror virkelig ikke han er psykopat... Jeg bare skjønner ikke hva det er for noe... Hvorfor han hele tiden skal "ta meg", tolke meg i verste mening, gjøre meg til noe jeg ikke er gjennom å mistenkeliggjøre alt jeg gjør og sier..

Og jeg er sikkert skikkelig svak, men jeg vil ikke gi han opp heller...

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

[Anonym bruker]

Men jeg tror virkelig ikke han er psykopat... Jeg bare skjønner ikke hva det er for noe... Hvorfor han hele tiden skal "ta meg", tolke meg i verste mening, gjøre meg til noe jeg ikke er gjennom å mistenkeliggjøre alt jeg gjør og sier..

Og jeg er sikkert skikkelig svak, men jeg vil ikke gi han opp heller...

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

 

Unnskyld at jeg sier det, men hvorfor i h..... vil du ikke gi opp en fyr som DU SELV sier har gjort deg til en skygge av deg selv, en mann som kontrollerer hele livet ditt, hva du skal gjøre, hva du skal si, hvem du skal snakke med, hva du skal mene, en mann som har greid å isolere deg fra dine venner, fått deg til å slutte å prate med dem, som gjør deg livredd i sosiale settinger for at du skal gjøre noe feil???????????????

 

Jeg får ærlig talt lyst til å ta fysisk tak i deg og riste deg!!!!!!!!!

 

Vet du - du er fanget av en mann som ikke ønsker noe annet enn å kontrollere deg og styre livet ditt. Det har IKKE noe som helst med kjærlighet å gjøre!!!!!

 

Den mannen du tror du elsker, han FINNES IKKE andre steder enn inni ditt hode. Den mannen som finnes er en manipulerende og ikke snill mann som allerede har ødelagt livet ditt altfor mye. Skal du tillate ham å ødelegge deg enda mer?

 

Du må innse én ting DU KAN IKKE GJØRE NOE FOR Å FORANDRE DENNE MANNEN!!!!!

 

Du ser jo selv hvordan livet ditt har blitt siden du ble sammen med ham... verre og verre, du er blitt mer og mer ødelagt og nedpsyket av ham. Det eneste han trenger å gjøre for å ha full kontroll og kunne styre og manipulere deg enda mer er å gi deg noen øyeblikk innimellom hvor han later som om han er den perfekte kjæresten. Ser du virkelig ikke at "den perfekte kjæresten" bare er et spill, noe han gjør for å få enda mer kontroll over deg????

 

Hvis du ikke greier å innse dette og gjøre det slutt med ham så fort som mulig, da anbefaler jeg deg på det sterkeste å kontakte familievernkontoret eller en psykolog, for jeg er redd for at hvis du ikke innser hvor farlig denne mannen er for deg, da kan du bli ødelagt for livet.

 

Gjør det du VET er riktig!!!!!!!

 

 

 

(og ja, jeg vet jeg har brukt masse tegn her, men hadde jeg kunnet så skulle jeg ha skreket alt dette til deg - høyt nok til at det kanskje gikk inn hos deg....)

 

Anonymous poster hash: 0dc4d...319

[Anonym bruker]

 

 

Men jeg tror virkelig ikke han er psykopat... Jeg bare skjønner ikke hva det er for noe... Hvorfor han hele tiden skal "ta meg", tolke meg i verste mening, gjøre meg til noe jeg ikke er gjennom å mistenkeliggjøre alt jeg gjør og sier..

Og jeg er sikkert skikkelig svak, men jeg vil ikke gi han opp heller...

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

Unnskyld at jeg sier det, men hvorfor i h..... vil du ikke gi opp en fyr som DU SELV sier har gjort deg til en skygge av deg selv, en mann som kontrollerer hele livet ditt, hva du skal gjøre, hva du skal si, hvem du skal snakke med, hva du skal mene, en mann som har greid å isolere deg fra dine venner, fått deg til å slutte å prate med dem, som gjør deg livredd i sosiale settinger for at du skal gjøre noe feil???????????????

 

Jeg får ærlig talt lyst til å ta fysisk tak i deg og riste deg!!!!!!!!!

 

Vet du - du er fanget av en mann som ikke ønsker noe annet enn å kontrollere deg og styre livet ditt. Det har IKKE noe som helst med kjærlighet å gjøre!!!!!

 

Den mannen du tror du elsker, han FINNES IKKE andre steder enn inni ditt hode. Den mannen som finnes er en manipulerende og ikke snill mann som allerede har ødelagt livet ditt altfor mye. Skal du tillate ham å ødelegge deg enda mer?

 

Du må innse én ting DU KAN IKKE GJØRE NOE FOR Å FORANDRE DENNE MANNEN!!!!!

 

Du ser jo selv hvordan livet ditt har blitt siden du ble sammen med ham... verre og verre, du er blitt mer og mer ødelagt og nedpsyket av ham. Det eneste han trenger å gjøre for å ha full kontroll og kunne styre og manipulere deg enda mer er å gi deg noen øyeblikk innimellom hvor han later som om han er den perfekte kjæresten. Ser du virkelig ikke at "den perfekte kjæresten" bare er et spill, noe han gjør for å få enda mer kontroll over deg????

 

Hvis du ikke greier å innse dette og gjøre det slutt med ham så fort som mulig, da anbefaler jeg deg på det sterkeste å kontakte familievernkontoret eller en psykolog, for jeg er redd for at hvis du ikke innser hvor farlig denne mannen er for deg, da kan du bli ødelagt for livet.

 

Gjør det du VET er riktig!!!!!!!

 

 

 

(og ja, jeg vet jeg har brukt masse tegn her, men hadde jeg kunnet så skulle jeg ha skreket alt dette til deg - høyt nok til at det kanskje gikk inn hos deg....)

 

Anonymous poster hash: 0dc4d...319

Tusen takk for "skriking" - jeg vet at jeg fortjener det. Og jeg trenger det også - skulle hatt sånne mennesker i livet mitt

 

Jeg vet hva jeg må gjøre. Nå skal jeg lage en ordentlig "plan" på det først bare så jeg slipper å måtte forsvare noe. At alt blir lagt til rette for at det ikke er noen vei tilbake.

 

Jeg er lei av å bli tatt for personligheten min, for fortiden min, for nåtiden min. Og ikke minst at det også er trøblete ifht barna. For jeg blir beskyldt for å ha altfor tett kontakt med fedrene til vennene deres. (Noe jeg absolutt ikke har, kun for å avtale leking/henting etc... Og jeg tar alltid kontakt med moren først for å avtale sånt, får bare ikke styrt hvem som henter/leverer..) Jeg tror jeg nå utad framstår som ganske usikker, for jeg tør ikke lenger å stille spørsmål eller ha øyekontakt for da blir jeg tatt for å være for interessert og å utgi meg for å være "ledig". Jeg VET egentlig at jeg ikke gjør noe galt. Men jeg ender alltid opp med å måtte forsvare meg...

 

 

 

Anonymous poster hash: 69acb...ff8

[Anonym bruker]

Du elsker denne mannen? Jeg skjønner ikke hvorfor, han er en ekkel dritt med store psykiske problemer. Hva i alle dager finner du å elske? 

 

Han fortjener en omgang juling, og det gjør du og, for at du ikke går! Stakkars ungene dine som må bo med en så ufyselig mann, hva kommer de til å tro når de blir voksne og du bor med det der? Kjenner jeg får frysninger, og hadde du vært min venninne og jeg visste hva som foregikk hadde jeg stått på døra di og nektet å flytte meg før du kastet ut drittsekken. På timen! Hadde ALDRI akseptert at mine venninner ble psykisk mishandlet på det viset der, du må gjøre noe før du blir enda mer ødelagt.

 

Og NEI, du kan faktisk ikke hjelpe ham. Du kan tro det til du blir grønn i trynet, men psykopater trenger proff hjelp. Du må VEKK.

Anonymous poster hash: 546b9...82b

[Anonym bruker]

Hadde en sånn kjæreste en gang. Han klikket hvis jeg våget meg til å plystre litt mens jeg holdt på med noe, hørte på en sang han ikke likte og han begynte å grine uansett hva jeg gjorde. Alt jeg gjorde var feil, kun for å såre han osv. Det kunne være så enkelt at jeg ikke hadde skrellet potetene før jeg kokte dem, det var naturligvis for å gjøre livet hans surt. Når jeg var på jobb ble det drama fordi han mente jeg var utro med noen der, eller at jeg prioriterte jobb foran han. Noen ganger fant jeg han vandrende rundt i grøftekanten når jeg kom hjem fra jobb på natten, og han truet ofte med å ta livet av seg. Jeg prøvde mange ganger å komme meg unna han, men trusselen om at han ville ta livet sitt stoppet meg hver gang. Til slutt var jeg så lei at jeg nesten håpte at han ville gjøre det. Det hele endte med at det rant over for meg en kveld jeg fant han vandrende i grøftekanten, jeg sa at nok er nok - satte han inn i bilen og leverte han på psykiatrisk avd. på sykehuset. På det tidspunktet var jeg så lei at det var meg rivende likegyldig om han tok livet sitt eller ikke, jeg ville bare ha fred. Han terroriserte meg hjemme, brøt seg inn i leiligheten mens jeg var på jobb, rakket ned på meg jevnt og gjorde alt han kunne for å bryte meg ned. Heldigvis var jeg sterkere enn han og hadde gode kolleger som hjalp meg bort, hjalp meg med flyttelass og lånte meg plass å bo inntil jeg fant noe selv.

 

Du må bare komme deg bort, uansett hvor mye du elsker han. Dette kommer til å gå kraftig ut over barnet ditt også og det bør være ditt hovedfokus her. Folk som dette blir ikke bedre, selv om de har "gode" perioder. Jeg trodde lenge jeg kunne hjelpe han så ting ville bli bedre, men det var håpløst. Ikke kom med flere unnskyldninger, bare kom deg unna.

Anonymous poster hash: 9caf0...bd8

[Gjest Antarctica]

Men jeg tror virkelig ikke han er psykopat... Jeg bare skjønner ikke hva det er for noe... Hvorfor han hele tiden skal "ta meg", tolke meg i verste mening, gjøre meg til noe jeg ikke er gjennom å mistenkeliggjøre alt jeg gjør og sier..

Og jeg er sikkert skikkelig svak, men jeg vil ikke gi han opp heller... Anonymous poster hash: 69acb...ff8

Psykopat eller noe annet, spiller det noen rolle?

Hvis det er noe bedre, så heter det ofte at de som tolker alle utspill negativt er paranoide.

Men hjelper det deg noe om han er paranoid i stedet? Han gjør livet ditt til et helvete. Det fortjener du ikke, og ikke barnet heller.

[pifi med tre nurk]

Det verste er jo barnet som må leve oppi dette. Håper barnet får profesjonell hjelp til å legge bak seg alt det må ha sett og hørt. Høres ut som dere bor i et fengsel!! Ingen barn fortjener et sånt voksenmenneske i livet sitt og du må rett og slett være sterk for barnet ditt!

 

Si i fea om du trenger noe, råd, hjelp, å snakke med noen! Vi er mange her!!

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

 

Anonymous poster hash: 872b1...eb8