Jeg takler ikke mammarollen :(

[Anonym bruker]

For en uke siden ble jeg mamma for første gang, og livet som nybakt mamma var absolutt ikke som jeg hadde trodd. Babyen har ikke gjort annet enn å gråte siden vi kom hjem fra sykehuset, og er jeg så utmattet og rådløs at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre. Har pratet med både jordmor og helsestasjon om dette, men de sier at alt er normalt og at noen babyer er slik. Men virkelig, dem skal da ikke gråte i opp mot 20 timer i døgnet fra første stund???


Jeg er så fortvilet. Jeg kan jo ingenting om babyer, vil bare gi henne bort. Jeg føler ingen kjærlighet for henne, mere frustrasjon og sinne. Jeg begynner å miste tålmodigheten, vil bare la henne ligge å rømme huset.

Faren valgte å gå fra meg da jeg fortalte om graviditeten, og han har ikke ønsket å hjelpe til eller bidra. Har familie som er her, men vil ikke plage dem når de er i full jobb og er travelt opptatt med egne ting.
Alt verker, kroppen er sliten, hodet er fullt og alt gjør bare vondt. Har ammet og gitt MME bare for å forsikre meg om at hun får nok mat, skifter bleier, lar henne rape etter måltidene og avføring har hun som ser helt normal ut.

 

Hva kan være galt med henne, og hva i alle dager er galt med meg?
Jeg klarer virkelig ikke mer nå. Jeg er utmattet! :(

Hater å ikke strekke til, men dette var virkelig ikke det jeg hadde trodd Hater meg selv, det er jo barnet mitt. Men jeg liker henne ikke, synes ikke hun er pen, jeg føler hun er i veien!
Årets verste mammapris går til meg, føler meg helt grusom som skriver dette. Men nå er jeg kun fortvilet JEG TRENGER HJELP!

Anonymous poster hash: b0113...bd4

[Anonym bruker]

*Gir en klem*
Du er ikke et dårlig menneske eller en dårlig mor. Du har nok fått en fødsels-depresjon. Ta kontakt med fastlege i morgen du!

Anonymous poster hash: 3b61d...6fb

[håperpåvinterbarn]

Du må be om hjelp fra dine nærmeste. Det er knalltøft å være nybakt mamma, og spesielt med en kolikkbaby og for deg som er alene om ansvaret. Si det rett ut, at du holder på å kollapse og at du trenger noen timer fri. Da kan du sove mens f.eks moren din tar datteren din med på trilletur.

 

Har du forsøkt å ha støvsuger på? Det finnes en del råd mot kolikk på nettet, kanskje du kan prøve noe av det. Dersom hun har noen låsninger, så kan det hende det finnes hjelp å få.

 

Ellers vil jeg fortelle deg at det går over, selv om det ikke føles slik nå. Og du blir glad i ungen din, selv om det kan ta tid. Alt er normalt, men du må tørre å være ærlig og snakke med dem rundt deg hvordan du har det. Kanskje du kan flytte hjem til foreldrene dine for en periode. Vær også ærlig på helsestasjonen, de skal fange opp om du er i ferd med å få fødselsdepresjon.

 

En god klem til deg! Jeg føler med deg.

[Anonym bruker]

Babyer er akkurat som dyr, de lukter om du er redd, stresset osv og det smitter over på de. Til og med min jente på fem år vet og velge mine verste dager for å få ett utbrudd på! Det du må gjøre er å få en eller annen til å ta jenten en natt(iallefall noen timer) GÅ OG LEGG deg!! Hun trenger deg uthvilt! Du må ikke være så hard mot deg selv. Det er bare gått en uke og du er full i hormoner! Be om hjelp, barnet vil roe seg når hun kjenner at mammaen slapper mer av 💖 For Guds skyld, Be om hjelp!

 

Anonymous poster hash: 5866c...3b7

[SuperFries]

Fødselsdepresjon og godt mulig et barn med kolikk. Eller en som reagerer på kumelkprotein. Prøv å kutte ut all melk i den maten du spiser. Og få hjelp fra din familie. Det er lov å plage de! Jeg har gått gjennom det samme som deg, to ganger. Følelsene for barnet kommer. Det tar bare litt lengre tid for noen av oss. Spesielt når vi har barn som bare vræler.

[Villbringebringebær]

Hvor bor i kjære hi?

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver!

Har du hørt om homestart? Dekan du få en som kommer til deg 4 timer i uken så 2 tiner to ganger pr uke eller 4 timer sammenhengende å trille baby,

Passe henne i ditt hjem ol.

 

Kontakt helsesøster for dette!

Om du bor i Oslo og vil ha besøk kam jeg komme innom deg å lage litt mat, ta

Med litt babytøy om du trenger det og ginseng en klem om du vil! Så flott du ser du trenger hjelp!

 

Syner ikke alene! Jeg hadde det akkurat slik du sier, men en nå et helt annet sted. Men det er fryktelig vanskelig alene! Jeg hjelper deg gjerne om du ønsker

Jeg jobber ikke så har nok av tid om du bor i nærheten

 

Du er ingen dårlig mor, du er en sliten nybakt enestående mamma

Og det er ikke bare lett å stå alene i det!

[Villbringebringebær]

Min hadde også masse løsninger og kumelkprotein allergi.

 

Fikk etterkvart resept på neocate og timer hos manuellterapeut annenhverdag og trappet gradvis ned. Det er gratis til barnet blir 16. På helsestasjonen skal de prioritere alenemødre for å forebygge depresjon så homestart skal du ikke vente så lenge på!

[Anonym bruker]

Kjære deg! Det er slitsomt med nyfødt baby, spesielt om man er alene om omsorgen. Og det høres jo ut som at babyen har kolikk i tillegg. Du har all min sympati.

 

Det er helt forståelig at man trenger hjelp i din situasjon og jeg vil råde deg til å ta imot all den hjelp du kan få. Kan noen slektninger være hos dere noen timer slik at du får hvilt litt? Har du spurt på helsestasjonen om de evt kan bistå med noe? Jeg ville vært helt ærlig med omgivelsene.

 

Så sist, og kanskje viktigst: Det blir bedre! Om kanskje bare noen måneder komme du nesten ikke til å huske hvor slitsomt dette var.

 

Anonymous poster hash: 3ff66...c90

[Anonym bruker]

Ellers tror jeg det er vanlig at de helt store følelsene ikke kommer med en gang når man får en så tøff start på mammarollen. Det kommer nok! Men man må jo være obs på en evt. fødselsdepresjon, for det er jo så vanlig.

 

Jeg var også helt i sjokk over hvor slitsom det var å bli mor. Ekstremt lite søvn over tid, kan gjøre mye med et menneske. Derfor må du sove så mye du kan. Drit i husvask og andre "uviktige" ting i denne perioden.

 

Husk at helsestasjonen har mye kunnskap om nyfødte og mammarollen, så jeg ville ha bestilt en hastetime der for å få hjelp. Ring når de åpner i dag, er mitt råd.

 

Vil du si hvilket område du bor i? Hvis du bor i nærheten av meg, hjelper jeg det gjerne både praktisk og emosjonelt. For 10 måneder siden var jeg der du er nå. Jeg var i sjokk over hvor slitsomt det var å få baby. Babyen skrek hele døgnet og jeg sov ikke. Jeg holdt på å klikke. Men nå har jeg nesten glemt hvor slitsomt det var og har allerede fått lyst på ny baby. Så tro meg, det blir bedre.

 

Anonymous poster hash: 3ff66...c90

[Anonym bruker]

Du ble det mye fra meg her, men må bare få litt til. Årets verste-mamma-prisen går ikke til deg! Langt i fra! Det at du skriver det du gjør her, viser at du ønsker å ta tak i denne situasjonen og det er kjempepositivt. Jeg hadde ikke klart å skrive på noe mammaforum da min baby var en uke, for å si det sånn. Jeg skjønte også at jeg trengte hjelp, men klarte ikke å ta tak i det.

 

Du skriver selv av du trenger hjelp, så gjør deg selv en tjeneste og be om hjelp! Jeg snakket en gang med en dame fra Malaysia og hun fortalte at i hennes hjemland ligger nybakte mødre på "barsel" hos sine egne mødre i to måneder. De nybakte mødrene ligger da bare og hviler og ammer, men de nybakte bestemødrene tar seg av resten av det tunge arbeidet. Hva forteller denne tradisjonen? Jo, at i mange andre kulturer er det mye større forståelse for hvor tungt det er å få barn. Det er bare i den moderne, vestlige verden at folk tenker at dette er noe mødrene får klare helt selv. Etter mitt syn, burde nybakte mødre få tilbud om å bli på sykehus/barselshotell mye lengre enn en liten uke.

 

Anonymous poster hash: 3ff66...c90

[Anonym bruker]

Jeg bor forresten i Bergen hvis du ønsker litt hjelp eller noen å snakke med. Jeg har permisjon ennå, så har mye tid å ta av. Jeg er en helt normal, vanlig dame, så ikke nøl med å gi beskjed hvis du bor i bergensområdet. Jeg han kun et ønske om å hjelpe en som er i en situasjon jeg kjenner meg så godt igjen i.

 

Anonymous poster hash: 3ff66...c90

[samlex]

Ååå, får litt vondt av deg. Som nå, 2 barns mamma, veit jeg at dette går seg til, men husker så godt sjokket da jeg fikk min første. Hadde min mamma boende hos oss i nesten 3 uker etterpå. Hun gjorde absolutt alt. Jeg ammet, gråt og sov. Du plager ingen ved å be om hjelp, du tar ansvar. De første 3 mnd med andre mann var også slitsomt, forskjellen var at jeg visste hva jeg gikk til. Men vi har fortsatt mye hjelp av våre foreldre. Er det noen sjanse for at du bor i nærheten? Jeg bor på Østlandet, og hjelper deg mer enn gjerne.

[Anonym bruker]

Jeg ville sjekket om hun hadde låsninger, det kan lett løses hos en kiropraktor!

Ring legen i morgen og få en time hos ham, fortell at du mistenker kolikk, få råd og tips hos ham, og få deretter henvisning til kiropraktor.

 

Husk at barnet skriker ikke fordi hun vil plage deg. Barnet skriker fordi huk har smerter! Nå må du finne ut hva problemet er og få hjelpen hun trenger.

 

Og du sier du har familie som kan hjelpe? Ring dem!

Du trenger hjelp og du har ingenting å ha dårlig samvittighet for.

 

Anonymous poster hash: 30cde...22d

[soleia]

Stakkar deg, dette hadde ikkje eg halde ut. Det er akkurat no du SKAL "plage" familien din med å spørje etter hjelp. Hadde vore skuffa og lei meg om eg var feks mor di og ikkje fekk vite om dette, slik at eg kunne hjelpe.

Du må og stå på hjå helsestasjonen for å få råd ang kolikken. Det kan vere farleg å få ein så tøff start og vere åleine etter fødsel, fødselsdepresjonar kan bli alvorlege, så søk hjelp no.

[Anonym bruker]

STOOOOR KLEM!

Livet med nyfødt er hardt, mannen min var i innspurten på phd så var praktisk talt alene, med all familie i en annen kant av landet. Slet også litt med følelsene for babyen, husker jeg hadde en enorm beskyttelsestrang, men den forelskelsen folk pratet om skjønte (og skjønner) jeg ikke. Vet det hjelper lite akkurat nå, men alt blir bedre. Både du og babyen trenger å bli vant med det nye.

 

Jeg er (uheldigvis) permittert for tida (dårlige tider i oljebransjen) og kan godt hjelpe deg litt, trille en tur eller handle f.eks. Bor i Drammen.

 

Anonymous poster hash: 70f85...35c

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Du har blitt mamma for første gang, og er alene med omsorg og ansvar. Selv uten en baby som skriker 20 timer i døgnet er det overveldende. Livet blir snudd på hodet, du er full av hormoner og nye følelser. Du har et nytt menneske du skal bli kjent med. Det er kjempetøft! Alle sier kos deg og nyt tiden, men det er få som forteller hvor slitsomt det kan være. For det er slitsomt!

 

Noen babyer gråter mye, og det kan man rett og slett bli gal av. Be om hjelp fra familie. Om noen kan bysse og bære på babyen noen ter for deg noen kvelder slik at du får sove, så vil det hjelpe deg litt. Prøv å gi sukkervann til babyen dersom gråten skyldes magesmerter. Les om kolikk på feks ammehjelpen, og se om du kan få noen tips og råd du kan prøve der.

 

Følelsene for babyen kommer. For noen tar det litt tid uten at det er noe unormalt i det. Bestill deg en time hos fastlegen så du får pratet om det som oppleves vanskelig. Det hørtes ikke ut som du fikk så mye hjelp i forhold til det på helsestasjonen. Og be om hjelp! Her gråt babyen bare 1-3 timer hver kveld, og det opplevdes også tøft, så jeg kan bare forestille meg hvordan du har det. Og selv om det kjennes ut som at ting aldri endrer seg, og aldri blir bedre, så blir det det. Men det tar tid. Igjen: be om hjelp slik at du får litt avlastning. De aller fleste husker nok at den første tiden med baby ikke er noen dans på roser, selv når man er 2.

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 5e35d...f50

[Anonym bruker]

DET BLIR BEDRE!!

 

Bare hold ut! De første par månedene ( i mitt tilfelle, de første 4 mnd) er kaos! Jeg husker jeg mang en gang tenkte: "Shit! Er det slik å være mamma?" Men så går det seg til! Babyen sover bedre og bedre på natten, du blir mer uthvilt, hverdagen blir mer forutsigbar, og du får puste igjen! 

 

Det er ingenting galt med deg! Uansett hvor mye vi skulle ønske det, så er det ikke alltid vi kan gjøre noe med at babyen gråter. Sjekk opp i om det er låsninger, osv. som er årsaken. Hvis du har gjort alt du kan, og babyen fremdeles gråter, så må du bare tenke at det beste du kan gjøre der og da er å være med babyen mens han/hun gråter, gi trygghet og nærhet og vise at du er der. kanksje du kunne fått deg noen høretelefoner å ta på, så gråten ikke blir så høy og intenst for deg?

 

Selv om det er tøft nå når det står på, så prøv å senk skuldrene, pust, husk å spis så du får energi, sov når babyen sover, tør å be om hjelp! Ikke tenk at du plager familien, for er det ikke i slike situasjoner vi som familie skal kunne være der for hverandre? Vær åpen om hvordan du har det, ingenting blir bedre av å holde på alt helt alene! 

 

og husk; det blir bedre!

Anonymous poster hash: 45565...322

[*Nøtta*]

Du er ikke en dårlig mor. Du er nybakt førstegangsmamma.

Og det kan få hvemsomhelst til å føle seg frustrert, stresset og ødelagt.

 

Det er faktisk ganske vanlig at så små babyer gråter så mye.

Det kan være låsninger som gjør at h*n gråter, eller så er det kolikk. Kolikk kommer av at tarmene ikke er modne nok til å ta imot melken og kommer til å gå seg til etter hvert.

Bare hold ut!

 

Ikke stress med at du ikke kjenner morsfølelsen for babyen enda, eller at du tenker at h*n er i veien.

 

Bare godta at de tankene ER sånn akkurat nå- for vet du? De kommer til å gå over av seg selv. Helt sant! Om en stund så forandrer de seg sakte men sikkert og plutselig en dag så kjenner du et blaff av glede ved å se på babyen din. Jeg lover!

Det har bare gått en uke siden du fikk barn og hormonene dine raser fortsatt i kroppen og kan gjøre deg utilpass.

 

Jeg vil råde deg til å spørre litt om hjelp til avlastning på ettermiddagene når venner/familie er hjemme fra jobb.

Vær åpen om at du sliter og stresser og spør om noen du stoler på kunne tenke seg å passe babyen etter at den har fått mat slik at du kan gå å legge deg til neste måltid.

Dette er ikke tiden til å være "helt" og ikke ville mase på noen. Det er NÅ du trenger å få støtte deg til noen, ikke når ting har blitt bedre.

 

Og til slutt vil jeg bare si: DU ER DEN BESTE MAMMAEN FOR AKKURAT DIN BABY! 

Og en dag om ikke lenge oppdager du det selv også.

 

God klem til deg fra henne som husker hvordan de første ukene var.

[Anonym bruker]

Hvor bor du da, HI?

Anonymous poster hash: 2a1fd...c20

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Du må spørre om hjelp, ingen klarer en kolikkbaby alene uten å bli aldeles utmattet.

 

Om du bor i Ålesund kan jeg hjelpe deg. Har mye erfaring med byssing.

 

Sender deg en klem♡

 

Anonymous poster hash: b6e8f...599

[Blondzilla]

Du ble det mye fra meg her, men må bare få litt til. Årets verste-mamma-prisen går ikke til deg! Langt i fra! Det at du skriver det du gjør her, viser at du ønsker å ta tak i denne situasjonen og det er kjempepositivt. Jeg hadde ikke klart å skrive på noe mammaforum da min baby var en uke, for å si det sånn. Jeg skjønte også at jeg trengte hjelp, men klarte ikke å ta tak i det.

 

Du skriver selv av du trenger hjelp, så gjør deg selv en tjeneste og be om hjelp! Jeg snakket en gang med en dame fra Malaysia og hun fortalte at i hennes hjemland ligger nybakte mødre på "barsel" hos sine egne mødre i to måneder. De nybakte mødrene ligger da bare og hviler og ammer, men de nybakte bestemødrene tar seg av resten av det tunge arbeidet. Hva forteller denne tradisjonen? Jo, at i mange andre kulturer er det mye større forståelse for hvor tungt det er å få barn. Det er bare i den moderne, vestlige verden at folk tenker at dette er noe mødrene får klare helt selv. Etter mitt syn, burde nybakte mødre få tilbud om å bli på sykehus/barselshotell mye lengre enn en liten uke.

 

Anonymous poster hash: 3ff66...c90

En kollega av meg fra Kenya kunne fortelle meg akkurat det samme. Da hun fikk sitt første barn het i Norge fikk hun en fødselsdepresjon og da hun ringte moren i Kenya og fortalte hvordan hun hadde det, skjønte ikke moren hva hun mente for hun hadde aldri hørt om fødselsdepresjon før.

[Anonym bruker]

Jeg har tre...det blir bedre!!! Mine er store nå men bor du i bergens området kan jeg godt komme å trille henne litt så kan du sove :-). Er hjemme hele dagene og det hadde vært kjekt å hjelpe deg litt :-)

 

Anonymous poster hash: 6f57c...83a

[Anonym bruker]

Hun kan umulig gråte i 20 timer i døgnet.... da er det igjen kun 4 timer til mat og søvn, så hvis det er slik kan det være hun gråter fordi hun er trøtt eller sulten. Det kan ikke stemme. At babyer gråter noen timer hver dag er ikke uvanlig. 

 

Om du tar kontakt med barnevernet kan du få foreldrekurs og avlastning.

Anonymous poster hash: 5f702...545

[Ladybird2014]

 

Hun kan umulig gråte i 20 timer i døgnet.... da er det igjen kun 4 timer til mat og søvn, så hvis det er slik kan det være hun gråter fordi hun er trøtt eller sulten. Det kan ikke stemme. At babyer gråter noen timer hver dag er ikke uvanlig.

 

Om du tar kontakt med barnevernet kan du få foreldrekurs og avlastning.

 

Anonymous poster hash: 5f702...545

 

Har du alltid like stort behov for å pirke på det folk sier?

 

Jeg tenker helsestasjonen er rette instans å kontakte. De hjelper evt å kontakte andre om det skulle være behov.

[Anonym bruker]

 

Hun kan umulig gråte i 20 timer i døgnet.... da er det igjen kun 4 timer til mat og søvn, så hvis det er slik kan det være hun gråter fordi hun er trøtt eller sulten. Det kan ikke stemme. At babyer gråter noen timer hver dag er ikke uvanlig.

 

Om du tar kontakt med barnevernet kan du få foreldrekurs og avlastning.

 

Anonymous poster hash: 5f702...545

 

Har du alltid like stort behov for å pirke på det folk sier?

 

Jeg tenker helsestasjonen er rette instans å kontakte. De hjelper evt å kontakte andre om det skulle være behov.

 

Ja, helsestasjonen er også bra Men om man ønsker en mer aktiv hjelp i hjemmet er barnevernet mer riktig. Men for litt råd og veiledning er helsestasjonen et godt alternativ.

 

Jeg pirker ikke. Jeg sier at det er ganske stor forskjell på å skrike i 20 timer i døgnet og for eksempel 10. Det er stor og vesentlig forskjell. 

 

Anonymous poster hash: 5f702...545