Jeg er så LEI!!!

[Anonym bruker]

Mannen min kjenner seg alltid litt syk så fort jeg eller barnet vårt er syke. Nå er jeg sylte forkjøla, og våknet med super vondt i halsen, klarte knapt å snakke eller svelge eget spytt. Da jeg sa jeg hadde vondt i halsen, svarte han tilbake at han kunne kjenne det kriblet litt i halsen hans også... Sist barnet var sykt med høy feber og var slapp, så kjente han at han var litt ekstra sliten, "kjennes ut som jeg er på vei til å få feber, håper virkelig ikke det... " Jeg har gitt opp å si at jeg er sliten etter en dag på jobb, for da er han også så sliten etter sin jobb... Jeg får liksom aldri være syk uten å måtte ta "hensyn" til hans eventuelle sykdom også. Jeg kan heller ikke avfeie at han føler seg dårlig, det kan jo hende han ikke føler seg bra, men er så lei av at det skjer hver gang! Jeg har vært alene i helgen med sykt barn mens jeg selv er syk, og mannen har vært på jobb. Mens han har vært hjemme har han vært så sliten. Etter at jeg hadde lagt barnet presterte han å si at jeg så kjempetrøtt ut og at han syntes synd på meg!! Han hadde da vært så sliten etter jobb at han helt hadde glemt at jeg var syk! Og det er ikke første gang han sovner på sofaen rett etter at han har sagt han skal hjelpe meg å lage mat eller passe barnet mens jeg lager mat...

Jeg er så LEI! :( Men vet ikke hvordan jeg kan få snudd det. Virker nesten som det kommer automatisk fra han...

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

[Anonym bruker]

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

[Anonym bruker]

Vil jo ikke at det skal bli slutt mellom oss, da! Vil finne ut hvordan det kan bli bedre!

Da jeg hadde omgangssyke sist hadde vi ikke barn, jeg løp til og fra do og seng hele natten, var helt utslitt neste dag! han hverken kastet opp eller hadde diare, men han følte seg litt kvalm, da... så han holdt sengen, og sa senere at han også hadde hatt omgangssyke...

Hi

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

[Anonym bruker]

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Dagens mest selvsentrerte svar. Du måtte få med hvor mye din eksmann ser barna sine i en tråd om sykdom..... Makan

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

[Anonym bruker]

Hvorfor tillater du det her? "Hjelpe meg å lage mat eller passe på barnet"? Er han ikke faren til barnet? Han passer isåfall ikke sitt eget barn, han er FAR. Gå å legg deg etter middag, si at nå er jeg syk og du får overta. Ferdig snakka. Og sovne på sofaen når du er syk og barnet er våkent? Skjønner virkelig ikke hvor man finner en sånn mann. Er så glad jeg har en normal mann som er oppegående nok til å ta hensyn og delta på lik linje med meg uten mas og oppfordringer, men fordi han ønsker det selv. Si klart ifra!!

 

Anonymous poster hash: 7658c...29d

[Nodisc]

Neste gang du er syk så si: jeg er syk, så hva feiler det deg denne gangen da? Siden du også sikkert er syk, vi er jo det alltid på likt, så kan jo du nevne hvilke symptomer du har?

Eller neste gang han faktisk er syk så ta igjen med samme mynt, bare overdriv litt ekstra, men ikke for mye - han må bli litt sur og lei seg før du forteller han at du bare etterligner han.

Eller si rett ut at han må ta seg sammen og skjerpe seg.

[Anonym bruker]

Har vi samme mann? Du er ikke alene, om det er en mager trøst.

 

 

Har ikke noen råd, men jeg har blitt strengere med han, om jeg er syk, så må han stille opp. Det er ikke en konkurranse om å være sykest, begge må stille opp på lik linje. Skulle ønske at jeg kunne være syk ifred, uten å måtte krangle meg til å slappe av, eller hjelp, men den kampen orker jeg ikke å ta.

Anonymous poster hash: 69013...b39

[Anonym bruker]

 

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Dagens mest selvsentrerte svar. Du måtte få med hvor mye din eksmann ser barna sine i en tråd om sykdom..... Makan

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Hvis du tror at dette er en tråd om begrepet sykdom i seg selv tar du så feil, så feil. Jeg selvsentrert? Nei, det var det han som var, jeg tok meg av barna uansett hva, han satte seg selv først. Leste du hva jeg skrev?

 

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

[Anonym bruker]

Sånn er min mann også, å jeg har konfrontert han med det! Det ble litt bedre av det. Han hadde også en tendens til at jeg overhodet ikke fikk slappe av når jeg var syk. Han hadde sine planer og interesser. Da han ble syk neste gang å ville holde sengen så fikk han beskjed om hva jeg mente om det. At om ikke jeg fikk ligge å dra meg når jeg var syk så skulle det jammen gå begge veier. Får se hvordan han er neste gang jeg blir syk.

 

Anonymous poster hash: 890e9...90f

[Anonym bruker]

 

 

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Dagens mest selvsentrerte svar. Du måtte få med hvor mye din eksmann ser barna sine i en tråd om sykdom..... Makan

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Hvis du tror at dette er en tråd om begrepet sykdom i seg selv tar du så feil, så feil. Jeg selvsentrert? Nei, det var det han som var, jeg tok meg av barna uansett hva, han satte seg selv først. Leste du hva jeg skrev?

 

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Jeg leser hva HI skriver i første og neste post og hun snakker om sykdom og forskjellige måter hun å mannen forholder seg til det. Se på andre posten hennes da hun vil forsøke å løse det

Jeg beskyldte deg for å være selvsentrert mot trådstarter for å snakke om hans samvær i hennes tråd om sykdom, du svarer med og beskylde din eksmann for enda mer.

Stakkars mann hvis du oppførte deg likt da. Flink på hersketeknikk du

Min mann klager og syter han og, det er en av hans svake sider akkurat som jeg sikkert klager å syter jeg og

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

[Anonym bruker]

Hvorfor tillater du det her? "Hjelpe meg å lage mat eller passe på barnet"? Er han ikke faren til barnet? Han passer isåfall ikke sitt eget barn, han er FAR. Gå å legg deg etter middag, si at nå er jeg syk og du får overta. Ferdig snakka. Og sovne på sofaen når du er syk og barnet er våkent? Skjønner virkelig ikke hvor man finner en sånn mann. Er så glad jeg har en normal mann som er oppegående nok til å ta hensyn og delta på lik linje med meg uten mas og oppfordringer, men fordi han ønsker det selv. Si klart ifra!!

 

Anonymous poster hash: 7658c...29d

 

Han sier han ikke VIL sovne på sofaen, jeg ser han sliter med å holde seg våken, han sovner faktisk MENS han leser for barnet. Jeg synes han er unormalt trøtt til tider, og lurer litt på om det er noe galt.

 

Jeg vil si at jeg passer barnet når jeg er sammen med barnet, og han passer barnet når han er sammen med barnet, hvordan ville du formulert det? Blir vel litt feil å si at han "farer barnet"?

 

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

[Anonym bruker]

Neste gang du er syk så si: jeg er syk, så hva feiler det deg denne gangen da? Siden du også sikkert er syk, vi er jo det alltid på likt, så kan jo du nevne hvilke symptomer du har?

Eller neste gang han faktisk er syk så ta igjen med samme mynt, bare overdriv litt ekstra, men ikke for mye - han må bli litt sur og lei seg før du forteller han at du bare etterligner han.

Eller si rett ut at han må ta seg sammen og skjerpe seg.

Skulle ønske jeg klarte å være så direkte, for det er slik jeg tenker. Men jeg orker ikke lage krangel, noe det mest sannsynlig blir hvis jeg sier det slik. Jeg må jo ta det opp når det er aktuelt, og da er jo jeg allerede syk og svak.

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

[Anonym bruker]

Sånn er min mann også, å jeg har konfrontert han med det! Det ble litt bedre av det. Han hadde også en tendens til at jeg overhodet ikke fikk slappe av når jeg var syk. Han hadde sine planer og interesser. Da han ble syk neste gang å ville holde sengen så fikk han beskjed om hva jeg mente om det. At om ikke jeg fikk ligge å dra meg når jeg var syk så skulle det jammen gå begge veier. Får se hvordan han er neste gang jeg blir syk.

 

Anonymous poster hash: 890e9...90f

Hva sa du til han? Hvordan formulerte du deg? Jeg er veldig konfliktsky, og er redd for å si det på en feil måte slik at han skal føle det som et angrep.

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

[Anonym bruker]

 

 

 

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Dagens mest selvsentrerte svar. Du måtte få med hvor mye din eksmann ser barna sine i en tråd om sykdom..... Makan

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Hvis du tror at dette er en tråd om begrepet sykdom i seg selv tar du så feil, så feil. Jeg selvsentrert? Nei, det var det han som var, jeg tok meg av barna uansett hva, han satte seg selv først. Leste du hva jeg skrev?

 

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Jeg leser hva HI skriver i første og neste post og hun snakker om sykdom og forskjellige måter hun å mannen forholder seg til det. Se på andre posten hennes da hun vil forsøke å løse det

Jeg beskyldte deg for å være selvsentrert mot trådstarter for å snakke om hans samvær i hennes tråd om sykdom, du svarer med og beskylde din eksmann for enda mer.

Stakkars mann hvis du oppførte deg likt da. Flink på hersketeknikk du

Min mann klager og syter han og, det er en av hans svake sider akkurat som jeg sikkert klager å syter jeg og

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Merkelig svar fra deg. Jeg svarte HI fordi hun og jeg har mange like erfaringer, og jeg ville dele min. Du trenger ikke å blande deg opp i det, så la det være. Til min historie hører med at jeg ikke bor sammen med mannen lengere. Hvorfor det provoserer deg sånn at jeg skriver det her forstår jeg ikke. Akkurat som HI opplevde jeg også at jeg svært ofte stod alene med ansvaret for ungene fordi han var "syk" eller trodde han kom til å bli det. Det var veldig slitsomt, og jeg var like lei som HI er. Når det er sagt, så var det selvfølgelig ikke derfor vi ikke er sammen lenger. Men når bruddet allikevel var et faktum, må jeg si at det er veldig deilig å slippe den sytingen og klagingen hans, det er rett og slett en befrielse!

Hvis du ikke ser HI klage over sin mann i hovedinnlegget, er du blind. Jeg fulgte bare opp.

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Dagens mest selvsentrerte svar. Du måtte få med hvor mye din eksmann ser barna sine i en tråd om sykdom..... Makan

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Hvis du tror at dette er en tråd om begrepet sykdom i seg selv tar du så feil, så feil. Jeg selvsentrert? Nei, det var det han som var, jeg tok meg av barna uansett hva, han satte seg selv først. Leste du hva jeg skrev?

 

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Jeg leser hva HI skriver i første og neste post og hun snakker om sykdom og forskjellige måter hun å mannen forholder seg til det. Se på andre posten hennes da hun vil forsøke å løse det

Jeg beskyldte deg for å være selvsentrert mot trådstarter for å snakke om hans samvær i hennes tråd om sykdom, du svarer med og beskylde din eksmann for enda mer.

Stakkars mann hvis du oppførte deg likt da. Flink på hersketeknikk du

Min mann klager og syter han og, det er en av hans svake sider akkurat som jeg sikkert klager å syter jeg og

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Merkelig svar fra deg. Jeg svarte HI fordi hun og jeg har mange like erfaringer, og jeg ville dele min. Du trenger ikke å blande deg opp i det, så la det være. Til min historie hører med at jeg ikke bor sammen med mannen lengere. Hvorfor det provoserer deg sånn at jeg skriver det her forstår jeg ikke. Akkurat som HI opplevde jeg også at jeg svært ofte stod alene med ansvaret for ungene fordi han var "syk" eller trodde han kom til å bli det. Det var veldig slitsomt, og jeg var like lei som HI er. Når det er sagt, så var det selvfølgelig ikke derfor vi ikke er sammen lenger. Men når bruddet allikevel var et faktum, må jeg si at det er veldig deilig å slippe den sytingen og klagingen hans, det er rett og slett en befrielse!

Hvis du ikke ser HI klage over sin mann i hovedinnlegget, er du blind. Jeg fulgte bare opp.

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Godt du er så glad og fornøyd nå da.

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

[Nodisc]

 

 

Neste gang du er syk så si: jeg er syk, så hva feiler det deg denne gangen da? Siden du også sikkert er syk, vi er jo det alltid på likt, så kan jo du nevne hvilke symptomer du har?

Eller neste gang han faktisk er syk så ta igjen med samme mynt, bare overdriv litt ekstra, men ikke for mye - han må bli litt sur og lei seg før du forteller han at du bare etterligner han.

Eller si rett ut at han må ta seg sammen og skjerpe seg.

Skulle ønske jeg klarte å være så direkte, for det er slik jeg tenker. Men jeg orker ikke lage krangel, noe det mest sannsynlig blir hvis jeg sier det slik. Jeg må jo ta det opp når det er aktuelt, og da er jo jeg allerede syk og svak.

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

Si med spak stemme og at du faktisk er utrolig dårlig og orker ikke, så går du. Vil tro det bedre å være alene og syk eller syk med en mann som syns synd på seg selv.

 

Min samboer var veldig dritt på den fronten også en stund. Sukket og klaget når jeg sa jeg var dårlig (var dårlig en del en periode), så til slutt ble jeg så lei at jeg sa at han ikke fikk lov til å klage mer, for jeg kunne garantere at jeg hadde det myyye verre enn han så jeg orket ikke høre på det lenger.

 

Hadde jeg vert deg hadde jeg ikke klart å holde meg. Si det rett ut slik at han får muligheten til å se problemet og skjerpe seg

[sug lut]

 

 

 

 

 

Sånn er min eksmann også. Jeg fikk aldri være syk eller sliten uten at han skulle toppe det. Da begge vi voksne lå med omgangssyke, hvem var det da som måtte ta seg av barna mens vi spydde? Jo, det var meg, for han hadde det mye verre enn meg... Han gikk også alltid og kjente på og trodde han holdt på å bli syk, så han måtte alltid få slappe av i tilfelle...

I dag har han en dag i uka og annenhver helg med barna, og jeg synes det er så deilig, så deilig å slippe å forholde meg til han på daglig basis!

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Dagens mest selvsentrerte svar. Du måtte få med hvor mye din eksmann ser barna sine i en tråd om sykdom..... Makan

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Hvis du tror at dette er en tråd om begrepet sykdom i seg selv tar du så feil, så feil. Jeg selvsentrert? Nei, det var det han som var, jeg tok meg av barna uansett hva, han satte seg selv først. Leste du hva jeg skrev?

 

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Jeg leser hva HI skriver i første og neste post og hun snakker om sykdom og forskjellige måter hun å mannen forholder seg til det. Se på andre posten hennes da hun vil forsøke å løse det

Jeg beskyldte deg for å være selvsentrert mot trådstarter for å snakke om hans samvær i hennes tråd om sykdom, du svarer med og beskylde din eksmann for enda mer.

Stakkars mann hvis du oppførte deg likt da. Flink på hersketeknikk du

Min mann klager og syter han og, det er en av hans svake sider akkurat som jeg sikkert klager å syter jeg og

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

Merkelig svar fra deg. Jeg svarte HI fordi hun og jeg har mange like erfaringer, og jeg ville dele min. Du trenger ikke å blande deg opp i det, så la det være. Til min historie hører med at jeg ikke bor sammen med mannen lengere. Hvorfor det provoserer deg sånn at jeg skriver det her forstår jeg ikke. Akkurat som HI opplevde jeg også at jeg svært ofte stod alene med ansvaret for ungene fordi han var "syk" eller trodde han kom til å bli det. Det var veldig slitsomt, og jeg var like lei som HI er. Når det er sagt, så var det selvfølgelig ikke derfor vi ikke er sammen lenger. Men når bruddet allikevel var et faktum, må jeg si at det er veldig deilig å slippe den sytingen og klagingen hans, det er rett og slett en befrielse!

Hvis du ikke ser HI klage over sin mann i hovedinnlegget, er du blind. Jeg fulgte bare opp.

 

Anonymous poster hash: 1e9c5...249

Godt du er så glad og fornøyd nå da.

 

 

Anonymous poster hash: 366ff...934

 

Jøss.

[Anonym bruker]

 

 

Neste gang du er syk så si: jeg er syk, så hva feiler det deg denne gangen da? Siden du også sikkert er syk, vi er jo det alltid på likt, så kan jo du nevne hvilke symptomer du har?

Eller neste gang han faktisk er syk så ta igjen med samme mynt, bare overdriv litt ekstra, men ikke for mye - han må bli litt sur og lei seg før du forteller han at du bare etterligner han.

Eller si rett ut at han må ta seg sammen og skjerpe seg.

Skulle ønske jeg klarte å være så direkte, for det er slik jeg tenker. Men jeg orker ikke lage krangel, noe det mest sannsynlig blir hvis jeg sier det slik. Jeg må jo ta det opp når det er aktuelt, og da er jo jeg allerede syk og svak.

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

Si med spak stemme og at du faktisk er utrolig dårlig og orker ikke, så går du. Vil tro det bedre å være alene og syk eller syk med en mann som syns synd på seg selv.

 

Min samboer var veldig dritt på den fronten også en stund. Sukket og klaget når jeg sa jeg var dårlig (var dårlig en del en periode), så til slutt ble jeg så lei at jeg sa at han ikke fikk lov til å klage mer, for jeg kunne garantere at jeg hadde det myyye verre enn han så jeg orket ikke høre på det lenger.

 

Hadde jeg vert deg hadde jeg ikke klart å holde meg. Si det rett ut slik at han får muligheten til å se problemet og skjerpe seg

 

Takk Jeg bør vel si fra så han får muligheten til å gjøre noe med det, er ikke sikkert han er klar over at han er slik selv. ..

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

[Anonym bruker]

Herregud, for en puslete mann. Jeg blir flau på hans vegne.

 

Anonymous poster hash: e88c0...973

[Nodisc]

 

 

 

 

Neste gang du er syk så si: jeg er syk, så hva feiler det deg denne gangen da? Siden du også sikkert er syk, vi er jo det alltid på likt, så kan jo du nevne hvilke symptomer du har?

Eller neste gang han faktisk er syk så ta igjen med samme mynt, bare overdriv litt ekstra, men ikke for mye - han må bli litt sur og lei seg før du forteller han at du bare etterligner han.

Eller si rett ut at han må ta seg sammen og skjerpe seg.

Skulle ønske jeg klarte å være så direkte, for det er slik jeg tenker. Men jeg orker ikke lage krangel, noe det mest sannsynlig blir hvis jeg sier det slik. Jeg må jo ta det opp når det er aktuelt, og da er jo jeg allerede syk og svak.

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

Si med spak stemme og at du faktisk er utrolig dårlig og orker ikke, så går du. Vil tro det bedre å være alene og syk eller syk med en mann som syns synd på seg selv.

 

Min samboer var veldig dritt på den fronten også en stund. Sukket og klaget når jeg sa jeg var dårlig (var dårlig en del en periode), så til slutt ble jeg så lei at jeg sa at han ikke fikk lov til å klage mer, for jeg kunne garantere at jeg hadde det myyye verre enn han så jeg orket ikke høre på det lenger.

 

Hadde jeg vert deg hadde jeg ikke klart å holde meg. Si det rett ut slik at han får muligheten til å se problemet og skjerpe seg

Takk Jeg bør vel si fra så han får muligheten til å gjøre noe med det, er ikke sikkert han er klar over at han er slik selv. ..

 

Anonymous poster hash: 46dcf...aa5

Det syns jeg absolutt du burde gjøre du kan jo også si til han nå at det er noe du går rundt å tenker på og vil gjerne snakke med han om det. På den måten blir det gjerne ikke en amper stemning pga du (og han:p) er sliten og syk.

[Anonym bruker]

Mannen min hadde ofte "feber" så til slitt kjøpte jeg et sånn laserfebertermometer (for panna) på apoteket. Aldri over 37 grader gitt så nå klager han aldri over feber lenger, hehe, genialt! En av de beste investeringene jeg har gjort, hihi

 

Anonymous poster hash: 68052...e4c

[Anonym bruker]

Sånn er mamman min også, samme hva som feiler meg (typisk migrene, influensa ol) så har hun det også,uansett..eller brygger på det må vite. Aner virkelig ikke hvorfor det blir sånn, men irriterende er det. Ok, er hun syk så er det jo greit, men sjansen for at vi er syke samtidlig med det samme hver gang, er rimelig liten. Jeg sier ingenting jeg da, fordelen min er at jeg slipper å bo sammen med henne...

Anonymous poster hash: 2d086...876

[Anonym bruker]

Mannen min er motsatt,, han er syk men later som om han ikke er det:) Feber og er helt sylta men står på og sier det går så bra så.. Så når jeg da blir syk og føler meg elendig får jeg dårlig samvittighet om jeg legger meg nepå 2 sekunder..

Anonymous poster hash: 2d086...876

[Anonym bruker]

Du får "straffe" ham med å gjøre ham enda sykere når han er "syk". 

F.eks lat som om at du er skikkelig dårlig så ser du om han også dilter etter. Når han gjør det begynner du med å si at kanskje du skal ringe mamma'en din som kan bo hos dere for å hjelpe til (nå håper jeg han er redd svigermor) slik at hun kan ta seg av dere. Smør litt ekstra på om at svigermor er veldig flink med massasje på ømme syke skuldre

Anonymous poster hash: 05291...7f7

[Anonym bruker]

Samme problem her. Jeg skal konfrontere ham neste hang han gjør dette. Uansett hva som feiler meg, så er han nemlig mye dårligere. Der ender med at jeg aldri gidder fortelle ham at jeg har vondt eller er syk. Jeg bare "går til streik" og legger meg, så går han fikse hus og unger.

 

Anonymous poster hash: 61a53...727