Bare jeg som synes dette blir litt merkelig.

[Anonym bruker]

Nei dette hadde jeg ikke likt!

Det er bare ikke ok.

 

Fortell mannen din at dette er ubehagelig for deg og at hvis han elsker og respekterer deg så bør han roe ned kontakten med dette menneske.

 

Du er da viktigere enn henne!

 

Anonymous poster hash: a14b2...20a

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du reagerer. Hadde en mindre men lignende opplevelse for noen år siden. Ei dame min samboer ble kjent med gjennom felles kjente. Sendte ham meldinger på fb, ringte når hun hadde drukket, osv. Sa ifra at jeg ikke likte det, og ville veldig gjerne at han skulle slette henne fra fb.

 

Jeg tenker fortsatt på det, og lurer enda på om det skjedde noe den gangen...

 

Prøv å forklar mannen hvordan du har det, og er han vettug nok burde han straks roet ned kontakten med henne og holdt det på et kollegialt nivå.

 

Anonymous poster hash: 94ed9...ff8

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke bra ut synes jeg. Opplevde noe av det samme med ex`en, han fikk seg ei venninne, reagerte ikke så mye i starten for han har mange venninner. Men så ble han så opphengt i henne, var med henne hele tiden, hun kom på besøk hos oss osv. En dag inviterte han henne på middag, mens vi satt å spiste begynte dem å fotflørte!! Trodde ikke jeg så dem..

 

Så ja, han er da en ex. Hvis samboern min nå hadde fått en sånn venninne som din, hadde jeg reagert. Han er ikke en sånn person som har masse jentevenner, kun noen gode mannevenner, så hadde vært merkelig om han plutselig fikk det.

Jeg hadde vært veldig skeptisk om jeg var deg.

Anonymous poster hash: f2425...1a4

[Honningmelon]

Jeg hadde ikke likt det. Absolutt ikke.

[Anonym bruker]

Her lukter det muffins. Ikke godta det. 

Anonymous poster hash: 9684d...c8a

[Anonym bruker]

Dette trenger du ikke å godta HI. Absolutt ikke greit.

Anonymous poster hash: a5bba...984

[Anonym bruker]

 

Her lukter det muffins. Ikke godta det. 

 

Anonymous poster hash: 9684d...c8a

 

 

Muffins lukter jo godt da.

 

Anonymous poster hash: eda08...a13

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke godtatt det - igjen. Jeg har nemlig vært i en sånn situasjon før. Ikke med en kollega, men med en felles venninne. Etter at jeg ble sammen med mannen min (da kjærester), ble det veldig viktig for henne å være sammen med han på tomannshånd og være "bestisser". Var utrolig merkelig, og begge hevdet at det ikke var noe på gang. Jeg tror heller ikke de i utgangspunktet likte hverandre på den måten, men jeg tror hun hadde et ekstremt behov for bekreftelse som drev henne til å instinktivt ville "ta han". Mannen min ville ikke overdramatisere og syntes det var helt greit, og det var utrolig frustrerende å se hvordan hun spilte på det. Hun ville ikke nødvendigvis ha et fysisk forhold til han, men hun prøvde å være den personen som sto han nærmest psykisk. Akkurat som om det ble en konkurranse for henne.

 

Det er mye som skjer i underbevisstheten, i sånne relasjoner. Behov for bekreftelse, ønske om å bli sett, noen å dele tanker med så man ikke er ensom. Det er ikke alltid vi forstår hvilken drivkraft som ligger bak. Så å ha en nær relasjon til en venninne (eller en venn hvis du er dame), da leker du med ilden spør du meg.

 

Mannen min har i ettertid sett at måten han behandlet meg på ved å utestenge meg fra det fellesskapet de hadde ble helt feil, og ingen av oss ville gjort det mot den andre igjen. Det er veldig umodent egentlig. Jeg er hvertfall ikke naiv lengre.

 

Anonymous poster hash: f8db3...192

[3 i april]

Ikke helt sikkert at mannen din har noe baktanker med dette "forholdet". Det kan hende at han bare ser på henne som en god kollega som han har mye til felles med og som det derfor er normalt og henge sammen med.

 

Så derfor lurer jeg på hvordan mannen din er med andre kvinner ? Har han en tendens til og flørte med andre kvinner ? Har han tidligere flørtet, skrevet meldinger til andre damer som er på kanten ? Har han vært utro ? Om han har gjort noe av dette tidligere så syns jeg at du har all grunn til og mistro han og sette krav til han. Om han derimot er en stødig og trofast kar som alltid setter deg først så tror jeg neppe at han har planer om og være utro mot deg.

 

Denne dama derimot hadde jeg ALDRI stolt på. Når hun viser tydelig at hun ikke har noe interesse av og bli kjent med deg så er det noe som skurrer. Om hun bare hadde vært interessert i din mann for et vennskap så burde hun også være interessert i og bli kjent med deg. Og bare invitere din mann og barna er ganske rart i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mange kjærester opp igjennom årene! 2 av de har vært utro mot meg, og jeg sliter utrolig mye med sjalusi. Har blitt mye bedre, men. Den første kjæresten jeg hadde var så sjalu at jeg ikke fikk lov til å snakke med noen gutter, ikke se på noen. Måtte slette alle på facebook, meldinger. En dag tok BESTEKAMERATEN HANS å ga meg en klem. )Jeg hadde bare møtt han noen ganger) Da gjorde typen min det nesten slutt, fordi JEG FIKK en klem. Jeg var helt tomsete. Rart hva kjærligheten gjør for en. 

 

Etter det forholdet har jeg bestemt meg for at JEG skal ha guttevenner. Uansett. Jeg har hatt en bestekamerat i noen år. Vi har danset, klemt, sendt "flørtende TULLE meldinger. " Men ikke noe mer! Jeg har aldri vært forelsket i han, og han aldri i meg. Jeg har hjulpet han med å finne ei jente. Vi har ikke engang kysset . Aldri! KUN venner!

 

Når jeg ble sammen med min nåværende kjæreste fortsatte jeg fortsatt å møte min kamerat "anders". Vi tekstet. Dro på kino. Etc. Typen min ble veldig sjalu og sint. Men jeg sa klart ifra" Jeg har vært i det forholdet før, IKKE igjen, så hvis ikke du aksepterer at jeg har venner, så kan du ryke å reise =) " .. NÅ har han skjønt at det er INGENTING mellom meg og Anders. Nå er vi bestevenner hele gjengen! =D Typen min digger han den dag i dag! 

 

Man kan ikke reagere på noe som allerede har vært før forholdet. 

MEN

Om man plutselig får en "NY" venn, så skjønner jeg utrolig godt at du er kritisk! Jeg hadde dratt meg selv i håret! 

Selv blir jeg kvalm og får vondt i magen hvis jeg blir sjalu. Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg spydd som en gris og spraylakkert dass!!

 

 

Anonymous poster hash: 57ef2...67e

[Anonym bruker]

Hvis man er i et forhold så har man ikke venner av motsatt kjønn, det fungerer ikke. I så fall må det være felles venner.

 

Jeg hadde aldri akseptert at mannen min var med ei venninne alene, og ikke han heller om meg, så vi er heldigvis enige.

 

Her måtte han ha valgt, meg eller venninna, sånn er det bare. Det handler ikke om at je ikke stoler på mannen min, men at han tilbringer tid med ei jente, i stedet for meg, det er helt sykt i mine øyner.    Åååå så glad jeg slipper å forholde meg til slike problemstillinger

Anonymous poster hash: faaaa...c36

[Twintipp og himmelblå]

Jeg kan gjerne ha mannlige venner, men hadde ikke likt om samboeren plutselig fikk nye single kvinnebekjentskap.

Dette fordi menn er enkle, kvinner er utspekulerte.

[Anonym bruker]

Hvis man er i et forhold så har man ikke venner av motsatt kjønn, det fungerer ikke. I så fall må det være felles venner. Jeg hadde aldri akseptert at mannen min var med ei venninne alene, og ikke han heller om meg, så vi er heldigvis enige. Her måtte han ha valgt, meg eller venninna, sånn er det bare. Det handler ikke om at je ikke stoler på mannen min, men at han tilbringer tid med ei jente, i stedet for meg, det er helt sykt i mine øyner.    Åååå så glad jeg slipper å forholde meg til slike problemstillinger Anonymous poster hash: faaaa...c36

Tull

 

Anonymous poster hash: a7a45...ccb