Bare jeg som synes dette blir litt merkelig.

[Anonym bruker]

Gubben har fått seg en veninne. Arbeidskollega. Jeg er ikke imot athan får bekjentskaper, men dette minner mer om et "minibestisforhold". Jeg har gitt utrykk for til mannen at jeg ikke helt syns noe om det. Har selv prøvd å være i møtekomme henne. La henne til på facebook, prøver å ta kontakt å vise intresse om vi tilfeldig skulle møtes enten vi to, eller alle tre. Men får liksom følelsen at hun ikke er spesielt interessert i å bli mer kjent med meg. Når hun inviterer er det liksom mannen og barna f.eks. aldri meg. Mannen mener at hun sikkert mener oss begge, men hvorfor ikke si det da. Sist for noen dager siden hadde vi møttes tilfeldig på kafe, og det var ganske hyggelig. Hun spurte meg om hun kunne ta bilde av barna våre, da de lekte hodt sammen og jeg sa det var greit. Et par timer senere lå det på facebook, og kun mannen var tagget.

 

Mannen syns tydelig ikke at dette er merkelig, men det synes jeg.

 

Nå skal det sies at jeg i noen mnd har vært litt sjalu og mislikt denne kontakten, og har hatt nien runder med mannen om dette. (Uten videre hell) Men så bestemte jeg meg for å gjøre en innsats for å vise at jeg ville bli kjent med henne jeg også. Så var jeg på jobb fredagskveld, og da hadde mannen tatt med barna og besøkt henne. Jeg ble veldig såret for jeg mentexst dette var noe vi kunne ha gjort sammen. Han legger ikke akkurat innsats i at vi kan bli bedre kjent selv om han selv sier han vil det..

 

huff rotete innlegg og jeg jøres sikkert ut som en fjortis, men trenger lutt råd for å sortere tanker og kanskje tips til hvordan takle dette bedre.

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

[Anonym bruker]

Mye skrivefeil også. Beklager dette. Håper det er leselig likevel. Skriver på tlf, og pølsefingrene henger ikke helt med ;-)

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

[Tardis]

Ville du ha reagert på samme måte om det var snakk om en mannlig arbeidskollega?

 

Av og til har man lyst til å tilbringe tid med venner uten å ha partneren "på slep". Det ser jeg ikke noe rart i.

 

Har mannen din gitt deg noen grunn til å være sjalu ut over at han har en venn som tilfeldigvis er kvinne?

Endret 16. november 2014 av Tardis

[Anonym bruker]

Forstår veldig godt at du reagerer. Synes ikke dette passer seg i det hele tatt. Kunne ikke falt meg inn å begynne å vanke hos/med en mann på den måten, SPESIELT ikke om mannen min reagerte på det. I så tilfelle hadde jeg gjort alt for at mannen min hadde følt seg inkludert.

 

Anonymous poster hash: fdd3f...11e

[Anonym bruker]

Forstår deg godt jeg, og jeg er ikke sjalu av meg. 

Dårlig av mannen din å besøke henne MED barna når han vet du ikke liker det.

Høres ikke ut som om hun har helt rent mel i posen heller.

Anonymous poster hash: 42600...771

[*Smiley*]

Hvis mannen min plutselig hadde fått seg en bestevenninne og dratt til henne med barna , hadde jeg synes det var spesielt. Det tror jeg også han hadde reagert på hvis jeg hadde gjort det samme. Dette er jo en ganske ny relasjon så hvis du har sagt at du ikke liker så tett kontakt mellom de to , bør han respektere det . Det er jo ikke store tapet for ham , hvis han ikke føler noe mer for henne da..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt!

Anonymous poster hash: 3221d...e29

[Anonym bruker]

Varsellamper blinker her. Min mann hadde også en slik "venninne" som hele tiden skulle finne på ting med ham, la meg til på Facebook, men sperret meg fra veggen sin, til slutt var han utro med henne fordi de i løpet av nesten 3 år med denne tette kontakten utviklet kjærlighetsforhold. De brøt etter at jeg oppdaget dem, men altså slike "venninneforhold" der dama benekter partneren og bare omgås mannen.

Anonymous poster hash: 65e5f...693

[Anonym bruker]

Jeg har blitt venner med noen kollegaer, både menn og kvinner oppgjennom årene. Jeg hadde syntes det var maks snålt om deres ektemenn eller koner hadde begynt å legge meg til på facebook. 

 

En mannlig og en kvinnelig kollega og meg er blitt gode venner, vi drar på ski hver vinter da vi liker alle å køre FORT! Det trenger absolut ikke være noe mer, enn bare vennskap. 

 

 

Men om du ikke ønsker at din mann skal ha dette vennskapet, mener jeg vel egentlig at han bør respektere det, men du bør absolut jobbe me deg selv. 

Anonymous poster hash: a7a45...ccb

[Anonym bruker]

Nei hadde nok ikke reagert da. Han har andre venner også, så det er ikke slik at han sitter hjemme og holder meg i hånden hele tiden.

 

Syns bare at det er litt rart å bli så bestis med noen når den ene er gift og den andre er singel alenemamma. Fint å ha et kollegialt forhold, men når det blir daglige meldinger, snap o.l og at de møtes på fritiden bare de og evt barna så synes jeg det er rart, og ja jeg føler meg truet.

 

Litt fordi jeg har veldig få venner, og ingen som bor i nærheten og gjerne kunne ha tenkt meg å bli inkludert, og litt fordi jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror det kan utvikles følelser. Kanskje ikke nå, men om det fortsetter slik.

 

Jeg er nok av den rypen som ikke ville ha innledet et nært vennskapsforhold med en annen mann (om han var i et forhold) uten å gjøre et forsøk i å bli kjent med begge.

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

[Luksusdyret]

Jeg synes det blir for mye. Han omgås henne 8 timer på jobb, så skal han bruke tiden han skulle ha omgås DEG på å omgås henne i stedet? Altså av de timene som burde være forbeholdt familien? En annen ting - er hun singel? Hvis hun er det, er det nok mer enn vennskapsinteresse der, særlig når hun ønsker å omgås med barn, men uten deg.

[Luksusdyret]

Nei hadde nok ikke reagert da. Han har andre venner også, så det er ikke slik at han sitter hjemme og holder meg i hånden hele tiden.

 

Syns bare at det er litt rart å bli så bestis med noen når den ene er gift og den andre er singel alenemamma. Fint å ha et kollegialt forhold, men når det blir daglige meldinger, snap o.l og at de møtes på fritiden bare de og evt barna så synes jeg det er rart, og ja jeg føler meg truet.

 

Litt fordi jeg har veldig få venner, og ingen som bor i nærheten og gjerne kunne ha tenkt meg å bli inkludert, og litt fordi jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror det kan utvikles følelser. Kanskje ikke nå, men om det fortsetter slik.

 

Jeg er nok av den rypen som ikke ville ha innledet et nært vennskapsforhold med en annen mann (om han var i et forhold) uten å gjøre et forsøk i å bli kjent med begge.

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

 

Hun er singel og snapper og melder ham hele tiden... Tegningen er vel ganske klar her.

[Anonym bruker]

Jeg syns også dette var snålt.

Og uansett hvorvidt mannen din er interessert i denne kvinnen på en vennskapelig eller amorøs måte, burde han ihvettfall ikke dra på besøk når han vet hvordan du føler det.

Ikke bry deg om de som sier her at du skal jobbe med deg selv. Alle har ulike grenser, det burde alle huske på, både her på forumet og i den virkelige verden.

 

Anonymous poster hash: a13b8...dae

[Anonym bruker]

Jeg må bare få legge til at jeg la henne til etter vi hadde møttes på et arrangement og pratet, ikke bare ut av det blå.

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

[Mrs Smith]

Snu situasjonen ;

Spør mannen din om han ville syntes det var helt greit at du ble bestis med en mannlig kollega av deg. Dro til han med og uten barna -og helst alene. Tipper han ville funnet det merkelig.

Ufint av den kvinnelige kollegaen han også.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk i samme situasjon som mannen din, og utfallet er heldigvis annerledes. For 5 år siden, begynte en fyr i samme firma som meg, og vi kom så godt overens med hverandre at vi vanket titt og ofte i lag. I begynnelse var det i forbindelse med jobb sammenhenges, etter hvert som vennskapet vårt vokste, hadde jeg en lang samtale med mannen min, og vi ble enige at så frem det er snakk om bare vennskap så syns han at det er helt greit, men han hadde lyst å bli bedre kjent med kompisen min. Siden kompisen min har en samboer og to unger jevnaldrende med våres, inviterte vi hele gjengen en lørdag. Og jammen meg ble det vellykket Nå kommer alle så godt overens med hverandre at vi er trygge med hverandre. Kompisen min kan godt komme hit og se på fotballkamper med min kjære, og jeg kan godt finne på å dra på kafé med samboere hans. Men vi kan finne på å gjøre en del ting uten at våre bedre halvdelen er med på, f.eks dra på kino og se på grøsser i lag. For hans samboer og min kjære hater det. Samme er det med sushi, vi begge elsker det, mens de to andre hater det. At dette fungerer så utmerket godt hos oss er at både mannen min og jeg er ærlige og har stort tillit til hverandre. Mitt råd til deg hvis du er usikker på hensikten hennes, hva med å invitere henne hjem til dere og bli bedre kjent med henne på deres arena? Lykke til

 

Anonymous poster hash: 8845e...173

[Anonym bruker]

Til deg som sier at jeg kunne ha invitert henne hjem, hun har faktisk kommet på besøk, da fordi hun skulle hente noe i nabolaget. Jeg ordnet kake, prøvde å være så hyggelig som mulig, og henge med i samtalen, men de pratet bare interne jobbgreier, og jeg følte meg mest i veien. Som om jeg egentlig ikke skulle ha vært der. Hun var høflig, men ikke veldig inkluderende.

 

Mulig jeg reagerer fordi jeg føler meg alene. Hun får se alle de hyggelige sidene med mannen, mens jeg mest ser skyggesiden. Jeg har få venner og føler meg litt utelatt rett og slett.

 

Mannen ser det ikke i det heletatt.

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk i samme situasjon som mannen din, og utfallet er heldigvis annerledes. For 5 år siden, begynte en fyr i samme firma som meg, og vi kom så godt overens med hverandre at vi vanket titt og ofte i lag. I begynnelse var det i forbindelse med jobb sammenhenges, etter hvert som vennskapet vårt vokste, hadde jeg en lang samtale med mannen min, og vi ble enige at så frem det er snakk om bare vennskap så syns han at det er helt greit, men han hadde lyst å bli bedre kjent med kompisen min. Siden kompisen min har en samboer og to unger jevnaldrende med våres, inviterte vi hele gjengen en lørdag. Og jammen meg ble det vellykket Nå kommer alle så godt overens med hverandre at vi er trygge med hverandre. Kompisen min kan godt komme hit og se på fotballkamper med min kjære, og jeg kan godt finne på å dra på kafé med samboere hans. Men vi kan finne på å gjøre en del ting uten at våre bedre halvdelen er med på, f.eks dra på kino og se på grøsser i lag. For hans samboer og min kjære hater det. Samme er det med sushi, vi begge elsker det, mens de to andre hater det. At dette fungerer så utmerket godt hos oss er at både mannen min og jeg er ærlige og har stort tillit til hverandre. Mitt råd til deg hvis du er usikker på hensikten hennes, hva med å invitere henne hjem til dere og bli bedre kjent med henne på deres arena? Lykke til

 

Anonymous poster hash: 8845e...173

Ikke helt samme situasjon! Din kompis hadde samboer, STOR forskjell.

 

Anonymous poster hash: 1ad82...17e

[Tardis]

Med tilleggsopplysningene som har kommet så ville jrg ha reagert på dette jrg også (og jeg finnes ikke sjalu).

 

Dersom hun hadde hatt samboer/mann selv så hadde det ikke nødvendigvis vært mistenkelig (om enn litt rart med så mye sms/snap), men siden hun er singel så er hun nok ute etter noe mer.

[Anonym bruker]

Til deg som sier at jeg kunne ha invitert henne hjem, hun har faktisk kommet på besøk, da fordi hun skulle hente noe i nabolaget. Jeg ordnet kake, prøvde å være så hyggelig som mulig, og henge med i samtalen, men de pratet bare interne jobbgreier, og jeg følte meg mest i veien. Som om jeg egentlig ikke skulle ha vært der. Hun var høflig, men ikke veldig inkluderende.

 

Mulig jeg reagerer fordi jeg føler meg alene. Hun får se alle de hyggelige sidene med mannen, mens jeg mest ser skyggesiden. Jeg har få venner og føler meg litt utelatt rett og slett.

 

Mannen ser det ikke i det heletatt.

 

Anonymous poster hash: 42cb6...aa5

 

 

Den dama min samboer hadde som venninne var også slik, kom på besøk, men behandlet meg som luft. Hun var også singel alenemor til 3 og alltid på jakt. Tenkt å komme på besøk i mitt hus og samtidig gå med planer om å "stjele" samboeren min fra meg. Det hørtes illevarslende ut, synes jeg. At hun ekskluderer deg til og med når hun er hjemme hos dere.

 

Anonymous poster hash: 65e5f...693

[Luksusdyret]

 

Jeg er faktisk i samme situasjon som mannen din, og utfallet er heldigvis annerledes. For 5 år siden, begynte en fyr i samme firma som meg, og vi kom så godt overens med hverandre at vi vanket titt og ofte i lag. I begynnelse var det i forbindelse med jobb sammenhenges, etter hvert som vennskapet vårt vokste, hadde jeg en lang samtale med mannen min, og vi ble enige at så frem det er snakk om bare vennskap så syns han at det er helt greit, men han hadde lyst å bli bedre kjent med kompisen min. Siden kompisen min har en samboer og to unger jevnaldrende med våres, inviterte vi hele gjengen en lørdag. Og jammen meg ble det vellykket Nå kommer alle så godt overens med hverandre at vi er trygge med hverandre. Kompisen min kan godt komme hit og se på fotballkamper med min kjære, og jeg kan godt finne på å dra på kafé med samboere hans. Men vi kan finne på å gjøre en del ting uten at våre bedre halvdelen er med på, f.eks dra på kino og se på grøsser i lag. For hans samboer og min kjære hater det. Samme er det med sushi, vi begge elsker det, mens de to andre hater det. At dette fungerer så utmerket godt hos oss er at både mannen min og jeg er ærlige og har stort tillit til hverandre. Mitt råd til deg hvis du er usikker på hensikten hennes, hva med å invitere henne hjem til dere og bli bedre kjent med henne på deres arena? Lykke til

 

Anonymous poster hash: 8845e...173

Ikke helt samme situasjon! Din kompis hadde samboer, STOR forskjell.

 

Anonymous poster hash: 1ad82...17e

 

 

 

Hun er singel og mest sannsynlig på jakt etter en mann. Ikke samme situasjon overhode.

[Englenemine]

Skjønner deg HI.

[Anonym bruker]

Nei dette hadde jeg ikke synes noe om, det lukter muffins! Spesielt siden hun er singel! Watch out sier jeg bare!!

 

Anonymous poster hash: 09c8c...52c

[Anonym bruker]

Hadde jeg ikke godtatt! Og mannen min hadde garantert aldri syntes det hadde vært ok at jeg hadde hatt enn singel mannlig bestevenn.. og jeg hadde heller ikke godtatt at hun hadde lagt ut bilder av mine barn på fb.. merkelig opplegg!

 

Anonymous poster hash: bba5d...db8

[PartyOfFour]

Huff, så ekkelt! Skjønner deg godt og føler med deg... Du må nesten bare gi mannen din klar beskjed om at dette vennskapet gjør deg ulykkelig og spørre ham om det er verdt det for han. Er det det, så sier jo det alt...