1 åringen min er veldig klengete i bhg, og

[Anonym bruker]

Stakkars liten. Hun trenger mamma'n sin. Det er så synd at vi bor i en verden hvor små barn ned til 1 år må være borte fra mammaene sine. Og stakkars mammae'r som må jobbe for å få økonomien til å gå rundt. Skulle vært minst 2 års mammaperm.

 

Anonymous poster hash: dd810...fab

[Hot Midget !]

Jeg har jobbet på småbarnsavdeling. Vi hadde en 1 åring som trengte ekstra tid på og bli trygg. Hun gråt hver dag, gjerne hele dagen og hun trengte ekstra kos og oppmerksomhet. Dette ga vi til henne så godt vi kunne. Selvfølgelig er det slitsomt. Men takler en det ikke, så passer en ikke på en småbarnsavdeling. Det er svært små barn, med forskjellige behov. Og det barnet som utad virker tryggest, kan etterhvert vise seg til og være det barnet som trenger mest. Barn som er likegyldige til fremmede. Så til deg kjære mamma- det er ett sunt tegn at 1 åringen din viser seg som skeptisk og trenger tid. Hun har sine vaner og rutiner hjemme og hun trenger tid til og venne seg til to miljøer på en gang. De ansatte skal holde seg for god til og slenge ut slikt vås som gir deg dårlig samvittighet! Din datter har krav på den tryggheten hun trenger.

[Anonym bruker]

Jeg jobber som pedagogisk leder på småbarnsavdeling selv. Jeg synes dette er en sak du bør ta opp med styrer. Det høres ut som pedlederen du beskriver her har tatt seg vann over hodet og ikke helt har peiling på hva hun driver med. Man kaller ikke et 1 år gammelt barn klengete, man sier aldri at et barn krever for mye tid og man skylder aldri på foreldrene når ting ikke går på "skinner" i barnehagen. Vet du hva, nå ble jeg forskrekket. Hun må ha sovet seg gjennom 3 år på høyskolen. Jeg synes heller ikke noe om at hun diskuterer dette foran andre foreldre, hun har da taushetsplikt og skal ikke diskutere barn med andre enn foreldrene (og selvsagt kolleger). Flott at assistentene på avdelingen virker mer empatisk. Håper barnet digg finner trygghet i de:)

 

Anonymous poster hash: ed15f...cc1

[Mamma_til_2]

Hærlighet det er jo det som er kosen med småbarnsavd man får mye kos fra alle de søte små barna hele dagen, skjønner ikke hvordan ped kan si at hun er klengete de skal være trygg i bhg.

[Anonym bruker]

Tusen takk, kommentarene deres varmet på en ellers litt vanskelig dag. Har tvilt mye på meg selv i dag, og vridd hjernen for å tenke ut hva jeg kan gjøre. Har vurdert om jeg må være mindre "sammen" med datteren min i den forstand at jeg må overse henne litt mer, tvinge henne til å leke for seg selv, ikke ta henne opp på fanget når hun kommer bort osv. Men det er en vond tanke. Jeg jobber jo på dagtid og har begrenset tid med henne, og vil jo gjerne være så mye som mulig sammen den tiden vi har. Bare redd for at jeg gjør henne en bjørnetjeneste og skjemmer henne bort på oppmerksomhet..

 

Har iallefall avtalt et møte med både pedleder og primærkontakt nå, så får jeg håpe dette lar seg løse. Denne pedlederen går forresten mot pensjonsalder og har visst endel erfaring fra jobb i mange bhg her i Oslo.

 

Godt det er helg kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

Uff jeg gruer meg så fælt til å levere i bhg i morgen Pedleder kommer til å være der, gruer meg til hva hun eventuelt måtte si.. Ikke noen god følelse, skulle ønske vi kunne bli hjemme.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

Uff jeg gruer meg så fælt til å levere i bhg i morgen Pedleder kommer til å være der, gruer meg til hva hun eventuelt måtte si.. Ikke noen god følelse, skulle ønske vi kunne bli hjemme.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

Lykke til i morgen  

 

Anonymous poster hash: 2a678...5d6

[Isola&Lille+julegave]

 

 

 

 

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Hvor lenge har datteren din gått i barnehagen?

 

Her er det jo pedlederen sine holdninger som er problemet. Hvis jenta de er veldig klengete i barnehagen, så er det nok fordi hun er utrygg. Men det er barnehagen sitt ansvar å gjøre jenta trygg i barnehagen, ikke ditt. Hva i alle dager mener hun at du kan gjøre med det, du er jo ikke der. Det er klart man skal ha kommunikasjon med foreldre når ting ikke går så bra, men det er jo ikke måten å gjøre det på. Hadde jeg vært deg, så tror jeg at jeg hadde klaget på denne pedlederen til styrer og forlangt at de fikk lage en plan for hvordan gjøre datteren din trygg.

 

Hilsen pedleder på småbarnsavdeling

 

Anonymous poster hash: c8053...809

Hun har gått der i 2 måneder, og jeg har inntrykk av at hun trives godt. Hun elsker når det er sangstund, når de spiser, og å leke mens hun er i nærheten av de voksne. Utfordringen er at hun ofte vil på fanget, og at hvis de voksne går fra henne, blir hun misfornøyd. De sier at hun er dårlig til å leke alene, og spør hvordan hun er hjemme i den forstand. Hjemme kan hun sitte lenge i lekegrinda, eller gå/krabbe seg turer alene til andre (barnesikrede) rom mens vi sitter i stua. Hun vil gjerne være sammen med oss også da, men er alltid bare blid og glad, og virker langt fra utrygg.

 

Jeg føler ped leder insinuerer at hun er utrygg som person, og at vi må gjøre noe med det. Pedleder sier "vi blir jo usikre også, og lurer på om vi gjør riktig når vi løfter henne opp". Jeg har sagt at de får prøve seg frem, og eventuelt la henne sutre litt.

 

Det er 8 barn i barnehagen, hvorav 5 stykker er rundt 2 års alder, mens 3 stykker er 1 år. Jeg skjønner jo det er slitsomt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror du det er en ide å involvere helsesøster?

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

Herregud for en uprofesjonell pedleder!!! Hun er ETT år!!! Selvfølgelig har hun et stort behov for nærhet og trygghet!! Og det er det barnehagepersonalet sin jobb å imøtekomme! I vår barnehage bruker de ansatte bæreseler. Så henger nå ungene der å dingler, de som trenger den nærkontakten, slik at de har armene fri til de andre.

Jeg hadde blitt sint hvis jeg hadde blitt møtt med en slik holdning i barnehagen! Og de skal ikke la henne gråte!! Utrolig dårlig ide! Da blir hun jo bare mer utrygg! Herregud!!!

[Isola&Lille+julegave]

 

 

 

 

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Hvor lenge har datteren din gått i barnehagen?

 

Her er det jo pedlederen sine holdninger som er problemet. Hvis jenta de er veldig klengete i barnehagen, så er det nok fordi hun er utrygg. Men det er barnehagen sitt ansvar å gjøre jenta trygg i barnehagen, ikke ditt. Hva i alle dager mener hun at du kan gjøre med det, du er jo ikke der. Det er klart man skal ha kommunikasjon med foreldre når ting ikke går så bra, men det er jo ikke måten å gjøre det på. Hadde jeg vært deg, så tror jeg at jeg hadde klaget på denne pedlederen til styrer og forlangt at de fikk lage en plan for hvordan gjøre datteren din trygg.

 

Hilsen pedleder på småbarnsavdeling

 

Anonymous poster hash: c8053...809

Hun har gått der i 2 måneder, og jeg har inntrykk av at hun trives godt. Hun elsker når det er sangstund, når de spiser, og å leke mens hun er i nærheten av de voksne. Utfordringen er at hun ofte vil på fanget, og at hvis de voksne går fra henne, blir hun misfornøyd. De sier at hun er dårlig til å leke alene, og spør hvordan hun er hjemme i den forstand. Hjemme kan hun sitte lenge i lekegrinda, eller gå/krabbe seg turer alene til andre (barnesikrede) rom mens vi sitter i stua. Hun vil gjerne være sammen med oss også da, men er alltid bare blid og glad, og virker langt fra utrygg.

 

Jeg føler ped leder insinuerer at hun er utrygg som person, og at vi må gjøre noe med det. Pedleder sier "vi blir jo usikre også, og lurer på om vi gjør riktig når vi løfter henne opp". Jeg har sagt at de får prøve seg frem, og eventuelt la henne sutre litt.

 

Det er 8 barn i barnehagen, hvorav 5 stykker er rundt 2 års alder, mens 3 stykker er 1 år. Jeg skjønner jo det er slitsomt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror du det er en ide å involvere helsesøster?

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

Herregud for en uprofesjonell pedleder!!! Hun er ETT år!!! Selvfølgelig har hun et stort behov for nærhet og trygghet!! Og det er det barnehagepersonalet sin jobb å imøtekomme! I vår barnehage bruker de ansatte bæreseler. Så henger nå ungene der å dingler, de som trenger den nærkontakten, slik at de har armene fri til de andre.

Jeg hadde blitt sint hvis jeg hadde blitt møtt med en slik holdning i barnehagen! Og de skal ikke la henne gråte!! Utrolig dårlig ide! Da blir hun jo bare mer utrygg! Herregud!!!

[Giss]

Tusen takk, kommentarene deres varmet på en ellers litt vanskelig dag. Har tvilt mye på meg selv i dag, og vridd hjernen for å tenke ut hva jeg kan gjøre. Har vurdert om jeg må være mindre "sammen" med datteren min i den forstand at jeg må overse henne litt mer, tvinge henne til å leke for seg selv, ikke ta henne opp på fanget når hun kommer bort osv. Men det er en vond tanke. Jeg jobber jo på dagtid og har begrenset tid med henne, og vil jo gjerne være så mye som mulig sammen den tiden vi har. Bare redd for at jeg gjør henne en bjørnetjeneste og skjemmer henne bort på oppmerksomhet..

 

Har iallefall avtalt et møte med både pedleder og primærkontakt nå, så får jeg håpe dette lar seg løse. Denne pedlederen går forresten mot pensjonsalder og har visst endel erfaring fra jobb i mange bhg her i Oslo.

 

Godt det er helg kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

Stol på dine instinkter! Ikke slutt å kose med jenta di!

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noe av det samme ganske nylig. Jenta er 16 mnd og akkurat begynt i barnehage. En dag jeg skulle hente henne fikk jeg vite at hun var veldig sutrete om dagen. Hun skulle alltid sitte på et fang, og helst bare alene, hun skjøv de andre barna vekk fra barnehageansatte. Jeg opplevde henne slik på hjemmebane også, mye sutring og fangsitting. De ansatte i bh sa; Ja, ja, det ordner seg vel.... Og de virket veldig slitne og oppgitte over situasjonen egentlig... 

Men plutselig så ordnet det seg. Hun er nå blid som en sol i barnehagen, og sutringen ga seg helt plutselig, som om hun kom over en fase. 

Anonymous poster hash: 962be...a5a

[Anonym bruker]

Huff, for ett samfunn vi lever i. En 1-åring er en baby, og trenger 100% oppmerksomhet fra en voksen hele tiden, helst fra en forelder..... Får så vondt når jeg leser sånt som dette.... Avvising er noe jeg tror sitter i barna LENGE. Trenger barnet ditt kos og vil klenge, må det få lov til det.

Anonymous poster hash: cb699...cfd