1 åringen min er veldig klengete i bhg, og

[Anonym bruker]

..de ansatte klager på at det går for mye tid til henne. Men hva kan jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Giss]

Prøv at få en konstruktiv snakk med dem omkring hva som er problemet og hvordan man kan arbeide for å løse det/hjelpe henne.

Det kan være så mange grunner - og hva er etter deres oppfattelse "for mye tid"? Barn reagerer forskjellig på det å være i barnehagen og det må de ansatte jo kunne håndtere på en grei måte. Be om et skikkelig møte omkring det. Om det bare er enkelte ansatte som sier slikt til deg når du henter/bringer er det ikke ok. Er det problemer får dere sammen lage en plan for hvordan de og du skal gripe det an. Det er uansett ikke noe de bare kan si til deg og så forvente at du skal ta ansvaret for og fikse for dem.

Kanskje er hun utrygg, kanskje er hun slik som person, kanskje er det noe tredje. Det skal uansett være plass til henne på en god måte i barnehagen. Hun er ikke et problem. Hvordan dere best griper det an så ting kan fungere bra når hun er i barnehagen får dere finne ut i lag.

Endret 14. november 2014 av Giss

[Anonym bruker]

Hva sier bhg du/dere skal gjøre? De påpeker et problem, da syns jeg også de bør komme med noen løsningsforslag...

 

Anonymous poster hash: 426a7...65d

[Anonym bruker]

Jobber i barnehage selv og jeg mener bestemt at 1 åringen skal få lov å være klengete. De får lov å kose og klenge på meg så mye de vil. Noen trenger mer kos enn andre av forskjellige grunner. De er babyer for pokker og det viktigste man kan gi dem er nærhet og kos i massevis! Et par av mine kolleger er ikke helt enig da de synes det er stress. Barna blir dermed avvist og definert som brelunger skapt av foreldrene. 

Jeg erfarer at ungene senser slik avvisning og holdning - det gjør dem ikke tryggere og problemet varer lenger enn nødvendig.

Gir man dem kosen de trenger blir de fortere trygg.

Anonymous poster hash: 2a678...5d6

[Anonym bruker]

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

Klart 1 åringer kan være klengete- det er jo ikke så rart. Du må ta en prat m barnehagen- kanskje ikke hun er klar. (Synes personlig 1 åringer er for små til å gå i bhg, men skjønner at noen ikke har noe valg) Har du noen andre mulighet? Jobbe redusert? Familie som kan hjelpe, barnevakt etc?

 

Anonymous poster hash: cd866...e4b

[Anonym bruker]

Klart 1 åringer kan være klengete- det er jo ikke så rart. Du må ta en prat m barnehagen- kanskje ikke hun er klar. (Synes personlig 1 åringer er for små til å gå i bhg, men skjønner at noen ikke har noe valg) Har du noen andre mulighet? Jobbe redusert? Familie som kan hjelpe, barnevakt etc?

 

Anonymous poster hash: cd866...e4b

Dessverre ingen annen mulighet. Skulle mer enn gjerne vært hjemme med henne.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

Kjære vene.

De ansatte burde finne seg ny jobb.

Hva kan du gjøre liksom?

Hadde tatt det videre jeg altså. En ettåring må få den tryggheten hun trenger hver dag. Barn er forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 8ea34...a20

[Anonym bruker]

Hva sier bhg du/dere skal gjøre? De påpeker et problem, da syns jeg også de bør komme med noen løsningsforslag...

 

Anonymous poster hash: 426a7...65d

Jeg fikk høre at småen var så avhengig av en av de ansatte at det ble ett problem.

De kommer heller ikke med noe løsning,fikk inntrykk av dette måtte jeg ordne oppi selv,noe som ikke er så lett når det de som er med barnet hele dagen.

 

Anonymous poster hash: 94121...024

[Chl85]

Da burde de ansatte som klager enten slutte i jobben eller gå over til storbarnsavdelingen....... Dustete holdning på en SMÅ barns avdeling, hvor det er babyer på 9 mnd og oppover. Selvfølgelig er de minste mer klengete?! Og noen trenger mer trygghet over tid enn andre. Dette skal de jo tilrettelegge for. 

 

Som en over her sa, så er jeg ikke i tvil om at ungene merker det hvis de ansatte er avvisende og lei... Da kan det også ta lengre tid for vesle jenta di å bli trygg. Ville tatt et skikkelig møte å få oppklart disse tingene. Er de lite samarbeidsvillige, tror jeg faktisk at jeg hadde byttet bhg.

 

Vesla de skulle fått sitte på fanget mitt så mye hun hadde hatt behov for, har til og med plass til 2 på mitt fang... Og sitter jeg godt planta i en sofa skulle jeg jaggu fått plass til 3. He he

[Anonym bruker]

Da burde de ansatte som klager enten slutte i jobben eller gå over til storbarnsavdelingen....... Dustete holdning på en SMÅ barns avdeling, hvor det er babyer på 9 mnd og oppover. Selvfølgelig er de minste mer klengete?! Og noen trenger mer trygghet over tid enn andre. Dette skal de jo tilrettelegge for. 

 

Som en over her sa, så er jeg ikke i tvil om at ungene merker det hvis de ansatte er avvisende og lei... Da kan det også ta lengre tid for vesle jenta di å bli trygg. Ville tatt et skikkelig møte å få oppklart disse tingene. Er de lite samarbeidsvillige, tror jeg faktisk at jeg hadde byttet bhg.

 

Vesla de skulle fått sitte på fanget mitt så mye hun hadde hatt behov for, har til og med plass til 2 på mitt fang... Og sitter jeg godt planta i en sofa skulle jeg jaggu fått plass til 3. He he

Åhh skulle ønske du jobbet i en barnehage ved siden av oss Jeg får ta en prat med de, kanskje også med helsesøster? Har hatt noen ekstra møter med HS siden jenta mi var prematur, så mulig hun kan hjelpe. Er redd for at bhg finner på noe slikt som å sende bekymringsmelding til barnevernet fordi de mener jenta mi er utrygg..

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Kjenner jeg blir provosert av pedleder her. Hva er målet hennes? Få deg til å få dårlig samvittighet fordi barnet ditt lager merarbeid for de ansatte?

Hva så om en av de ansatte blir alene med 7 barn noen minutter. Da tilpasser man aktivitetene etter dette da. "kom igjen barn, nå setter vi på full musikk og rister løs". Eller deler ut ark og fingermaling. 

Alt går ikke som smurt i barnehagen alltid. I perioder er det mer arbeid med enkelte barn. Da må man gjøre det beste ut av det og tilpasse seg situasjonene som oppstår. 

 

Ped leder bør sette av tid til å snakke med deg om barnet ditt, der dere sammen kan finne løsninger som gjør at jenta di på sikt vil bli tryggere og mer selvstendig i barnehagen. Ting som kan spille inn er f.eks leveringstidspunkt, kanskje det vil være gunstig for henne med en liten lekegruppe, primærkontakt (ikke bare på papiret) osv

 

Anonymous poster hash: 2a678...5d6

[Giss]

 

Da burde de ansatte som klager enten slutte i jobben eller gå over til storbarnsavdelingen....... Dustete holdning på en SMÅ barns avdeling, hvor det er babyer på 9 mnd og oppover. Selvfølgelig er de minste mer klengete?! Og noen trenger mer trygghet over tid enn andre. Dette skal de jo tilrettelegge for. 

 

Som en over her sa, så er jeg ikke i tvil om at ungene merker det hvis de ansatte er avvisende og lei... Da kan det også ta lengre tid for vesle jenta di å bli trygg. Ville tatt et skikkelig møte å få oppklart disse tingene. Er de lite samarbeidsvillige, tror jeg faktisk at jeg hadde byttet bhg.

 

Vesla de skulle fått sitte på fanget mitt så mye hun hadde hatt behov for, har til og med plass til 2 på mitt fang... Og sitter jeg godt planta i en sofa skulle jeg jaggu fått plass til 3. He he

Åhh skulle ønske du jobbet i en barnehage ved siden av oss Jeg får ta en prat med de, kanskje også med helsesøster? Har hatt noen ekstra møter med HS siden jenta mi var prematur, så mulig hun kan hjelpe. Er redd for at bhg finner på noe slikt som å sende bekymringsmelding til barnevernet fordi de mener jenta mi er utrygg..

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Det går fint an å snakke med hs om dette. Da gutten vår hadde problemer i barnehagen ble hs med på møte der.

[Anonym bruker]

 

Da burde de ansatte som klager enten slutte i jobben eller gå over til storbarnsavdelingen....... Dustete holdning på en SMÅ barns avdeling, hvor det er babyer på 9 mnd og oppover. Selvfølgelig er de minste mer klengete?! Og noen trenger mer trygghet over tid enn andre. Dette skal de jo tilrettelegge for.  Som en over her sa, så er jeg ikke i tvil om at ungene merker det hvis de ansatte er avvisende og lei... Da kan det også ta lengre tid for vesle jenta di å bli trygg. Ville tatt et skikkelig møte å få oppklart disse tingene. Er de lite samarbeidsvillige, tror jeg faktisk at jeg hadde byttet bhg. Vesla de skulle fått sitte på fanget mitt så mye hun hadde hatt behov for, har til og med plass til 2 på mitt fang... Og sitter jeg godt planta i en sofa skulle jeg jaggu fått plass til 3. He he

Åhh skulle ønske du jobbet i en barnehage ved siden av oss Jeg får ta en prat med de, kanskje også med helsesøster? Har hatt noen ekstra møter med HS siden jenta mi var prematur, så mulig hun kan hjelpe. Er redd for at bhg finner på noe slikt som å sende bekymringsmelding til barnevernet fordi de mener jenta mi er utrygg.. Anonymous poster hash: b67b8...9db

Sønnen min var så utrygg i barnehagen at de måtte da vognen hans i på avdelingen å la han sitte der,for var kun der han følte seg trygg.

Etter en god stund ble han veldig trygg på hun ene ansatte å hylskreik hver gang hun gikk til pause eller hjem.

De sendte likevel ikke noe beskrymringsmelding

 

Anonymous poster hash: 94121...024

[Anonym bruker]

Her ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen og forklart situasjonen, fått de med deg og avtalt et møte med styrer og pedleder. Barnehagen skal møte barnas behov, og hvis ditt barn har behov for ekstra kos og omsorg i løpet av dagen, skal de selvfølgelig legge til rette for det. Dette må du stå hardt på, det er tross alt i barnehagen dattera di skal være store deler av dagen, og der SKAL hun trives og være trygg og ha det godt.

Jeg må i tillegg si at jeg ville fulgt med på denne pedlederen, ut i fra hva du forteller syns jeg hun virker lite opplyst om både barn og folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: 110c5...363

[Anonym bruker]

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Hvor lenge har datteren din gått i barnehagen?

 

Her er det jo pedlederen sine holdninger som er problemet. Hvis jenta de er veldig klengete i barnehagen, så er det nok fordi hun er utrygg. Men det er barnehagen sitt ansvar å gjøre jenta trygg i barnehagen, ikke ditt. Hva i alle dager mener hun at du kan gjøre med det, du er jo ikke der. Det er klart man skal ha kommunikasjon med foreldre når ting ikke går så bra, men det er jo ikke måten å gjøre det på. Hadde jeg vært deg, så tror jeg at jeg hadde klaget på denne pedlederen til styrer og forlangt at de fikk lage en plan for hvordan gjøre datteren din trygg.

 

Hilsen pedleder på småbarnsavdeling

 

Anonymous poster hash: c8053...809

[Anonym bruker]

 

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Hvor lenge har datteren din gått i barnehagen?

 

Her er det jo pedlederen sine holdninger som er problemet. Hvis jenta de er veldig klengete i barnehagen, så er det nok fordi hun er utrygg. Men det er barnehagen sitt ansvar å gjøre jenta trygg i barnehagen, ikke ditt. Hva i alle dager mener hun at du kan gjøre med det, du er jo ikke der. Det er klart man skal ha kommunikasjon med foreldre når ting ikke går så bra, men det er jo ikke måten å gjøre det på. Hadde jeg vært deg, så tror jeg at jeg hadde klaget på denne pedlederen til styrer og forlangt at de fikk lage en plan for hvordan gjøre datteren din trygg.

 

Hilsen pedleder på småbarnsavdeling

 

Anonymous poster hash: c8053...809

 

Hun har gått der i 2 måneder, og jeg har inntrykk av at hun trives godt. Hun elsker når det er sangstund, når de spiser, og å leke mens hun er i nærheten av de voksne. Utfordringen er at hun ofte vil på fanget, og at hvis de voksne går fra henne, blir hun misfornøyd. De sier at hun er dårlig til å leke alene, og spør hvordan hun er hjemme i den forstand. Hjemme kan hun sitte lenge i lekegrinda, eller gå/krabbe seg turer alene til andre (barnesikrede) rom mens vi sitter i stua. Hun vil gjerne være sammen med oss også da, men er alltid bare blid og glad, og virker langt fra utrygg.

 

Jeg føler ped leder insinuerer at hun er utrygg som person, og at vi må gjøre noe med det. Pedleder sier "vi blir jo usikre også, og lurer på om vi gjør riktig når vi løfter henne opp". Jeg har sagt at de får prøve seg frem, og eventuelt la henne sutre litt.

 

Det er 8 barn i barnehagen, hvorav 5 stykker er rundt 2 års alder, mens 3 stykker er 1 år. Jeg skjønner jo det er slitsomt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror du det er en ide å involvere helsesøster?

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

Forresten: Dattera mi blir passet både av tanter, onkler og besteforeldre uten noe problem, hun er like blid og fornøyd. Det er bare i barnehagen det klages. Kanskje problemet er at hun er vant til for mye oppmerksomhet? Oppmerksomhet de ikke har tid til å gi henne i barnehagen?

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

Jeg tenker at her må dere og barnehagen snakke sammen og komme fram til hvordan dere sammen kan jobbe med "problemet". Utfordringen i barnehagen er jo at det ikke er en ansatt til hver barn. Barn er forskjellige og selvfølgelig skal det være som for kos, omsorg og "klenging". Men det kan jo ikke være sånn at enkelte barn kan få okkupere et bestemt fang eller kreve å f.eks bli båret hele tiden.

Normen på småbarnsavdeling er 3-4 barn pr. ansatt. Det betyr ikke at det er den voksentettheten der hele dagen. De voksne skal jo dekke hele åpningstiden til barnehagen, de skal ha sin pause, ped.lederne skal ha sin planleggingstid, det er møtetid osv.

Så noen ganger kan det faktisk oppleves som problematisk når noen barn blir ekstra klengete, når de krever en bestemt ansatt, krever å sitte på fanget, krever å bli båret rundt, er lite selvstendig i leken. Når det ikke er tilstrekkelig at den ansatte er på gulvet og med i leken sammen med barnegruppen, hvis barnet ikke tålererer at den ansatte gir oppmerksomheten til andre barn / andre barn sitte på fanget / lar andre barn komme ført i køen osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7f37e...65f

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt! Ville ikke hatt datteren min på en avdeling med en sånn pedleder. Det er en 1-åring for søren! Min var sånn i en periode, hun fikk "klenge" så mye hun ville. Barnehagen så heldigvis ikke på dette som et problem, men fortalte meg hva de gjorde for at hun skulle bli trygg. Etter et par uker gikk det over av seg selv.

Å skape trygghet er jo en ganske så viktig del av jobben til ansatte på en småbarnsavdeling. Denne pedlederen burde finne seg noe annet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: d3cc9...ce4

[Anonym bruker]

Uff, syntes synd på deg (og den lille) som opplever slikt.

Hva om de ansatte bytter litt på å ha henne i bæretøy? Det bruker de i vår bhg og det er tydelig at det hjelper de små veldig med å få trygghet og nærhet. Får de små dekket behovet sitt for nærhet når de trenger det blir de mye fortere trygg alene er min erfaring...

 

Sender deg en stor klem!

Har hatt dårlige opplevelser selv ift tidl. bhg. og det er ikke godt å gå å kjenne på vonde følelser ang. slike ting hele dagen.

Lykke til

Anonymous poster hash: 3532c...db0

[Anonym bruker]

 

Uff, syntes synd på deg (og den lille) som opplever slikt.

Hva om de ansatte bytter litt på å ha henne i bæretøy? Det bruker de i vår bhg og det er tydelig at det hjelper de små veldig med å få trygghet og nærhet. Får de små dekket behovet sitt for nærhet når de trenger det blir de mye fortere trygg alene er min erfaring...

 

Sender deg en stor klem!

Har hatt dårlige opplevelser selv ift tidl. bhg. og det er ikke godt å gå å kjenne på vonde følelser ang. slike ting hele dagen.

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 3532c...db0

 

Tusen tusen takk for klemmen. Ja det er litt tungt, er vanskelig å få konsentrert seg på jobben når jeg bare tenker på barnehagesituasjonen.. Skal prøve å få avtalt et møte med dem, og se hva som kan gjøres.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Hvor lenge har datteren din gått i barnehagen?

 

Her er det jo pedlederen sine holdninger som er problemet. Hvis jenta de er veldig klengete i barnehagen, så er det nok fordi hun er utrygg. Men det er barnehagen sitt ansvar å gjøre jenta trygg i barnehagen, ikke ditt. Hva i alle dager mener hun at du kan gjøre med det, du er jo ikke der. Det er klart man skal ha kommunikasjon med foreldre når ting ikke går så bra, men det er jo ikke måten å gjøre det på. Hadde jeg vært deg, så tror jeg at jeg hadde klaget på denne pedlederen til styrer og forlangt at de fikk lage en plan for hvordan gjøre datteren din trygg.

 

Hilsen pedleder på småbarnsavdeling

 

Anonymous poster hash: c8053...809

 

Hun har gått der i 2 måneder, og jeg har inntrykk av at hun trives godt. Hun elsker når det er sangstund, når de spiser, og å leke mens hun er i nærheten av de voksne. Utfordringen er at hun ofte vil på fanget, og at hvis de voksne går fra henne, blir hun misfornøyd. De sier at hun er dårlig til å leke alene, og spør hvordan hun er hjemme i den forstand. Hjemme kan hun sitte lenge i lekegrinda, eller gå/krabbe seg turer alene til andre (barnesikrede) rom mens vi sitter i stua. Hun vil gjerne være sammen med oss også da, men er alltid bare blid og glad, og virker langt fra utrygg.

 

Jeg føler ped leder insinuerer at hun er utrygg som person, og at vi må gjøre noe med det. Pedleder sier "vi blir jo usikre også, og lurer på om vi gjør riktig når vi løfter henne opp". Jeg har sagt at de får prøve seg frem, og eventuelt la henne sutre litt.

 

Det er 8 barn i barnehagen, hvorav 5 stykker er rundt 2 års alder, mens 3 stykker er 1 år. Jeg skjønner jo det er slitsomt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror du det er en ide å involvere helsesøster?

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Ut fra det du skriver så tenker jeg at jenta de ikke er helt trygg, hvis de voksne ikke er i umiddelbar nærhet. Kanskje hun er litt utrygg som person, barn er ulike og har forskjellige behov. 2 måneder er heller ikke så lenge, noen blir varme i trøya med en gang, mens andre trenger mer tid. Hva sier de om grunnen til at hun gråter? Er det fordi hun virker lei seg, redd, utrygg, sint eller gråter hun fordi ganske enkelt bare vil bæres.

Kan hun gå?

 

Jeg har en12 måneder gammel jente på min gruppe som høres ganske lik ut som din datter. Hun ville ikke sitte alene på gulvet uten en voksen ved siden av, hun grein hvis vi reiste oss opp og hun ville helst bæres. Hun kunne ikke gå og krabbet lite, og var helt klart veldig utrygg på hulvet sammen med de andre barna. Klart det var en utfordring med mange andre små som krevde sitt. Men sånn er det i en barnehage, og det var vårt ansvar å jobbe for at hun skulle bli trygg i alle settinger. Det tok 3 måneder før hun plutselig en dag fant ut at det var greit å sitte på gulvet alene. Frem til da så passet vi på at hun hele tiden var i nærheten av oss på gulvet og hun ble mye bært rundt. Satt i en stol ved siden av oss når vi ryddet på kjøkkenet, smørte mat osv.

 

Jeg har aldri hatt kontakt med helsesøster på en sånn måte, og tenker at jeg ikke ville involvert henne med det første. Først ville jeg tatt kontakt med styrer og fått til et møte med styrer og pedleder. På dette møtet ville jeg tatt opp min bekymring som mor, og hørt hva de gjorde konkret for å trygge min datter.

Jeg mener at dette ikke er noen uvanlig situasjon i barnehage og dette bør barnehagen kunne fikse på egenhånd. Det er jobben deres å skape trygghet for barna, og det ansvaret kan man ikke dytte over på foreldrene. Det er jo vanlig at så små barn er vant til mye oppmerksomhet, og det er en stor overgang for de å begynne i barnehage med ukjente voksne, mange andre barn og mye mindre oppmerksomhet. Mren barn innretter seg gjerne fort, men da må de ha trygge voksne som hjelper de på veien.

 

 

 

Anonymous poster hash: c8053...809

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er pedlederen som sier dette. Hun har sagt det et par ganger i gangen når jeg leverer, bryr seg ikke særlig om at det er andre foreldre der. Assistene som jobber i barnehagen er kjempeflinke med jenta mi, og hun liker dem veldig godt! Pedlederen er litt mer spesiell synes jeg.. Hun sier ting som "nå får vi håpe hun ikke gråter så mye da" og "det er litt vanskelig når vi er så få, en assistent må passe på henne og så blir det 7 barn på den andre".

 

Jeg blir veldig lei meg. Jenta mi er veldig trygg og glad hjemme, kanskje litt selskapssyk. Hun er prematur og var innlagt på sykehus de første ukene av sitt liv, og premature har ofte behov for mer nærhet. Jeg har prøvd å formidle dette til pedleder uten at jeg synes det når helt inn.

 

Skjønner jo at de andre barna er like viktige som min, men hva kan jeg gjøre da? Hun har ikke rett på noen særlige tiltak/jeg har ikke rett på lengre permisjon med mindre hun har påvist nedsatt funksjonsevne, og det har hun ikke! Hun går selv, babler mye, spiser bra osv. Er så lei meg.

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Hvor lenge har datteren din gått i barnehagen?

 

Her er det jo pedlederen sine holdninger som er problemet. Hvis jenta de er veldig klengete i barnehagen, så er det nok fordi hun er utrygg. Men det er barnehagen sitt ansvar å gjøre jenta trygg i barnehagen, ikke ditt. Hva i alle dager mener hun at du kan gjøre med det, du er jo ikke der. Det er klart man skal ha kommunikasjon med foreldre når ting ikke går så bra, men det er jo ikke måten å gjøre det på. Hadde jeg vært deg, så tror jeg at jeg hadde klaget på denne pedlederen til styrer og forlangt at de fikk lage en plan for hvordan gjøre datteren din trygg.

 

Hilsen pedleder på småbarnsavdeling

 

Anonymous poster hash: c8053...809

 

Hun har gått der i 2 måneder, og jeg har inntrykk av at hun trives godt. Hun elsker når det er sangstund, når de spiser, og å leke mens hun er i nærheten av de voksne. Utfordringen er at hun ofte vil på fanget, og at hvis de voksne går fra henne, blir hun misfornøyd. De sier at hun er dårlig til å leke alene, og spør hvordan hun er hjemme i den forstand. Hjemme kan hun sitte lenge i lekegrinda, eller gå/krabbe seg turer alene til andre (barnesikrede) rom mens vi sitter i stua. Hun vil gjerne være sammen med oss også da, men er alltid bare blid og glad, og virker langt fra utrygg.

 

Jeg føler ped leder insinuerer at hun er utrygg som person, og at vi må gjøre noe med det. Pedleder sier "vi blir jo usikre også, og lurer på om vi gjør riktig når vi løfter henne opp". Jeg har sagt at de får prøve seg frem, og eventuelt la henne sutre litt.

 

Det er 8 barn i barnehagen, hvorav 5 stykker er rundt 2 års alder, mens 3 stykker er 1 år. Jeg skjønner jo det er slitsomt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror du det er en ide å involvere helsesøster?

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

 

Ut fra det du skriver så tenker jeg at jenta de ikke er helt trygg, hvis de voksne ikke er i umiddelbar nærhet. Kanskje hun er litt utrygg som person, barn er ulike og har forskjellige behov. 2 måneder er heller ikke så lenge, noen blir varme i trøya med en gang, mens andre trenger mer tid. Hva sier de om grunnen til at hun gråter? Er det fordi hun virker lei seg, redd, utrygg, sint eller gråter hun fordi ganske enkelt bare vil bæres.

Kan hun gå?

 

Jeg har en12 måneder gammel jente på min gruppe som høres ganske lik ut som din datter. Hun ville ikke sitte alene på gulvet uten en voksen ved siden av, hun grein hvis vi reiste oss opp og hun ville helst bæres. Hun kunne ikke gå og krabbet lite, og var helt klart veldig utrygg på hulvet sammen med de andre barna. Klart det var en utfordring med mange andre små som krevde sitt. Men sånn er det i en barnehage, og det var vårt ansvar å jobbe for at hun skulle bli trygg i alle settinger. Det tok 3 måneder før hun plutselig en dag fant ut at det var greit å sitte på gulvet alene. Frem til da så passet vi på at hun hele tiden var i nærheten av oss på gulvet og hun ble mye bært rundt. Satt i en stol ved siden av oss når vi ryddet på kjøkkenet, smørte mat osv.

 

Jeg har aldri hatt kontakt med helsesøster på en sånn måte, og tenker at jeg ikke ville involvert henne med det første. Først ville jeg tatt kontakt med styrer og fått til et møte med styrer og pedleder. På dette møtet ville jeg tatt opp min bekymring som mor, og hørt hva de gjorde konkret for å trygge min datter.

Jeg mener at dette ikke er noen uvanlig situasjon i barnehage og dette bør barnehagen kunne fikse på egenhånd. Det er jobben deres å skape trygghet for barna, og det ansvaret kan man ikke dytte over på foreldrene. Det er jo vanlig at så små barn er vant til mye oppmerksomhet, og det er en stor overgang for de å begynne i barnehage med ukjente voksne, mange andre barn og mye mindre oppmerksomhet. Mren barn innretter seg gjerne fort, men da må de ha trygge voksne som hjelper de på veien.

 

 

 

Anonymous poster hash: c8053...809

 

Tusen takk for langt og godt svar. Ut fra det de forteller, virker hun ikke redd eller sint, men kanskje selskapssyk? Vil ha oppmerksomhet, vil bæres/sitte på fanget. Hun har akkurat begynt å gå, men det er typ 10-12 ustø skritt før hun faller (hun er 2 måneder prematur, og dermed egentlig bare 11 mnd utviklingsmessig, selv om hun er 13 mnd kronologisk. Hun hadde dessuten fødselsvekt under 1500 gram, og er fortsatt litt mindre enn jevnaldrende).

 

Anonymous poster hash: b67b8...9db

[<3 mine søte små<3]

Klager på at de bruker mye tid!!!!!!

Det er jo nettopp de de skal, for at barna skal bli trygg i Bhg tilværelsen .

Foreldre skal være trygge på at når de leverer så skal vi ansatte ta oss godt av barna.

Åpent fang og åpent hjerte!

Tenk å klage på slikt???

Blir paff😱