Tåler dere at andre irettesetter deres barn?

[Anonym bruker]

Om min sønn har gjort noe galt, ertet eller gjort noe som ikke er akseptert gjør det ikke meg noe om andre sier i fra til han. Gutten er også hardhudet nok til å takle dette så ser ikke på det som noe problem i det hele tatt. Så klart om jeg ser det så sier jeg i fra til han, men jeg leser stadig at dette kun er foreldrene sitt ansvar. Er det virkelig det? Jeg synes det er mer feil at man aldri skal blande seg. Jeg har nå ikke tatt skade av å selv ha blitt snakket til av foreldre av venninner når jeg var liten så jeg ser ikke problemet.

Anonymous poster hash: b1781...441

[Anonym bruker]

Helt greit om det gjøres på en bra og rettferdig måte..  I tillegg så kan det være effektivt.

 

Opplevde at det var en mamma som skrek! til gutten min. Han hadde helt klart ikke sett seg for når han skled ned en sklie, sånn at han skled på gutten hennes.. Vi som foreldre burde selvsagt passet på, og det burde hun og, men ingen skal skrike til mitt barn!

Anonymous poster hash: 73b2a...309

[Anonym bruker]

Jeg ser på det som bare positivt om noen andre irettesetter mitt barn. Det styrker de tingene jeg garantert har sagt til henne før.

 

Vel er hun en snill, hyggelig og sjarmerende jente, men vi har alle våre feil!

Anonymous poster hash: df5fc...af3

[Anonym bruker]

Så lenge de sier fra på en ok måte så har jeg ingen problemer med det - bare positivt det. Om det er høylydt kjefting derimot, så blir gutten min veldig redd, så det hadde jeg ikke likt.

Anonymous poster hash: db41b...ed4

[Anonym bruker]

Dersom det er på sin plass og gjort på riktig måte så er det helt greit. Barn har bare godt av å se at det ikke er bare mamma og pappa som er "den store stygge ulven" som sier i fra ol. hele tiden. De får ser at andre voksene/foreldre mener det samme som mamma og pappa.

 

 

Men kjenner at "Neeeeeiiiii, ikke snakk hardt til barne mitt. Du får ikke lov" ropes høyt inni meg.

Anonymous poster hash: f8bbc...c66

[Chl85]

Må gjerne irettesette barnet mitt hvis det er fortjent. Det forsterker jo bare oppdragelsen mener jeg. Slik at barnet ser at det ikke er sosialt akseptert å gjøre sånn, eller sånn

 

Meeeen det skal være fortjent. Ikke fordi hun ved et uhell mister et glass med melk på kjøkkengulvet

[Anonym bruker]

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk!

 

Anonymous poster hash: d0cc6...f68

[Anonym bruker]

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk!

 

Anonymous poster hash: d0cc6...f68

 

Og du føler deg faktisk stolt over det, ser jeg?

 

Det eneste du lærte barnet ditt den dagen var: Vi trenger ikke ta hensyn til andre mennesker, og hvis de plager meg så truer jeg med å slå.

 

Anonymous poster hash: 02d1f...499

[Anonym bruker]

Ja, det tåler jeg selvfølgelig. Positivt er det også!

Og om irettesettelsen kom litt feil ut i forhold til hvordan jeg ville gjort det (som selvfølgelig helt klart ville vært den perfekte, mest pedagogiske måten!!) så ville jeg nok taklet det helt fint også!

Anonymous poster hash: 8d26f...2ff

[Superdolly]

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk! Anonymous poster hash: d0cc6...f68

Da lurer jeg på hva du ville gjort i følgende situasjon: Jeg passet en venninnes barn, alder ca 2 år. Vi var på biblioteket og der sto det to gyngehester som hun veldig gjerne ville prøve. De var opptatt av to litt eldre gutter. Omsider gikk guttene vekk, og jeg og jenta gikk bort til gyngehestene. I det hun satte seg på kom de to guttene styrtende tilbake, de skrek og kjeftet på toåringen. Den eldste av dem (jeg gjetter ca 6 år) prøvde å dytte jenta ned.

 

Hvis du var guttens mor, hva ville du gjort?

 

Hvis du var jentas mor (eller barmevakt) hva ville du gjort?

[Chl85]

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk!

 

Anonymous poster hash: d0cc6...f68

 

Regner med at du ikke mener uansett? Kan jo være han eller hun blir med en skolekamerat hjem og det kan jo hende at han eller hun da gjør noe som må irettesettes... 

[Anonym bruker]

Ja, i de fleste tilfeller hvis det er fortjent.

 

Har en svigerinne som kjefter på datteren min bak ryggen min (og mannen min), og det er helt ufortjent. (har "bustet" henne ved flere anledninger)

 

Forrige gang var jeg tilfeldigvis i naborommet når jeg overhørte den høylytte kjeftingen hennes. Da hadde datteren til svigerinnen min fått det for seg at hun SKULLE ha på seg datteren min sine tøfler. Så svigerinnen min sa hun skulle ta av seg tøflene, men det ville ikke datteren min. Det endte med at svigerinnen min kjeftet høylytt på datteren min og brukte ord som "dele med andre" og "være en god venn", etter hvert begynte hun å prøve å kle av datteren min med makt,, og da brøt jeg selvfølgelig inn. Forklaringen til svigerinnen min var at hun ikke orket at datteren hennes skulle sutre og gråte når hun ikke fikk viljen sin. Dette har både jeg og svigermor opplevd flere ganger, de gangene svigermor har oppdaget det har hun (heldigvis) gitt datteren en skikkelig overhøvling over at slik oppførsel ikke godtas!

Anonymous poster hash: 622bc...a2f

[Anonym bruker]

 

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk! Anonymous poster hash: d0cc6...f68

Da lurer jeg på hva du ville gjort i følgende situasjon: Jeg passet en venninnes barn, alder ca 2 år. Vi var på biblioteket og der sto det to gyngehester som hun veldig gjerne ville prøve. De var opptatt av to litt eldre gutter. Omsider gikk guttene vekk, og jeg og jenta gikk bort til gyngehestene. I det hun satte seg på kom de to guttene styrtende tilbake, de skrek og kjeftet på toåringen. Den eldste av dem (jeg gjetter ca 6 år) prøvde å dytte jenta ned.

 

Hvis du var guttens mor, hva ville du gjort?

 

Hvis du var jentas mor (eller barmevakt) hva ville du gjort?

 

Jeg hadde sagt skarpt ifra om at nå hadde de forlatt gyngehesten, og da er det andre sin tur, og at de fikk vente på tur igjen. Hadde de ikke gitt seg hadde jeg sørget for å få dem kastet ut av biblioteket.

 

Anonymous poster hash: 15eb4...150

[moota m storebror&lillebror]

Jeg tåler det og mener at de må vel det om det er berettiget.

 

Jeg har et par venninner som har barn som ikke tåler at andre snakker til dem og jeg kjenner faktisk at jeg blir irritert når de trøster barna for at de fikk kjeft. Etter at de har gjort noe galt..

[Gjest Sekretøsa]

Ja, så lenge de evner å snakke til sine egne og. Har nemlig en sånn venninne som ikke ser hva egne barn gjør feil...

[Anonym bruker]

 

 

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk! Anonymous poster hash: d0cc6...f68

Da lurer jeg på hva du ville gjort i følgende situasjon: Jeg passet en venninnes barn, alder ca 2 år. Vi var på biblioteket og der sto det to gyngehester som hun veldig gjerne ville prøve. De var opptatt av to litt eldre gutter. Omsider gikk guttene vekk, og jeg og jenta gikk bort til gyngehestene. I det hun satte seg på kom de to guttene styrtende tilbake, de skrek og kjeftet på toåringen. Den eldste av dem (jeg gjetter ca 6 år) prøvde å dytte jenta ned.Hvis du var guttens mor, hva ville du gjort?Hvis du var jentas mor (eller barmevakt) hva ville du gjort?

Jeg hadde sagt skarpt ifra om at nå hadde de forlatt gyngehesten, og da er det andre sin tur, og at de fikk vente på tur igjen. Hadde de ikke gitt seg hadde jeg sørget for å få dem kastet ut av biblioteket. Anonymous poster hash: 15eb4...150

Wow... Tviler på at du noen gang blir diplomat... Er du sånn krass og sint bestandig?

 

Anonymous poster hash: a47b5...f59

[Anonym bruker]

Nei! Ingen andre enn jeg og min mann skal snakke til, kjefte på eller irettesette våre barn. Var en som prøvde på den en gang, da mitt barn ikke ville gi fra seg huska. Hallo! Mitt barn var på huska først og når h*n er ferdig så er huska ledig! Denne personen fikk en veldig krass beskjed om å ikke snakke slik til mitt barn, og om det gjentok seg så kom jeg til å klappe til h*n. Den person gikk gitt, og mitt barn fikk huske i fred. Makan til frekke folk!

 

Anonymous poster hash: d0cc6...f68

 

Haha, dette tror jeg ikke noe på. Ingen oppfører seg vel sånn. Eller er du en av de som skal saksøke skolen fordi barnet ikke fikk lov å oppføre seg akkurat som han/hun vil..

 

 

Anonymous poster hash: 4dd01...2cc

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke noe om det nei.

Har en vennine som alltid gjør det å det irriterer meg skikkelig!

Hadde selvsagt irettesatt han selv om jeg fikk tid før hun gjorde det.

Sønnen min er en forsiktig gutt å tar det ekstra illle opp når andre kjefter på han.

La nå mor få mulighet til å ordne opp først,å gjør hun ikke DA er det greit å si noe til barnet.

Anonymous poster hash: 44fe0...191

[Gjest Julia1984]

 

Jeg syns ikke noe om det nei.

Har en vennine som alltid gjør det å det irriterer meg skikkelig!

Hadde selvsagt irettesatt han selv om jeg fikk tid før hun gjorde det.

Sønnen min er en forsiktig gutt å tar det ekstra illle opp når andre kjefter på han.

La nå mor få mulighet til å ordne opp først,å gjør hun ikke DA er det greit å si noe til barnet.

 

Anonymous poster hash: 44fe0...191

Så hvis han gjør noe galt i barnehage/skole skal ikke de ansatte irettesette han?

 

Nice!

[Twintipp og himmelblå]

Ja, selvsagt.

Men, jeg forventes at det gjøres på en forsvarlig og ordentlig måte.

Han er beskjeden så hadde ikke likt å bli snakket til av andre.

[ung.mor.89]

Tenker at om det Gjøres på en ordentlig måte og det er grunn for det så er det greit.

[Anonym bruker]

 

Om min sønn har gjort noe galt, ertet eller gjort noe som ikke er akseptert gjør det ikke meg noe om andre sier i fra til han. Gutten er også hardhudet nok til å takle dette så ser ikke på det som noe problem i det hele tatt. Så klart om jeg ser det så sier jeg i fra til han, men jeg leser stadig at dette kun er foreldrene sitt ansvar. Er det virkelig det? Jeg synes det er mer feil at man aldri skal blande seg. Jeg har nå ikke tatt skade av å selv ha blitt snakket til av foreldre av venninner når jeg var liten så jeg ser ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: b1781...441

 

 

Så fremt jeg ikke er til stede i rommet selv, eller andre voksne legger merke til noe/ hører noe som jeg ikke gjør, så er det naturligvis greit.

 

Er jeg til stede selv, så er det vanligvis ikke greit. Hvis jeg da velger å ikke irettesette mitt barn foran andre i en situasjon hvor det ikke er høyst nødvendig så er det et bevisst valg som skal det respekteres, uansett om andre voksne ikke nødvendigvis er enig med meg. Noe annet er det naturligvis om vi er hjemme hos noen, og de som bor der f.eks. ber barnet slutte å plukke på noe de er engstelige for at skal knuse e.l.

 

La meg snu spørsmålet;

 

Hvor mange her hadde etter at far/ mor hadde irettesatt et barn kunnet si til foreldrene mens barnet hørte på: "Synes du ikke du overreagerte nå? Jeg hadde ikke nok sagt noe til mitt barn hvis noe slik skjedde". 

Man viser i like stor grad med et slik utsagn at man mener at man vet bedre enn foreldrene hva som er det rette å gjøre i en situasjon, og overstyrer deres foreldreautoritet.

 

Anonymous poster hash: 38b4c...475

[Anonym bruker]

 

Jeg syns ikke noe om det nei.

Har en vennine som alltid gjør det å det irriterer meg skikkelig!

Hadde selvsagt irettesatt han selv om jeg fikk tid før hun gjorde det.

Sønnen min er en forsiktig gutt å tar det ekstra illle opp når andre kjefter på han.

La nå mor få mulighet til å ordne opp først,å gjør hun ikke DA er det greit å si noe til barnet.

 

Anonymous poster hash: 44fe0...191

Så hvis han gjør noe galt i barnehage/skole skal ikke de ansatte irettesette han?

 

Nice!

 

 

Når hun selv er til stede, så er det ikke greit nei.

Du bruker en helt irrelevant sammenlikning her.

 

Anonymous poster hash: 38b4c...475

[Anonym bruker]

 

 

Om min sønn har gjort noe galt, ertet eller gjort noe som ikke er akseptert gjør det ikke meg noe om andre sier i fra til han. Gutten er også hardhudet nok til å takle dette så ser ikke på det som noe problem i det hele tatt. Så klart om jeg ser det så sier jeg i fra til han, men jeg leser stadig at dette kun er foreldrene sitt ansvar. Er det virkelig det? Jeg synes det er mer feil at man aldri skal blande seg. Jeg har nå ikke tatt skade av å selv ha blitt snakket til av foreldre av venninner når jeg var liten så jeg ser ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: b1781...441

 

 

Så fremt jeg ikke er til stede i rommet selv, eller andre voksne legger merke til noe/ hører noe som jeg ikke gjør, så er det naturligvis greit.

 

Er jeg til stede selv, så er det vanligvis ikke greit. Hvis jeg da velger å ikke irettesette mitt barn foran andre i en situasjon hvor det ikke er høyst nødvendig så er det et bevisst valg som skal det respekteres, uansett om andre voksne ikke nødvendigvis er enig med meg. Noe annet er det naturligvis om vi er hjemme hos noen, og de som bor der f.eks. ber barnet slutte å plukke på noe de er engstelige for at skal knuse e.l.

 

La meg snu spørsmålet;

 

Hvor mange her hadde etter at far/ mor hadde irettesatt et barn kunnet si til foreldrene mens barnet hørte på: "Synes du ikke du overreagerte nå? Jeg hadde ikke nok sagt noe til mitt barn hvis noe slik skjedde". 

Man viser i like stor grad med et slik utsagn at man mener at man vet bedre enn foreldrene hva som er det rette å gjøre i en situasjon, og overstyrer deres foreldreautoritet.

 

Anonymous poster hash: 38b4c...475

 

 

Ikke nødvendigvis enig i det. Ja, hvis foreldrene er rett ved siden av og ser det som skjer, selvfølgelig. Men om jeg er i andre enden av rommet, og en forelder som er nærmere griper inn hvis min sønn gjør noe galt, så ser jeg det bare som en håndsrekning egentlig, ikke som kritikk. Vedkommende er nærmere og får grepet inn fortere enn meg, og jeg trenger kanskje ikke å avbryte den samtalen jeg er midt i for å gå bort dit for en liten ting.

 

Men dette er helt vanlig her jeg bor, og det går alle veier. Kanskje det er annerledes andre steder?

 

Anonymous poster hash: db41b...ed4

[Anonym bruker]

 

 

 

Om min sønn har gjort noe galt, ertet eller gjort noe som ikke er akseptert gjør det ikke meg noe om andre sier i fra til han. Gutten er også hardhudet nok til å takle dette så ser ikke på det som noe problem i det hele tatt. Så klart om jeg ser det så sier jeg i fra til han, men jeg leser stadig at dette kun er foreldrene sitt ansvar. Er det virkelig det? Jeg synes det er mer feil at man aldri skal blande seg. Jeg har nå ikke tatt skade av å selv ha blitt snakket til av foreldre av venninner når jeg var liten så jeg ser ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: b1781...441

 

 

Så fremt jeg ikke er til stede i rommet selv, eller andre voksne legger merke til noe/ hører noe som jeg ikke gjør, så er det naturligvis greit.

 

Er jeg til stede selv, så er det vanligvis ikke greit. Hvis jeg da velger å ikke irettesette mitt barn foran andre i en situasjon hvor det ikke er høyst nødvendig så er det et bevisst valg som skal det respekteres, uansett om andre voksne ikke nødvendigvis er enig med meg. Noe annet er det naturligvis om vi er hjemme hos noen, og de som bor der f.eks. ber barnet slutte å plukke på noe de er engstelige for at skal knuse e.l.

 

La meg snu spørsmålet;

 

Hvor mange her hadde etter at far/ mor hadde irettesatt et barn kunnet si til foreldrene mens barnet hørte på: "Synes du ikke du overreagerte nå? Jeg hadde ikke nok sagt noe til mitt barn hvis noe slik skjedde". 

Man viser i like stor grad med et slik utsagn at man mener at man vet bedre enn foreldrene hva som er det rette å gjøre i en situasjon, og overstyrer deres foreldreautoritet.

 

Anonymous poster hash: 38b4c...475

 

 

Ikke nødvendigvis enig i det. Ja, hvis foreldrene er rett ved siden av og ser det som skjer, selvfølgelig. Men om jeg er i andre enden av rommet, og en forelder som er nærmere griper inn hvis min sønn gjør noe galt, så ser jeg det bare som en håndsrekning egentlig, ikke som kritikk. Vedkommende er nærmere og får grepet inn fortere enn meg, og jeg trenger kanskje ikke å avbryte den samtalen jeg er midt i for å gå bort dit for en liten ting.

 

Men dette er helt vanlig her jeg bor, og det går alle veier. Kanskje det er annerledes andre steder?

 

Anonymous poster hash: db41b...ed4

 

 

Så fremt du vet det er noe de selv hadde reagert på og du er nærmere, så er jeg enig i det.

Jeg tenker mer på andre situasjoner. .

 

Egentlig er det svært vanskelig å diskutere slikt generelt. Man må egentlig gå i detalj med eksempler for å få frem forskjellene i situasjoner og ulike måter å si fra på... .

 

Anonymous poster hash: 38b4c...475