Melde fra til bv via brev anonymt

[Anonym bruker]

 

Dere burde (nok en gang) slutte å diskutere ting dere ikke vet noe om. Du anonym 56f, og du heltlykkelig, tenker dere på at det står barn bak disse mødrene? barn som gjerne må inn til dommeravhør, flerfoldige run der med sakkyndige, som blir utsatt for press på skolen etc? 56f, en flåsete kommentar om at mor må tåle mer, det viser meg en eneste ting: Du har virkelig ingen som helst peiling på hva du snakker om. Du viser en uhyre liten evne til å sette deg inn i andres situasjon.

Og du heltlykkelig som ikke ser barna bak mor, tenk deg om en gang til. 

Selvfølgelig er det ikke lett å skulle melde uten anonymitet, men det burde ikke være mulig å melde helt anonymt, heller. Barnevernet for eksempel bør kunne vite hvem som står bak en melding, om ikke den meldte selv informeres.

Tro meg, jeg vet akkurat hvor tøft det er å melde en bekymring om noen til barnevernet. Jeg har gjort det selv. jeg har stått opp og vitnet i retten (og kommer saken for retten kan du ikke lenger være anonym), jeg har hatt søvnløse netter og vært redd. Men jeg har gjort det og jeg står for det. Jeg vet om feige feige personer, løgnere og sladrere, som har meldt usanne ting. De har ødelagt både en mor og flere barn. Ingen ting ble funnet under utredningene, far ble faktisk dømt i retten. Men mor og barna er skadet for alltid, tror jeg. Tre barn har PTSD-diagnose på grunn av belastningene de har måttet tåle gjennom denne prosessen. Det har tatt år, og det har gjort dem skadelidende overfor lokalsamfunnet, overfor skolearbeid og venner. Hadde denne melderen ikke kunnet gjemme seg bak anonymiteten hadde saken vært raskere ute av verden.

 

Anonymous poster hash: 74d85...8d5

 

Flåsete nei, uten peiling nei. Jeg har selv opplevd å bli meldt til bv, det gikk helt fint med god innstilling. Man KAN faktisk ikke holde på å knekke sammen når man er mor, det er ikke rom for å la seg selv bli svak når man er mor. Fordi om du mener noe annet, så eier du heller ingen sannhet. Barn trenger trygge foreldre, ikke noen som knekker ved mostand.

 

Anonymous poster hash: 133c6...56f

[Luksusdyret]

Det er jo et problem når folk melder for tullete ting som bv må bruke ressurser på å undersøke. Sjalu ekser, nabokrangler ol. Når det virkelig gjelder har de ikke tid til å undersøke ordentlig så jeg synes all melding bør foregå med fullt navn så man må stå inne for det man mener skjer.

 

Anonymous poster hash: 1e19c...df8

 

 

Alternativt kan man melde anonymt, men slik at barnevernet har navnet ditt, bare at de ikke gir ut det til foreldrene. Hvis det viser seg at du har hatt hevnaksjon som motivet for meldinger, kan navnet gis ut til foreldrene slik at de kan anmelde deg til politiet og kreve erstatning. Det hadde kanskje vært en heldig løsning? Da hadde de barna som har behov for det fått hjelp, og terskelen for å bruke barnevernet som våpen i en krangel hadde blitt høyere. Ta bare henne på DiB som ville melde far til barnet sitt til barnevernet fordi barnet fikk cola og nugatti på andre dager enn lørdag. Hun fikk masse kommentarer om hvor dumt det var, men ga seg ikke og påstod hardnakket at brusdrikking er omsorgssvikt. Er det mulig?

[Luksusdyret]

 

 

Dere burde (nok en gang) slutte å diskutere ting dere ikke vet noe om. Du anonym 56f, og du heltlykkelig, tenker dere på at det står barn bak disse mødrene? barn som gjerne må inn til dommeravhør, flerfoldige run der med sakkyndige, som blir utsatt for press på skolen etc? 56f, en flåsete kommentar om at mor må tåle mer, det viser meg en eneste ting: Du har virkelig ingen som helst peiling på hva du snakker om. Du viser en uhyre liten evne til å sette deg inn i andres situasjon.

Og du heltlykkelig som ikke ser barna bak mor, tenk deg om en gang til. 

Selvfølgelig er det ikke lett å skulle melde uten anonymitet, men det burde ikke være mulig å melde helt anonymt, heller. Barnevernet for eksempel bør kunne vite hvem som står bak en melding, om ikke den meldte selv informeres.

Tro meg, jeg vet akkurat hvor tøft det er å melde en bekymring om noen til barnevernet. Jeg har gjort det selv. jeg har stått opp og vitnet i retten (og kommer saken for retten kan du ikke lenger være anonym), jeg har hatt søvnløse netter og vært redd. Men jeg har gjort det og jeg står for det. Jeg vet om feige feige personer, løgnere og sladrere, som har meldt usanne ting. De har ødelagt både en mor og flere barn. Ingen ting ble funnet under utredningene, far ble faktisk dømt i retten. Men mor og barna er skadet for alltid, tror jeg. Tre barn har PTSD-diagnose på grunn av belastningene de har måttet tåle gjennom denne prosessen. Det har tatt år, og det har gjort dem skadelidende overfor lokalsamfunnet, overfor skolearbeid og venner. Hadde denne melderen ikke kunnet gjemme seg bak anonymiteten hadde saken vært raskere ute av verden.

 

Anonymous poster hash: 74d85...8d5

 

Flåsete nei, uten peiling nei. Jeg har selv opplevd å bli meldt til bv, det gikk helt fint med god innstilling. Man KAN faktisk ikke holde på å knekke sammen når man er mor, det er ikke rom for å la seg selv bli svak når man er mor. Fordi om du mener noe annet, så eier du heller ingen sannhet. Barn trenger trygge foreldre, ikke noen som knekker ved mostand.

 

Anonymous poster hash: 133c6...56f

 

 

 

Da har du ikke opplevd motstand som voldtekt, incest, grov vold, omfattende mobbing osv. Man kan ikke akkurat gjøre noe med fortiden, og å kreve at folk er så tykkhudet at de ikke reagerer eller blir knekt er bare tull. Hvis mannen din dør, skal du ikke gråte eller sørge, men smile og gå med hevet hode? Fordi du er et "ordentlig forelder" som ikke blir trist eller lei seg? Hva hvis man mister det ene barnet, skal man juble og spise kake?

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere burde (nok en gang) slutte å diskutere ting dere ikke vet noe om. Du anonym 56f, og du heltlykkelig, tenker dere på at det står barn bak disse mødrene? barn som gjerne må inn til dommeravhør, flerfoldige run der med sakkyndige, som blir utsatt for press på skolen etc? 56f, en flåsete kommentar om at mor må tåle mer, det viser meg en eneste ting: Du har virkelig ingen som helst peiling på hva du snakker om. Du viser en uhyre liten evne til å sette deg inn i andres situasjon.

Og du heltlykkelig som ikke ser barna bak mor, tenk deg om en gang til. 

Selvfølgelig er det ikke lett å skulle melde uten anonymitet, men det burde ikke være mulig å melde helt anonymt, heller. Barnevernet for eksempel bør kunne vite hvem som står bak en melding, om ikke den meldte selv informeres.

Tro meg, jeg vet akkurat hvor tøft det er å melde en bekymring om noen til barnevernet. Jeg har gjort det selv. jeg har stått opp og vitnet i retten (og kommer saken for retten kan du ikke lenger være anonym), jeg har hatt søvnløse netter og vært redd. Men jeg har gjort det og jeg står for det. Jeg vet om feige feige personer, løgnere og sladrere, som har meldt usanne ting. De har ødelagt både en mor og flere barn. Ingen ting ble funnet under utredningene, far ble faktisk dømt i retten. Men mor og barna er skadet for alltid, tror jeg. Tre barn har PTSD-diagnose på grunn av belastningene de har måttet tåle gjennom denne prosessen. Det har tatt år, og det har gjort dem skadelidende overfor lokalsamfunnet, overfor skolearbeid og venner. Hadde denne melderen ikke kunnet gjemme seg bak anonymiteten hadde saken vært raskere ute av verden.

 

Anonymous poster hash: 74d85...8d5

 

Flåsete nei, uten peiling nei. Jeg har selv opplevd å bli meldt til bv, det gikk helt fint med god innstilling. Man KAN faktisk ikke holde på å knekke sammen når man er mor, det er ikke rom for å la seg selv bli svak når man er mor. Fordi om du mener noe annet, så eier du heller ingen sannhet. Barn trenger trygge foreldre, ikke noen som knekker ved mostand.

 

Anonymous poster hash: 133c6...56f

 

 

 

Da har du ikke opplevd motstand som voldtekt, incest, grov vold, omfattende mobbing osv. Man kan ikke akkurat gjøre noe med fortiden, og å kreve at folk er så tykkhudet at de ikke reagerer eller blir knekt er bare tull. Hvis mannen din dør, skal du ikke gråte eller sørge, men smile og gå med hevet hode? Fordi du er et "ordentlig forelder" som ikke blir trist eller lei seg? Hva hvis man mister det ene barnet, skal man juble og spise kake?

 

Jo det er nettopp det jeg har og jeg har lært av det at man må kjempe, man kan ikke legge seg ned å gi opp. Foran barna skal du ikke knekke nei, sorg og tårer kan man ta siden når det er rom for det. Når man står midt i noe kan man ikke tillate seg å falle sammen, om ikke mor skal være den trygge og sterke, hvem skal da være det ? En ting er å vise barna at man kan bli trist, men å falle fullstendig sammen med barn i hus det er ikke godt for noen, aller minst barna. Man kan ikke gjøre noe med fortiden nei, det vet jeg meget godt, men man kan velge å kjempe. Har du barn kan du absolutt ikke velge noe annet. Det er faktisk min mening. Jeg sliter selv med psykiske problemer men det har aldri vært noe alternativ å vise ungen min det eller falle sammen på noe som helst tidspunkt.  Mister du det ene barnet kan du fint ikke falle sammen, hvem skal da ta seg av det andre barnet?  Hvis mannen din dør, kan du heller ikke falle helt sammen om du skal ta deg av barn.  Jeg krever ikke noe, men jeg mener man bør skaffe seg god hjelp innmari fort om man opplever noe, for barna skal nemlig ikke lide for hva de voksne opplever eller føler.

 

Anonymous poster hash: 133c6...56f

[Anonym bruker]

 

Hvis du oppriktig mener det er grunn til bekymring syns jeg det rett og slett er feigt å levere anonymt brev. Stå for det du mener.

Det er ofte flere hensyn å ta enn å selv måtte stå for hva man mener...

 

Et tilfelle jeg vet om ble et helvete for sønnen til hun som meldte fordi det foreldreparet som ble meldt fortalte sine barn hvem som hadde meldt dem og det kom selvfølgelig ut på skolen. Det ble vanskelig for "Per" i skolegården når han plutselig ble sønnen til hun som anmeldte foreldre til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 20004...bb5

 

 

Helt enig! Har selv dette problemet med mitt barn på skolen nå. Mor har selvfølgelig fortalt barnet at vi har meldt de til barnevernet, og dette har jo da guttene snakket om på skolen. Vi meldte ikke anonymt da.

 

Anonymous poster hash: 517df...941

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Dere burde (nok en gang) slutte å diskutere ting dere ikke vet noe om. Du anonym 56f, og du heltlykkelig, tenker dere på at det står barn bak disse mødrene? barn som gjerne må inn til dommeravhør, flerfoldige run der med sakkyndige, som blir utsatt for press på skolen etc? 56f, en flåsete kommentar om at mor må tåle mer, det viser meg en eneste ting: Du har virkelig ingen som helst peiling på hva du snakker om. Du viser en uhyre liten evne til å sette deg inn i andres situasjon.

Og du heltlykkelig som ikke ser barna bak mor, tenk deg om en gang til. 

Selvfølgelig er det ikke lett å skulle melde uten anonymitet, men det burde ikke være mulig å melde helt anonymt, heller. Barnevernet for eksempel bør kunne vite hvem som står bak en melding, om ikke den meldte selv informeres.

Tro meg, jeg vet akkurat hvor tøft det er å melde en bekymring om noen til barnevernet. Jeg har gjort det selv. jeg har stått opp og vitnet i retten (og kommer saken for retten kan du ikke lenger være anonym), jeg har hatt søvnløse netter og vært redd. Men jeg har gjort det og jeg står for det. Jeg vet om feige feige personer, løgnere og sladrere, som har meldt usanne ting. De har ødelagt både en mor og flere barn. Ingen ting ble funnet under utredningene, far ble faktisk dømt i retten. Men mor og barna er skadet for alltid, tror jeg. Tre barn har PTSD-diagnose på grunn av belastningene de har måttet tåle gjennom denne prosessen. Det har tatt år, og det har gjort dem skadelidende overfor lokalsamfunnet, overfor skolearbeid og venner. Hadde denne melderen ikke kunnet gjemme seg bak anonymiteten hadde saken vært raskere ute av verden.

 

Anonymous poster hash: 74d85...8d5

 

Flåsete nei, uten peiling nei. Jeg har selv opplevd å bli meldt til bv, det gikk helt fint med god innstilling. Man KAN faktisk ikke holde på å knekke sammen når man er mor, det er ikke rom for å la seg selv bli svak når man er mor. Fordi om du mener noe annet, så eier du heller ingen sannhet. Barn trenger trygge foreldre, ikke noen som knekker ved mostand.

 

Anonymous poster hash: 133c6...56f

 

 

 

Da har du ikke opplevd motstand som voldtekt, incest, grov vold, omfattende mobbing osv. Man kan ikke akkurat gjøre noe med fortiden, og å kreve at folk er så tykkhudet at de ikke reagerer eller blir knekt er bare tull. Hvis mannen din dør, skal du ikke gråte eller sørge, men smile og gå med hevet hode? Fordi du er et "ordentlig forelder" som ikke blir trist eller lei seg? Hva hvis man mister det ene barnet, skal man juble og spise kake?

 

Jo det er nettopp det jeg har og jeg har lært av det at man må kjempe, man kan ikke legge seg ned å gi opp. Foran barna skal du ikke knekke nei, sorg og tårer kan man ta siden når det er rom for det. Når man står midt i noe kan man ikke tillate seg å falle sammen, om ikke mor skal være den trygge og sterke, hvem skal da være det ? En ting er å vise barna at man kan bli trist, men å falle fullstendig sammen med barn i hus det er ikke godt for noen, aller minst barna. Man kan ikke gjøre noe med fortiden nei, det vet jeg meget godt, men man kan velge å kjempe. Har du barn kan du absolutt ikke velge noe annet. Det er faktisk min mening. Jeg sliter selv med psykiske problemer men det har aldri vært noe alternativ å vise ungen min det eller falle sammen på noe som helst tidspunkt.  Mister du det ene barnet kan du fint ikke falle sammen, hvem skal da ta seg av det andre barnet?  Hvis mannen din dør, kan du heller ikke falle helt sammen om du skal ta deg av barn.  Jeg krever ikke noe, men jeg mener man bør skaffe seg god hjelp innmari fort om man opplever noe, for barna skal nemlig ikke lide for hva de voksne opplever eller føler.

 

Anonymous poster hash: 133c6...56f

 

 

 

Min venninne har da ikke falt fullstendig sammen, men hun SLITER. Ja, hun viser barna sine av og til at hun er lei seg - hvis man aldri viser følelser for barna så oppdrar man sosiopatiske drittsekker som ikke har empati med andre, for andre har jo ikke vondt eller er lei seg, for mor er jo aldri det, hun er bare glad hele tiden, uansett hvor mye dritt som skjer i livet hennes. Det jeg ville frem til, er at dette har vært veldig stor påkjenning for henne og barna, og at hun SLITER, ikke at hun viser det overfor barna hele tiden eller knekker sammen. Hun går også til psykolog. Men hun vil for eksempel ikke være med på festligheter som julebord på jobben fordi han som misbrukte henne var full hver gang, og hun ikke ønsker å omgås fulle folk. Dette mener et par av hennes kollegaer er bare forbanna tull, hun må da kunne drikke og kose seg hun også, og komme over det "tullet fra fortiden, hun er jo stor jente nå". Null forståelse med andre ord.

 

Anonymous poster hash: 1e16e...cd7