Jeg vil ikke ha barnebarn:-(

[Anonym bruker]

Hvis du ikke ser at frykten er irrasjonell, kan du da forklare hva som er rasjonelt? Helt konkret. Ikke bare nevn IS og russerne, men sett ord på hva som gjør de farlige for nettopp deg og din omkrets.

De er så uberegnelige, uforutsigbare. Om en krig eller katastrofe ikke rammer oss direkte, vil det jo få konsekvenser og alltid fare for å bli dratt inn.

 

Anonymous poster hash: 0483d...aab

[Suzie Que]

Jeg hadde vært langt mer engstelig for barn og barnebarn om de skulle blitt født for 100 år siden. De som blir født i Norge i dag, har virkelig trukket vinnerloddet.

[Anonym bruker]

Men, HI, ser du ikke det irrasjonelle i å gå rundt og være så redd for dette at du ikke ønsker flere generasjoner i din familie? Du er altså redd for noe som absolutt ikke trenger å skje. Og hva er du redd for? Jo, for at det skal skje noe med din familie, dvs. bli drept i krig eller terror. Skjer det så blir familien såret og kanskje utryddet. Det du velger er å utrydde familien din ved å ikke ønske flere generasjoner....

Ser du ikke hvor ulogisk dette er??

 

Når jeg leser det du skriver, HI, så tenker jeg at du trenger hjelp til å snu tankene dine. Du må også slutte å lese alt massemedia spyr ut med krigstyper. Massemedia i dag har ett formål, og det er profitt. De lever av å sjokkere, skape frykt, selge kjendiser osv. Og deg har de fått mer i lomma enn mange andre!

Jeg forstår at dine bekymringer baserer seg på kjærlighet, du ønsker ikke at noe skal skje dine barn eller barnebarn, og du ønsker at de skal slippe bekymringer.

Men uansett hva du gjør eller ikke gjør så har hver tid og hver generasjon sine utfordringer. Men også sine gleder! Du må slippe taket og la dem få leve sitt liv slik det er ment de skal. Du hjelper ikke dem og du hjelper ikke barnebarn, du hjelper definitivt ingen, minst av alt deg selv, om du fortsetter å la frykten styre tankene og følelsen dine slik du gjør nå!

Er du tilfeldigvis høysensitiv, HI? Les litt om det hvis du ikke kan noe om det. Det er ingen diagnose, men et personlighetstrekk 15-20 % av befolkningen har. Hvis man har dette personlighetstrekket så er man omtrent som en svamp, man trekker opp alle inntrykk og opplever ofte følelsene som følger enda sterkere. Om man har det slik så må man lære seg å beskytte seg selv slik at man ikke ender der du er nå - og lar frykten og følelsene overvelde deg, selv frykten for ting som kanskje aldri noensinne vil skje!

 

Hvis du ikke greier å snu tankene dine så bør du faktisk oppsøke hjelp. Ikke fordi du er "gal", men rett og slett for at du ikke skal la disse fryktene og tankene få mer plass i livet ditt enn det de fortjener.

Når du en dag får barnebarn (for det kommer du mest trolig til å få) så er det viktig at du ikke fremdeles er styrt av fryktene dine. Det blir viktig for deg, det blir viktig for barna dine, og det blir viktig for barnebarna dine. Du kommer til å bli en slitsom og veldig negativ person å forholde seg til i fremtiden hvis du ikke får kontroll på de negative og fryktbaserte tankene du går med i dag.

Og slik tror jeg ikke at du egentlig er!

 

Jeg er ikke særlig kristen/troende av meg, men jeg kommer på to kjente bønner som jeg tror du kan ha nytte til å ta til deg. Av og/eller inspirert av Frans av Assisis:

 

Sinnsrobønnen: (går ca slik)

Gud, gi meg sinnsro til å

greie å godta de ting jeg ikke kan forandre,

mot til å forandre de ting jeg kan,

og forstanden til å se forskjellen.

 

 

Den andre går slik:

Herre, gjør meg til et redskap for din fred!

La meg bringe kjærlighet der hatet råder.

La meg bringe forlatelse der urett er begått.

La meg bringe enighet der uenighet råder.

La meg bringe tro der det råder tvil.

La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.

La meg bringe lys der det råder mørke.

La meg bringe håp der det råder fortvilelse.

La meg bringe glede der bedrøvelse hersker.

 

La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som det å trøste.

Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.

Ikke så meget å bli elsket, som det å elske.

For det er ved å gi, at man får.

Det er ved å glemme seg selv, man finner seg selv.

Det er ved å tilgi andre at man selv blir tilgitt.

Det er ved å dø at man oppstår til evig liv.

 

 

Som sagt, jeg er ikke spesielt troende av meg, med jeg synes disse to bønnene er fine.

De går på å fokusere på det man kan gjøre noe positivt ut av, og det å gjøre positive handlinger.

Det eneste hver enkelt av oss kan gjøre for en bedre verden er å gjøre det beste vi kan, noe mer kan vi ikke gjøre.

Greier du å snu holdningene dine, HI, så kan du få dine barn og barnebarn til å fokusere på forståelse, kjærlighet, opplysthet, det å gjøre det riktige og å påvirke positivt der man kan. For alt du vet, HI, så kan et av dine fremtidige barnebarn bli en viktig fredsforkjemper for verden. Da er det synd om bestemor har valgt å leve i frykt og negativitet.

 

Så les litt om det å være høysensitiv, lær deg å beskytte deg selv mot for mye av de negative verdensnyhetene inntil du greier å være mer objektiv til det som skjer, se hva du kan gjøre positivt og ikke la frykten styre livet ditt og tankene dine.

Hver gang du begynner å tenke negativt og fryktbasert, så kan du gjøre en avtale med deg selv. Hvis IS begår et terroranslag i Norge, da kan du få lov til å bekymre deg for IS. Inntil det ev. skjer (noe som aldri trenger å skje) så er det helt unødvendig og lite nyttig å bekymre seg for det. Hvis den dagen kommer at Nord-Korea kommer med sine utraderte gamle Sovjet-ubåter og skal gå til krig mot Norge, da kan du bekymre deg for Nord-Korea. Skulle Sovjetunionen invadere Norge, da kan du bekymre deg for det. Men så lenge ingen av disse tingene er en realitet, så er det hensiktsløst å bruke energi på å bekymre seg over dem.

Du går vel ikke rundt og lever i frykt hver eneste gang barna dine går ut av huset, gjør du? For det er langt større risiko for at noe skjer med dem da enn noe av det du bekymrer deg for. Du takler jo det at barna dine gjør normale dagligdagse aktiviteter, så der har du tydeligvis et rasjonelt forhold til frykten. Se om du kan få et like rasjonelt forhold til den andre frykten din også.

 

Greier du ikke å snu det selv, så søk hjelp, for det er veldig slitsomt å gå rundt og være så redd!

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 892b1...405

[Birdie Birdie Nam Nam]

Du vet at verden i dag er et tryggere sted å være i dag enn den noen gang har vært? Og hvis du tenker litt rasjonelt; det er ganske mye mer sannsynlig for at barna dine vil dø eller ta skade av helt, fullstendig hverdagslige ting: bilulykke, hjerte-karsykdommer (som er den vanligste dødsårsaken i Norge i dag) osv osv osv.

 

Men.. For å hjelpe deg litt på vei, så har jeg et helt konkret, ganske effektivt tips mot frykt for krig og terrorangrep:

 

 

Slå av TV.

[Birdie Birdie Nam Nam]

En ting til som er dritviktig å huske på, i alle sammenhenger:

 

Det du ikke får gjort noe med, får du ikke gjort noe med. Det du derimot kan (og bør) styre er din egen reaksjon og holdning til det du ikke får gjort noe med. 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar, 28 og 29. Jeg skal lese litt om det dere skriver. Jeg er bekymra, selvsagt er jeg ikke det hele tiden. Jeg greier å legge det fra meg - men det dukker opp støtt.

 

Takk til alle som svarte!

 

Anonymous poster hash: 0483d...aab

[Anonym bruker]

Worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubble gum.

 

Anonymous poster hash: 46bb3...29f