Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #1 Skrevet 2. november 2014 Overskriften hater jeg og er i grunn det aller siste jeg vil, men tanken om at dette kan bli min virkelighet er stadig sterkere. Jeg ble mor da jeg var 21 år. Barnefaren var ikke klar og forlot oss. 6 år etter møtte jeg 'drømmemannen', og det var ikke en dag fir sent da jeg hadde sterkt ønske om flere barn og at alderen imellom allerede ble stor. Etter 1 år sammen ble vi gravid. Jeg er nå 29 år med et barn på 8 år og en liten todler. Allerede da jeg gikk mot slutten av graviditeten endret mye seg mellom oss og ting ble bare verre og verre med selvfølgelig noen gode perioder og. Men alt i alt så har vi slitt i ca 1 år nå, og han blir bare styggeste og styggeste mot meg(kaller meg ting og skaper svært dårlig stemning). Jeg har prøvd å få hjelp utad ifra, men mannen ser ikke ut til å tro meg/bry seg nokk til å faktisk gå å få hjelp for å redde dette. Jeg har ønske om et barn til og tenker da at jeg ikke vil ha samme mellomrom som på di to jeg har. Jeg tenker mest av alt at jeg ikke vil ha 3 forskjellige fedre!! men jeg kan jo heller ikke få barn med nåværende kjæreste når ståa er det den er! Jeg kjenner jo jeg vare ønsker meg mer og mer ut av forholdet for muligheten for at dette blir bedre begynner å se svært mørk ut! What to do? Anonymous poster hash: cb68a...59e
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #2 Skrevet 2. november 2014 Du, vi er snart i 2015.. Å ha barn med tre forskjellige menn er etter mitt syn ikke noe å heve på øyenbrynene av engang.. Jeg synes allikevel at du burde prøve å redde det forholde du er i, et år er ikke så lang tid.. Jeg og mannen hadde en krise etter første barnet, vi gikk i parterapi ved familievernkontoret, noe som hjalp oss. Anonymous poster hash: a6081...bda
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #3 Skrevet 2. november 2014 Jeg synes ikke du skal tenke så mye på hva andre måtte mene! Det er ikke din feil at første forlot deg. Om andre mann ikke er snill med deg så bør du komme deg unna - både for din skyld og for barna dine sin skyld. En fremtidig mann som tar seg tid til å bli kjent med deg og liker deg vil lytte til historien din og forstå. Hva andre utover det mener betyr ikke noe! Få for all del ikke flere barn med han du er sammen med nå siden han ikke er snill med deg! Anonymous poster hash: cdf75...22d
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #4 Skrevet 2. november 2014 Tusen takk for tilbakemeldinger. Er vell litt av dette jeg og tenker.. Jeg VIL at dette skal fungere for både oss og for barna sin del, men igrunn så kan det se ut til at både jeg og barna får det bedre alene.. huff, er så vanskelig Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #5 Skrevet 2. november 2014 Jeg tenker at det er drøyt og ikke noe jeg ville utsatt mine barn for. Dessverre vil folk se ned på deg. Selv i 2014. Anonymous poster hash: 16166...653
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #6 Skrevet 3. november 2014 Jeg tenker at det er drøyt og ikke noe jeg ville utsatt mine barn for. Dessverre vil folk se ned på deg. Selv i 2014. Anonymous poster hash: 16166...653 Hva ville Du ha gjort da? Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e
Von Hertelhofen Skrevet 3. november 2014 #7 Skrevet 3. november 2014 Dette er jo egentlig ikke en aktuell problemstilling før du eventuelt får deg ny kjæreste. Så senk skuldrene og ikke bekymre deg på forhånd! Men ja, 3 barn med 3 ulike menn er etter min mening ikke optimalt. Men det er ditt liv, din avgjørelse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #8 Skrevet 3. november 2014 Jeg hadde enten fått et barn til med den du nå bor med eller stått over det siste barnet. Det kan da seriøst ikke være viktigere med det tredje barnet enn å beholde en viss forstand og anstendighet! Anonymous poster hash: 3b831...2ed
Gjest Julia1984 Skrevet 3. november 2014 #9 Skrevet 3. november 2014 Jeg tror jeg hadde konsentrert meg om de to barna jeg hadde. Hva om du møter en til og det også skjærer seg av samme grunner?
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #10 Skrevet 3. november 2014 Jeg tenker at man trenger ikke sette et barn til verden med hver kjæreste man får. Anonymous poster hash: 09e13...0e4
Luksusdyret Skrevet 3. november 2014 #11 Skrevet 3. november 2014 Jeg hadde enten fått et barn til med den du nå bor med eller stått over det siste barnet. Det kan da seriøst ikke være viktigere med det tredje barnet enn å beholde en viss forstand og anstendighet! Anonymous poster hash: 3b831...2ed Anstendighet??? Hahaha, det at man har 3 barn betyr at man har hatt sex minst 3 ganger. Er disse folkene mindre anstendige, enn de som puler rundt hver helg, men bruker prevensjon? Hvorfor er det mer akseptert i Norge å hore rundt som singel mor, enn å få barn med hver samboer man har? Så lenge man er skikket til å ta seg av disse barna?
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #12 Skrevet 3. november 2014 For noen ubrukelige svar enkelte kommer med! Jeg har ikke sagt at jeg ønsker å få barn med hver kjæreste, heller det stikk motsatte. Ta å les det jeg faktisk har skrevet og la ikke din evt dårlige dag gå ut over meg! Hjelpes for en oppførsel på det som er tilsynelatende voksne mennesker. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e
Luksusdyret Skrevet 3. november 2014 #13 Skrevet 3. november 2014 For noen ubrukelige svar enkelte kommer med! Jeg har ikke sagt at jeg ønsker å få barn med hver kjæreste, heller det stikk motsatte. Ta å les det jeg faktisk har skrevet og la ikke din evt dårlige dag gå ut over meg! Hjelpes for en oppførsel på det som er tilsynelatende voksne mennesker. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e Problemet er at det sitter en bunch med fjortiser som MÅ kaste dritt om andre for å føle seg bedre. Ikke bry deg om det. Og selvfølgelig, skal du UT av det destruktive forholdet du er i, for din og barnas skyld.
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #14 Skrevet 3. november 2014 Jeg hadde ikke fått tre barn med tre forskjellige. Opplevde det samme som deg. Ble mor i ung alder(19 år). Barnefar dro fra oss da babyen var 3 uker. Fikk meg ny kjæreste når barnet var 2,5 år og vi er fortsatt sammen snart 7 år etter. Har ikke fått barn med han ennå. Skulle vi fått barn etter 1 år hadde det sikkert raknet. Jeg hadde stoppet på barn nr 2 og konsentrert meg om de. Tror du at du blir så mye mer lykkelig om du får et tredje barn? Du er heldig som har to barn og Bør skåne deg selv og barna fra å ta sjansen på å Gjøre det mer vanskelig. Noen har en tendens til å velge feil menn (jeg gjorde det med første barnet så sier ikke at jeg er noe bedre enn deg) og noen ganger Bør nok Være nok. Men uansett jeg hadde ikke dømt deg. Har to venninner som har tre barn med tre forskjellige og jeg misunner de ikke det kaoset det er for både de og barna. Kan vel si at forholdet til far nr 3 til begge ikke er superbra. Det følger jo en del ekstra styr med barn som skal hit og dit. Samt ekser som ikke samarbeider. Det sliter på forholdet. Anonymous poster hash: dacae...953
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #15 Skrevet 3. november 2014 Jeg tror jeg hadde konsentrert meg om de to barna jeg hadde. Hva om du møter en til og det også skjærer seg av samme grunner? Ja det har man jo aldri en garanti for. Men da hadde jeg ivertfall hatt di 3 barna som jeg alltid har ønsket å få. Så da hadde det ikke vært aktuelt med fler uansett. Det siste barnet er svært ønsket blaa da jeg ikke ønsker å ha 'to enebarn'. Kan heller ikke se for meg å aldri få oppleve alt igjen som alltid har vært planen. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #16 Skrevet 3. november 2014 Jeg tenker at det er drøyt og ikke noe jeg ville utsatt mine barn for. Dessverre vil folk se ned på deg. Selv i 2014. Anonymous poster hash: 16166...653 DU vil se ned på henne. Jeg vil ikke. Ikke snakk om "folk" om ikke alle "folkene" er enige med deg, det vil være løgn. Det er kanskje noe drøyt - men ikke med den historien. At første barnefar forlot dem, andre barnefar er en drittsekk, den tredje, ja, hvem vet. Det hadde vært en helt annen ting om hun ikke hadde hatt noe forhold til disse mennene, evnt ONS - og blitt gravid med hver av dem. Anonymous poster hash: 0be43...459
Chl85 Skrevet 3. november 2014 #17 Skrevet 3. november 2014 Ikke bry deg med hva andre måtte mene om hvem du har barn med.... Når det er sagt så ville jeg kanskje fokusert mer på dere som par enn et 3 barn Husk at når du går gravid og gjerne mange måneder etter at du har fått barn er det mye hormoner i bildet. Dette gjelder da selvfølgelig mannen din også!! (ikke det at hormoner alene har skylden). Hva er grunnen til at ting har blitt så stygt mellom dere? Regner med at han ikke var sånn før du ble gravid? Sier ikke at man skal være sammen for enhver pris, men et samboerskap/ekteskap krever mye jobb for å få det til. Ikke hele tiden selvfølgelig, men det er viktig å være bevisst. Kan det være at mannen har en reaksjon på det å bli far? Prøver å finne sin rolle? Osv. Kan det være at du er konfliktsky og lar det gå for lenge før du tar opp ting også eskalerer det seg derfra? Osv, osv Du sier ikke mye om deres forhold dere i mellom, men vil du at det skal repareres mellom dere? Er mannen villig til å prøve å reparere forholdet deres på egenhånd?(Mange menn som har vanskeligheter med å dra inn fremmede-fvk osv? Selvfølgelig vil mannen ut og ikke er villig til å kjempe for dere, så er jo saken grei... Kan jo ikke tvinge noen til å bli. Uansett håper jeg du finner ut av det for din egen del... Og ikke tenk så mye på hva alle andre mener om det at du kanskje/eventuelt en gang i fremtiden får et 3 barn. Den tid den sorg Folk brys seg heller ikke så mye om det lenger, da dette ikke er uvanlig he he. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #18 Skrevet 3. november 2014 For noen ubrukelige svar enkelte kommer med! Jeg har ikke sagt at jeg ønsker å få barn med hver kjæreste, heller det stikk motsatte. Ta å les det jeg faktisk har skrevet og la ikke din evt dårlige dag gå ut over meg! Hjelpes for en oppførsel på det som er tilsynelatende voksne mennesker. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e Problemet er at det sitter en bunch med fjortiser som MÅ kaste dritt om andre for å føle seg bedre. Ikke bry deg om det. Og selvfølgelig, skal du UT av det destruktive forholdet du er i, for din og barnas skyld. Ja er helt på jordet hvordan folk her inne ter seg iblant.Og det med anstendighet.. Herre.. Jeg var i et forhold imellom hvor vi var sammen i nesten 4 år, han valgte jeg ikke å få barn med. Jeg skrev 'drømmemannen', jeg trodde dette var han jeg skulle være sammen med, alt har vært perfekt, på godt og vondt, og så gikk det brått utenfor. Vet ikke hva jeg skal gjøre, men slik som ting er nå er det vell best å forlate, barna begynner og å få kjenne på den dårlige stemningen som ligger i huset til en hver tid. Ikke sunt for noen. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #19 Skrevet 3. november 2014 Ikke bry deg med hva andre måtte mene om hvem du har barn med.... Når det er sagt så ville jeg kanskje fokusert mer på dere som par enn et 3 barn Husk at når du går gravid og gjerne mange måneder etter at du har fått barn er det mye hormoner i bildet. Dette gjelder da selvfølgelig mannen din også!! (ikke det at hormoner alene har skylden). Hva er grunnen til at ting har blitt så stygt mellom dere? Regner med at han ikke var sånn før du ble gravid? Sier ikke at man skal være sammen for enhver pris, men et samboerskap/ekteskap krever mye jobb for å få det til. Ikke hele tiden selvfølgelig, men det er viktig å være bevisst. Kan det være at mannen har en reaksjon på det å bli far? Prøver å finne sin rolle? Osv. Kan det være at du er konfliktsky og lar det gå for lenge før du tar opp ting også eskalerer det seg derfra? Osv, osv Du sier ikke mye om deres forhold dere i mellom, men vil du at det skal repareres mellom dere? Er mannen villig til å prøve å reparere forholdet deres på egenhånd?(Mange menn som har vanskeligheter med å dra inn fremmede-fvk osv? Selvfølgelig vil mannen ut og ikke er villig til å kjempe for dere, så er jo saken grei... Kan jo ikke tvinge noen til å bli. Uansett håper jeg du finner ut av det for din egen del... Og ikke tenk så mye på hva alle andre mener om det at du kanskje/eventuelt en gang i fremtiden får et 3 barn. Den tid den sorg Folk brys seg heller ikke så mye om det lenger, da dette ikke er uvanlig he he. Lykke til Takk for ordentlig svar! Han var helt fantastisk det første året det samme var han da jeg var gravid, mot slutten endret han seg. Ble fryktelig stygg mot meg, kalte meg fæl, bitch, brølte til meg hvis jeg sa litt imot han. Lyger masse. Derav penger. Økonomisk utroskap. Tar ikke sin del av ansvar hjemme. Han viste seg å være stikk motsatt av hva han har sagt og vist seg som tidligere. Jeg har prøvd leenge, alt. Samtaler med bare oss, samtaler med andre, lagd avtaler, har vært på familievernkontoret osv. Han slutter bare å gå, slutter bare å holde sin del av avtalen. Han står på di første par ukene og så driter han i det. Sier han elsker meg og vil at vi skal være sammen, i andre øyeblikk sier han at han blir kvalm av meg. Årsaken til at jeg har blitt og jobbet for å redde dette selv om han ikke har det, er jo nettopp pga barna!! Og at jeg ikke ønsker en tredje mann. Men jeg begynner å se at hvis jeg skal være sammen med han pga barna er det på feil grunnlag, for de har det heller ikke så bra nå som de kunne hatt det. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #20 Skrevet 3. november 2014 Jeg tenker at man trenger ikke sette et barn til verden med hver kjæreste man får. Anonymous poster hash: 09e13...0e4 HElt enig. Konsentrer deg om de barna du allerede har. 3 barn med 3 ulike fedre er vel ikke til barnas beste? Anonymous poster hash: 3efaa...2a0
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #21 Skrevet 3. november 2014 Jeg tenker at man er egoistisk, korttenkt og slett ikke har sine barns beste i tankene når man velger å organisere livet sitt på den måten. Man har rett og slett dårlig dømmekraft og en annerledes moral. Anonymous poster hash: b2c97...623
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #22 Skrevet 3. november 2014 Du ber om meninger, og da må du tåle å få dem. Jeg er enig i at det er uanstendig. Ikke fordi det viser at du har hatt sex med tre ulike menn (herregud!), men det virker useriøst og du fremstår som en som tar dumme og lettvinte valg. Anonymous poster hash: 77ad5...aea
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #23 Skrevet 3. november 2014 Er som å skrive om meg selv. Fikk mitt første barn som 21 åring, kjæresten fikk panikk og gikk fra oss. Traff min nåværende kjærest 2 år etter. Var sammen i 4år før vi fikk ett felles barn. Jeg ønsker meg sårt ett 3 barn. Men tror ikke forholdet mellom oss er sterkt nok til å takle det. Vi snakker om å forlate hverandre innimellom. Jeg har rett og slett valgt de barna jeg har, framfor å følge "drømmen"min om 3 små. Har gått noen runder med meg selv og å få ett 3 barn med en 3 mann blir for innvikla. Klem til deg. Anonymous poster hash: 31a6c...d18
Chl85 Skrevet 3. november 2014 #24 Skrevet 3. november 2014 Ikke bry deg med hva andre måtte mene om hvem du har barn med.... Når det er sagt så ville jeg kanskje fokusert mer på dere som par enn et 3 barn Husk at når du går gravid og gjerne mange måneder etter at du har fått barn er det mye hormoner i bildet. Dette gjelder da selvfølgelig mannen din også!! (ikke det at hormoner alene har skylden). Hva er grunnen til at ting har blitt så stygt mellom dere? Regner med at han ikke var sånn før du ble gravid? Sier ikke at man skal være sammen for enhver pris, men et samboerskap/ekteskap krever mye jobb for å få det til. Ikke hele tiden selvfølgelig, men det er viktig å være bevisst. Kan det være at mannen har en reaksjon på det å bli far? Prøver å finne sin rolle? Osv. Kan det være at du er konfliktsky og lar det gå for lenge før du tar opp ting også eskalerer det seg derfra? Osv, osv Du sier ikke mye om deres forhold dere i mellom, men vil du at det skal repareres mellom dere? Er mannen villig til å prøve å reparere forholdet deres på egenhånd?(Mange menn som har vanskeligheter med å dra inn fremmede-fvk osv? Selvfølgelig vil mannen ut og ikke er villig til å kjempe for dere, så er jo saken grei... Kan jo ikke tvinge noen til å bli. Uansett håper jeg du finner ut av det for din egen del... Og ikke tenk så mye på hva alle andre mener om det at du kanskje/eventuelt en gang i fremtiden får et 3 barn. Den tid den sorg Folk brys seg heller ikke så mye om det lenger, da dette ikke er uvanlig he he. Lykke til Takk for ordentlig svar! Han var helt fantastisk det første året det samme var han da jeg var gravid, mot slutten endret han seg. Ble fryktelig stygg mot meg, kalte meg fæl, bitch, brølte til meg hvis jeg sa litt imot han. Lyger masse. Derav penger. Økonomisk utroskap. Tar ikke sin del av ansvar hjemme. Han viste seg å være stikk motsatt av hva han har sagt og vist seg som tidligere. Jeg har prøvd leenge, alt. Samtaler med bare oss, samtaler med andre, lagd avtaler, har vært på familievernkontoret osv. Han slutter bare å gå, slutter bare å holde sin del av avtalen. Han står på di første par ukene og så driter han i det. Sier han elsker meg og vil at vi skal være sammen, i andre øyeblikk sier han at han blir kvalm av meg. Årsaken til at jeg har blitt og jobbet for å redde dette selv om han ikke har det, er jo nettopp pga barna!! Og at jeg ikke ønsker en tredje mann. Men jeg begynner å se at hvis jeg skal være sammen med han pga barna er det på feil grunnlag, for de har det heller ikke så bra nå som de kunne hatt det. Hi Anonymous poster hash: cb68a...59e Hmm merkelig at han plutselig blir sånn... Tror ikke han har det godt med seg selv også lar han det gå utover deg Klart skal du ikke kjempe med nebb og klør hvis ikke han vil mer. Det er ikke akkurat produktivt. Kan hende at han på en rar måte føler seg ensom i forhold til farskapet... Uforberedt, ny livsstil, mindre frihet ect. Forventninger han kanskje hadde til seg/ dere i forhold til nytt barn ikke stemmer.Du har jo et forsprang på foreldrerollen og er nok tryggere. Det er selvfølgelig ikke din eller babyens/barnas skyld! Husker jeg og samboer hadde det tøft det første året etter at førstemann ble født, men vi ble enige om en ting(de få tingene vi var enige om i den perioden he he ) og det var at vi skulle vente ihvertfall 1 år før vi tok noen drastiske avgjørelser. Som sagt , så gjort og ting roet seg etter det året. Vi hadde begge funnet vår rolle og var mer trygge på oss selv Men igjen er det helt dødfødt for din del(og hans), så er det jo ikke noe vits. Ikke dra ut krangling,dårlig stemning og hjertesorg over flere år fordi man SKAL holde sammen. Det er tøvete for alle parter. Ønsker deg igjen lykke til og ikke bry deg noe om tåpelige svar
Anonym bruker Skrevet 3. november 2014 #25 Skrevet 3. november 2014 Du ber om meninger, og da må du tåle å få dem. Jeg er enig i at det er uanstendig. Ikke fordi det viser at du har hatt sex med tre ulike menn (herregud!), men det virker useriøst og du fremstår som en som tar dumme og lettvinte valg. Anonymous poster hash: 77ad5...aea Så det er smartere å ta abort hvis man blir uplanlagt gravid for eksempel, enn å beholde? Og du mener det er mer lettvint å få barn enn å ta abort? seriøst? Du kan ikke ha barn du, hvis du mener at det å få barn er lettvint!! Anonymous poster hash: d1b59...802
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå