Samboeren min er veldig overvektig!

[Anonym bruker]

For min del hadde det vært enkelt:

 

Jeg kunne ikke hatt sex med en som var så overvektig.

 

Anonymous poster hash: be74a...7d2

[Anonym bruker]

Ingen problem med å ha sex med han. Han er en kjekk kar på alle måter, og jeg syns ikke han er stygg bare fordi han har mage. Han er bredskuldret, har ikke "manboobs" eller noe sånt. Han har kun magen. Tenner helt klart på han uansett! Så det er ikke der problemet ligger. Det er helsen hans, og hans egen selvfølelse jeg vil ha en forandring på..

 

Hi

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Har dere snakket sammen om dette igjen, HI? Har han lest tråden, siden du sendte link til den?

 

Les igjen det LillaGorilla skrev, for jeg tror det ligger mye viktig der - sagt med langt færre ord enn jeg gjorde lenger opp

 

Hvis han ikke endrer livet sitt før dere ev. får barn, så kommer han ikke til å gjøre det etter barna kommer. Er det virkelig et slikt liv du ønsker deg? Å gå rundt og være redd for at faren til barna dine skal dø fra dere pga. at han ikke vil ta ansvar for sitt eget liv, måtte gjøre alt med hjem og barn fordi pappa er for lat til å bidra med sin naturlige halvpart, at du og barna stadig blir nedprioritert pga. pc-spill og kompiser, at han etter hvert trolig ikke orker å være med deg og barna ut fordi han er for dårlig form?

 

Det er tydelig at du er veldig glad i denne mannen. Men du kan ikke dra et forhold alene.

 

Han har alle verdens grunner til å ta tak i livet sitt. Først og fremst sin egen helse og trivsel og selvfølelse. Men også fordi han har en samboer som er glad i ham, som bryr seg og som ønsker å stifte familie med ham. Men når han ikke tar tak i livet sitt - ikke bare en periode, men en varig livsstilsendring - da sender han signal til deg om at hverken du eller ev. fremtidige barn er spesielt viktige for ham...

 

Anonymous poster hash: 9e7d0...056

[Anonym bruker]

Om mannen er 179 og veier 115-120 kg så er han 40-50 kg for tung! Om han ikke ønsker å ta tak i helsen sin selv, gå fra ham!

 

Anonymous poster hash: e6860...66d

[Anonym bruker]

Ja han har lest denne tråden. Men han ble bare sint på meg    

 

Jeg spurte om han hadde lest tråden, han sa ja- og at jeg burde gå vekk, for han hadde ingen interesse av å snakke med meg idag.......  Sååå ja

 

 

Hi

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Twintipp og himmelblå]

Nå har ikke jeg lest hele tråden her, men dersom du er slankeoperert selv så skjønner du vel hvor vanskelig det kan være?

Hadde det vært så lett så hadde jo du ikke hatt behov for operasjon du heller.

 

Dersom du handler så sørg for å kjøpe sunn mat, bli med han ut på trening, gjør dette til en felles målsetting.

 

Skjønner godt mannen din blir såret, det hadde sikkert du vært også om han hadde publisert en slik tråd på et mannsforum før du ble operert! -Dama mi har så sinnsykt svær rumpe og dissende lår, jeg er bekymret!

[Elsker livet]

 

Ja han har lest denne tråden. Men han ble bare sint på meg    

 

Jeg spurte om han hadde lest tråden, han sa ja- og at jeg burde gå vekk, for han hadde ingen interesse av å snakke med meg idag.......  Sååå ja

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

 

Det skjønner jeg. Det er nok ikke moro å blir diskutert på nettet av en gjeng med kjerringer som mener det ene og det andre. Det er heller ikke noe koselig å få slike bekymringer rettet mot seg. Nå har du sagt ditt, og det eneste du bør gjøre er å legge til rette for kostholdet om det er mulig og han er villig til det. Ellers så er det noe han selv må ha lyst til å ta tak i. Han er nok veldig såret og føler seg utilstrekkelig, selv om det er godt ment fra din side.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner godt at han er såret. Men jeg har virkelig prøvd alt. Er rådvill! :/ 

 

Jeg sier ikke at det er lett. Men jeg sier at det må til. Jeg trente og spiste sunt selv om jeg var overvektig! Jeg prøvde virkelig.. Hele tiden. Det er der forskjellen på oss er. Jeg prøvde, mens han prøver ikke litt engang..

 

 

Hi

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

 

 

Ja han har lest denne tråden. Men han ble bare sint på meg    

 

Jeg spurte om han hadde lest tråden, han sa ja- og at jeg burde gå vekk, for han hadde ingen interesse av å snakke med meg idag.......  Sååå ja

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

 

Det skjønner jeg. Det er nok ikke moro å blir diskutert på nettet av en gjeng med kjerringer som mener det ene og det andre. Det er heller ikke noe koselig å få slike bekymringer rettet mot seg. Nå har du sagt ditt, og det eneste du bør gjøre er å legge til rette for kostholdet om det er mulig og han er villig til det. Ellers så er det noe han selv må ha lyst til å ta tak i. Han er nok veldig såret og føler seg utilstrekkelig, selv om det er godt ment fra din side.

 

Ja, nå skal jeg ikke si noe mere. Så får vi se hvordan det går. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Jeg tror at en sånn mann ikke vil være et godt forbilde for de fremtidige barna deres uansett hvor "snill og god" han er.

 

Ville vurdert å finne en annen mann å stifte familie med, eller stille han et ultimatum: ta tak i helsa og vekta: spise sunnere og trene, kanskje bytte ut noe av dataspillinga med turer ute sammen med deg, ellers må du finne noen andre

 

Anonymous poster hash: fef9e...457

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg skjønner godt at han er såret. Men jeg har virkelig prøvd alt. Er rådvill! :/

 

Jeg sier ikke at det er lett. Men jeg sier at det må til. Jeg trente og spiste sunt selv om jeg var overvektig! Jeg prøvde virkelig.. Hele tiden. Det er der forskjellen på oss er. Jeg prøvde, mens han prøver ikke litt engang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Dette kan du ikke mene hi. Du har enten spist sunn mat men alt for mye, eller usunt og for mye. Det sier seg selv! Å si noe annetvblir bare tøys og latterlig! Jeg er selv overvektig, og annet i perioder der jeg har gått ned i vekt kan jeg ikke si at jeg har spist sunt og og i riktige mengder!

 

Konsekvensene av at du har tatt en operasjon er stor- det er derfor ikke alle får operasjon. Etter operasjon er det "enkelt" å gå ned i vekt, du får jobben sener, men det er veldig urimelig av deg å forvente at din mann skal bli så motivert av din vektnedgang - på meg så tipper jeg det hadde hatt motsatt effekt - misforstå meg rett, men du har på en måte "jukset", sammenlignet med mannen din som må klare dette helt selv.

 

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja han har lest denne tråden. Men han ble bare sint på meg

 

Jeg spurte om han hadde lest tråden, han sa ja- og at jeg burde gå vekk, for han hadde ingen interesse av å snakke med meg idag....... Sååå ja

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

 

Det skjønner jeg. Det er nok ikke moro å blir diskutert på nettet av en gjeng med kjerringer som mener det ene og det andre. Det er heller ikke noe koselig å få slike bekymringer rettet mot seg. Nå har du sagt ditt, og det eneste du bør gjøre er å legge til rette for kostholdet om det er mulig og han er villig til det. Ellers så er det noe han selv må ha lyst til å ta tak i. Han er nok veldig såret og føler seg utilstrekkelig, selv om det er godt ment fra din side.

Ja, nå skal jeg ikke si noe mere. Så får vi se hvordan det går.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Enig med Elsker Livet.

Du må gi ham tid til å svelge dette. Vær ellers helt normal og koselig mot ham, dette trenger ikke være noe stort issue HELE tiden.

 

Anonymous poster hash: 2f65b...7d4

[Elsker livet]

 

Ja, jeg skjønner godt at han er såret. Men jeg har virkelig prøvd alt. Er rådvill! :/

 

Jeg sier ikke at det er lett. Men jeg sier at det må til. Jeg trente og spiste sunt selv om jeg var overvektig! Jeg prøvde virkelig.. Hele tiden. Det er der forskjellen på oss er. Jeg prøvde, mens han prøver ikke litt engang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Dette kan du ikke mene hi. Du har enten spist sunn mat men alt for mye, eller usunt og for mye. Det sier seg selv! Å si noe annetvblir bare tøys og latterlig! Jeg er selv overvektig, og annet i perioder der jeg har gått ned i vekt kan jeg ikke si at jeg har spist sunt og og i riktige mengder!

 

Konsekvensene av at du har tatt en operasjon er stor- det er derfor ikke alle får operasjon. Etter operasjon er det "enkelt" å gå ned i vekt, du får jobben sener, men det er veldig urimelig av deg å forvente at din mann skal bli så motivert av din vektnedgang - på meg så tipper jeg det hadde hatt motsatt effekt - misforstå meg rett, men du har på en måte "jukset", sammenlignet med mannen din som må klare dette helt selv.

 

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

 

Nå er det en del overvektige som er insulinresistente, og for de er det faktisk vanskelig å gå ned i vekt samtidig som de skal få i seg de næringsstoffene de trenger. Da er det lavkarbo som gjelder, og ikke nødvendigvis små mengder med mager mat. Små mengder mager mat, om det inneholder en del karbohydrater gir såpass store blodsukkersvigninger at kroppen pøser på med insulin hver gang den får tilført mat, og da går en ikke ned i vekt, men blir slapp og sulten. Noe som gjør at man ikke orker å være i særlig aktivitet, og de fleste vil sprekker til slutt av sult.

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg skjønner godt at han er såret. Men jeg har virkelig prøvd alt. Er rådvill! :/

 

Jeg sier ikke at det er lett. Men jeg sier at det må til. Jeg trente og spiste sunt selv om jeg var overvektig! Jeg prøvde virkelig.. Hele tiden. Det er der forskjellen på oss er. Jeg prøvde, mens han prøver ikke litt engang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Dette kan du ikke mene hi. Du har enten spist sunn mat men alt for mye, eller usunt og for mye. Det sier seg selv! Å si noe annetvblir bare tøys og latterlig! Jeg er selv overvektig, og annet i perioder der jeg har gått ned i vekt kan jeg ikke si at jeg har spist sunt og og i riktige mengder!

 

Konsekvensene av at du har tatt en operasjon er stor- det er derfor ikke alle får operasjon. Etter operasjon er det "enkelt" å gå ned i vekt, du får jobben sener, men det er veldig urimelig av deg å forvente at din mann skal bli så motivert av din vektnedgang - på meg så tipper jeg det hadde hatt motsatt effekt - misforstå meg rett, men du har på en måte "jukset", sammenlignet med mannen din som må klare dette helt selv.

 

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

 

Jeg spiste sunt, men altfor mye. Samt at jeg har PCOS, og var insulinresistent.  Det er HAN som sa han kom til å bli motivert etter min opr. Så jeg trodde at han mente det. Jeg skjønner at det er vanskelig for han. Men det skal lite til for at han skal gå ned. Han spiser så usunt at det er skremmende! Aldri grønnsaker! Han piller tilogmed av paprikan av grandisen... 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg skjønner godt at han er såret. Men jeg har virkelig prøvd alt. Er rådvill! :/

 

Jeg sier ikke at det er lett. Men jeg sier at det må til. Jeg trente og spiste sunt selv om jeg var overvektig! Jeg prøvde virkelig.. Hele tiden. Det er der forskjellen på oss er. Jeg prøvde, mens han prøver ikke litt engang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Dette kan du ikke mene hi. Du har enten spist sunn mat men alt for mye, eller usunt og for mye. Det sier seg selv! Å si noe annetvblir bare tøys og latterlig! Jeg er selv overvektig, og annet i perioder der jeg har gått ned i vekt kan jeg ikke si at jeg har spist sunt og og i riktige mengder!

 

Konsekvensene av at du har tatt en operasjon er stor- det er derfor ikke alle får operasjon. Etter operasjon er det "enkelt" å gå ned i vekt, du får jobben sener, men det er veldig urimelig av deg å forvente at din mann skal bli så motivert av din vektnedgang - på meg så tipper jeg det hadde hatt motsatt effekt - misforstå meg rett, men du har på en måte "jukset", sammenlignet med mannen din som må klare dette helt selv.

 

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

Nå er det en del overvektige som er insulinresistente, og for de er det faktisk vanskelig å gå ned i vekt samtidig som de skal få i seg de næringsstoffene de trenger. Da er det lavkarbo som gjelder, og ikke nødvendigvis små mengder med mager mat. Små mengder mager mat, om det inneholder en del karbohydrater gir såpass store blodsukkersvigninger at kroppen pøser på med insulin hver gang den får tilført mat, og da går en ikke ned i vekt, men blir slapp og sulten. Noe som gjør at man ikke orker å være i særlig aktivitet, og de fleste vil sprekker til slutt av sult.

Og da spiser man lavkarbo... Vitamintilakudd osv. Det kan være vanskeligere å gå ned ja, men man har ikke spist sunt og normale mengder!

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg skjønner godt at han er såret. Men jeg har virkelig prøvd alt. Er rådvill! :/

 

Jeg sier ikke at det er lett. Men jeg sier at det må til. Jeg trente og spiste sunt selv om jeg var overvektig! Jeg prøvde virkelig.. Hele tiden. Det er der forskjellen på oss er. Jeg prøvde, mens han prøver ikke litt engang.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Dette kan du ikke mene hi. Du har enten spist sunn mat men alt for mye, eller usunt og for mye. Det sier seg selv! Å si noe annetvblir bare tøys og latterlig! Jeg er selv overvektig, og annet i perioder der jeg har gått ned i vekt kan jeg ikke si at jeg har spist sunt og og i riktige mengder!

 

Konsekvensene av at du har tatt en operasjon er stor- det er derfor ikke alle får operasjon. Etter operasjon er det "enkelt" å gå ned i vekt, du får jobben sener, men det er veldig urimelig av deg å forvente at din mann skal bli så motivert av din vektnedgang - på meg så tipper jeg det hadde hatt motsatt effekt - misforstå meg rett, men du har på en måte "jukset", sammenlignet med mannen din som må klare dette helt selv.

 

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

Jeg spiste sunt, men altfor mye. Samt at jeg har PCOS, og var insulinresistent. Det er HAN som sa han kom til å bli motivert etter min opr. Så jeg trodde at han mente det. Jeg skjønner at det er vanskelig for han. Men det skal lite til for at han skal gå ned. Han spiser så usunt at det er skremmende! Aldri grønnsaker! Han piller tilogmed av paprikan av grandisen...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

Ja det kan han ha sagt! Og kanskje han mente det da, kanskje han støttet deg... Men nå kan det rett og slett være demotiverende. Og dersom du har mast for mye kan man bli litt fed-up.....

 

Anonymous poster hash: 954df...c19

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt kjempe såret om min kjære diskuterte vekten min på nett

 

Anonymous poster hash: 27b9c...144

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt kjempe såret om min kjære diskuterte vekten min på nett

 

Anonymous poster hash: 27b9c...144

Og at han i tillegg skulle ha meg til å lese det

 

 

Anonymous poster hash: 27b9c...144

[Anonym bruker]

Hvis samboeren til HI leser dette, så er dette til deg:

 

Du har en samboer som sier hun elsker deg, som er inderlig glad i deg og som ønsker å få barn med deg og dele livet sitt med deg! Hun sier også at hun ser på deg som Mann, og hun tenner på deg.

Så sant du føler det samme som henne, så har dere et godt utgangspunkt for å kunne ha et fint liv sammen.

 

Men, og det er et stort men... din samboer er redd for at du er i ferd med å gi opp helsen din, at du skal bli alvorlig syk pga dårlige valg og dårlig livsstil. Hun er rett og slett redd for å miste deg eller at du skal måtte leve resten av livet med alvorlig sykdom, og det pga. sykdommer som kunne vært unngått.

 

Jeg er klar over at det kan være skremmende å lese dette så klart og tydelig som jeg og andre har skrevet her. Men det er like fullt sannheten. Tar du riktige valg nå og endrer livsstilen din så vil også risikoen din for sykdom og dø reduseres og fjernes i stor grad.

 

Og ikke minst - jeg forstår godt at du nå kanskje sliter med mange vanskelige følelser overfor samboeren din fordi hun har skrevet om deg på nettet. På mange måter har du all rett til å føle sinne, føle deg såret og skuffet, og kanskje på et vis også bedratt, at hun har gått bak ryggen på deg.

Men jeg vil da be deg om å huske to-tre viktige ting:

Ingen av oss her inne har noen som helst anelse om hvem du er. Selv om det føles veldig personlig for deg og samboeren din, så er det for alle som leser det ikke personlig. Vi aner ikke hvem du/dere er! Det din samboer har skrevet her inne kunne mange, mange andre ha skrevet. Det har til og med vært lignende innlegg her inne tidligere fra en mann som var bekymret for sin kone av samme årsaker som HI er bekymret for deg.

Samboeren din forteller at hun har forsøkt å snakke med deg om dette mange ganger tidligere, at hun har forsøkt å motivere deg og støtte deg. Men hun føler at uansett hva hun har forsøkt, uansett hvor redd hun er for helsen din, så har hun ikke nådd frem til deg. Hun har ikke skrevet dette for å svike deg, tvert imot, hun har skrevet dette fordi hun elsker deg og vil ditt beste - fordi hun ønsker å dele livet sitt med deg.

Hun skrev dette i desperasjon for å få hjelp til hvordan hun kan hjelpe deg. Og hun ønsket å gjøre det anonymt slik at hun ikke snakker med folk du kjenner om dette.

Selv om mange av kommentarene her kan virke skarpe, så ber jeg deg huske at selv om vi kan kritisere kostholdet og livsstilen din, så kritiserer vi ikke deg som person. Valgene dine er ikke deg. Men valgene dine påvirker og er i ferd med å ødelegge livet ditt, både helsen din og kanskje til og med forholdet ditt.

Vi som skriver her inne vil ditt beste like mye som vi vil din samboers beste.

 

Kostholdet ditt er tydeligvis et stort problem for helsen din. Vær ærlig med deg selv - har du ting du sliter med psykisk som er med på å gjøre at du spiser som du gjør? Kan det være at du bruker pc-spillingen for å slippe å ta tak i det som er vanskelig?

Hvis du mener det ikke ligger noe psykisk bak, da må du innse at hormonene dine roter med deg fordi du spiser som du spiser. Når du spiser så sjeldent og så feil som du gjør, da er det ikke rart at du legger på deg eller ikke går ned i vekt, det er ikke rart om du alltid er sliten og ikke har ork til noe utenom jobb. Det er helt naturlig at du legger på deg og er trøtt og sliten når du spiser slik at blodsukkeret ditt går bananas. Det er ikke din feil det som skjer i kroppen din, men det er din feil at du spiser som du gjør! Og det er ingen annen måte å få bedre helse på enn å legge om kostholdet ditt, for det kostholdet du har pr. i dag er i ferd med å gjøre deg veldig syk om du ikke snur. Snur du rundt på livet ditt nå trenger du ikke bli syk!

 

Din samboer har nevnt at du er opptatt av at ting skal "smake godt", og det virker som om det er et argument for å spise junkfood slik du gjør. Det som er så fantastisk er at hjernen, og dermed også smakssansen vår, tilpasser seg det du tilbyr den. Dvs. at når du spiser som du gjør, så er det det smaken din vil foretrekke. I tillegg så er det aller meste av junkfood tilsatt forskjellige smaksforsterkere som har den bivirkningen at de er med på å "styre" smaken vår for å lure oss til å tro at det er det vi liker best. For oss er det en bivirkning - for junkfood-bransjen er det en kjempefordel, for da selger de mer av det de produserer. Og som om ikke det er nok så vil mange av disse smaksforsterkerne også lure oss til å spise langt mer enn det vi egentlig trenger. Vi blir dermed lurt, og smaken vår og hjernen vår lar seg lure.

Vil du fortsette å la deg manipulere av junkfoodbransjen, eller vil du ta tilbake kontrollen over deg selv?

For det er et faktum at hvis du endrer kostholdet ditt så vil du etter hvert (det kan ta litt tid) begynne å foretrekke det som er sunnere. Du kan fremdeles sette pris på junkfood f.eks. en lørdag, men smaken din, hjernen din og kroppen din vil re-lære seg at sunn mat er det den liker best.

Så selv om du føler du ikke liker sunn mat pr i dag, så er det en overgang.

 

Dere planlegger barn sammen, ville du tillatt barna dine å spise slik som du selv gjør? Barn er ofte ikke så opptatt av det voksne sier - de ser på hva de voksne gjør. Så det hjelper ikke om du sier barnet må spise sunt om du ikke gjør det selv. Det hjelper heller ikke at du unngår fellesmåltider og spiser junkfood alene - barna vil få med seg det også. Og dermed lærer du dem at man ikke trenger å spise sunt, man trenger ikke passe på sin egen helse...

 

Jeg tror du må gå i deg selv og virkelig tenke gjennom hva du påtar deg hvis du og samboeren får barn sammen. Hvilken pappa ønsker du å være for barna dine?

Ønsker du å være en pappa som gir barna dine gode verdier? Vel, da må du vise dem gode verdier!

Ønsker du å se barna dine vokse opp? Da må du gjøre ditt for at du skal være der, ikke spise deg ihjelp og pådra deg unødvendige livsstilssykdommer pga. feil kosthold og lite aktivitet.

Ønsker du å være en pappa som er aktiv og leker med barna og tar dem med på aktiviteter? Da må du være i stand til deg fysisk - ikke bare nå, men også om 5-10-15 år fra nå.

Og vet du - du kan være en kjempegod pappa (samboeren din har jo troen på det!), du kan være en sunn og frisk pappa som blir gammel sammen med samboeren din..... men da må du ta tak i livet ditt NÅ!

 

Samboeren din har skrevet at du er lat. Ikke noe kjekt å lese for deg, det er jeg helt sikker på. Men vær ærlig - er det virkelig rettferdig at samboeren din skal gjøre mest hjemme? Hva om hun blir gravid, dere får barn, masse ekstra arbeid... hvorfor tror du at du skal orke å gjøre mer når dere får barn når du ikke orker det lille som kreves når dere bare er to voksne? Jeg anbefaler deg å sette deg ned med samboeren din og sette opp lister over hva som må gjøres i hjemmet deres, og så fordeler dere oppgavene slik at du heretter tar halvparten. Når dere får barn vil listen over hva som må gjøre bli langt lengre for dere begge to, så det er greit å legge seg til gode vaner nå. Jeg tror du må begynne å prioritere andre ting langt foran pc-spilling, så begrens spillingen. Får dere barn kan du uansett ikke fortsette som i dag.

 

Når vi først snakker om latskap... Jeg tror det er flere årsaker til din ev. latskap enn bare at du sikkert er bedagelig anlagt i utgangspunktet. Når du spiser som du gjør, så vil du konstant ha lite energi, lite overskudd, alltid være sliten, alt blir et ork - rett og slett fordi du ødelegger hormonenbalansen din og du tapper kroppen din for krefter. I tillegg så vil din søvnapné doble denne effekten på kroppen din.

Så i tillegg til at du sikkert er noe bedagelig anlagt, så mangedobler du denne effekten fordi du spiser feil, er så overvektig og har søvnapné.

Om du legger om ditt kosthold vil du normalisere hormonene i kroppen din, du får mer overskudd og alt blir mindre ork. Går du ned i vekt vil også søvnapnén bli bedre (vektreduksjon er hovedbehandling for søvnapné!), noe som gjør at du blir mer uthvilt på dagen i tillegg.

 

 

Jeg håper du tar et oppgjør med deg selv nå. Hvordan vil du at livet ditt skal være fremover? Er du fornøyd med å være så overvektig og ha begynt å få dårligere helse og redusert fysisk prestasjon pga. vekten?

Hvordan forestiller du ditt og din samboers liv i fremtiden? Har du ikke lyst til å være en samboer og pappa som har energi for de han er glad i, som har overskudd til å bidra med sine naturlige oppgaver i hjemmet?

 

Jeg håper også at du greier å legge bort alle sårede følelser fordi du føler at du er blitt "brettet ut" på nettet. Ingen vet hvem du er. Likevel bryr vi oss nok til å bruke tid på å svare i tråden. Fordi vi vet at du ikke trenger å ha det slik, fordi vi vet at din og samboers liv kan bli ødelagt om du ikke begynner å ta riktige valg.

 

Jeg håper du greier å se at din samboer opprettet denne tråden fordi hun elsker deg, er bekymret for deg og bare vil ditt beste. Hun elsker deg - ikke kast bort et godt liv med henne fordi du enten spiser deg ihjel eller at hun finner ut at hun kanskje ikke vil dele livet med de verdiene du pr i dag viser med din livsstil.

Hun elsker deg - men gjør det du må fordi du selv ønsker å få et bedre liv, ikke fordi hun sier det.

Hev deg over det du kanskje har oppfattet som mas, og se det som ligger bak "maset" - hun elsker deg.

Ikke kast det bort, for det trenger du ikke.

 

Søk hjelp slik at du blir fulgt opp og kommer i mål med livsstilsendringen. Sett deg sammen med samboer og lag en plan som dere skal følge også, en arbeidsfordeling i hjemmet, avtale om å f.eks. gå tur to ganger pr uke + i helgene, alltid spise middager sammen osv. Skap et større fellesskap dere imellom. Din samboer jobber jo fremdeles med sin livsstil, så se på dette som et felles prosjekt som dere kan lykkes med sammen.

Har du en kompis som også trenger å begynne å trene, så ta initiativ og få ham med deg. Eller kanskje du har en kompis som trener en del som er villig til å være motivator for deg og ha en fast treningsavtale med deg ukentlig.

 

 

Du er heldig som har en samboer som elsker deg så mye, og du har tydeligvis masse positive kvaliteter som gjør at hun elsker deg. Ikke la unødvendige ting ødelegge for deg og dere!

 

Lykke til videre!

Anonymous poster hash: 9e7d0...056

[Anonym bruker]

 

Hvis samboeren til HI leser dette, så er dette til deg:

 

Du har en samboer som sier hun elsker deg, som er inderlig glad i deg og som ønsker å få barn med deg og dele livet sitt med deg! Hun sier også at hun ser på deg som Mann, og hun tenner på deg.

Så sant du føler det samme som henne, så har dere et godt utgangspunkt for å kunne ha et fint liv sammen.

 

Men, og det er et stort men... din samboer er redd for at du er i ferd med å gi opp helsen din, at du skal bli alvorlig syk pga dårlige valg og dårlig livsstil. Hun er rett og slett redd for å miste deg eller at du skal måtte leve resten av livet med alvorlig sykdom, og det pga. sykdommer som kunne vært unngått.

 

Jeg er klar over at det kan være skremmende å lese dette så klart og tydelig som jeg og andre har skrevet her. Men det er like fullt sannheten. Tar du riktige valg nå og endrer livsstilen din så vil også risikoen din for sykdom og dø reduseres og fjernes i stor grad.

 

Og ikke minst - jeg forstår godt at du nå kanskje sliter med mange vanskelige følelser overfor samboeren din fordi hun har skrevet om deg på nettet. På mange måter har du all rett til å føle sinne, føle deg såret og skuffet, og kanskje på et vis også bedratt, at hun har gått bak ryggen på deg.

Men jeg vil da be deg om å huske to-tre viktige ting:

Ingen av oss her inne har noen som helst anelse om hvem du er. Selv om det føles veldig personlig for deg og samboeren din, så er det for alle som leser det ikke personlig. Vi aner ikke hvem du/dere er! Det din samboer har skrevet her inne kunne mange, mange andre ha skrevet. Det har til og med vært lignende innlegg her inne tidligere fra en mann som var bekymret for sin kone av samme årsaker som HI er bekymret for deg.

Samboeren din forteller at hun har forsøkt å snakke med deg om dette mange ganger tidligere, at hun har forsøkt å motivere deg og støtte deg. Men hun føler at uansett hva hun har forsøkt, uansett hvor redd hun er for helsen din, så har hun ikke nådd frem til deg. Hun har ikke skrevet dette for å svike deg, tvert imot, hun har skrevet dette fordi hun elsker deg og vil ditt beste - fordi hun ønsker å dele livet sitt med deg.

Hun skrev dette i desperasjon for å få hjelp til hvordan hun kan hjelpe deg. Og hun ønsket å gjøre det anonymt slik at hun ikke snakker med folk du kjenner om dette.

Selv om mange av kommentarene her kan virke skarpe, så ber jeg deg huske at selv om vi kan kritisere kostholdet og livsstilen din, så kritiserer vi ikke deg som person. Valgene dine er ikke deg. Men valgene dine påvirker og er i ferd med å ødelegge livet ditt, både helsen din og kanskje til og med forholdet ditt.

Vi som skriver her inne vil ditt beste like mye som vi vil din samboers beste.

 

Kostholdet ditt er tydeligvis et stort problem for helsen din. Vær ærlig med deg selv - har du ting du sliter med psykisk som er med på å gjøre at du spiser som du gjør? Kan det være at du bruker pc-spillingen for å slippe å ta tak i det som er vanskelig?

Hvis du mener det ikke ligger noe psykisk bak, da må du innse at hormonene dine roter med deg fordi du spiser som du spiser. Når du spiser så sjeldent og så feil som du gjør, da er det ikke rart at du legger på deg eller ikke går ned i vekt, det er ikke rart om du alltid er sliten og ikke har ork til noe utenom jobb. Det er helt naturlig at du legger på deg og er trøtt og sliten når du spiser slik at blodsukkeret ditt går bananas. Det er ikke din feil det som skjer i kroppen din, men det er din feil at du spiser som du gjør! Og det er ingen annen måte å få bedre helse på enn å legge om kostholdet ditt, for det kostholdet du har pr. i dag er i ferd med å gjøre deg veldig syk om du ikke snur. Snur du rundt på livet ditt nå trenger du ikke bli syk!

 

Din samboer har nevnt at du er opptatt av at ting skal "smake godt", og det virker som om det er et argument for å spise junkfood slik du gjør. Det som er så fantastisk er at hjernen, og dermed også smakssansen vår, tilpasser seg det du tilbyr den. Dvs. at når du spiser som du gjør, så er det det smaken din vil foretrekke. I tillegg så er det aller meste av junkfood tilsatt forskjellige smaksforsterkere som har den bivirkningen at de er med på å "styre" smaken vår for å lure oss til å tro at det er det vi liker best. For oss er det en bivirkning - for junkfood-bransjen er det en kjempefordel, for da selger de mer av det de produserer. Og som om ikke det er nok så vil mange av disse smaksforsterkerne også lure oss til å spise langt mer enn det vi egentlig trenger. Vi blir dermed lurt, og smaken vår og hjernen vår lar seg lure.

Vil du fortsette å la deg manipulere av junkfoodbransjen, eller vil du ta tilbake kontrollen over deg selv?

For det er et faktum at hvis du endrer kostholdet ditt så vil du etter hvert (det kan ta litt tid) begynne å foretrekke det som er sunnere. Du kan fremdeles sette pris på junkfood f.eks. en lørdag, men smaken din, hjernen din og kroppen din vil re-lære seg at sunn mat er det den liker best.

Så selv om du føler du ikke liker sunn mat pr i dag, så er det en overgang.

 

Dere planlegger barn sammen, ville du tillatt barna dine å spise slik som du selv gjør? Barn er ofte ikke så opptatt av det voksne sier - de ser på hva de voksne gjør. Så det hjelper ikke om du sier barnet må spise sunt om du ikke gjør det selv. Det hjelper heller ikke at du unngår fellesmåltider og spiser junkfood alene - barna vil få med seg det også. Og dermed lærer du dem at man ikke trenger å spise sunt, man trenger ikke passe på sin egen helse...

 

Jeg tror du må gå i deg selv og virkelig tenke gjennom hva du påtar deg hvis du og samboeren får barn sammen. Hvilken pappa ønsker du å være for barna dine?

Ønsker du å være en pappa som gir barna dine gode verdier? Vel, da må du vise dem gode verdier!

Ønsker du å se barna dine vokse opp? Da må du gjøre ditt for at du skal være der, ikke spise deg ihjelp og pådra deg unødvendige livsstilssykdommer pga. feil kosthold og lite aktivitet.

Ønsker du å være en pappa som er aktiv og leker med barna og tar dem med på aktiviteter? Da må du være i stand til deg fysisk - ikke bare nå, men også om 5-10-15 år fra nå.

Og vet du - du kan være en kjempegod pappa (samboeren din har jo troen på det!), du kan være en sunn og frisk pappa som blir gammel sammen med samboeren din..... men da må du ta tak i livet ditt NÅ!

 

Samboeren din har skrevet at du er lat. Ikke noe kjekt å lese for deg, det er jeg helt sikker på. Men vær ærlig - er det virkelig rettferdig at samboeren din skal gjøre mest hjemme? Hva om hun blir gravid, dere får barn, masse ekstra arbeid... hvorfor tror du at du skal orke å gjøre mer når dere får barn når du ikke orker det lille som kreves når dere bare er to voksne? Jeg anbefaler deg å sette deg ned med samboeren din og sette opp lister over hva som må gjøres i hjemmet deres, og så fordeler dere oppgavene slik at du heretter tar halvparten. Når dere får barn vil listen over hva som må gjøre bli langt lengre for dere begge to, så det er greit å legge seg til gode vaner nå. Jeg tror du må begynne å prioritere andre ting langt foran pc-spilling, så begrens spillingen. Får dere barn kan du uansett ikke fortsette som i dag.

 

Når vi først snakker om latskap... Jeg tror det er flere årsaker til din ev. latskap enn bare at du sikkert er bedagelig anlagt i utgangspunktet. Når du spiser som du gjør, så vil du konstant ha lite energi, lite overskudd, alltid være sliten, alt blir et ork - rett og slett fordi du ødelegger hormonenbalansen din og du tapper kroppen din for krefter. I tillegg så vil din søvnapné doble denne effekten på kroppen din.

Så i tillegg til at du sikkert er noe bedagelig anlagt, så mangedobler du denne effekten fordi du spiser feil, er så overvektig og har søvnapné.

Om du legger om ditt kosthold vil du normalisere hormonene i kroppen din, du får mer overskudd og alt blir mindre ork. Går du ned i vekt vil også søvnapnén bli bedre (vektreduksjon er hovedbehandling for søvnapné!), noe som gjør at du blir mer uthvilt på dagen i tillegg.

 

 

Jeg håper du tar et oppgjør med deg selv nå. Hvordan vil du at livet ditt skal være fremover? Er du fornøyd med å være så overvektig og ha begynt å få dårligere helse og redusert fysisk prestasjon pga. vekten?

Hvordan forestiller du ditt og din samboers liv i fremtiden? Har du ikke lyst til å være en samboer og pappa som har energi for de han er glad i, som har overskudd til å bidra med sine naturlige oppgaver i hjemmet?

 

Jeg håper også at du greier å legge bort alle sårede følelser fordi du føler at du er blitt "brettet ut" på nettet. Ingen vet hvem du er. Likevel bryr vi oss nok til å bruke tid på å svare i tråden. Fordi vi vet at du ikke trenger å ha det slik, fordi vi vet at din og samboers liv kan bli ødelagt om du ikke begynner å ta riktige valg.

 

Jeg håper du greier å se at din samboer opprettet denne tråden fordi hun elsker deg, er bekymret for deg og bare vil ditt beste. Hun elsker deg - ikke kast bort et godt liv med henne fordi du enten spiser deg ihjel eller at hun finner ut at hun kanskje ikke vil dele livet med de verdiene du pr i dag viser med din livsstil.

Hun elsker deg - men gjør det du må fordi du selv ønsker å få et bedre liv, ikke fordi hun sier det.

Hev deg over det du kanskje har oppfattet som mas, og se det som ligger bak "maset" - hun elsker deg.

Ikke kast det bort, for det trenger du ikke.

 

Søk hjelp slik at du blir fulgt opp og kommer i mål med livsstilsendringen. Sett deg sammen med samboer og lag en plan som dere skal følge også, en arbeidsfordeling i hjemmet, avtale om å f.eks. gå tur to ganger pr uke + i helgene, alltid spise middager sammen osv. Skap et større fellesskap dere imellom. Din samboer jobber jo fremdeles med sin livsstil, så se på dette som et felles prosjekt som dere kan lykkes med sammen.

Har du en kompis som også trenger å begynne å trene, så ta initiativ og få ham med deg. Eller kanskje du har en kompis som trener en del som er villig til å være motivator for deg og ha en fast treningsavtale med deg ukentlig.

 

 

Du er heldig som har en samboer som elsker deg så mye, og du har tydeligvis masse positive kvaliteter som gjør at hun elsker deg. Ikke la unødvendige ting ødelegge for deg og dere!

 

Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 9e7d0...056

 

Tusen takk for et langt og godt innlegg. Skal vise han dette <3 Du er god! <3 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Men hvorfor er du sammen med ham, da; en mann som bruker all sin ledige tid på å spille og spise usunn mat? Jeg hadde virkelig gitt opp for lenge siden, men jeg er sikkert en del mer kresen enn hva du, Hi, tydeligvis er.

 

Anonymous poster hash: 64a29...adc