Samboeren min er veldig overvektig!

[Anonym bruker]

Jeg begynner å bekymre meg veldig. Han blir bare større og større! Han har skikkelig vom. Ikke sånn kjempemye ellers. Men han sliter med å sitte på huk og sliter med å ta på seg sokker grunnet denne magen. Men han gjør INGENTING med det!!

 

Han er SÅ opptatt av mat.. Han spiser nesten ikke med mindre det er godt. Alt skal være så godt! Han går gjerne en hel dag uten å spise (han velger å ikke spise, dersom det ikke er godt virker det som) til å komme hjem og spise et herremåltid av tomatsaus bassert pasta eller brød. Han spiser aldri grønnsaker heller! Han spiser snax fredag. lørdag og ofte søndager også. Det er stor pose med cheesedodels for seg selv ol. Pluss gjerne surt/salt snop. Han er kun på jobb om dagene- ellers sitter han pal foran pc. Ingen trening eller noe. 

 

 

Jeg har mast, kjeftet, oppmuntret, gitt råd, vært behjelpelig, ble med han for å melde seg inn på treningstudio og prøvd å snakke med han utallige ganger. Jeg har også gått laaange perioder uten å si noe som helst om det. I håp om at han skal finne ut av det selv. Men ingenting hjelper   

 

Jeg begynner å bli oppriktig redd for helsa hans! Magefett er jo det farligste fettet  

Han snorker som bare det på natten, og stopper ofte å puste (søvnapné). Har tatt det opp på video og alt, for å vise han. Men han blir ikke bekymret virker det som..... Hjelp!  

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Vet mange ikke er enig med meg, men siden du har prøvd "alt" og ikke noe hjelper, så ville jeg blitt veldig tydelig med ham. Jeg ville sagt at jeg er bekymret for ham og at jeg er glad i ham og ønsker å dele livet med ham og bli gammel med ham. MEN at jeg nekter å lenger se på at han spiser seg ihjel og ødelegger helsen sin.

Så ville jeg minnet ham på at hvis han fortsetter slik så risikerer han å la barna sine måtte vokse opp uten far - fordi pappa ikke orket å gjøre noe med sin egen helse, men ga f... i helsen sin.

 

Han er pappa, han er familiemann, han har et ansvar for ikke bare seg selv, og det er det på tide han forstår!

 

Jeg tror mannen din trenger en oppvekker de luxe!

Slik mannen din holder på så er han i ferd med å nærme seg sin egen grav med stormskritt. Når magen er så stor at han sliter med å få på seg sokkene sine, da er det alvor! Likedan når han har søvnapné.

Hvis mannen din ikke gjør noe med helsen sin NÅ så risikerer han hjerte-karsykdom, og så stor som han er så har han ikke tid til å utsette å gjøre noe med dette.

 

Men når han er vekket - da er det på tide å bli både konstruktiv og støttende igjen!

 

Hvis dere bor på østlandet så kan jeg anbefale en av de gode klinikker i Oslo-området. Noen menn mener det er lettere å forholde seg til en mann, og da har du jo både dr. Erik Hexeberg på Hexebergklinikken, og du har andre mannlige leger på både Lindbergklinikken og Balderklinikken - og de er dyktige på kosthold!

 

Mannen din trenger kunnskaper om hva han gjør med kroppen sin. Trolig ligger han på grensen til diabetes, meget mulig har han kraftig økt kolesterol også. Ved å spise sjelden og spise så mye karbohydrater forverrer han begge deler samtidig som han øker vekten sin.

Mannen din må forstå både hva han gjør med helsen sin og hva han skal gjøre for å bli frisk og holde seg frisk.

 

Når han har søvnapné vil dette gjøre mye med helsen hans, det gjør han for det første mindre opplagt, mer sliten osv., men det gir ham trolig også mer ustabilt blodsukker som er med på å forsterke vektproblemene hans. Hovedbehandling for søvnapnè er å gå ned i vekt! Da vil han få mer overskudd, det blir lettere å trene og være aktiv, ha overskudd til noe annet enn jobb.

Men for å gå ned i vekt MÅ han stabilisere blodsukkeret sitt, og eneste måten å gjøre det på er å lære seg om kosthold og begynne å spise riktig.

 

KREV at mannen oppsøker legen sin og får tatt alle blodprøver. Blodsukker og langtidsblodsukker, kolesterol, D-vitamin og alt annet legen bør sjekke både av blodprøver og av andre ting som blodtrykk osv.

KREV så at han oppsøker noen som kan kosthold (det gjør de færreste leger, dessverre), og får hjelp der. Han dere mulighet så prioriter en personlig trener en periode slik at han kommer i gang og får tilpasset trening og gode vaner. Hvis han tidligere drev med en sport så bruk dette som en gulrot, at han med litt bedre helse vil kunne begynne å spille fotball igjen, at dere sparer til en ny sykkel om han liker å sykle osv.

 

Fortell ham at du krever det du gjør fordi du elsker ham og vil ha ham frisk og i live og bli gammel med ham. Slik han behandler kroppen og helsen sin i dag så står han foran store helseproblemer og kanskje verre...

 

Håper du når frem til ham!

 

Han forstår ikke hvor heldig han er som har deg som bryr deg så mye om ham og helsen hans. Så ikke gi deg. Lykke til

Anonymous poster hash: 9e7d0...056

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt og fint svar!  

 

Jeg var også veldig overvektig selv. Kjempet lenge med vekten, helt til jeg tok gastric sleeve. Har nå gått ned 32kg. Syns det er så rart at han ikke blir motivert av meg på en måte. Han sa at når jeg opererte meg, skulle han også skjerpe seg skikkelig. Men den gang ei Jeg trenger jo også støtte og motivasjon for å klare å gå ned alt jeg skal, samt holde meg der. Så oppførselen hans er ikke bare destruktiv for hans egen helse, men også for min   Men han ser det ikke... Eller... Han velger å ikke se det. Ikke vet jeg(?) 

 

Vi spiser forskjellig mat hele tiden. Vi spiser skjeldent en middag sammen, fordi han ikke "liker" det jeg lager.. 

Og når han får ansvaret for å lage mat, så er det pizza, pizza, pizza, hamburger, tomatsausbasert pasta, rundstykker med ost og skinke, ostesmørbrød ol. KUN sukker, hvete, fett og tomatsaus! 

 

Han er ikke SÅ overvektig som det kanskje høres ut som her. Han er 179 og veier kanskje 115-120kg. Han sliter med å få på seg sokker fordi han er så utrolig stiv, samtidig som at magen er iveien.. Men han burde gjort noe med stivheten også. Det gjøres med trening og tøying...

 

En ting til- da jeg var sykelig overvektig, så virker det som om han aldri tenkte over det. Han sa iallefall aldri noe om det. Han kjøpte godterier til meg, ordnet god mat- og vi satt å frotsa sammen(!)  Jeg tror faktisk ikke han var bekymret over helsen min i det heletatt. Mens jeg selv var redd jeg ikke skulle våkne igjen da jeg la meg noen kvelder... Så da føler jeg at jeg er "slem" som tar opp vekten hans så ofte, da han aldri gjorde det til meg.. Men igjen så synes jeg det er mere sårt at han aldri var redd for min helse, sånn som jeg er for hans. 

 

Har også prøvd å snakket med han om at jeg vil leve sammen med han til vi blir gamle, jeg vil at vi skal være aktive og spreke foreldre, som er gode forbilder for våre framtidige barn (har ikke barn enda, men prøver) Og han er enig. Det virker bare som om han tenker at han skal" slanke seg, trene, spise sunt og komme i form. Han skal, men bare ikke idag... Kanskje neste uke..." Og sånn fortsetter det. Jeg fikk overtalt han til å ordne seg en time til PT, han var positiv og virket glad da han kom hjem. Hadde fått seg et styrkeprogram. Han skulle øke vektene hver gang han var på trening. Og både han og jeg ble gira på hvordan han kom til å føle seg og hvor sterk han kom til å være en mnd fram i tid, dersom han fulgte programmet.. Men tror du han dro flere ganger da? NEI! Det er så sjokkerende! Han har ikke dratt på trening EN ENESTE gang siden han hadde den timen. Jeg begynner å bli sååå oppgitt over han! :,( 

 

 

Det verste er at det virker som om det ikke plager han heller. Han er storfornøyd sålenge han får sitte å spille på pc med kompiser.. 

 

Tror ikke han har noe gulrot han kan strekke seg etter egentlig. Han har aldri vært en aktiv mann. Ingen fysiske interesser utenom pc spill (om man kan kalle det fysisk!) og fisking noen ganger på sommeren. 

 

Han har i flere år snakket om at han gjerne kunne tenke seg å gått i sånn vest til dressen. Men at det ikke fungerer med magen. Det er vell det eneste. Jeg har også prøvd å oppmuntret han og fått han til å tenke på den vesten. Men han tar aaaalt jeg sier som kritikk. Han ser ikke at jeg vil at han skal bli lykkeligere i seg selv, sprekere, mere energi, mere aktiv og mere selvsikker.. Han ser kun på alt jeg sier som kritikk!  

 

Im lost..... 

 

 

hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Meg igjen med det lange svaret over her.

 

Det du skriver nå får meg til å få en uggen følelse i magen, HI.

 

Er du helt sikker på at dette er mannen du ønsker å få barn med og dele livet ditt med?

 

Du må huske på at det her er snakk om viktige verdier som du skal videreføre til fremtidige barn.

Du har tatt tak i helsen din, du har operert deg, du har lagt om kostholdet ditt, du har gått ned i vekt og du ønsker å ha en sunn livsstil.

Men hva lever du med? Du lever med en mann som ikke er aktiv, en mann som ikke vil ta vare på seg selv, en mann som ikke har særlige interesser utover pc, en mann som vil overføre dårlig livsstil og kosthold til sine barn....

 

Er du helt sikker på at dette er mannen i ditt liv, mannen du vil få det godt med?

 

Om samboeren din ikke vil endre sin livsstil, så vil dere på mange måter leve sammen, men med separate liv.... han er inaktiv og spiser bare usunn mat. Du spiser sunne middager alene og er aktiv. Du bekymrer deg, han gir f.... Du tar tak i det som er viktig, han bryr seg ikke...

For meg så høres dette egentlig ut som en ganske ensom tilværelse :/

 

I tillegg så må du vurdere alvorlig det at hans komplette gi-blaffen-holdning hva kosthold og livsstil angår kan påvirke deg veldig negativt fremover. Du risikerer å bli dratt inn i hans livsstil igjen, du risikerer at du går tilbake til gamle vaner. Er han verdt det?

Hvis han er villig til å endre livsstilen og kostholdet sitt og ta tak i livet sitt, så ja, selvfølgelig! Men hvis han ikke er villig til det, er han virkelig verdt det?

 

Jeg vet det sikkert ikke er dette du har lyst å høre Og jeg mener ikke at du skal droppe ham sånn uten videre. Men du har større risiko for å falle tilbake til gamle uvaner, og om du begynner å gå opp igjen så risikerer du at operasjonen din har vært uten særlig nytte. Og jeg mener at en mann aldri er så mye verdt at han får deg til å risikere egen helse, leve i konstant bekymring (fordi han gir f... i egen helse), og at du må ta tak i det meste selv.

Det er ikke noe som tilsier at han vil endre seg etter at dere eventuelt får barn...

 

Du har gjort en beundringsverdig snuoperasjon i livet ditt! Du har ikke råd å la din nærmeste påvirke deg så negativt at du risikerer å skli ut igjen. Så vurder nøye om dette virkelig er en mann du ønsker å få barn med.

 

Klem

Anonymous poster hash: 9e7d0...056

[Anonym bruker]

Uff, du har så mye rett i det du sier. Men han er en fantastisk mann sånn ellers. Han er snill og god. 

Og jeg vet han kommer til å bli verdens snilleste pappa. Men ja, noe må endres. Det er jeg helt enig i. Dette går ikke!

 

Jeg elsker han. Men mye av det som er dårlig i vårt forrhold er hans latskap (på ALLE plan) og min bekymring og kritikk som han sier.. Jeg kritiserer han mye. Jeg er klar over det, men det er utrolig vanskelig å ikke gjøre det- når han er som han er. Jeg vil så gjerne at han skal få øynene opp! Jeg jobber så hardt, prøver så iherdig... Hadde jeg ikke brydd meg, så hadde jeg jo ikke sagt noen ting.. Hadde bare latt han holde på, og sose bort livet sitt på pc´n. Men jeg prøver og prøver. Noe som fører til sure miner og dårlig stemning... Siden han ser på alt som kritikk, og nekter å se på seg selv...   

 

Mitt høyeste ønske for han, er at han imorgen våkner opp og har bestemt seg for at han SKAL trene et par ganger i uken uansett, gjør han det ikke så lurer han kun seg selv. At han KAN ta seg et par knekkebrød til kveldsmat selv om det ikke er så forferdelig godt, istedefor å lage seg "liksompizza" på lompe. At han tvinger seg selv til å spise grønnsaker. Ha som mål å spise mager middag med grønnsaker HVER dag (utenom lørdag), at HAN tar initiativ til aktiviterer, at han spiser minst 4 måltider om dagen som inneholder mager og proteinrik mat. Sånn at han ikke spiser skjeldent og mye.. Og at han selv begynner å interessere seg for sunn mat, og en sunn livstil. Jeg tror både han og jeg hadde blitt tusen ganger lykkeligere da. 

 

Jeg tror ikke det er noe vits at jeg sier noe til han heller. Har gjort det så mange ganger Tror det går inn et øre, og ut et annet. Skulle ønske moren hans hadde sagt noe til han, istedefor til meg... Hun har nemlig sagt til meg at han må skjerpe seg nå, sånn at han ikke får livstilsykdommer. Men hun sier ingenting til han. Gud forby. De snakker generelt lite om det meste desverre Broren hans har også uttrykt sin bekymring til meg. Men ikke til han... Nå virker det som om han er kjeempestor. Det er han ikke altså.

 

Ikke enda......

 

Det er faktisk rart at han ikke er større, når man ser på kostholdet. Jeg tørr ikke engang å tenke på hvordan han ser ut innvendig!! :,(  

 

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Det er jo veldig tydelig at han er klar over problemet, men at dere som er rundt ham vil mye mer enn ham endre helsen hans. Vil han det ikke selv så hjelper det ikke hvor mye dere andre sier det til ham. Og du risikerer å slite deg ut på å mase på en mann som er lat og ikke vil ta tak i det viktigste i livet...

 

Hva om du snakker med ham en gang til, forklarer igjen hvor bekymret du er for ham, og at du vil sette prøvingen på vent inntil du ser at han tar tak i livet sitt?

Det burde være et tydelig tegn til ham om at du mener alvor. Og tar han ikke det, da er det ikke så mye du kan gjøre.

 

Send ham til lege og krev at han tar tak i livet sitt før du vurderer å få barn med ham.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9e7d0...056

[Anonym bruker]

Jeg tror du gjør lurt i å dra med deg mannen til legen, som kan fortelle eksakt hvor skapet står. Kanskje kan parterapi være noe for dere også? Nå er jeg ingen ekspert, men alt du forteller gir meg følelsen av at det er noe dypere liggende som mannen din trenger å ta tak i, noe psykisk som bør ryddes opp i. Kan du ikke ta kontakt med din fastlege og få hjelp til fremgangsmåte her?

 

Ellers kan du vel få han med ut på en liten søndagstur og servere smoothie i tillegg til frokost, så får han noen små drypp av sunnhet underveis?

 

Lykke til! Klem ♥

 

Anonymous poster hash: 800b1...498

[Anonym bruker]

Tusen takk for lykkeønskninger og gode svar! Håper det skjer et mirakel , og han virkelig skjerper seg for alltid, og ikke bare for en kort periode <3

 

Vi får se hvordan det går. Tenker jeg skal ta meg en siste prat med han..   

 

 

Hi

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler dere å se dokumentaren Fat sick & nearly dead. Den ligger på netflix. 

Det han driver med, er livsfarlig.

Anonymous poster hash: 1fd3e...2c3

[Anonym bruker]

Send han til psykolog. Virker som han har psykiske problemer. 

Jeg er ikke sykelig overvektig, men sliter selv med mat og kg. Jeg vet at jeg spiser fordi jeg er ensom. Og klarer heller ikke ta tak i det selv. jeg vil så gjerne, men klarer ikke.

 

Så må jeg jo nesten spørre deg. Hvorfor tok du oprasjon, og ikke bare endret kostholdet for å gå ned?

Hvorfor skal det være lettere for han å endre alt sånn plutselig fordi du var klar og fikk operasjon?

Hva var din grunn for å ta operasjon?

Han er nok ikke meltalt klar, og er innen for komforsonene sin i forhold til mat og annet. (ikke helsa)

 

Anonymous poster hash: 9e9b5...334

[Anonym bruker]

Jeg gikk opp drastisk da jeg møtte han. Sikkert fordi vi var veldig flinke å kose oss. Han gikk også opp noen kg da. Jeg utviklet PCOS og ble insulinresistent. Dermed føk jeg opp enda noen kg. Prøvde iherdig å gå ned i vekt, og klarte det også, men gikk alltid opp igjen. Tilslutt ble jeg lei av å aldri klare å holde vekten borte, så jeg bestemte meg for å operere meg. Veldig glad for det idag!

 

Forventer heller ikke at han plutselig skal få lyst til å forandre livstil kun pgr av min operasjon, men han bør det med tanke på egen helse.. Jeg tok ansvar for egen helse (altså operasjon) Og da bør han også ta ansvar for sin helse- operasjon eller ei. Det er det jeg håper han snart skal forstå  

 

 

Hi

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Jeg tror også at han "burer" seg inne i denne spilleverden med kompiser, for å slippe å tenke. Har foreslått psykolog mange ganger. Men han "har ikke trua" som han sier 

 

Har sendt han link til denne tråden nå. Kanskje noen av svarene jeg har fått her, får han til å innse litt. Kanskje det funker at det kommer fra noen andre enn meg. 

 

 

Dersom du ser dette kjære: Jeg elsker deg, og er bekymret, lei meg og oppgitt. Nå må det forandringer til. Vær så snill!    

 

 

hi

Anonymous poster hash: 90ec8...55d

[Anonym bruker]

Kast ut dataspillene! Det er for meg roten på alt dritt!

 

Så, begynn å se på maten. Tenk variert. Tenk vanlig god mat. Ikke tenk diet, men livsstilsendring!

 

Lån bøkene til Betit Nordstrand på biblioteket. De gir meg motivasjon ihvertfall!

 

Anonymous poster hash: ef1af...c82

[Anonym bruker]

Hvis han gir blaffen kjenner jeg på tanken at han ikke egentlig er glad i verken deg eller seg selv? For han trenger visst ikke leve lenge han? Dø av hjerteinfarkt eller annet fedmerelatert før eventuelle unger vokser opp? Og dere to får ikke leve lenge sammen.

Man har bare ett liv. Og ingen angreknapp når det ebber ut pga rovdrift.

 

Og jo, han er jammen svær. Finnes det virkelig et sexliv når alt henger i veien??

Beklager, men som slank tenker jeg mitt, men sier det ikke høyt blant overvektige(fleipes med blant venner). Vet min gamle bestemor også har poengtert det, så er ikke bare unge som tenker slik. Vil han ikke at du skal tenne på ham??

Et spark i rumpa til sexglad mann

 

Kast spillene ut, eller lag avtale på maks tidsbruk av dem. (Fjortistendenser har han)

 

Bruk mer tid på fysisk aktivitet, trenger ikke jogge, men å gå er godt nok. Brems snopet og spis litt sunnere måltider, og mannen raser ned i vekt. Ikke press på for total omveltning over natta, da går det ikke i lengden, begynn i det små. Litt sunnere middager, sunnere snop(feks popcorn istedet for cheese doodles) og en gåtur i uka.

Det er overkommelig for de fleste

 

 

 

Anonymous poster hash: 599c4...939

[LillaGorilla♥♥]

Sånn sett helt bort ifra vekta hans- jeg ville aldri vurdert å få barn med en mann som tilbragte store deler av døgnet med å spille pc-spill og bidro lite. Enkelt og greit. 

Det viser at han ikke bryr seg, er lat, og sannsynligheten er stor for at han fortsetter slik når dere får barn og overlater alt ansvar for hus, hjem og unge til deg. Merk mine ord.

[Anonym bruker]

Du la ikke om livsstilen ved hjelp av viljestyrke. Du tok en operasjon som tvang deg til å legge om. Du forventer at han skal greie det ved å motiveres av deg? Han er ikke overvektig nok til å få operasjon. Det er vel heller ingen grunn til å legge seg under kniven om man har viljestyrke nok. Du bør Være litt ydmyk i forhold til at det vil være vanskeligere for han enn for deg som tok "snarveien".

 

Anonymous poster hash: fa5b0...409

[Anonym bruker]

Du la ikke om livsstilen ved hjelp av viljestyrke. Du tok en operasjon som tvang deg til å legge om. Du forventer at han skal greie det ved å motiveres av deg? Han er ikke overvektig nok til å få operasjon. Det er vel heller ingen grunn til å legge seg under kniven om man har viljestyrke nok. Du bør Være litt ydmyk i forhold til at det vil være vanskeligere for han enn for deg som tok "snarveien".

 

Anonymous poster hash: fa5b0...409

Tenkte det samme. HI klarte det ikke selv, men hun forventer at han skal klare det

 

 

Anonymous poster hash: 69b66...1e8

[Anonym bruker]

179 og 120 kg er mye! Det er noen cm høyere enn meg og over det dobbelte i vekt !

 

Hvordan vet du han vil bli en god far når han spiller hele tiden? En pappa foran pc er ikke en god pappa. Da dekker han sitt behov først, ikke barnet. Kommer han til å gå trilletur? Gå på lekeplassen? Løpe etter barnet når det lærer å sykle? Stå opp om natten med det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 75dfb...239

[Anonym bruker]

Ja, han høres jo ut som litt av et varp...

 

Jeg hadde ærlig talt ikke giddet å holde ut med en slik mann. Krev at han tar seg sammen, gjerne med hjelp av psykolog, lege og kostholdsekspert, gi ham en frist, og dropp ham om dette ikke fører fram.

Anonymous poster hash: 64a29...adc

[Anonym bruker]

 

Du la ikke om livsstilen ved hjelp av viljestyrke. Du tok en operasjon som tvang deg til å legge om. Du forventer at han skal greie det ved å motiveres av deg? Han er ikke overvektig nok til å få operasjon. Det er vel heller ingen grunn til å legge seg under kniven om man har viljestyrke nok. Du bør Være litt ydmyk i forhold til at det vil være vanskeligere for han enn for deg som tok "snarveien".

 

Anonymous poster hash: fa5b0...409

Tenkte det samme. HI klarte det ikke selv, men hun forventer at han skal klare det

 

 

Anonymous poster hash: 69b66...1e8

Hvis dere hadde visst om bivirkningene som ofte er med slike operasjoner, hadde dere visst at det ikke er bare en enkel løsning.

 

 

Anonymous poster hash: 22fd0...2c3

[Elsker livet]

Kan du ikke gjøre en del av jobben for han. Blir enig om at maten du serverer er den maten han skal spise, ingenting annet. Så drar du han bort fra pcen og dere finner på noe sammen. Trenger ikke trene på treningsstudio eller gjøre noe som kalles trening for å være aktiv. Tenk at aktivitet gjør en i god form, mens maten er den som styrer vekta. Kostholdet er absolutt det viktigste for vekta. Så fokuser på det. Tipper lavkarbo er nøkkelen for mannen din i og med at han liker å spise sjelden. Da holder det med 2-3 måltider for å holde blodsukkeret stabilt og føle seg passelig mett hele døgnet. At han legger på seg i hovedsak på magen, det tyder ofte på for mye karbohydrater.

[Anonym bruker]

 

Du la ikke om livsstilen ved hjelp av viljestyrke. Du tok en operasjon som tvang deg til å legge om. Du forventer at han skal greie det ved å motiveres av deg? Han er ikke overvektig nok til å få operasjon. Det er vel heller ingen grunn til å legge seg under kniven om man har viljestyrke nok. Du bør Være litt ydmyk i forhold til at det vil være vanskeligere for han enn for deg som tok "snarveien".

 

Anonymous poster hash: fa5b0...409

Tenkte det samme. HI klarte det ikke selv, men hun forventer at han skal klare det

 

 

Anonymous poster hash: 69b66...1e8

Hvis dere hadde visst om bivirkningene som ofte er med slike operasjoner, hadde dere visst at det ikke er bare en enkel løsning.

 

 

Anonymous poster hash: 22fd0...2c3

 

Vet mye om slike operasjoner og hvilke bieffekter de har. Men vektnedgangen kommer av seg selv. Man kan imidlertid sspise seg opp igjen etter en stund om man ikke er forsiktig. Det er da jobben begynner.

 

Anonymous poster hash: fa5b0...409

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Tror mannen din lever litt i fornektelse jeg... Han skjønner rett & slett ikke at d gjelder ham!!

 

Dere trenger iallefall en alvorlig prat! Ønsker du å ha ham som far for fremtidige barn? Kanskje en legetime med diverse blodprøver; kolesterol, blodsukker, ev. eggehvite i urin o.l. kunne fått ham til å våkne?

Men sakens kjerne er jo at HAN må VILLE d!...

 

Og til dere som dømmer HI for å ha tatt en 'snarvei'; dere vet ikke LITT om hva en slankeoperasjon handler om engang!! D er så langt fra enkelt man overhode kan komme!!

Forøvrig er mannen stor nok til å få d dekket, men man kan ikke operere en som ikke er innstilt på d!

 

Anonymous poster hash: 25d25...9f7

[Anonym bruker]

Mannen min var overvektig, overspiste og lå mye på sofaen.

 

Vi skulle utvide livsforsikringene våre og det var krav om utvidet helsetest med legebesøk, diverse tester og veiing.

 

Han fikk seg en skikkelig vekker,hadde fornektet at han hadde blitt overvektig.

 

Han imponerte og er nå normalvektig, trener og spiser sunt. Jeg har støttet han. Jeg har alltid vært normalvektig og har tenkt at vi har hatt et sunt kosthold.

 

Men innså at det var rom for forbedringer og nå spiser vi for eksempel mye mer grønnsaker.

 

Anonymous poster hash: c936a...fae

[Anonym bruker]

Har de samme problemene med min mann hi og forstår fortvilelsen og bekymringene dine veldig godt. Jeg har støttet, grått, kjeftet, motivert å latt være å si noe, men til ingen nytte. Jeg fikk han til legen for snorkingen etter å ha fortalt han gjentatte ganger at han måtte flytte inn på gjesterommet om ikke han oppsøkte legen fordi han holdt meg våken eller vekket meg hver natt. Da tok legen selv opp vekten og tok div prøver. Prøvene viser at han har høyt blodtrykk, diabetes, utposning på en blodåre og søvnapné.

Han må opereres pga snorkingen, men legen vil ikke operere før han har gått ned i vekt.

 

Han ble fulgt opp av legen en periode for å komme seg ned i vekt, men sluttet til slutt å møte opp til timene. Jeg er oppgitt og frustrert å har prøvd å si til han at han må komme seg ned i vekt for å unngå hjerteproblemer. Han ligger i risikosonen å jeg har sagt jeg er redd for at ungene må vokse opp uten en far om han ikke begynner å ta vare på sin egen helse. Jeg ser det går inn på han når jeg sier det, men allikevel så gjør han ikke noe med det.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen tips å råd om hva du kunne sagt eller gjort, men det har jeg dessverre ikke. Jeg sitter med de samme problemene og føler meg rådløs.

 

Anonymous poster hash: 0c85e...194