Hvorfor klager "alle" på at de er så slitne?

[Anonym bruker]

Ja jeg forstår at alle er forskjellige, og at alle har forskjellige forutsetninger. Men når friske mennesker i jobb og med to barn for eksempel, klager på at hverdagen er så slitsom og uholdbar så begynner jeg å lure. Hvorfor få barn når man har så lite kapasitet?

Selv jobber jeg 100 % i et krevende yrke, har stort hus, tre barn to i skole og 1 i Bhg. Er også syk med fibromyalgi diagnose. Klart jeg innimellom føler meg sliten, men ikke hver dag hele uka. Og ikke så sliten at jeg bare uffer meg og ikke klarer noengang.

Noen som har tanker om dette?

 

Anonymous poster hash: 5c2e9...107

[Anonym bruker]

Jeg tenker man skal være forsiktig med å mene noe om hvordan andre har det!

 

Anonymous poster hash: a7dcb...ac7

[Anonym bruker]

Hvis du klarer full jobb, husarbeid, 3 barn og aldri er sliten, så har du ikke fibromyalgi.

Anonymous poster hash: debd3...12a

[Anonym bruker]

Ja jeg forstår at alle er forskjellige, og at alle har forskjellige forutsetninger. Men når friske mennesker i jobb og med to barn for eksempel, klager på at hverdagen er så slitsom og uholdbar så begynner jeg å lure. Hvorfor få barn når man har så lite kapasitet?

Selv jobber jeg 100 % i et krevende yrke, har stort hus, tre barn to i skole og 1 i Bhg. Er også syk med fibromyalgi diagnose. Klart jeg innimellom føler meg sliten, men ikke hver dag hele uka. Og ikke så sliten at jeg bare uffer meg og ikke klarer noengang.

Noen som har tanker om dette?

 

Anonymous poster hash: 5c2e9...107

Ro deg ned noen hakk!

Du kan ikke være hardt rammet av fibromyalgi? Det er nemlig min søster og hun klarer såvidt å komme gjennom dagene. Hun er IKKE den som syter og klager, hun har det skikkelig vondt.

 

 

Anonymous poster hash: 1618f...211

[Anonym bruker]

 

Hvis du klarer full jobb, husarbeid, 3 barn og aldri er sliten, så har du ikke fibromyalgi.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

Nå er det leger og spesialister som har stilt min diagnose, tror mer på de gitt. Går med konstante smerter og jo jeg har nok fibromyalgi desverre.

 

Anonymous poster hash: 91a1f...66d

[Anonym bruker]

 

Hvis du klarer full jobb, husarbeid, 3 barn og aldri er sliten, så har du ikke fibromyalgi.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

Signerer denne! Da er du feildiagnosert, det er helt sikkert.

 

Anonymous poster hash: 1618f...211

[Anonym bruker]

Nei, for jeg tror ærlig talt at det er ALT for mange som velger å få to barn selvom de faktisk ikke har energi og kapasitet til det!! 

 

Jeg er en av de som vurderer og ikke få et til barn. Og da får man bare høre fra andre "at hvordan i alle dager kan man gjøre det mot barnet sitt" å ikke gi de et søsken. 

 

Jeg tror det er alt for viktig for folk å følge normalen i samfunnet til at de klarer å ta et valg som egentlig er rett for de! 

Anonymous poster hash: 8c5f6...2f3

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid kapasiteten eller barna det går på, men hva slags krav man stiller til seg selv og hva slags krav man tør å stille barna og hvordan man effektiviserer hverdagen.

 

Har tre barn og brukte en god del år på å finne ut av det. De første årene var mye slitsommere enn de siste, og det for det om jeg bare hadde ett barn da.

Anonymous poster hash: 341da...9bc

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du klarer full jobb, husarbeid, 3 barn og aldri er sliten, så har du ikke fibromyalgi.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

Signerer denne! Da er du feildiagnosert, det er helt sikkert.

 

Veldig enig i det!

 

Anonymous poster hash: 1618f...211

 

 

Anonymous poster hash: 59e74...964

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen som klager på at de er slitne jeg...

 

Anonymous poster hash: 36ce0...589

[Anonym bruker]

 

Hvis du klarer full jobb, husarbeid, 3 barn og aldri er sliten, så har du ikke fibromyalgi.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

Nå er det leger og spesialister som har stilt min diagnose, tror mer på de gitt. Går med konstante smerter og jo jeg har nok fibromyalgi desverre.

 

Anonymous poster hash: 91a1f...66d

 

 

 

Du går med konstante smerter, men er aldri sliten av dem? Seriøst? Det er ikke noe man kan gjøre med viljestyrke, kroppen blir slitt ut av konstante smerter, det er vitenskapelig bevist. Slutt å trolle og kom deg til sengs

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

[Anonym bruker]

Du har ikke fibromyalgi hvertfall...

 

Anonymous poster hash: ae9a1...f47

[Anonym bruker]

Hvem klager? La de klage. Hvordan folk har det vet de bare selv.

 

Anonymous poster hash: df536...7b6

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du klarer full jobb, husarbeid, 3 barn og aldri er sliten, så har du ikke fibromyalgi.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

Nå er det leger og spesialister som har stilt min diagnose, tror mer på de gitt. Går med konstante smerter og jo jeg har nok fibromyalgi desverre.

 

Anonymous poster hash: 91a1f...66d

 

 

 

Du går med konstante smerter, men er aldri sliten av dem? Seriøst? Det er ikke noe man kan gjøre med viljestyrke, kroppen blir slitt ut av konstante smerter, det er vitenskapelig bevist. Slutt å trolle og kom deg til sengs

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

 

 

 

Og nei, jeg verken klager eller har fibromyalgi selv, men har en mor som forsker på blant annet smerte og jobber med 2 stk som er rammet av fibromyalgi. Ingen lege vil diagnostisere deg med noe sånt hvis du klarer å jobbe fullt 100%, følger opp 3 barn, vasker hus og hopper uthvilt som en kanin omkring døgnet rundt.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

[Anonym bruker]

Ja, du har skjønt det! Det finnes folk med mer ting å tenke på enn det du nevner. Syke gamle foreldre, barn med diagnoser, lang reisevei til jobb eller barnehage. Er så dritt lei de innleggene der noen sier at " jeg klarer det, så hva er galt med alle andre"? Har du opplevd dødsfall i nærmeste familie? Sykdom? Og nei, jeg har kun ett barn og er ikke så sliten, men har opplevd nok til å skjønne at livet ikke alltid kan planlegges.

 

Anonymous poster hash: 5a009...c3e

[Anonym bruker]

Noen klager kun for å høre sin egen stemme, tror jeg. Innstilling til livet har jo mye og si. Jeg jobber sammen med ei dame, singel og barnløs, og hun klager omtrent hele tiden på hvor sliten hun er. Jeg orker ikke høre på gnålet mer, skygger banen når hun kommer.

Anonymous poster hash: f4342...a15

[Zalosalutt]

Antagelig fordi de føler seg slitne, kroppslig eller mentalt.

[Twintipp og himmelblå]

Samfunnets utvikling gjør mange syke!

Stadig effektivisering, nedbemanning, påvirkning av sosiale medier, osv. Tror mange prøver å leve etter hva de mener er sosialstatus og som fremstiller de som den de etterstreber å være.

Og de som ikke har substans nok til å forstå at bak de fleste bilder med filter på sosiale medier, så ligger det sure truser i hopetall på badet, gammel agurk i kjøleskapet og flust av bekymringer.

Hvis du tenker etter så setter samfunnet ubevisste krav til hva du skal gjøre for å være top nodge mor, venninne, partner og datter.

Om flere gjør mer som de vil fremfor hva andre vil så kommer nok slitenheten til å avta betraktelig og rødvinsdunkene bli færre og færre på kjøkkenbenken.

[Anonym bruker]

Herlighet - dere som er så skråsikre på at HI liksom ikke har fibromyalgi... klapp att!

 

Sykdommer - også fibromyalgi - kan komme i ulike grader. Hvordan man lever med fibromyalgi har som regel stor sammenheng med hvor "riktig" man lever med tanke på den diagnosen man har.

Jeg har sett pasienter som også har vært diagnostisert av ulike leger og ulike spesialister, som har fått helt nye liv etter at de la om livet sitt. Og ja - gått fra å knapt greie noe til å fungere i full jobb og hverdag.

Blitt helt konsekvent med et kosthold som demper betennelse i motsetning til et kosthold som trigger betennelse. Funnet den måten å være nok aktiv på og riktig trening som passer deres kropp. Redusert forventningene til seg selv i hverdagen. Passer på å få nok søvn. Lærer seg gode teknikker for å kommunisere for å unngå unødvendige krangler med partner og barn.

Med andre ord alt som kan redusere fysisk og psykisk stress i hverdagen deres.

 

Selv om de ikke er kvitt diagnosen, så har de funnet hva som trigger sykdommen i deres tilfelle, og unngår dette. Hvis de sklir ut og skeier ut ender de ofte med større smerter, mer betennelse i kroppen, større søvnproblemer, sykemeldinger osv. Når de henter seg inn igjen, så kommer de seg tilbake til en form hvor de fungerer bra!

 

Dessverre så er det de færreste som er villig til å være så konsekvente.

Og for noen ytterst få (for det er få) så hjelper slik omlegging lite. Ut fra min erfaring gjennom flere år så virker det som om det er de få som er feildiagnostisert.

 

 

Ser man bort fra HIs diagnose så er spørsmålet hennes høyst relevant. Hvorfor blir "alle" så slitne i dag?

 

Anonymous poster hash: 5597b...4ec

[Anonym bruker]

 

Nei, for jeg tror ærlig talt at det er ALT for mange som velger å få to barn selvom de faktisk ikke har energi og kapasitet til det!! 

 

Jeg er en av de som vurderer og ikke få et til barn. Og da får man bare høre fra andre "at hvordan i alle dager kan man gjøre det mot barnet sitt" å ikke gi de et søsken. 

 

Jeg tror det er alt for viktig for folk å følge normalen i samfunnet til at de klarer å ta et valg som egentlig er rett for de! 

 

Anonymous poster hash: 8c5f6...2f3

 

 

Jo, det er nok sikkert rett også. Men, det er utrolig store krav vi stiller oss selv som damer, og som samfunnet ellers forventer av oss. 

 

Vi skal jobbe 100% vi skal være der for barna våre, vi skal trene og se bra ut. Vi skal lage sunn mat fra bunnen av, vi skal være gode partnere, og vi holder hus å hjem i orden. 

 

Og dette er virkligheten til veldig mange. Og jeg tror det er for mye for veldig mange. 

 

(Jo man kan godt si at man har en partner som er med og lager mat og ordner hjemme. Meeeen, vi har faktisk ikke kommet så langt at det er likestilt i hjemmet, selvom vi ønsker å tro det.) 

 

i barsel gruppa jeg går i. Så gjør damene alt dette. Pluss at man baker, syr klær og strikker til sine barn, bygger møbler og holder på med såkalt "mannearbeid". 

 

Det er ikke måte på hvordan vi damer holder på. Så jeg er mektig imponert, men også nesten litt bekymret. 

 

Hvordan skal man klare å holde et slik tempo ? det skjønner jeg ikke… 

 

Anonymous poster hash: 8c5f6...2f3

[prekæs]

I mange tilfeller handler det mer om hvordan man tar det, enn hvordan man har det. Kjenner flere som har hatt diverse sykdommer over flere år, som har gode liv og er i jobb. Man trenger ikke nødvendigvis å være sliten fordi man er syk. Mange ganger lærer man seg å leve med det.

[Anonym bruker]

Kjenner ikke til så mange foreldre som er slitne. Synes kollegaene mine i tjueårene som er barnløse klager mer enn vi som har barn.

 

Anonymous poster hash: 2c4e1...8e9

[Anonym bruker]

I mange tilfeller handler det mer om hvordan man tar det, enn hvordan man har det. Kjenner flere som har hatt diverse sykdommer over flere år, som har gode liv og er i jobb. Man trenger ikke nødvendigvis å være sliten fordi man er syk. Mange ganger lærer man seg å leve med det.

 

 

Så du mener at du kan BESTEMME deg for å ikke være sliten? Man kan ikke bestemme over kroppens reflekser. Men det man kan gjøre selv er å jobbe og jobbe helt til man en dag stuper, for da har man ingen krefter igjen. Ingen smart taktikk i lengden.

 

Anonymous poster hash: debd3...12a

[Anonym bruker]

Jeg tror det er fordi vi jevnt over har mye mer stillesittende liv nå. De fleste har jobber hvor de sitter på baken flere timer i strekk i løpet av en dag, gjerne stirrende på en skjerm en stor del av tiden, men likevel med stort arbeidspress og stressnivå. Det meste av jobben går på det mentale, vi vrir hodet vårt for å få unna alt vi skal gjøre, og når vi kommer hjem,eller til helgen, er det logistikken i familien som må gå opp; middagsplanlegging, unger som skal hit og dit eller ha leksehjelp og annen oppfølging, husarbeid, legging osv, alt dette må passe inn i en timeplan sånn at alt blir gjort til rett tid. 

 

Kan ta eksempel i mannen. Hans arbeidsplass er foran en datamaskin, sitter hele dagen foran skjermen og er totalt utslitt når han kommer hjem. Han har tatt ut alt han har av mental kapasitet i en jobb med høy stressfaktor, men som likevel er stillesittende. 

Men -så har han en deltidsjobb på siden. Denne er rent fysisk, og det er ikke noe mentalt utfordrende med den. Han kan gå nærmest krokrygget ut døra for å dra på denne jobben, og kommer så sprettende inn igjen noen timer senere, frisk som en ungfole. I godt humør, med masse energi og sprudlende humør. Da har han fått masse frisk luft, aktivitet og fysisk trening. Det er fantastisk å se, og da vil han gjerne finne på ting, han holder på med prosjekter i kjelleren osv. 

 

Merker det samme på meg selv. Vi nærmest tvinger oss ut i skogen med barna i helgene innimellom, selv om vi gjerne skulle ha ligget hjemme på hver vår sofa og slappet av. Men det gjør så godt. Frisk luft, aktivitet, lek og moro med familien, det lader batteriene! 

 

Se det i sammenligning med noen generasjoner tilbake; hva slags jobber var det, hva var det daglige aktivitetsnivået, hvordan var det mentale presset. Vi har blitt en innegenerasjon med stillesittende jobber og voldsomt høyt mentalt stress, koblet med et ytre press på å være perfekt både som person og familie. Det er ikke rart vi blir slitne. 

Anonymous poster hash: 7c127...ade

[Anonym bruker]

Fordi dagen starter før fem, hver jævla dag. Skal slutte å klage når jeg får søvnen tilbake:)

 

Anonymous poster hash: 59c37...f27