Synes dere det er greit "å toppe laget"?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

 Jeg er enig i det du sier ang manglende utvikling på de gode, men jeg mener ikke at det å toppe laget før 15 år er rett måte å øke mestringen på fordi det ødelegger så mye for de som ikke er helt bra nok. De i mellomsjikt (hvor de fleste spillerne ligger).Jeg mener at måten man kan ivareta de beste samt øke kompetansenivået til hele laget er å utfordre hver enkelt der de er. Ved å ha nok voksne, trenere med god kompetanse og evnen til å se hver enkelt.  Det vil over tid heve hele laget slik at man istedet for å bygge to lag for to gode lag. Anonymous poster hash: 09a90...a01

Du skriver at denne pedagogikken er ødeleggende for talentene. Snu det på hodet: den andre pedagogikken kan være ødeleggende for alle de andre. Og breddeidretten for barna er jo nettopp for alle, ikke mest for de få talentene.

 

Anonymous poster hash: ed8ed...686

 

 

Mitt poeng er at vi er avhengig av breddeidretten for å få frem talentene også er det flere måter å få frem et talent på enn å toppe laget i tidlig alder. Det er mitt ansvar som trener å se den enkelte utøver der den er å hjelpe den videre. For de aller beste kan det være at de hospiterer opp (I GRUPPE) innimellom, for de som er dårlige kan det være at de hospiteres ned for at de skal forstå at de faktisk er bedre enn noen og at de også har viktige egenskaper.

Noe så enkelt som å utfordre de bedre med litt tøffere oppgaver,, jobbe med det de gode er dårlige på,  sette de beste mot de beste på trening osv er det jeg mener med å se utøveren der den er og samtidig ivareta laget.

Vi kan utvikle talent i ung alder ved å bevare interesse og utviklingen, men vi trenger ikke å gjøre det så tydelig at vi skaper A B og C lag for det ivaretar noen få, men skader bredden og vi må ha bredde fordi vi må ha et miljø.

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

[Twintipp og himmelblå]

 

 

 

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

Jeg er enig i det du sier ang manglende utvikling på de gode, men jeg mener ikke at det å toppe laget før 15 år er rett måte å øke mestringen på fordi det ødelegger så mye for de som ikke er helt bra nok. De i mellomsjikt (hvor de fleste spillerne ligger).Jeg mener at måten man kan ivareta de beste samt øke kompetansenivået til hele laget er å utfordre hver enkelt der de er. Ved å ha nok voksne, trenere med god kompetanse og evnen til å se hver enkelt. Det vil over tid heve hele laget slik at man istedet for å bygge to lag for to gode lag. Anonymous poster hash: 09a90...a01

Du skriver at denne pedagogikken er ødeleggende for talentene. Snu det på hodet: den andre pedagogikken kan være ødeleggende for alle de andre. Og breddeidretten for barna er jo nettopp for alle, ikke mest for de få talentene.

 

Anonymous poster hash: ed8ed...686

Barna forstår hvem som er "gode" og hvem som sinker laget. De dårlige blir stemplet tidlig. De graderer og rangerer, mye selvsagt i det skjulte for ikke å såre lagkamerater. Hvor sunt er det å være den som føler han ødelegger for de andre?

Det behøver ikke gjøres som noe eksepsjonelt, men det finnes ulike interesseområder. De som vil trene 3 ganger i uken på 1 lag, og de som kun spiller for gøy på et annet lag.

Sånn kan de gode få bryne seg å møte motstand som stimulerer til utvikling, og de som vil spille for gøy kan gjøre det.

 

Det er feil å skåne barna for alt som er urettferdig, ingen skal få være gode, vi lurer ikke de små.

 

Jeg er bare så usigelig lei av at de gode skal få de dårligste vilkårene hver gang... De skal tilpasses og justeres, leke og ha det gøy! For mange er det timesvis hver uke med hardt arbeid, de vil bli gode. De står opp om morgenen, tar nesten drakta på utsiden av pysjen og går ut og sparker i garasjeveggen!

For disse handler det ikke bare om å leke, de vil utvikle seg, bli gode og vinne. Sann mine ord, talenter kommer det til å bli mindre av i fremtiden.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

Jeg er enig i det du sier ang manglende utvikling på de gode, men jeg mener ikke at det å toppe laget før 15 år er rett måte å øke mestringen på fordi det ødelegger så mye for de som ikke er helt bra nok. De i mellomsjikt (hvor de fleste spillerne ligger).Jeg mener at måten man kan ivareta de beste samt øke kompetansenivået til hele laget er å utfordre hver enkelt der de er. Ved å ha nok voksne, trenere med god kompetanse og evnen til å se hver enkelt. Det vil over tid heve hele laget slik at man istedet for å bygge to lag for to gode lag. Anonymous poster hash: 09a90...a01

Du skriver at denne pedagogikken er ødeleggende for talentene. Snu det på hodet: den andre pedagogikken kan være ødeleggende for alle de andre. Og breddeidretten for barna er jo nettopp for alle, ikke mest for de få talentene.

 

Anonymous poster hash: ed8ed...686

Barna forstår hvem som er "gode" og hvem som sinker laget. De dårlige blir stemplet tidlig. De graderer og rangerer, mye selvsagt i det skjulte for ikke å såre lagkamerater. Hvor sunt er det å være den som føler han ødelegger for de andre?

Det behøver ikke gjøres som noe eksepsjonelt, men det finnes ulike interesseområder. De som vil trene 3 ganger i uken på 1 lag, og de som kun spiller for gøy på et annet lag.

Sånn kan de gode få bryne seg å møte motstand som stimulerer til utvikling, og de som vil spille for gøy kan gjøre det.

 

Det er feil å skåne barna for alt som er urettferdig, ingen skal få være gode, vi lurer ikke de små.

 

Jeg er bare så usigelig lei av at de gode skal få de dårligste vilkårene hver gang... De skal tilpasses og justeres, leke og ha det gøy! For mange er det timesvis hver uke med hardt arbeid, de vil bli gode. De står opp om morgenen, tar nesten drakta på utsiden av pysjen og går ut og sparker i garasjeveggen!

For disse handler det ikke bare om å leke, de vil utvikle seg, bli gode og vinne. Sann mine ord, talenter kommer det til å bli mindre av i fremtiden.

 

 

Jeg ser helt klart hvor du kommer fra og har to barn som har talent og et stort potensiale begge to. I tilegg er jeg trener for andre barn og det er helt klart foreldrene til barna med talent som er mest krevende og forventer mer for sitt barn enn andres. De stiller krav å kjefter meg opp hvis de mener at jeg ikke gjør en god nok jobb ovenfor dems barn.

Det jeg også ser er at mine barn må ha lag for å nå sitt potensiale og ved å toppe nå mister de lagene sine så da må vi legge oss etter de dårligste, men jobbe for å få dem bedre og være veldig var på om jeg klarer å utvikle de beste også.

Det må finnes en sart balanse mellom å utvikle alle og jobbe frem talentene og der ligger ansvaret hos den enkelte klubben og dessverre hos den enklte trener. Det finnes pr i dag for lite av denne balansen i dagens forskrifter.

 

Det har vært en sann glede å få debattere dette med deg Twintipp og himmelblå, jeg håper du engasjerer deg i barnas idretter når den tid kommer for jeg tror at idretten blir bedre med kompetansem du innehar og ønsker deg en fantastisk kveld!

 

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

[Twintipp og himmelblå]

 

 

 

 

 

 

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

Jeg er enig i det du sier ang manglende utvikling på de gode, men jeg mener ikke at det å toppe laget før 15 år er rett måte å øke mestringen på fordi det ødelegger så mye for de som ikke er helt bra nok. De i mellomsjikt (hvor de fleste spillerne ligger).Jeg mener at måten man kan ivareta de beste samt øke kompetansenivået til hele laget er å utfordre hver enkelt der de er. Ved å ha nok voksne, trenere med god kompetanse og evnen til å se hver enkelt. Det vil over tid heve hele laget slik at man istedet for å bygge to lag for to gode lag. Anonymous poster hash: 09a90...a01

Du skriver at denne pedagogikken er ødeleggende for talentene. Snu det på hodet: den andre pedagogikken kan være ødeleggende for alle de andre. Og breddeidretten for barna er jo nettopp for alle, ikke mest for de få talentene.

 

Anonymous poster hash: ed8ed...686

Barna forstår hvem som er "gode" og hvem som sinker laget. De dårlige blir stemplet tidlig. De graderer og rangerer, mye selvsagt i det skjulte for ikke å såre lagkamerater. Hvor sunt er det å være den som føler han ødelegger for de andre?

Det behøver ikke gjøres som noe eksepsjonelt, men det finnes ulike interesseområder. De som vil trene 3 ganger i uken på 1 lag, og de som kun spiller for gøy på et annet lag.

Sånn kan de gode få bryne seg å møte motstand som stimulerer til utvikling, og de som vil spille for gøy kan gjøre det.

 

Det er feil å skåne barna for alt som er urettferdig, ingen skal få være gode, vi lurer ikke de små.

 

Jeg er bare så usigelig lei av at de gode skal få de dårligste vilkårene hver gang... De skal tilpasses og justeres, leke og ha det gøy! For mange er det timesvis hver uke med hardt arbeid, de vil bli gode. De står opp om morgenen, tar nesten drakta på utsiden av pysjen og går ut og sparker i garasjeveggen!

For disse handler det ikke bare om å leke, de vil utvikle seg, bli gode og vinne. Sann mine ord, talenter kommer det til å bli mindre av i fremtiden.

Jeg ser helt klart hvor du kommer fra og har to barn som har talent og et stort potensiale begge to. I tilegg er jeg trener for andre barn og det er helt klart foreldrene til barna med talent som er mest krevende og forventer mer for sitt barn enn andres. De stiller krav å kjefter meg opp hvis de mener at jeg ikke gjør en god nok jobb ovenfor dems barn.

Det jeg også ser er at mine barn må ha lag for å nå sitt potensiale og ved å toppe nå mister de lagene sine så da må vi legge oss etter de dårligste, men jobbe for å få dem bedre og være veldig var på om jeg klarer å utvikle de beste også.

Det må finnes en sart balanse mellom å utvikle alle og jobbe frem talentene og der ligger ansvaret hos den enkelte klubben og dessverre hos den enklte trener. Det finnes pr i dag for lite av denne balansen i dagens forskrifter.

 

Det har vært en sann glede å få debattere dette med deg Twintipp og himmelblå, jeg håper du engasjerer deg i barnas idretter når den tid kommer for jeg tror at idretten blir bedre med kompetansem du innehar og ønsker deg en fantastisk kveld!

 

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

I like måte:))

Idrett er gøy, og her i huset driver vi med idrett allemannalle:-)

Respekt til dere trenere, vet hvordan det føles å stå i skuddlinjen.

Sier det ofte: Det er ikke barna, det er foreldrene:)

Lykke til videre i trenerjobben, du virker reflektert og kunnskapsrik, det er bra:)!

Ha en fortsatt fin kveld du også.

[Anonym bruker]

Altså det å ta ut de som ikke gidder å spille er vel ikke å toppe laget? som trener har jeg selv fått de som ikke gidder å springe ol ut av banen! Det er en som er helt håpløs og rett og slett redd ballen, men han får spille like mye som de andre fordi han gjør så godt han kan, og han vil virkelig spille! Han har blitt veldig mye bedre de siste to årene han har trent med oss, og det er ikke sikkert han hadde giddet å spille mer etter første året om han hadde sittet på benken mesteparten av kampene..

 

Men de som ikke gjør sitt beste på kamp, de får ikke spille like mye som de som gjør det. Det har ingenting med ferdighetsnivå å gjøre!

 

Anonymous poster hash: 1e95b...188

[Iiiiik]

Nei, det er ikke greit å toppe laget når man snakker om 9-åringer. Det er helt på kant med idrettsforbundets retningslinjer også, så hvis man ønsker det annerledes, må man engasjere seg idrettspolitisk.

 

Det er alltid de beste foreldre som argumenterer som deg, Twintip og himmelblå. Dessverre er det altfor mange av dem som ikke innser at et lag aldri er bedre enn den svakeste spilleren. Det er viktig at foreldrene skjønner at spillerne må oppmuntre hverandre og gjøre hverandre gode. Dessverre har jeg sett at de som har foreldre som maser om topping, ofte er det som slenger med leppa til medspillerne. Jeg tar av banen en spiller som plukker blomster, men jeg tar også av den som hakker på medspillere.

 

Om kort tid skal femmerlaget bli til sjuerlag, deretter til nier og så til elleve spillere på stor bane. På den veien skjer det store endringer i hvilke ferdigheter laget trenger og ungene endrer seg fysisk. Jeg har i hvert fall sett på nært hold at noen av stjernene på femmerlaget har falmet og noen av de fjerne har virkelig blomstret. Det er jo den viktigste grunnen til å holde igjen på toppingen, man vet ikke hvem som blir stjernene til slutt ved så ung alder.

 

Som fotballtrener selv er jeg mest opptatt av at flest mulig skal ha et best mulig tilbud så lenge som mulig. Hvis frafallet er minimalt, har jeg lyktes. Derfor toppes det aldri i kamper, men vi har differensierte grupper på trening og vi praktiserer hospitering opp for de som trenger ytterligere matching. Jeg tror at ved å opprettholde en solid bredde, øker jeg sannsynligheten for at det finnes en topp når de er 16. Men først og fremst er jeg opptatt av at barn og ungdommer skal ha idretten som sin arena. Å skvise ut de dårligste, koster mye. Å bli plassert på andrelaget eller femtelaget når man er 9, vil nok drepe motivasjonen for de aller fleste.

Endret 25. oktober 2014 av Iiiiik

[Twintipp og himmelblå]

Nei, det er ikke greit å toppe laget når man snakker om 9-åringer. Det er helt på kant med idrettsforbundets retningslinjer også, så hvis man ønsker det annerledes, må man engasjere seg idrettspolitisk.

 

Det er alltid de beste foreldre som argumenterer som deg, Twintip og himmelblå. Dessverre er det altfor mange av dem som ikke innser at et lag aldri er bedre enn den svakeste spilleren. Det er viktig at foreldrene skjønner at spillerne må oppmuntre hverandre og gjøre hverandre gode. Dessverre har jeg sett at de som har foreldre som maser om topping, ofte er det som slenger med leppa til medspillerne. Jeg tar av banen en spiller som plukker blomster, men jeg tar også av den som hakker på medspillere.

 

Om kort tid skal femmerlaget bli til sjuerlag, deretter til nier og så til elleve spillere på stor bane. På den veien skjer det store endringer i hvilke ferdigheter laget trenger og ungene endrer seg fysisk. Jeg har i hvert fall sett på nært hold at noen av stjernene på femmerlaget har falmet og noen av de fjerne har virkelig blomstret. Det er jo den viktigste grunnen til å holde igjen på toppingen, man vet ikke hvem som blir stjernene til slutt ved så ung alder.

 

Som fotballtrener selv er jeg mest opptatt av at flest mulig skal ha et best mulig tilbud så lenge som mulig. Hvis frafallet er minimalt, har jeg lyktes. Derfor toppes det aldri i kamper, men vi har differensierte grupper på trening og vi praktiserer hospitering opp for de som trenger ytterligere matching. Jeg tror at ved å opprettholde en solid bredde, øker jeg sannsynligheten for at det finnes en topp når de er 16. Men først og fremst er jeg opptatt av at barn og ungdommer skal ha idretten som sin arena. Å skvise ut de dårligste, koster mye. Å bli plassert på andrelaget eller femtelaget når man er 9, vil nok drepe motivasjonen for de aller fleste.

Her er faren trener selv og det praktiseres selvsagt likhet for alle.

Mitt poeng i denne debatten er å bringe et mer nyansert bilde inn i det min personlige mening strider mot alle idrettslige prinsipper.

Ungene står selv og roper, sett ut på xxxx, vi mååå vinne!!! Det blir demotivasjon i laget, de andre blir frustrerte fordi Ferdinand ikke innehar samme vinnerskalle som flere av de andre.

Jeg har sett unger gå av banen bitende i leppa for å kvele gråten, fordi Ferdinand og tre andre bestemte seg for å være Star Wars istedet for å konsentrere seg om forsvarsspillet!

Frustrerte trenere og foreldre som ikke har kontroll over hva enkelte med minimal konsentrasjon kan finne på å erstatte fotball med.

Det andre laget hopper rundt i ring, og guttene er fortsatt kjempende om gråten.

DET synes jeg er veldig urettferdig for de som timesvis trener fotball og ånder for det de gjør!

I et korps kan ikke en som spiller piano plutselig ta en gubbanoa uten at det påvirker de andre!

 

Det handler ikke om hvilke stjerner som falmer eller breddeidrett. De som ønsker opp og frem når dit om det er målet.

For meg handler det om å dele inn etter interesse. Gi de gode utfordringer også, ikke bare ta hensyn hele tiden. Hvorfor kan ikke deres stjerne få skinne? Del de opp etter interesse, en ekstra trening til de som vil? Da vil de seriøse dukke opp.

 

Takker herren for at jeg tidlig fikk spille med årstrinn over meg selv. Jeg er overbevist om at min håndballinteresse hadde vært null om jeg måtte fortsatt øve på kaste/fakke ball som 12 åring!

Vi hadde fulle 1,2 og 3 lag. Trente sammen, spesifikk hver for oss.

Vi som var overengasjerte ville jo lære nye ting, nye finter og triks, ikke 9-meterregelen for ente gang!

 

Og det om at de som er gode tidlig ofte falmer står for meg som en myte. De har ofte en dedikasjon, målbevissthet, selvdisiplin som bærer langt!

Noen modnes senere og får dette i senere alder, derfor øker deres ferdigheter senere.

[Twintipp og himmelblå]

Her hospiterer 8 åringen på 10 årslaget.

Vi har aldri bedt om noe. Utelukkende oppmuntret til å fortsette og sentre til de andre selv om de ikke mestrer mottaket og ballen går over.

Aldri har han sagt noe om dette til noen på laget, men vi så jo motivasjonen dalte når han ville øve på pasninger på trening, mens partneren spilte luftgevær.

Vi som voksne har aldri verken sagt eller hintet innpå noe, heller oppmuntret de uengasjerte og gitt masse ros.

 

Men når treneren for 10 årslaget spurte tenkte jeg først nei. Men så ombestemte jeg meg og tenkte, f**k janteloven, det vil være godt for han. HAN vil blomstre og elske det. Den som hele tiden sentrer opp andre og hjelper så godt han kan. Jeg er svak for de svake og tar helst deres parti, men dette gjaldt min sønn også.

 

Og han gleder seg i stykker til treningene med 10 årsguttene. De er engasjerte og langt mer modne! Han utvikler seg masse og får dele sin lidenskap med likesinnede.

Nå går treningen på ordinære laget også mye bedre.

Han har ikke sagt til noen at han er med der, og vi har heller ikke frontet det.

 

Kall det judas, men jeg er sikker på at det var rett beslutning for oss.

[skjotta]

Gud bedre så glad jeg er for at ungene mine så langt ikke er interessert i organisert lagidrett enda.

[Anonym bruker]

Ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 7e029...a4f

[Anonym bruker]

nei, det er ikke greit.

vi må ta ansvar for stimulering og utvikling av våre egne barn, uten at det går på bekostning av andre.

 

alle ungene betaler like mye kontigent og skal spille like mye. om noen forventer at de skal dominere og få være med mer enn andre da får de finne seg en sport som ikke er lagsport.

 

Anonymous poster hash: 7a163...aa8