Synes dere det er greit "å toppe laget"?

[Anonym bruker]

De er 9 år, 4. Klasse.

På innebandykamp i dag.. De er 16 stk, likt fordelt på to lag.

Gutten min ønsker selvsagt at de skal toppe laget når de ligger under.

Jeg ser hva han mener.

Hva tenker du?

 

Anonymous poster hash: 598ae...a7d

[Anonym bruker]

Hva er å "toppe laget"?

Anonymous poster hash: 9b3ea...06a

[Anonym bruker]

Spille med de beste på banen om det er avgjørende f.eks!

Ha ett 1.lag og et 2.lag.

 

Anonymous poster hash: 0c283...795

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke greit når de er 9 år! Skjønner han, men han er kanskje en av de gode? Jeg mener at de på den alderen skal spille like mye!

 

Ikke noe gøy for de som ikke får spille når de topper laget!

 

Anonymous poster hash: 1e95b...188

[Anonym bruker]

Spille med de beste på banen om det er avgjørende f.eks!

Ha ett 1.lag og et 2.lag.

 

Anonymous poster hash: 0c283...795

 

Ok, takk

 

Har alltid lurt på hva det betydde Beklager HI for avsporingen.

 

Anonymous poster hash: 9b3ea...06a

[Superdolly]

Nei, det synes jeg ikke.

[Anonym bruker]

Absolutt ikke!!

 

Anonymous poster hash: 2aa1c...2d9

[Twintipp og himmelblå]

Jeg synes det er greit! Innenfor rimelighetens grenser.

Sa JA!

[HvittHus]

Helt klart nei! Å toppe laget er helt unødvendig når ungene er 9 år. I den alderern skal spilleglede og morro, komme foran resultater.

[Maleficent]

Konkuranseinstinktet i meg sier ja, men som mamma sier jeg nei.

[Superdolly]

Jeg synes det er greit! Innenfor rimelighetens grenser.

Sa JA!

Av ren nysgjerrighet: Hva er rimelighetens grenser i dette tilfellet?

[Honningmelon]

Nei, det er ikke greit når de er ni år.

[hysterika]

Hvis vi snakker fotball i stedet for innebandy, så vil jeg tenke at det, når det virkelig gjelder, er greit å ta ut han som plukker blomster og vinker til bestemor og ta inn han som spiller fotball.

Endret 25. oktober 2014 av hysterika

[Anonym bruker]

Det er ikke greit. Gleden over å spille skal være det viktigste. Som trener og idrettsleder i vårt lag mener jeg en av de viktigste oppgavene lagene har, er å holde på flest mulig lengst mulig. At barna har noe å drive med på fritida, og ikke går og slenger når de blir 13-14 år. Dessuten er det ikke sikkert de som er best som 9 åringer er de som er best når de blir eldre.

 

Anonymous poster hash: 3a8b7...503

[Anonym bruker]

Norges idrettsforbund har helt klare regler på dette, det er ikke lov i barneidrett.

 

Først når de går over i ungdomsidrett er det lov, da kan de også innføre at man må møte på alle treninger for å få spilldtid i kamp (fra 12 år og oppover)

 

Jeg synes disse reglene er helt riktige.

 

Anonymous poster hash: db2e7...bb7

[Twintipp og himmelblå]

 

Jeg synes det er greit! Innenfor rimelighetens grenser.

Sa JA!

Av ren nysgjerrighet: Hva er rimelighetens grenser i dette tilfellet?

I tilfeller hvor kampen er jevn og de som er markant dårligere enn de andre må vente litt lenger på benken f.eks.

Tror ikke de som ikke er fullt så gode synes følelsen av at det rakner når de er på banen noe bedre enn å stå over noen minutter.

 

Jeg forstår prinsippet, samtidig ser vi nært på oss en gutt som trener, trener, trener og øver, timesvis daglig. Hele livet er fotball og sport!

De brenner for det de gjør, de sover omtrent ikke før en viktig og morsom turnering. De legger all sin innsats i dette.

Så kommer de på kamp, noen av de andre på laget klarer ikke motta ballen, eller sentre pasninger. Mister lett fokus!

Jeg ser frustrasjonen til de som så inderlig vil, når noen ikke kunne brydd seg mindre.

Det er da jeg tenker, både for mestringens skyld for de som aldri får til noe sammenlignet med de gode, og de gode ikke får utfordringer nok, at det burde være ett 1 og et 2 lag.

Det sier seg selv at de som blør for drakta si blir irriterte på lagkamerater som er mer opptatt av humla som susa forbi.

 

Sånn er det jo i alt her i livet. Noen er bedre enn andre i ulike ting, ingen er like gode til alt! Jeg er lei av at de gode aldri får være gode. Norges jantelov gjør meg ille til mote!

For alle er benket for å se på Northug og håndballjentene på tv! De hadde ikke kommet dit de er i dag hvis alle skulle være like gode til fikk menstruasjon og ble kjønnsmodne!

[Anonym bruker]

Jeg syns egentlig ikke man skal toppe laget, men det er demotiverende for de som vil og kan spille, at noen skal gå og plukke blomster og vinke til bestemor, som en lengre opp skriver. Det riktige er vel kanskje å la alle spille, men passe på å heller bytte ofte mellom de som detter litt ut.

 

Anonymous poster hash: e987e...b67

[Anonym bruker]

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.

Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

[Twintipp og himmelblå]

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.

Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.

Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.

Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.

De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

[Anonym bruker]

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.

Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.

Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.

Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.

De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.

Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.

Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.

 

At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.

 

For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.

 

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

[Anonym bruker]

9 år mener jeg er for ungt. Fint at det er regler på dette, 12 år er vel greit.

 

Jeg spilte håndball i mine yngre dager, begynte å toppe laget ved 12-13 års alder. Delte etterhvert inn i første- og andrelag. Hvor vi ble flytta opp og ned etter prestasjoner underveis i sesongen. Trente alltid sammen.

 

Anonymous poster hash: 41611...f6c

[Iselilja]

Jeg synes det er vanskelig, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I en cup kan for eksempel de beste få mer spilletid i en kamp med sterk motstand, mens de svakere kan spille mer når motstanden er mindre. Ingen er tjent med å vinne eller tape 17-0. Blir seier med bismak, eller total grusing. Synes man må vurdere motstanden, men alt i alt ende opp med tilnærmet lik spilletid. Viktig at alle får prøve seg på riktig nivå også. Ikke gøy å være den som føler man har ødelagt for resten av laget.

[Twintipp og himmelblå]

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.

Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.

Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.

Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.

De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.

Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.

Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.

 

At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.

 

For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.

 

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.

De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.

Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?

Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.

De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.

Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.

Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

[Anonym bruker]

 

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.

Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.

Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.

Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.

De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.

Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.

Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.

 

At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.

 

For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.

 

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.

De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.

Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?

Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.

De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.

Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.

Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

 

 

Jeg er enig i det du sier ang manglende utvikling på de gode, men jeg mener ikke at det å toppe laget før 15 år er rett måte å øke mestringen på fordi det ødelegger så mye for de som ikke er helt bra nok. De i mellomsjikt (hvor de fleste spillerne ligger).

Jeg mener at måten man kan ivareta de beste samt øke kompetansenivået til hele laget er å utfordre hver enkelt der de er. Ved å ha nok voksne, trenere med god kompetanse og evnen til å se hver enkelt.  Det vil over tid heve hele laget slik at man istedet for å bygge to lag for to gode lag.

 

Anonymous poster hash: 09a90...a01

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Veldig enig med nn 503 lenger opp her. Jeg er også trener og vi møter ofte toppa lag.Nå har jeg vært med i 3 år å ser at vi har fortsatt de samme spillerene, mens de lagene som delte inn lag etter ferdigheter har igjen 1 lag.Vi deler våre spillere jevnt, blander gode og mindre gode så er vi litt taktiske med byttene, alle får spille like lenge og alle får prøve seg der de vil. På laget vårt nå begynner vi å få mange gode spillere nettopp fordi vi har satset på bredde!Anonymous poster hash: 09a90...a01

Vi toppa lagene tidlig når vi var mindre ( håndball) alle nådde høyt, noen spilte i Danmark, regionale landslagssamlinger, LOM, landslaget, OL gull osv. Flere av oss spilte sammen helt til for inntil et halvt år siden (over 30 år)! i 3.divisjon.Vi fikk spille i Narvesen serien, hvor de beste lagene i Norge spilte i en serie, reise Norge på langs og tvers.Og være på høyt nivå for de som vil satse er alfa omega for å nå langt og utvikle seg mener nå jeg.De som bare ville spille for å spille gjorde det og hadde det gøy! De sluttet etter noen år, men nå var ikke målet dems å bli gode håndballspillere heller.

Problemet ved å gjøre dette for tidlig er at man mister mange som kunne ha blitt gode, i noen tilfeller så mister man så mange at man ikke har noe lag.Fotballen hos oss er et perfekt eksempel på hvordan det å toppe lag tidlig ikke virker for de mister for mange og forebygger skader alt for dårlig slik at spillerens drar på seg skader alt for tidlig.Det er også bevisst at det er sjelden at 9 åringen med ballteket ender opp på landslaget, derimot så er det totalt antall treningstimer og hvor godt og allsidig man er trent som har noe å si.At dere klarte å komme så langt med laget deres skyldes nesten like mye flaks og kultur (ambisjoner blant foreldrene) som dyktighet og fungerer svært sjeldent.For meg og for idrettslaget jeg er trener er retningslinjene for min aldersgruppe inkludering, utvikling av spillere og laget. Hvis jeg spiller ekstra på mine seks beste mister jeg de ti som kan bli like gode.Anonymous poster hash: 09a90...a01

Det som er tingen er at det ofte er de ivrige som trener hundrevis av timer mer enn de som er semi-interessert.De gode blir lei av de dårlige og ønsker selvsagt å vinne når de går på banen.Om du er god på skolen så kan du ikke sitte å vente til de andre blir gode nok,eller ikke få bryne deg ytterligere fordi du kanskje ikke blir god nok som eldre?Jeg hører mange mene det du sier, men de jeg kjenner som har nådd langt selv, der mener samtlige at denne idrettspedagogikken er ødeleggende for talentene.De som øver masse og blir bedre har jo også sjangser til å spille seg opp på førstelaget.Det jeg ser ofte er små barn som opplever lite mestring for de gode ofte er de sentrale spillerene, og har en vinnerskalle som er langt forbi mange av de andre.Jeg er for nivåinndeling slik at alle kan oppleve mestring og progresjon utifra deres nivå. Og jeg synes det er trist at de gode ofte ender opp som svarteper fordi de er gode!

 Jeg er enig i det du sier ang manglende utvikling på de gode, men jeg mener ikke at det å toppe laget før 15 år er rett måte å øke mestringen på fordi det ødelegger så mye for de som ikke er helt bra nok. De i mellomsjikt (hvor de fleste spillerne ligger).Jeg mener at måten man kan ivareta de beste samt øke kompetansenivået til hele laget er å utfordre hver enkelt der de er. Ved å ha nok voksne, trenere med god kompetanse og evnen til å se hver enkelt.  Det vil over tid heve hele laget slik at man istedet for å bygge to lag for to gode lag. Anonymous poster hash: 09a90...a01

Du skriver at denne pedagogikken er ødeleggende for talentene. Snu det på hodet: den andre pedagogikken kan være ødeleggende for alle de andre. Og breddeidretten for barna er jo nettopp for alle, ikke mest for de få talentene.

 

Anonymous poster hash: ed8ed...686