Bhg.barn vs skolebarn - logistikk og arbeidsmengde

[Anonym bruker]

Er det slik at det blir mye mer jobb med barn når de blir større, begynner med aktiviteter og skole enn når de "bare" går i bhg? Skjønner at logistikken sikkert må planlegges bedre, med kjøringer hit og dit osv. Men bhg barn trenger jo mye mer hjelp og underholdning, som jo også tar tid (og energi). Større barn greier jo mer (alt) selv og trenger ikke lekes med på samme måte? Vil det ikke gå litt opp i opp med tanke på arbeidsmengde? Bare at det blir annen type arbeid? Eller er det slik at man først når barna blir litt større virkelig merker at det er slitsomt med barn? For det er jo ikke det enn så lenge når de går i bhg... (1 og 3 år).

 

Takknemlig for innspill:)

Anonymous poster hash: 293ae...c63

[Anonym bruker]

Det blir mye mer slitsomt når de begynner på skolen, logistikken kan være et mareritt til tider.

Jeg har en på skolen og en i barnehage. Gruer meg til minstemann begynner på skolen neste år.

Men; det er mye gøyere med skolebarn da.... (I hvert fall helt til de blir tenåringer).

 

Anonymous poster hash: cb62b...71a

[Anonym bruker]

De skal følges opp med tanke på lekser, også skal de ofte følges til og fra fritidsaktiviteter. 

For noen er det lettere med større barn, for andre er det mer arbeid. Jeg har en av hver.

Anonymous poster hash: 2c7f1...f0a

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Jeg tror vi tenker relativt likt.

Alle sier jeg må nyte bhg tiden for skoletiden er mye travlere.

Det tror jeg på. Jeg trives med hektiske hverdager, det som sliter på meg er små barn som sutrer og ikke klarer seg selv. Barn over 5 er jo en drøm (jada, de kan slå seg vrang de også) ifht en 2-åring som ikke forstår.

 

Så for min del tror jeg ikke at skoletiden blir verre. Men selvfølgelig, det er godt mulig jeg skyter meg selv i foten nå

[Anonym bruker]

Du trenger nok ikke leke så mye med barna når de begynner på skolen, men ellers er det mye mer jobb. Hvis du har to barn må du for eksempel beregne deg på å sette av bortimot 2 timer hver kveld til lekser i tillegg til logistikken rundt aktiviteter og venner. Det blir følgegrupper og lekgrupper, overnattingsturer med foreldre, trafikkvakter og baking til korpsstevner. Det blir dugnader for fotballgruppa, foreldremøter og åpne dager på skolen, disko, overnattinger og skirenn. Det blir rett og slett mye mer hektisk, men veldig gøy.

Anonymous poster hash: c5514...f4a

[Anonym bruker]

Det blir ikke mer slitsomt, bare annerledes!

 

Ettermiddagene blir travlere, men det er ikke slitsomt. Jeg synes det er like utmattende mentalt med den minste som konstant henger i buksebeina mine, skal løftes, bæres, mates, kles på, stelles, skifte bleie og ikke minst roes om natta.

 

Men noen passer kanskje best som småbarnsmødre og andre trives best som mødre til eldre barn?

 

Anonymous poster hash: a762f...211

[Anonym bruker]

Oppfølging av skolebarn tar mye mer tid enn å leke med barnehagebarn. 

 

Det er klart det blir mindre praktisk hjelp når de vokser til, de kan smøre en skive selv, de kan dusje selv og de kan underholde seg selv med musikk, bøker, filmer osv. De kan også avtale vennebesøk selv, sykle til og fra selv osv.

 

Men det tar mye tid med lekser, du må regne med at hvert barn fort sitter 1-2 timer hver dag med lekser og noen barn må du henge over skuldrene på nesten hele tiden for å få de til å gjøre lekser. Jeg har vært heldig der og har skoleflinke unger som gjør lekser stort sett på egenhånd mens jeg lager middag, sjelden de trenger hjelp egentlig.

Så er det logistikken på ettermiddagen, for selv om barna går på bare en idrett kreves det jo mer ettersom de blir eldre. Så lenge de driver med barneidrett (frem til 12 år) har de ikke lov å gjøre forskjell på barna, alle skal ha premie, alle får være med osv, men så fort de går over i ungdomsidrett kommer kravene. Møter du ikke på trening får du ikke lov å spille kamp! Ballidrettene har gjerne 2-3 treninger i uken fra 3.-4.klasse.

Det er mye dugnader, du skal bake, stå i kiosken, selge lodd, sitte i sekretariatet osv (mine to eldste spiller fotball og håndball).

 

I de travleste periodene er det f.eks foreldremøter på hvert klassetrinn, foreldresamtaler på hvert klassetrinn, juleavslutning på hvert klassetrinn, og juleavslutning på hver fritidsaktivitet. Dugnadene kommer også gjerne på denne tiden.

 

Så skal du følge opp vennskap, bursdagsselskaper osv. Det er gjerne noen intriger og sosiale problemer i alle klassetrinn og klassemiljøet må jobbes med. Da blir det ofte arrangert litt ting da, for å jobbe med miljøet. Turer, klassefester osv og foreldre må være med å hjelpe til. Du må følge med på hva ungene/ungdommene driver med på nett og det er ikke lett når de etterhvert blir tenåringer og selvfølgelig har krav på privatliv. Mye av barnas privatliv i dag foregår på nett, det er ikke lett for en gammel mamma å holde følge

 

Når du har barn i barnehagen henter du dem etter jobb og er gjerne hjemme på ettermiddagen. Du lager middag og leker med barna en stund, men kan også slenge deg på sofaen med en unge i hver armkrok å se barne-TV. Du får de i seng i sju-åtte tiden og har egentlig resten av kvelden for deg selv.

 

Jeg har tre barn på skolen, 2.klasse, 5.klasse og 8.klasse. Da går det i ett hele ettermiddagen, det er fotball, håndball, turn og ballett hver eneste dag i uken. Det er kamper, turneringer o.l. i helgene. Det er vennebesøk, bursdagsselskaper osv så det stort sett skjer et eller annet hver eneste dag. De seneste treningene til ungene her akkurat nå er fra 18.30 til 20.00, da trener eldste fotball. 2.klassingen er i seng klokken 19.30, 5.klassingen klokken 21.00 og 8.klassingen mellom 21.30 og 22. 

 

Da er jeg utslitt. Så noe stille og rolig alenetid i stuen eksisterer ikke lenger.

 

Det er jo morro, og jeg kunne ikke tenke meg å leve på noen annen måte. Men jeg synes grunnskoleperioden er mye mer slitsom enn barnehagetiden, det er fullt kjør hele tiden og huset er alltid fullt av folk for ungene leker jo med venner hver eneste dag.

Anonymous poster hash: ca232...8a6

[Anonym bruker]

 

Er det slik at det blir mye mer jobb med barn når de blir større, begynner med aktiviteter og skole enn når de "bare" går i bhg? Skjønner at logistikken sikkert må planlegges bedre, med kjøringer hit og dit osv. Men bhg barn trenger jo mye mer hjelp og underholdning, som jo også tar tid (og energi). Større barn greier jo mer (alt) selv og trenger ikke lekes med på samme måte? Vil det ikke gå litt opp i opp med tanke på arbeidsmengde? Bare at det blir annen type arbeid? Eller er det slik at man først når barna blir litt større virkelig merker at det er slitsomt med barn? For det er jo ikke det enn så lenge når de går i bhg... (1 og 3 år).

 

Takknemlig for innspill:)

 

Anonymous poster hash: 293ae...c63

 

 

Det skjer mye mer på ettermidagene. Plutselig skal de være med på masse aktiviteter, samtidig som mange trapper opp det sosiale livet med mer besøk osv, og det skal gjøres lekser. Dette skal inn på den ettermiddagen/kvelden som jeg synts var full nok også da ejg hadde to i barnehagen. 

Samtidig, de er mer selvstendige. Klarer mer av rutinene selv (på/avkledning, vaske seg, osv). 

Men jeg liker det veldig godt, det å ha skolebarn - det skjer noe hele tiden. 

 

Anonymous poster hash: 9bafa...741

[Gulltopp med Knoll og Tott]

 

Oppfølging av skolebarn tar mye mer tid enn å leke med barnehagebarn.

 

Det er klart det blir mindre praktisk hjelp når de vokser til, de kan smøre en skive selv, de kan dusje selv og de kan underholde seg selv med musikk, bøker, filmer osv. De kan også avtale vennebesøk selv, sykle til og fra selv osv.

 

Men det tar mye tid med lekser, du må regne med at hvert barn fort sitter 1-2 timer hver dag med lekser og noen barn må du henge over skuldrene på nesten hele tiden for å få de til å gjøre lekser. Jeg har vært heldig der og har skoleflinke unger som gjør lekser stort sett på egenhånd mens jeg lager middag, sjelden de trenger hjelp egentlig.

Så er det logistikken på ettermiddagen, for selv om barna går på bare en idrett kreves det jo mer ettersom de blir eldre. Så lenge de driver med barneidrett (frem til 12 år) har de ikke lov å gjøre forskjell på barna, alle skal ha premie, alle får være med osv, men så fort de går over i ungdomsidrett kommer kravene. Møter du ikke på trening får du ikke lov å spille kamp! Ballidrettene har gjerne 2-3 treninger i uken fra 3.-4.klasse.

Det er mye dugnader, du skal bake, stå i kiosken, selge lodd, sitte i sekretariatet osv (mine to eldste spiller fotball og håndball).

 

I de travleste periodene er det f.eks foreldremøter på hvert klassetrinn, foreldresamtaler på hvert klassetrinn, juleavslutning på hvert klassetrinn, og juleavslutning på hver fritidsaktivitet. Dugnadene kommer også gjerne på denne tiden.

 

Så skal du følge opp vennskap, bursdagsselskaper osv. Det er gjerne noen intriger og sosiale problemer i alle klassetrinn og klassemiljøet må jobbes med. Da blir det ofte arrangert litt ting da, for å jobbe med miljøet. Turer, klassefester osv og foreldre må være med å hjelpe til. Du må følge med på hva ungene/ungdommene driver med på nett og det er ikke lett når de etterhvert blir tenåringer og selvfølgelig har krav på privatliv. Mye av barnas privatliv i dag foregår på nett, det er ikke lett for en gammel mamma å holde følge

 

Når du har barn i barnehagen henter du dem etter jobb og er gjerne hjemme på ettermiddagen. Du lager middag og leker med barna en stund, men kan også slenge deg på sofaen med en unge i hver armkrok å se barne-TV. Du får de i seng i sju-åtte tiden og har egentlig resten av kvelden for deg selv.

 

Jeg har tre barn på skolen, 2.klasse, 5.klasse og 8.klasse. Da går det i ett hele ettermiddagen, det er fotball, håndball, turn og ballett hver eneste dag i uken. Det er kamper, turneringer o.l. i helgene. Det er vennebesøk, bursdagsselskaper osv så det stort sett skjer et eller annet hver eneste dag. De seneste treningene til ungene her akkurat nå er fra 18.30 til 20.00, da trener eldste fotball. 2.klassingen er i seng klokken 19.30, 5.klassingen klokken 21.00 og 8.klassingen mellom 21.30 og 22.

 

Da er jeg utslitt. Så noe stille og rolig alenetid i stuen eksisterer ikke lenger.

 

Det er jo morro, og jeg kunne ikke tenke meg å leve på noen annen måte. Men jeg synes grunnskoleperioden er mye mer slitsom enn barnehagetiden, det er fullt kjør hele tiden og huset er alltid fullt av folk for ungene leker jo med venner hver eneste dag.

 

Anonymous poster hash: ca232...8a6

Og der kom jeg på at jeg ikke skal ha flere barn

[Anonym bruker]

Jeg synes det er like "slitsomt".

Det er slitsomt på en annen måte.

 

Men her vi bor så er ungene veldig selvstendig. (merker stor forskjell fra da vi bodde i byen og nå når vi bor på landet) Det er 3 km til hallen og skolen, 4 km til fritidsklubben. Vi driver ikke å kjører han rundt. Han må gå eller sykle, evt ta buss til både aktiviteter og venner. Heldigvis er det normen her.

Det er jo selvfølgelig dugnader, foreldremøter og slike ting, men toppen 2-3 ganger i året. I fotballsesongen er det fotballkamper. Vi ser de fleste hjemmekampene, men ikke alle. Til bortekampene er det kjøreordninger. De fleste kameratene bor i en radius på 5 km. Det tar ikke lange biten å sykle. Dessuten går det busser. Vi sier stort sett ja hvis han spør om skyss, men det er sjelden han spør.

Huset renner ned av barn, men det har det alltid gjort, men jeg blir ikke sliten av det - tvert i mot Og så hjelper det på at vi har stort hus med kjellerstue og stor hage

Anonymous poster hash: aafed...73f

[Anonym bruker]

For meg er det helt klart enklere med skolebarn. Jeg er alene med ei jente som går i 2 klasse. Vi har samme fritidsaktivitet og gjør dette den samme dagen i uka. Lekser tar tid, men hun liker å gjøre lekser så det har aldri vært noe problem. Hun holder selv orden på rommet sitt, dusjer selv og kan ordne seg en brødskive selv. Hun har ofte venninner på besøk og da merker jeg knapt at de er her en gang.

 

I det store og det hele er det en annen verden nå. Da hun var mindre så måtte hun gjetes hele dagen og det var mye nattevåk. Nå har jeg fått mye mer egentid og kan til og med sette meg ned med en bok

Anonymous poster hash: 581b3...40c

[Anonym bruker]

Mye mer kjøring og sånn, men jeg velger heller det enn å måtte sitte og leke med Thomas-toget og bli holdt våken hele natta... Morgenene er mye bedre. Skoleungene går selv og ordner jo mye selv, så jeg bare rydder av bord, ordner meg selv, sier hadet når de går, og så drar jeg avgårde til mitt stille og rolig. På ettermiddagen, når det ikke er noe eller andre kjører, kan jeg sitte og lese avis, få unna husarbeid osv. Og - man bør styre hvor mye aktiviteter man skal ha. Minst mulig, spør du meg. Fotball holder i massevis, for da er det trening og kamp og turneringer.

Anonymous poster hash: 0b337...729

[Stripete genser]

Myye mer å følge opp når de begynner på skolen. Lekser, fritidsaktiviteter som fotball 2 dager i uka + kamp, flere bursdager mm

[Anonym bruker]

Når man har barnehagebarn er det vi som foreldre som bestemmer hva som skal gjøres og legger rammene for hva som skjer i familien.

 

Når man har skolebarn må msn plutselig forholde seg til så mange flere faktorer. Man må møte tidsnok på skolen, man må sørge for at barna gjør lekser, det er mer vennenesøk, det er fritidsaktiviteter som jo både omfatter treninger på ukedagene og div aktiviteter i helgene. Det er stadig nye beskjeder, mange flere bursdagsselskap å gå i... Man kan i mye mindre grad bare gjøre det man selv har lyst til når man har skolebarn. Og det lønner seg å være flink til å planlegge og organisere.

 

Anonymous poster hash: b0490...aa6

[Anonym bruker]

 

Oppfølging av skolebarn tar mye mer tid enn å leke med barnehagebarn. 

 

Det er klart det blir mindre praktisk hjelp når de vokser til, de kan smøre en skive selv, de kan dusje selv og de kan underholde seg selv med musikk, bøker, filmer osv. De kan også avtale vennebesøk selv, sykle til og fra selv osv.

 

Men det tar mye tid med lekser, du må regne med at hvert barn fort sitter 1-2 timer hver dag med lekser og noen barn må du henge over skuldrene på nesten hele tiden for å få de til å gjøre lekser. Jeg har vært heldig der og har skoleflinke unger som gjør lekser stort sett på egenhånd mens jeg lager middag, sjelden de trenger hjelp egentlig.

Så er det logistikken på ettermiddagen, for selv om barna går på bare en idrett kreves det jo mer ettersom de blir eldre. Så lenge de driver med barneidrett (frem til 12 år) har de ikke lov å gjøre forskjell på barna, alle skal ha premie, alle får være med osv, men så fort de går over i ungdomsidrett kommer kravene. Møter du ikke på trening får du ikke lov å spille kamp! Ballidrettene har gjerne 2-3 treninger i uken fra 3.-4.klasse.

Det er mye dugnader, du skal bake, stå i kiosken, selge lodd, sitte i sekretariatet osv (mine to eldste spiller fotball og håndball).

 

I de travleste periodene er det f.eks foreldremøter på hvert klassetrinn, foreldresamtaler på hvert klassetrinn, juleavslutning på hvert klassetrinn, og juleavslutning på hver fritidsaktivitet. Dugnadene kommer også gjerne på denne tiden.

 

Så skal du følge opp vennskap, bursdagsselskaper osv. Det er gjerne noen intriger og sosiale problemer i alle klassetrinn og klassemiljøet må jobbes med. Da blir det ofte arrangert litt ting da, for å jobbe med miljøet. Turer, klassefester osv og foreldre må være med å hjelpe til. Du må følge med på hva ungene/ungdommene driver med på nett og det er ikke lett når de etterhvert blir tenåringer og selvfølgelig har krav på privatliv. Mye av barnas privatliv i dag foregår på nett, det er ikke lett for en gammel mamma å holde følge

 

Når du har barn i barnehagen henter du dem etter jobb og er gjerne hjemme på ettermiddagen. Du lager middag og leker med barna en stund, men kan også slenge deg på sofaen med en unge i hver armkrok å se barne-TV. Du får de i seng i sju-åtte tiden og har egentlig resten av kvelden for deg selv.

 

Jeg har tre barn på skolen, 2.klasse, 5.klasse og 8.klasse. Da går det i ett hele ettermiddagen, det er fotball, håndball, turn og ballett hver eneste dag i uken. Det er kamper, turneringer o.l. i helgene. Det er vennebesøk, bursdagsselskaper osv så det stort sett skjer et eller annet hver eneste dag. De seneste treningene til ungene her akkurat nå er fra 18.30 til 20.00, da trener eldste fotball. 2.klassingen er i seng klokken 19.30, 5.klassingen klokken 21.00 og 8.klassingen mellom 21.30 og 22. 

 

Da er jeg utslitt. Så noe stille og rolig alenetid i stuen eksisterer ikke lenger.

 

Det er jo morro, og jeg kunne ikke tenke meg å leve på noen annen måte. Men jeg synes grunnskoleperioden er mye mer slitsom enn barnehagetiden, det er fullt kjør hele tiden og huset er alltid fullt av folk for ungene leker jo med venner hver eneste dag.

 

Anonymous poster hash: ca232...8a6

 

Takk for fyldig svar! Tydelig at det kreves mer av foreldre nå enn før. Jeg er snart 40, men jeg var også på aktiviteter hver dag hele uken. Foreldrene til de ulike barna byttet på med kjøring/henting, så det var ikke hver dag foreldrene mine måtte ut. Og de leverte meg jo bare, var ikke med inn på ting, annet enn kamper av og til. Ikke var det mye dugnader heller på de, det var jo vi barna som jobbet med loddsalg, søppelplukking osv. Lekser gjorde vi selv. Vennebesøk, bursager osv var det jo litt henting til. Men vi tok jo alltid skolebussen/buss når vi kunne.. Så virker som mye av det vi barna gjorde før har blitt plassert over på foreldrene... er det bra for barna da? 

 

Anonymous poster hash: 293ae...c63

[Nyttårs barn]

Ja mitt inntrykk er også at mye av det vi barn gjorde selv før, er nå blitt foreldrenes "arbeid"

 

Jeg husker at jeg fikk hjelp hvis jeg ba til leksene, men det var mitt ansvar å gjøre leksene og jeg klart meg hovedsakelig selv. Nå må jeg gjete mitt barn for at leksene skal bli gjort ordentlig...

Ble aldri kjørt rundt om det ikke var noe spesielt.

 

Toppen av kaka var en kollega av meg som okket seg over utgiftene ved at sønnen hadde blitt student,

Det viste seg at det var far som hadde ordnet med hybel på studiestedet, depositum osv!

Slik jeg husker det så var dette noe jeg selv fikset ved studiestart, så det er tydelig at tidene har forandret seg

Endret 24. oktober 2014 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mindre krevende, men det er sannsynligvis fordi jeg trives bedre med den typen oppfølging som skolebarn trenger. Min er fremdeles liten (5,5 år og i tilsv. norsk førsteklasse, men det er 3. år han går på skolen) og trenger fremdeles å bli fulgt til/fra skolen og aktiviteter, men at han klarer å gjøre seg klar til skolen på morgenen gjør morgenrutinene mye mer effektive.

 

Personlig synes jeg også at det er mer spennende å følge han med på ishockey trening enn å sitte på en benk i lekeplassen og passe på at han ikke hopper fra toppen av et tre. Når vi er hjemme leker han fint for seg selv, eller vi spiller spill sammen eller har gode samtaler. I barnehagealder var det mye mas og pes og trass, og jeg fikk aldri gjort noe vettugt i huset når han var våken. Nå er jeg ferdig med husarbeidet ikke lenge etter at han har lagt seg, for jeg får gjort ting mens han leker.

 

Her er det ikke så mye styr med barnebursdager, men vennebesøk må planlegges mer fordi mange barn ikke bor innenfor gangavstand fra skolen. Allikevel synes jeg det er så mye enklere: man avtaler å møtes og barna leker fint sammen. Sjeldent det bryter ut krangel slik det gjorde når de var små. Jeg har ofte playdate etter skolen slik at foreldrene plukker hos oss, det går kjempe fint.

 

Det eneste som foreløpig er noe herk er leksene, for han har ikke helt akseptert at lekser skal gjøres. Jeg må sitte ved siden og passe på at han ikke forsvinner i sin egen boble, det er tidkrevende og av og til rett og slett krevende for han er så umotivert. Men det gir meg mulighet til å følge opp han utvikling, og jeg ser at han kjempe stadig mindre imot. Forhåpentligvis kan jeg lage middag mens han holder på snart, slik min mor gjorde i sin tid.

 

Vi er ellers rimelig gammeldagse foreldre som satser på at gutten blir selvstendig og kan transportere seg selv til fritidsaktiviteter etter hvert. Min mann hadde aldri følge av foreldrene til aktiviteter når han var liten og min mor ble i bilen og leste bøker; jeg synes faktisk at det er viktig at barn får sluppet unna foreldrenes argusøyne i mellom og har sine egne saker og ting som vi ikke blander oss i.

 

Men jeg tror det blir veldig forskjellig ut fra barnets og foreldrenes personlighet, hvor man bor (vi bor i byen og kan gå overalt til fots) og hvilke forventninger og krav man har til seg selv.

 

Anonymous poster hash: 39703...936

[Anonym bruker]

Jeg syns det er mer slitsom, men på en annen måte. Med barnehagebarn var vi stort sett hjemme på ettermiddagen og det var ro i huset fra rundt 19.30.

Nå senker roen seg et par timer senere så det er lite egentid på kvelden. I tillegg er det en kabal for å rekke middag og lekser før noen skal kjøres hit og dit. Jeg har en toåring i tillegg til som gjerne er sliten på ettermiddagen også. Hadde sikkert vært enklere hvis jeg kun hadde store barn.

Merker ihvertfall at det er veldig deilig de kveldene det ikke skjer noe og man slipper ut å kjøre opptil flere ganger

 

Anonymous poster hash: 263f5...cea

[Gjest Sekretøsa]

Jeg trodde barnehagetiden var slitsom...så begynte de på skolen! Gudbedre. Er utslitt jeg... fotball,dugnader,korps,dugnader,piano,foreldremøter, samtaler, tannlegen (regulering), bursdag,venner,besøk,lekser...... det er noe hver dag, hele uka...

[Anonym bruker]

Noe av det jeg blir mest sliten av er at vi ikke selv bestemmer over fritiden lenger, det er faste fritidsaktiviteter, barna selv har ønsker om hvem og hvor de vil leke, hva de skal gjøre osv. Det er veldig mye organisert som man ikke kan velge bort, så store deler av uken er styrt av andre enn meg selv om du skjønner. Du kan ikke bare si at i kveld tar vi en stille og rolig innekveld etter middag, for en skal på fotball, en skal på turning og en har avtalt å leke med en klassevenninne i tillegg til at det er et foreldremøte for de som han konfirmanter til våren. Man er hele tiden fra man står opp om morgenen og skal avgårde til skole og jobb og nærmest frem til sengetid styrt av en timeplan som er satt av mange mennesker, ikke nødvendigvis deg.

 

Våre barn sykler mye, jeg synes at å sykle til fotballtrening 2 km hjemmefra i fem-seks tiden er en selvfølge, men min sønn på 10 år er den eneste på laget som sykler. Andre foreldre uttrykker misunnelse og kunne ønske deres barn ville gjøre det samme, men de sier at om de forlanger det så gidder ikke ungen går på fotball og blir hjemme. Så de velger heller å kjøre til fotballen enn at ungen skal sitte hjemme en hel ettermiddag.... Heldigvis har det aldri vært noe tema hos oss, både 10 og 13 åringen sykler til trening som ligger 2-3 km unna.

 

Men så er det andre ting da, 13-åringer trener turn også og turnhallen ligger 6-7 km unna og han er ferdig på trening klokken 20 på kvelden. Da er det helt mørkt, det er ikke gatelys og fortau hele veien heller og da ønsker ikke jeg at han skal sykle eller gå gatelangt i vintermørket jeg altså. Der trener han ikke sammen med klassekompiser det er naturlig å samkjøre med heller, de er en gjeng turnere som er fra forskjellige skolekretser og litt forskjellig i alder.

Anonymous poster hash: ca232...8a6

[Anonym bruker]

Uken som gikk:

 

Lørdag:

Barn 1: reiser på overnattingstur med musikken far klokka 08.30. Må ha den største bilen for å få med flere barn. Far tar seg av dette.

Barn 2: Avreise til sportstevne kl.09.00. Ha med kake til kafeteriaen og hjelpe til der frem til 13.00.

            13.00 til 14.00: ukeshandling, husk gaver til bursdag på søndag.

            14.00 kjøre barn 2 til musikkstevne. (Husk instrument, noter, matpakke)

             Fritid til husarbeid frem til 16.30

            16.30 jeg drar i bursdag til fadderbarn.

             20.00 hente barn på musikkstevne

             20.30 hjelpe barnet å pugge på engelske gloser til mandag.

             20.45 Tannpuss, høytlesning og legging av barn.

 

Søndag:

             Ikke faste tidspunkter men oppgaver vi må gjennom med varn 2. Pugge gloser til de sitter, øve på sanger som skal fremføres til uka, jobbe med spessiallekser pga talefeil (15-30 min hver dag)

 

             14.30: far og barn 1 kommer hjem fra tur.

             15.00: barn 2 drar på sykurs

             15.00-16.00: tid til å gjøre lekser med barn 1 (leselekser skal leses for foreldre hver dag, pugging av norske og engelske gloser til prøve på mandag)

             16.30: barn 2 kommer hjem, barn 1 må gjøre seg klar til bursdag.

             16.45: kjøre barn 1 i bursdag (husk gaver og pensko)

             17.15: bake boller og muffins til åpen dag på skolen (stor porsjon legges i fryseren)

             19.00: mannen henter barn 1

             19.30-20.30: middag og høre på ungene øve på spillingen (20 min pr barn)

             20.30: ungene pusser tenner, høytlesing og legging

 

Mandag-fredag:

             Morgen:frokost, pass på at ungene får med seg mat, bøker, regntøy, lekser, gymtøy, blokkfløyte badetøy og hva som ellers skal være med til skolen den dagen.

Pass på tannpuss og hår. Ungene må være ute av huset 08.10 for å rekke skolen.

             15.00: barn 1 er hjem og er alene hjemme til jeg kommer ca 16.30

             Middag

             Sørge for at begge barna gjør vanlige lekser (all lesing norsk og engelsk skal gjøres for en voksen, alle oppgaver skal rettes og signeres av foreldrene) og spillelekser.

             Passe på tannpuss og vask.

             Gjøre taleøvelser med barn 2 og ekstra leselekser med barn 1

             Høytlesning for begge.

             

 

 

Mandag:

              17.45 Barn 2 må sykle til trening (pass på treningstøy, hjelm, lås)

              17.55: Kjøre barn 1 til spilletime

              18.15: kommer hjem etter å ha hentet barn 2 på hjemvei med barn 1.

 

Tirsdag:

              14.30: Konferansetime barn 1

               Barn 1 blir med en klassekamerat hjem etter skolen

               16.40: finne frem instrument og noter, hente barn 1 og kjøre til spilling

               17.00: Barn 2 kommer hjem fra skolen. Har med venninne. (pass på alergier når vi lager middag)

               18.30: Barn 1 hentes på spilling

               19.00: Foreldremøte barn 2

 

Onsdag:

               15.30-17.00: Åpen ettermidag på skolen (husk muffins, boller og kontanter)

               17.00: kjøre barn 2 og to andrre barn til spilling (trenger ikke hente, samkjøring)

 

Torsdag:

                Barn 2 går til trening 15.30 rett etter skolen (husk å sende med treningsutstyr om morgenen)

                16.00: Kjøre barn 2 til spilletime.

                16.40: Kommer hjem samtidig som barn 1. Hun har med seg en venninne. De har et større prosjekt i lekse som krever utstyr og oppfølging av voksen.

                 19.30: Venninnen blir hentet.

 

Fredag: (i dag)

                Handle ny bukse til nr 1 pga turneringskrav.

                Bake til turnering på lørdag

                Barn 2 har overnattingsbesøk

 

 

Dette er en helt vanlig uke.

 

            

            

Anonymous poster hash: c5514...f4a

[Anonym bruker]

Barnehagebarn er piece of cake ift skolebarn! Er så sliten at jeg vil spy!

 

Anonymous poster hash: 899ec...1ee

[Anonym bruker]

Det er mer å følge opp, mye mer(!) som de andre skriver, men jeg for min del synes likevel det er mye mer slitsomt med småbarn enn skolebarn. Nå har jeg tre skolebarn og et førskolebarn, og jeg gleder meg til minsten også blir skolebarn.

 

Du må ikke glemme at folk er ulike. Når du spør på den måten du gjør nå, er det mange som har veldig lyst til å gni inn hvor mye mer det er de har å gjøre enn du, og hvor mye verre de har det enn det du har det. Det er vel noe i menneskets natur tror jeg. Akkurat som at mange tenåringsforeldre elsker å fortelle småbarnsforeldre at det er mye verre med tenåringer enn småbarn. Nok en gang, vi er ulike. Jeg tar anyday heller 10 tenåringer enn en 1-åring!

Anonymous poster hash: b1232...a84

[Anonym bruker]

For min del har det hvert litt ulikt avhengig av barna.

 

Førstemann hadde kolikk, og hittil har det vært den største utfordringen i hele livet mitt, heldigvis stoppet griningen etter 3 mnd. Som småbarn var hun svært rolig og krevde lite, hun sov alltid på natten og var lett og oppdra. I tillegg slapp hun i stor grad "underholdning". Nå krever hun en del hjelp til lekser, og det kan ta lang tid før hun forstår. Heldigvis bor de aller fleste vennene hennes i nabolaget, så om sommeren er de mye ute i Hagen vår og de andre sine hager Hun holder på med hesteridning to ganger i uka, vi som foreldre må være med og det er en stor utgift. Men vi slipper heldigvis unna kakebaking og dugnadsarbeid.

 

Minstemann har enda ikke begynt på skolen, men han har hittil vært den rake motsetning til eldste. Han var svært rolig som spedbarn og det hele gikk lekende lett. Etter Ca. 6 mnd til nå har han krevd mye mer en storesøsteren, han skal alltid ha "selskap" og blir rasende om vi foreldrene snur oss vekk et lite sekund. Han er også mer "rastløs" og skal undersøke alt! Han går bare i barnehagen endå. I fremtiden tror jeg han kommer til å fikse leksene lett, men han kommer nok til å kreve mye mtp. Fritid siden han er så rastløs.

 

Alt i alt, jeg tror det er mye som skal til for å toppe de 3 første mnd med førstemann, men kanskje engang i tenårene når den rastløse minstemann skal få utløp for all energien sin ??

 

Anonymous poster hash: add20...a8d

[Anonym bruker]

Vi har en 1.klassing. Vi gjør ferdig leksene på mandag ettermiddag, resten av uka er det bare leselekser.

 

Hun har ikke begynt på noen fritidsaktivitet enda, men begynner nok på noe etter nyttår.

 

Eneste endringen er at vi må kjøre henne til skolen (3km dit), og leksene. Ellers er det som når hun gikk i barnehagen.

Anonymous poster hash: dbb63...171