Er dere flinke til å leke med barna?

[Anonym bruker]

Leker dere med biler,tog, Barbie eller andre ting med barna?

 

Eller leser dere bøker, tegner eller Puzzle?

 

Hvor mange timer om dagen leker dere?

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Anonym bruker]

Hva er normalt for en to åring?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Anonym bruker]

Jeg var flinkere før jeg ble gravid. Nå har jeg bekkenløsning og vanskelig for å sitte på gulvet. 

Dessuten er ettermiddagene korte, vi kommer hjem fra barnehagen i fire-halv fem tiden, spiser middag kl fem, og halv seks er det barne-tv. Halv sju har vi en halvtimes lek, før det er felles rydding, og så går vi på badet litt over sju. 

Så har vi en koselig leggestund med lesing på sengen og sang for å få en rolig avslutning på dagen. 

 

En periode hadde vi en del lek etter middag, men vi ser at det er slitsomt å gå i barnehagen, og at det kan være godt for de små også å bare slappe av litt foran tv'en. Er det hopp og sprett og masse energi etter middag kan det hende vi går ut, eller at vi finner på noe inne, leker med lego, tegner eller bygger. Mest det siste nå, siden det gjerne er mørkt når vi kommer hjem fra barnehagen, og det frister ikke så veldig å gå ut verken for store eller små.

Anonymous poster hash: 3efc3...960

[Anonym bruker]

 

Jeg var flinkere før jeg ble gravid. Nå har jeg bekkenløsning og vanskelig for å sitte på gulvet. 

Dessuten er ettermiddagene korte, vi kommer hjem fra barnehagen i fire-halv fem tiden, spiser middag kl fem, og halv seks er det barne-tv. Halv sju har vi en halvtimes lek, før det er felles rydding, og så går vi på badet litt over sju. 

Så har vi en koselig leggestund med lesing på sengen og sang for å få en rolig avslutning på dagen. 

 

En periode hadde vi en del lek etter middag, men vi ser at det er slitsomt å gå i barnehagen, og at det kan være godt for de små også å bare slappe av litt foran tv'en. Er det hopp og sprett og masse energi etter middag kan det hende vi går ut, eller at vi finner på noe inne, leker med lego, tegner eller bygger. Mest det siste nå, siden det gjerne er mørkt når vi kommer hjem fra barnehagen, og det frister ikke så veldig å gå ut verken for store eller små.

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

 

 

Det er mye lettere i helgene, da leker vi mer sammen, både ute og inne, når vi har hele dagen til rådighet  

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg var flinkere før jeg ble gravid. Nå har jeg bekkenløsning og vanskelig for å sitte på gulvet.

Dessuten er ettermiddagene korte, vi kommer hjem fra barnehagen i fire-halv fem tiden, spiser middag kl fem, og halv seks er det barne-tv. Halv sju har vi en halvtimes lek, før det er felles rydding, og så går vi på badet litt over sju.

Så har vi en koselig leggestund med lesing på sengen og sang for å få en rolig avslutning på dagen.

 

En periode hadde vi en del lek etter middag, men vi ser at det er slitsomt å gå i barnehagen, og at det kan være godt for de små også å bare slappe av litt foran tv'en. Er det hopp og sprett og masse energi etter middag kan det hende vi går ut, eller at vi finner på noe inne, leker med lego, tegner eller bygger. Mest det siste nå, siden det gjerne er mørkt når vi kommer hjem fra barnehagen, og det frister ikke så veldig å gå ut verken for store eller små.

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

 

Det er mye lettere i helgene, da leker vi mer sammen, både ute og inne, når vi har hele dagen til rådighet

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

Sitter du sammen med barna hele dagen å leker?

 

Blander du deg inn i leken hvis de leker for seg selv?

 

Styrer du leken eller lar du barna bestemme?

 

Jeg lurer fælt fordi jeg fikk krass kritikk fra min tilsynsfører fra bv at jeg leker lite med barnet mitt, men ut fra det du skriver så gjør jeg det samme som deg.

 

Så jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan bli bedre :/

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Mandala]

Da eldste barnet mitt var 2 år gammelt lekte vi sammen en hel del. Da lekte jeg med figurer etc på gulvet med ham i flere timer. Da jeg fikk et barn til og de kunne leke sammen trakk jeg meg ut. Fra de var ca fem år eller noe, så har jeg ikke lekt med dem på den måten.

Endret 23. oktober 2014 av Mandala

[LittLykkelig]

Tilrettelegger mer for lek; setter frem noe spennende for å stimulere fantasien, deltar litt for å sette han i gang, men når han leker ordentlig så trekker jeg meg ut Nå er han 4 da. Med barn som er yngre må man delta mer. De lærer jo å leke av oss. Men husk at å leke også kan være å tulle, synge sammen, lese bok, bade ungen med badeleker osv. Det viktigste er vel å være fullt til stede når det gjøres Bryter aldri inn i leken når barnet leker fint alene. Og nei, å leke med barnet hele dagen gjør bare barnet overstimulert og ute av stand til å leke alene.

[Anonym bruker]

Takk fine svar

 

Da er nødt til å få mer info på hva jeg gjør feil fra tilsynsfører, for ut fra dette så høres jeg normal ut.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Anonym bruker]

jeg leker generelt ikke veldig mye med barna.. de er flinke til å leke og holde på selv!

 

Men vi leser en del bøker sammen, og kan gjerne pusle litt, spille spill, perle og gjøre sånne ting..

Men jeg blander meg ytterst sjelden inn i rollelek etc når de er godt i gang med det..

Anonymous poster hash: 34c36...eaf

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg var flinkere før jeg ble gravid. Nå har jeg bekkenløsning og vanskelig for å sitte på gulvet.

Dessuten er ettermiddagene korte, vi kommer hjem fra barnehagen i fire-halv fem tiden, spiser middag kl fem, og halv seks er det barne-tv. Halv sju har vi en halvtimes lek, før det er felles rydding, og så går vi på badet litt over sju.

Så har vi en koselig leggestund med lesing på sengen og sang for å få en rolig avslutning på dagen.

 

En periode hadde vi en del lek etter middag, men vi ser at det er slitsomt å gå i barnehagen, og at det kan være godt for de små også å bare slappe av litt foran tv'en. Er det hopp og sprett og masse energi etter middag kan det hende vi går ut, eller at vi finner på noe inne, leker med lego, tegner eller bygger. Mest det siste nå, siden det gjerne er mørkt når vi kommer hjem fra barnehagen, og det frister ikke så veldig å gå ut verken for store eller små.

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

Det er mye lettere i helgene, da leker vi mer sammen, både ute og inne, når vi har hele dagen til rådighet

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

Sitter du sammen med barna hele dagen å leker?

 

Blander du deg inn i leken hvis de leker for seg selv?

 

Styrer du leken eller lar du barna bestemme?

 

Jeg lurer fælt fordi jeg fikk krass kritikk fra min tilsynsfører fra bv at jeg leker lite med barnet mitt, men ut fra det du skriver så gjør jeg det samme som deg.

 

Så jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan bli bedre :/

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

 

 

Nei, jeg leker ikke med barnet hele dagen. Blander meg heller ikke inn hvis jeg ser at barnet er opptatt i egen lek. Synes det er viktig at de også lærer seg å aktivisere seg selv, og at de kan oppdage og lære nye ting ved å leke på egenhånd. Prøver også å blande mellom å styre og ikke styre leken, det er som regel ikke bevisst. Men hvis vi baker, f.eks, så må jeg nesten styre, sånn at ting blir gjort rett. Bygger vi lego, så kan barnet få styre, osv. 

 

Pleier å sitte sammen og se på barne-tv, i armkroken eller lignende, og snakker ofte om det vi ser på tv. Dvs, barnet spør hvis det er noe, og jeg svarer, eller så kommenterer jeg noe som skjer og barnet svarer. Men noen ganger er barnet så slitent at det vil ligge på sofaen og se på barne-tv alene. Da setter jeg meg i godstolen og drikker en kopp kaffe og leser bok, f.eks. 

 

Anonymous poster hash: 3efc3...960

[Anonym bruker]

Takk fine svar

 

Da er nødt til å få mer info på hva jeg gjør feil fra tilsynsfører, for ut fra dette så høres jeg normal ut.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Jeg synes det er rart at du har fått kritikk for ikke å leke nok med barna dine. Det er jo ikke leken i seg selv som er målet, men kontakten man oppnår med barna. Den kontakten bestemmes jo ikke av hvor mye eller lite man leker sammen, men kommer an på "kvaliteten". Du kan fint leke masse med barna dine uten å oppnå noen fellesskapsfølelse, og du kan fint leke med barna i 10 min. og ha hatt det kjempefint sammen. Og så er det jo sånn at god kontakt er uanstrengt. Så jo mer anstrengt en situasjon er, jo vanskeligere vil det være å ha det fint sammen. Og en situasjon der du er under observasjon vil alltid, i ulik grad, være litt anstrengt.

 

Har tilsynsføreren din sagt noe om hvorfor han/hun vil at du skal leke mer med barnet ditt? Er det fordi h*n vil at du skal skape rom for samtale og fortrolighet? For å skape glede og felleskapsfølelse? For å trene motorikk, empati, samspill...? Det kan jo virke som om jeg kverulerer her, men grunnen til at jeg spør er fordi man kan tilnærme seg alle disse tingene på ulike måter, ikke bare gjennom lek (f.eks. kan du skape rom for samtale gjennom lesing på sengekanten, eller felleskapsfølelse ved å inkludere barnet i husvasken...). Forskjellige ting faller seg naturlig for forskjellige folk, uten at det ene er noe bedre enn det andre.

 

Når det kommer til leken i seg selv er jo det barnas måte å utvikle seg på. Og selv om jeg gjerne leker med barna mine kan det være like riktig å la dem styre leken selv og leke uten voksne, så de får utviklet seg på sine egne premisser.

 

Når det kommer til lek synes jeg med andre ord det ikke er noen fasit, og ikke noe riktig og galt. Det viktigste er jo at barna våre føler seg elsket, sett, hørt, respektert og at de føler vi voksne tar vare på dem, setter grenser og at vi selv lever et liv de kan se opp til og som de kan "kopiere" når de selv blir voksne, hvis de ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

[*Smiley*]

Nei, leker ikke mye med de. De får mye kos og oppmerksomhet, leser bøker og synger på senga. Jeg har 3 barn og de leker masse med hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg leker ikke så mye med mi, men hun er mindre, da. Grunnen er at hun leker selv og da ser jeg ikke noe poeng i å ødelegge det!

Anonymous poster hash: 0a507...bb6

[Anonym bruker]

Ja, 16 mnd gammel. Vil leke med oss hele tiden

 

Anonymous poster hash: fa30a...031

[Anonym bruker]

Leker ikke så mye egentlig. Med minste så synger vi og danser, men eldste vil gjerne leke med figurer, butikk eller lignende. Vi er uten noen timer hver helg, da går vi tur i nærmiljøet og leker litt på lekeplassen, da må en av de voksne være med å leke sjørøvere.

Men flere timer om dagen? Nei, så mye leker vi ikke sammen.

 

Anonymous poster hash: dad98...51c

[Anonym bruker]

 

Takk fine svar

 

Da er nødt til å få mer info på hva jeg gjør feil fra tilsynsfører, for ut fra dette så høres jeg normal ut.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Jeg synes det er rart at du har fått kritikk for ikke å leke nok med barna dine. Det er jo ikke leken i seg selv som er målet, men kontakten man oppnår med barna. Den kontakten bestemmes jo ikke av hvor mye eller lite man leker sammen, men kommer an på "kvaliteten". Du kan fint leke masse med barna dine uten å oppnå noen fellesskapsfølelse, og du kan fint leke med barna i 10 min. og ha hatt det kjempefint sammen. Og så er det jo sånn at god kontakt er uanstrengt. Så jo mer anstrengt en situasjon er, jo vanskeligere vil det være å ha det fint sammen. Og en situasjon der du er under observasjon vil alltid, i ulik grad, være litt anstrengt.

 

Har tilsynsføreren din sagt noe om hvorfor han/hun vil at du skal leke mer med barnet ditt? Er det fordi h*n vil at du skal skape rom for samtale og fortrolighet? For å skape glede og felleskapsfølelse? For å trene motorikk, empati, samspill...? Det kan jo virke som om jeg kverulerer her, men grunnen til at jeg spør er fordi man kan tilnærme seg alle disse tingene på ulike måter, ikke bare gjennom lek (f.eks. kan du skape rom for samtale gjennom lesing på sengekanten, eller felleskapsfølelse ved å inkludere barnet i husvasken...). Forskjellige ting faller seg naturlig for forskjellige folk, uten at det ene er noe bedre enn det andre.

 

Når det kommer til leken i seg selv er jo det barnas måte å utvikle seg på. Og selv om jeg gjerne leker med barna mine kan det være like riktig å la dem styre leken selv og leke uten voksne, så de får utviklet seg på sine egne premisser.

 

Når det kommer til lek synes jeg med andre ord det ikke er noen fasit, og ikke noe riktig og galt. Det viktigste er jo at barna våre føler seg elsket, sett, hørt, respektert og at de føler vi voksne tar vare på dem, setter grenser og at vi selv lever et liv de kan se opp til og som de kan "kopiere" når de selv blir voksne, hvis de ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

Satte pris på det lange svaret ditt

 

Barnet mitt liker veldig godt å leke alene, men at jeg tilrettelegger og hjelper han feks hvis togskinnene går fra hverandre. Da viser jeg og lærer han hvordan han gjør ting.

 

Vi leser bøker, puzzler og tuller mye. Han søker altid kontakt til meg når han trenger meg og han inviterer meg inn i leken. Spør jeg om å få leke med han så sier han enten ja eller nei.

 

Når jeg vasker så er han med og stor koser seg.

 

Er vi ute så er jeg med i lekeapparatene. Å være ute er det jeg trives best med

 

Sitter ikke times vis på gulvet, men leker i ti min med biler og så bytter han lek.

 

Han ligger langt fremme på motorikk og lek noe barnehagen også sier. Dette er veldig positivt og føler ikke akkurat at jeg skal presse meg på og blande meg inn i lek når han koser seg.

 

Innimellom leken blir det koser og nærhet.

 

Jeg har ikke fått noe annen info enn at jeg leker lite med han så da ville jeg høre andres erfaringer

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Anonym bruker]

Jeg leker bare med barna om de leker noe jeg synes er morsomt. Lego er greit, Barbie er ikke aktuelt. Leker gjør jeg kanskje en time i uka, men jeg leser høyt, har dem med på malagung, lar dem hjelpe til å vaske, leter etter skjell med dem osv.

Anonymous poster hash: 718ef...dd8

[Anonym bruker]

Selv om jeg sitter i sofaen så har vi kontakt gjennom samtale. Han vil vise meg leken sin ved å vise at han kjører tog eller bil.

 

Han får min fulle oppmerksomhet uten at jeg sitter på tlf eller ser på TV. Jeg har som regel to øyer på gutten uannsett hva han gjør.

 

Prater litt med tilsynsfører og da bryter han fort inn siden han da krever min oppmerksomhet og den får han da, selv om jeg føler det blir litt feil. Barn burde jo lære seg at mamma noen gang er litt opptatt med andre ting. Eller er min tankegang feil?

 

Har desverre ikke fått noen utdypende forklaring på dette. Så må høre med andre

 

Hi

 

 

 

 

 

I

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Honningmelon]

Leker ikke mye med barna. Kan lese bok, perle, bake osv med de, med leker sjelden.

[Anonym bruker]

 

 

Takk fine svar

 

Da er nødt til å få mer info på hva jeg gjør feil fra tilsynsfører, for ut fra dette så høres jeg normal ut.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Jeg synes det er rart at du har fått kritikk for ikke å leke nok med barna dine. Det er jo ikke leken i seg selv som er målet, men kontakten man oppnår med barna. Den kontakten bestemmes jo ikke av hvor mye eller lite man leker sammen, men kommer an på "kvaliteten". Du kan fint leke masse med barna dine uten å oppnå noen fellesskapsfølelse, og du kan fint leke med barna i 10 min. og ha hatt det kjempefint sammen. Og så er det jo sånn at god kontakt er uanstrengt. Så jo mer anstrengt en situasjon er, jo vanskeligere vil det være å ha det fint sammen. Og en situasjon der du er under observasjon vil alltid, i ulik grad, være litt anstrengt.

 

Har tilsynsføreren din sagt noe om hvorfor han/hun vil at du skal leke mer med barnet ditt? Er det fordi h*n vil at du skal skape rom for samtale og fortrolighet? For å skape glede og felleskapsfølelse? For å trene motorikk, empati, samspill...? Det kan jo virke som om jeg kverulerer her, men grunnen til at jeg spør er fordi man kan tilnærme seg alle disse tingene på ulike måter, ikke bare gjennom lek (f.eks. kan du skape rom for samtale gjennom lesing på sengekanten, eller felleskapsfølelse ved å inkludere barnet i husvasken...). Forskjellige ting faller seg naturlig for forskjellige folk, uten at det ene er noe bedre enn det andre.

 

Når det kommer til leken i seg selv er jo det barnas måte å utvikle seg på. Og selv om jeg gjerne leker med barna mine kan det være like riktig å la dem styre leken selv og leke uten voksne, så de får utviklet seg på sine egne premisser.

 

Når det kommer til lek synes jeg med andre ord det ikke er noen fasit, og ikke noe riktig og galt. Det viktigste er jo at barna våre føler seg elsket, sett, hørt, respektert og at de føler vi voksne tar vare på dem, setter grenser og at vi selv lever et liv de kan se opp til og som de kan "kopiere" når de selv blir voksne, hvis de ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

Satte pris på det lange svaret ditt

 

Barnet mitt liker veldig godt å leke alene, men at jeg tilrettelegger og hjelper han feks hvis togskinnene går fra hverandre. Da viser jeg og lærer han hvordan han gjør ting.

 

Vi leser bøker, puzzler og tuller mye. Han søker altid kontakt til meg når han trenger meg og han inviterer meg inn i leken. Spør jeg om å få leke med han så sier han enten ja eller nei.

 

Når jeg vasker så er han med og stor koser seg.

 

Er vi ute så er jeg med i lekeapparatene. Å være ute er det jeg trives best med

 

Sitter ikke times vis på gulvet, men leker i ti min med biler og så bytter han lek.

 

Han ligger langt fremme på motorikk og lek noe barnehagen også sier. Dette er veldig positivt og føler ikke akkurat at jeg skal presse meg på og blande meg inn i lek når han koser seg.

 

Innimellom leken blir det koser og nærhet.

 

Jeg har ikke fått noe annen info enn at jeg leker lite med han så da ville jeg høre andres erfaringer

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Det høres jo fint ut det Jeg tenker at det viktigste er at leken er uanstrengt og føles naturlig både for deg og sønnen din. Ellers blir det jo ingen god opplevelse, og da er det jo ikke noe poeng. Det viktigste er ikke om vi leker eller ikke leker med barna våre, men at helheten i barndommen deres er god Og det er jo mange måter å få til det på

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

[Anonym bruker]

Selv om jeg sitter i sofaen så har vi kontakt gjennom samtale. Han vil vise meg leken sin ved å vise at han kjører tog eller bil.

 

Han får min fulle oppmerksomhet uten at jeg sitter på tlf eller ser på TV. Jeg har som regel to øyer på gutten uannsett hva han gjør.

 

Prater litt med tilsynsfører og da bryter han fort inn siden han da krever min oppmerksomhet og den får han da, selv om jeg føler det blir litt feil. Barn burde jo lære seg at mamma noen gang er litt opptatt med andre ting. Eller er min tankegang feil?

 

Har desverre ikke fått noen utdypende forklaring på dette. Så må høre med andre

 

Hi

 

 

 

 

 

I

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Nei, synes ikke det er feil. Når mine barn avbryter pleier jeg å si "jeg hører at du snakker vennen, men nå snakker jeg med NN, så du må vente litt, så skal jeg høre på deg etterpå". Og så passer jeg på at det ikke går alt for lang tid før de får oppmerksomheten min. Hvis det er noe viktig hører jeg selvfølgelig på dem med en gang.

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

[Anonym bruker]

 

Selv om jeg sitter i sofaen så har vi kontakt gjennom samtale. Han vil vise meg leken sin ved å vise at han kjører tog eller bil.

 

Han får min fulle oppmerksomhet uten at jeg sitter på tlf eller ser på TV. Jeg har som regel to øyer på gutten uannsett hva han gjør.

 

Prater litt med tilsynsfører og da bryter han fort inn siden han da krever min oppmerksomhet og den får han da, selv om jeg føler det blir litt feil. Barn burde jo lære seg at mamma noen gang er litt opptatt med andre ting. Eller er min tankegang feil?

 

Har desverre ikke fått noen utdypende forklaring på dette. Så må høre med andre

 

Hi

 

 

 

 

 

I

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Nei, synes ikke det er feil. Når mine barn avbryter pleier jeg å si "jeg hører at du snakker vennen, men nå snakker jeg med NN, så du må vente litt, så skal jeg høre på deg etterpå". Og så passer jeg på at det ikke går alt for lang tid før de får oppmerksomheten min. Hvis det er noe viktig hører jeg selvfølgelig på dem med en gang.

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

Da må jeg bli litt flinkere på det. Han får nok oppmerksomheten min litt for fort der som regel.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Anonym bruker]

 

 

 

Takk fine svar

 

Da er nødt til å få mer info på hva jeg gjør feil fra tilsynsfører, for ut fra dette så høres jeg normal ut.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Jeg synes det er rart at du har fått kritikk for ikke å leke nok med barna dine. Det er jo ikke leken i seg selv som er målet, men kontakten man oppnår med barna. Den kontakten bestemmes jo ikke av hvor mye eller lite man leker sammen, men kommer an på "kvaliteten". Du kan fint leke masse med barna dine uten å oppnå noen fellesskapsfølelse, og du kan fint leke med barna i 10 min. og ha hatt det kjempefint sammen. Og så er det jo sånn at god kontakt er uanstrengt. Så jo mer anstrengt en situasjon er, jo vanskeligere vil det være å ha det fint sammen. Og en situasjon der du er under observasjon vil alltid, i ulik grad, være litt anstrengt.

 

Har tilsynsføreren din sagt noe om hvorfor han/hun vil at du skal leke mer med barnet ditt? Er det fordi h*n vil at du skal skape rom for samtale og fortrolighet? For å skape glede og felleskapsfølelse? For å trene motorikk, empati, samspill...? Det kan jo virke som om jeg kverulerer her, men grunnen til at jeg spør er fordi man kan tilnærme seg alle disse tingene på ulike måter, ikke bare gjennom lek (f.eks. kan du skape rom for samtale gjennom lesing på sengekanten, eller felleskapsfølelse ved å inkludere barnet i husvasken...). Forskjellige ting faller seg naturlig for forskjellige folk, uten at det ene er noe bedre enn det andre.

 

Når det kommer til leken i seg selv er jo det barnas måte å utvikle seg på. Og selv om jeg gjerne leker med barna mine kan det være like riktig å la dem styre leken selv og leke uten voksne, så de får utviklet seg på sine egne premisser.

 

Når det kommer til lek synes jeg med andre ord det ikke er noen fasit, og ikke noe riktig og galt. Det viktigste er jo at barna våre føler seg elsket, sett, hørt, respektert og at de føler vi voksne tar vare på dem, setter grenser og at vi selv lever et liv de kan se opp til og som de kan "kopiere" når de selv blir voksne, hvis de ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

Satte pris på det lange svaret ditt

 

Barnet mitt liker veldig godt å leke alene, men at jeg tilrettelegger og hjelper han feks hvis togskinnene går fra hverandre. Da viser jeg og lærer han hvordan han gjør ting.

 

Vi leser bøker, puzzler og tuller mye. Han søker altid kontakt til meg når han trenger meg og han inviterer meg inn i leken. Spør jeg om å få leke med han så sier han enten ja eller nei.

 

Når jeg vasker så er han med og stor koser seg.

 

Er vi ute så er jeg med i lekeapparatene. Å være ute er det jeg trives best med

 

Sitter ikke times vis på gulvet, men leker i ti min med biler og så bytter han lek.

 

Han ligger langt fremme på motorikk og lek noe barnehagen også sier. Dette er veldig positivt og føler ikke akkurat at jeg skal presse meg på og blande meg inn i lek når han koser seg.

 

Innimellom leken blir det koser og nærhet.

 

Jeg har ikke fått noe annen info enn at jeg leker lite med han så da ville jeg høre andres erfaringer

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

Det høres jo fint ut det Jeg tenker at det viktigste er at leken er uanstrengt og føles naturlig både for deg og sønnen din. Ellers blir det jo ingen god opplevelse, og da er det jo ikke noe poeng. Det viktigste er ikke om vi leker eller ikke leker med barna våre, men at helheten i barndommen deres er god Og det er jo mange måter å få til det på

 

Anonymous poster hash: 13208...a5d

Takk

 

Han koser seg og slapper av. Jeg er nok litt på tå hev, men er så naturlig som jeg kan bli. Å så lenge jeg ikke har fått noen konkrete eksempler på det jeg kan gjøre bedre så gjør jeg som normalt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 61c26...5a9

[Twintipp og himmelblå]

Hvorfor er bv og tilsynsfører observatør i hovedsak?

Om det er pga manglende tilknytningsomsorg vil nok denne lek-relasjonen vektlegges ytterligere.

For å svare på spm ditt, jeg har aldri lekt masse, men vi har spilt, laget mat og han er generelt blitt oppmuntret til å være deltakende i det jeg foretar meg, og jeg har tilrettelagt for mestring.

Selvsagt tidvis så leker jeg adekvat lek med han, men jeg er ikke noen erstatatning for å leke med kompiser:)