Dere som selv har valgt å bare få ett barn

[Anonym bruker]

Har dere reflektert over at barn uten søsken blir helt alene når dere dør?

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[Nyttårs barn]

Nå må dere slutte å mobbe ettbarnsforeldre!

 

Vi får de barna vi får av forskjellige grunner og de som får enebarn kan ha gode grunner for det, som sykdom, skilsmisse og økonomi.

 

Jeg er enebarn selv, visst er det tungt å miste foreldre, men som enebarn er jeg vant til å håndtere familiesaker alene.

 

Det finnes faktisk veldig mye her i verden som er verre enn å være enebarn...

[Anonym bruker]

Har du reflektert at noen har gener de ikke vil videreføre til barna (om de har fått et friskt barn uten det genet), at noen ikke har helse til flere, at noen er så dårlige i svangerskapet at de ikke kan ta vare på det barnet de har, at noen ikke har en mann å få barn med???!

 

Nek.

 

Anonymous poster hash: af062...41d

[Anonym bruker]

Barnet blir ikke helt alene, vi er pr dags dato opp mot 5 mill mennesker i Norge.

Familie er ikke nødvendigvis en velsignelse, tro meg.

Barnet vårt har god kontakt med både venners barn og fettere og kusiner. Vi reiser på ferie sammen, tilbringer helger og høytider sammen. Vi med bare 1 barn blir nok langt mer bevisste på det. Også finnes det jo grenser for hva man skal bekymre seg over da.

 

Anonymous poster hash: 2695b...939

[Anonym bruker]

Hun har en tante som er 7 år eldre enn henne, og vi er en veldig sammensveiset familie. Så hun har ikke større sjanse for å bli alene enn hvis hun hadde hatt søsken med den aldersforskjellen.

Anonymous poster hash: 4948b...d07

[Anonym bruker]

Har dere reflektert over at barn uten søsken blir helt alene når dere dør?

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Hvis man får to barn, så blir ett av dem fremdeles alene hvis mamma, pappa og søskenet dør. Hvis man får ti barn og en hund, blir hunden alene hvis hele familien dør i en flystyrt. Ting skjer. Man kan ikke få ett eller flere ekstra barn som en forsikring for hypotetiske scenarios. Nå er jeg fullt klar over at min og mannens død ikke er et hypotetisk scenario.... Poenget er at man er ikke sikret, uansett.

 

Når det er sagt; vi bestemte oss for å lage søsken etter at min manns barndomsvenn, som var enebarn, døde brått og uventet. Tilbake sitter foreldrene ribbet og oppløst.

 

Er søsken erstatter ikke barnet du mistet. Men det tvinger deg i hvert fall til å leve videre.

 

Nå rotet jeg meg bort. Vanskelig tema, tydeligvis.

 

Anonymous poster hash: 00529...0e6

[Anonym bruker]

Er det ikke bedre at folk klarer å ta vare på det barnet de får, heller enn å ta på seg mer ansvar enn det de ønsker/klarer?

 

Det er LANGT verre situasjoner enn å være enebarn. Denne søskenidyllen er det ofte vi voksne som projiserer over på barnet(a)!

Anonymous poster hash: 9f41a...c73

[Anonym bruker]

Har du reflektert at noen har gener de ikke vil videreføre til barna (om de har fått et friskt barn uten det genet), at noen ikke har helse til flere, at noen er så dårlige i svangerskapet at de ikke kan ta vare på det barnet de har, at noen ikke har en mann å få barn med???!

 

Nek.

 

Anonymous poster hash: af062...41d

Regner med at hi sikter til friske folk som høyst frivillig velger ett barn og ikke "ekstraordinære tilfeller" slik du nevner..

 

 

 

Anonymous poster hash: 77038...106

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg må si jeg er litt lei av den holdningen det ser ut som mange har ovenfor de som velger("velger") å "bare" få ett barn. Noen kan ikke få flere, andre vil ikke ha flere. Hvorfor er det mer egoistisk å få en enn to-tre-fire barn?

 

Jeg har to selv, men legger meg ikke oppi hvor mange barn andre burde eller ikke burde få! Det er rett og slett ikke noe jeg har noe med, eller har rett til å mene noe om.

[Anonym bruker]

 

Har du reflektert at noen har gener de ikke vil videreføre til barna (om de har fått et friskt barn uten det genet), at noen ikke har helse til flere, at noen er så dårlige i svangerskapet at de ikke kan ta vare på det barnet de har, at noen ikke har en mann å få barn med???!

 

Nek.

 

Anonymous poster hash: af062...41d

Regner med at hi sikter til friske folk som høyst frivillig velger ett barn og ikke "ekstraordinære tilfeller" slik du nevner..

 

 

 

Anonymous poster hash: 77038...106

Ja. Når det gjelder sykdom, gener osv tenner jeg ikke at man velger, da har man ikke andre alternativer. Jeg mener voksne, friske, oppegående foreldre med grei økonomi som velger å bare få ett barn. Det er selvsagt ingen garanti for at søsken trives sammen i voksen alder, men sjansen er iallefall større en om man ikke har søsken i det hele tatt.

 

By the way: Å spørre om noen har reflektert over en problemstilling/utfordring er ikke mobbing.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[ostepop123]

Jeg har reflektert over det, og tenker at jeg ikke skal produsere et barn med en mann jeg ikke vil ha (flere) barn med kun derfor. Jeg tenker at mitt barn har det beste utgangspunktet med en mor som er sånn noenlunde i vater i oppveksten.

 

Videre tenker jeg at "helt alene" er et pussig begrep - på den ene siden kan man argumentere for at alle mennesker er "helt alene" når det kommer til stykket, vi er kun ansvarlige for oss selv, og vi er aldri garantert hjelp fra andre. På den annen side er det altså mulig å knytte seg til andre mennesker enn kun søsken; venner, søskenbarn, egen familie etterhvert. Noen av disse menneskene man kan omgi seg med kan faktisk føle såpass mye ansvarsfølelse for andre at de vil være støttende dersom et enebarn mister sine foreldre. Har du reflektert over det, HI?

[TuppelureJanuar12]

Har dere reflektert over at barn uten søsken blir helt alene når dere dør?

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

 

Jeg har ikke valgt å bare få ett barn, jeg har vært så heldig at jeg har fått et barn!

 

Det er ikke alle, selv om nr 1 kom på naturlig vis, som klarer å få flere enn ett barn.

[Graciegirl]

Kjenner jeg blir så provosert av slike spørsmål. Det er mange av oss med enebarn, selvvalgt eller påført.

Med denne logikken burde man jo ikke binde seg til noen mennesker, fordi man risikerer å miste han/hun/de.

Ønsker at mitt barn skal vokse opp som en trygg og harmonisk person som evner å skape sunne relasjoner.

Aaaaaaargh!

[Anonym bruker]

Oi oi

 

Jeg har fem søsken og er fortsatt helt alene.

 

Vi har null kontakt med hverandre så ikke altid søsken er en berikelse. Du burde nok snørpe inn kjeften med den holdningen der

 

Anonymous poster hash: 1391b...c29

[Twintipp og himmelblå]

Har du reflektert over at søsken også kommer på godt og vondt?

At de i seg selv kan være en byrde?

At det ikke nødvendigvis er sterke bånd?

 

Av alle de guttene jeg har vært i lange forhold med har ingen hatt et nært forhold til søskna sine. Ingen uvennskap, men ingen nære relasjoner heller.

Som mor til enebarn kan du velge nærpersoner til barnet ditt som du ser de har god kjemi med.

Sånn som søskenbarnet til arvingen og min flotte niese. De har et usedvanlig godt bånd seg i mellom. Vi er mye sammen, begge ungene har egne rom hos hverandre, og de rett og slett elsker hverandre fra dypet av seg selv. To år i mellom, gutt og jente. Kjøper jeg klær, er det unaturlig for meg og ikke se på til henne og. Min søster er som hans mamma nr.2! I tillegg er vi identiske tvillinger, så vi er like også.

SÅ ikke alle enebarn står uten rustning om foreldrene skulle frafalle:)

 

Verden er ikke svart eller hvit.

[Anonym bruker]

Mange har 2-3 søsken de ikke går overens med, hvorfor er det bedre å ha søsken enn å slippe dem da? Det skjønner jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 2ee82...1cb

[Anonym bruker]

Har du reflektert over at søsken også kommer på godt og vondt?

At de i seg selv kan være en byrde?

At det ikke nødvendigvis er sterke bånd?

 

Av alle de guttene jeg har vært i lange forhold med har ingen hatt et nært forhold til søskna sine. Ingen uvennskap, men ingen nære relasjoner heller.

Som mor til enebarn kan du velge nærpersoner til barnet ditt som du ser de har god kjemi med.

Sånn som søskenbarnet til arvingen og min flotte niese. De har et usedvanlig godt bånd seg i mellom. Vi er mye sammen, begge ungene har egne rom hos hverandre, og de rett og slett elsker hverandre fra dypet av seg selv. To år i mellom, gutt og jente. Kjøper jeg klær, er det unaturlig for meg og ikke se på til henne og. Min søster er som hans mamma nr.2! I tillegg er vi identiske tvillinger, så vi er like også.

SÅ ikke alle enebarn står uten rustning om foreldrene skulle frafalle:)

 

Verden er ikke svart eller hvit.

Ditt enebarn får ikke gleden av å introdusere sitt barn for fettere og kusiner, fordi det finnes ingen. Så om dine foreldre bare hadde deg, hadde din sønnen ikke hatt en kusine.

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[Anonym bruker]

 

 

Har dere reflektert over at barn uten søsken blir helt alene når dere dør?

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Jeg har ikke valgt å bare få ett barn, jeg har vært så heldig at jeg har fått et barn!

 

Det er ikke alle, selv om nr 1 kom på naturlig vis, som klarer å få flere enn ett barn.

Det er stor forskjell på å ikke klare og å velge bort.

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[Anonym bruker]

 

Har du reflektert over at søsken også kommer på godt og vondt?

At de i seg selv kan være en byrde?

At det ikke nødvendigvis er sterke bånd?

Av alle de guttene jeg har vært i lange forhold med har ingen hatt et nært forhold til søskna sine. Ingen uvennskap, men ingen nære relasjoner heller.

Som mor til enebarn kan du velge nærpersoner til barnet ditt som du ser de har god kjemi med.

Sånn som søskenbarnet til arvingen og min flotte niese. De har et usedvanlig godt bånd seg i mellom. Vi er mye sammen, begge ungene har egne rom hos hverandre, og de rett og slett elsker hverandre fra dypet av seg selv. To år i mellom, gutt og jente. Kjøper jeg klær, er det unaturlig for meg og ikke se på til henne og. Min søster er som hans mamma nr.2! I tillegg er vi identiske tvillinger, så vi er like også.

SÅ ikke alle enebarn står uten rustning om foreldrene skulle frafalle:)

Verden er ikke svart eller hvit.

Ditt enebarn får ikke gleden av å introdusere sitt barn for fettere og kusiner, fordi det finnes ingen. Så om dine foreldre bare hadde deg, hadde din sønnen ikke hatt en kusine.Anonymous poster hash: 2fd49...47a

 

Har du reflektert over at søsken også kommer på godt og vondt?

At de i seg selv kan være en byrde?

At det ikke nødvendigvis er sterke bånd?

Av alle de guttene jeg har vært i lange forhold med har ingen hatt et nært forhold til søskna sine. Ingen uvennskap, men ingen nære relasjoner heller.

Som mor til enebarn kan du velge nærpersoner til barnet ditt som du ser de har god kjemi med.

Sånn som søskenbarnet til arvingen og min flotte niese. De har et usedvanlig godt bånd seg i mellom. Vi er mye sammen, begge ungene har egne rom hos hverandre, og de rett og slett elsker hverandre fra dypet av seg selv. To år i mellom, gutt og jente. Kjøper jeg klær, er det unaturlig for meg og ikke se på til henne og. Min søster er som hans mamma nr.2! I tillegg er vi identiske tvillinger, så vi er like også.

SÅ ikke alle enebarn står uten rustning om foreldrene skulle frafalle:)

Verden er ikke svart eller hvit.

Ditt enebarn får ikke gleden av å introdusere sitt barn for fettere og kusiner, fordi det finnes ingen. Så om dine foreldre bare hadde deg, hadde din sønnen ikke hatt en kusine.Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Hahahah, tror dud et er et argument? Det er jo bare vås. Du er virkelig lite reflektert, sett deg ned, slapp av og tenk over dette i fred og ro, så kanskje du forstår... Les det du siterer på nytt,

 

Anonymous poster hash: 2ee82...1cb

[Anonym bruker]

Jeg har reflektert over det, og tenker at jeg ikke skal produsere et barn med en mann jeg ikke vil ha (flere) barn med kun derfor. Jeg tenker at mitt barn har det beste utgangspunktet med en mor som er sånn noenlunde i vater i oppveksten.

 

Videre tenker jeg at "helt alene" er et pussig begrep - på den ene siden kan man argumentere for at alle mennesker er "helt alene" når det kommer til stykket, vi er kun ansvarlige for oss selv, og vi er aldri garantert hjelp fra andre. På den annen side er det altså mulig å knytte seg til andre mennesker enn kun søsken; venner, søskenbarn, egen familie etterhvert. Noen av disse menneskene man kan omgi seg med kan faktisk føle såpass mye ansvarsfølelse for andre at de vil være støttende dersom et enebarn mister sine foreldre. Har du reflektert over det, HI?

Ja det har jeg. Du har et godt poeng. Familie er for livet, på godt og vondt. Venner kan velge å gå egne veier når ting blir vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[Anonym bruker]

 

 

Har dere reflektert over at barn uten søsken blir helt alene når dere dør?Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Jeg har ikke valgt å bare få ett barn, jeg har vært så heldig at jeg har fått et barn!

Det er ikke alle, selv om nr 1 kom på naturlig vis, som klarer å få flere enn ett barn.

Det er stor forskjell på å ikke klare og å velge bort. Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Å velge bort barnet i forkant er bedre enn å drepe det imens det er i magen. Nok av dem som gjør det! Men det lages det ikke tråd om, at de foreldrene nekter barna sine å få nettopp det søskenet?

 

Anonymous poster hash: 2ee82...1cb

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir så provosert av slike spørsmål. Det er mange av oss med enebarn, selvvalgt eller påført.

Med denne logikken burde man jo ikke binde seg til noen mennesker, fordi man risikerer å miste han/hun/de.

Ønsker at mitt barn skal vokse opp som en trygg og harmonisk person som evner å skape sunne relasjoner.

Aaaaaaargh!

Hvordan trekker du den slutningen? Venner kommer og går, familiebånd er for alltid uavhengig av relasjon.

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[Anonym bruker]

 

 

 

Har dere reflektert over at barn uten søsken blir helt alene når dere dør?Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Jeg har ikke valgt å bare få ett barn, jeg har vært så heldig at jeg har fått et barn!

Det er ikke alle, selv om nr 1 kom på naturlig vis, som klarer å få flere enn ett barn.

Det er stor forskjell på å ikke klare og å velge bort. Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Å velge bort barnet i forkant er bedre enn å drepe det imens det er i magen. Nok av dem som gjør det! Men det lages det ikke tråd om, at de foreldrene nekter barna sine å få nettopp det søskenet?

 

Anonymous poster hash: 2ee82...1cb

Hva har det med saken å gjøre? Å velge bort er jo akkurat det samme om barnet blir valgt bort før det er produsert eller om man velger å ta abort.

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a

[Anonym bruker]

 

Jeg har reflektert over det, og tenker at jeg ikke skal produsere et barn med en mann jeg ikke vil ha (flere) barn med kun derfor. Jeg tenker at mitt barn har det beste utgangspunktet med en mor som er sånn noenlunde i vater i oppveksten.

Videre tenker jeg at "helt alene" er et pussig begrep - på den ene siden kan man argumentere for at alle mennesker er "helt alene" når det kommer til stykket, vi er kun ansvarlige for oss selv, og vi er aldri garantert hjelp fra andre. På den annen side er det altså mulig å knytte seg til andre mennesker enn kun søsken; venner, søskenbarn, egen familie etterhvert. Noen av disse menneskene man kan omgi seg med kan faktisk føle såpass mye ansvarsfølelse for andre at de vil være støttende dersom et enebarn mister sine foreldre. Har du reflektert over det, HI?

 

Ja det har jeg. Du har et godt poeng. Familie er for livet, på godt og vondt. Venner kan velge å gå egne veier når ting blir vanskelig.Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Familie er absolutt ikke familie påmgodt og vondt, hvorfor er du så oppsatt på at det er slik, har du aldri opplevd motgang i livet uten at mamma stod klar til å dulle med deg?

 

Skjønner du faktisk ikke det at ekstremt mange opplever å bli sveket av familie? Leser du ikke nyheter, lever du i din egen verden? Skjønner du ikke at veldig, veldig mange opplever å være uvenn med søsken eller foreldre?

 

Det er aldri selvsagt at noen på jorden stiller opp for deg, selvom det er broren din eller moren din. Det er aldri garantert, det er ikke større sjanse for at de stiller opp enn for at en venn stiller opp. Det er en grunn til at det heter at man velger sin egen familie; bestevenner kan likesågodt være familie og mye mer støttende og gode å ha enn den uinteresserte moren din som gir blaffen i barnebarna sine.

 

Anonymous poster hash: 2ee82...1cb

[Anonym bruker]

 

 

Har du reflektert over at søsken også kommer på godt og vondt?

At de i seg selv kan være en byrde?

At det ikke nødvendigvis er sterke bånd?

Av alle de guttene jeg har vært i lange forhold med har ingen hatt et nært forhold til søskna sine. Ingen uvennskap, men ingen nære relasjoner heller.

Som mor til enebarn kan du velge nærpersoner til barnet ditt som du ser de har god kjemi med.

Sånn som søskenbarnet til arvingen og min flotte niese. De har et usedvanlig godt bånd seg i mellom. Vi er mye sammen, begge ungene har egne rom hos hverandre, og de rett og slett elsker hverandre fra dypet av seg selv. To år i mellom, gutt og jente. Kjøper jeg klær, er det unaturlig for meg og ikke se på til henne og. Min søster er som hans mamma nr.2! I tillegg er vi identiske tvillinger, så vi er like også.

SÅ ikke alle enebarn står uten rustning om foreldrene skulle frafalle:)

Verden er ikke svart eller hvit.

Ditt enebarn får ikke gleden av å introdusere sitt barn for fettere og kusiner, fordi det finnes ingen. Så om dine foreldre bare hadde deg, hadde din sønnen ikke hatt en kusine.Anonymous poster hash: 2fd49...47a

 

Har du reflektert over at søsken også kommer på godt og vondt?

At de i seg selv kan være en byrde?

At det ikke nødvendigvis er sterke bånd?

Av alle de guttene jeg har vært i lange forhold med har ingen hatt et nært forhold til søskna sine. Ingen uvennskap, men ingen nære relasjoner heller.

Som mor til enebarn kan du velge nærpersoner til barnet ditt som du ser de har god kjemi med.

Sånn som søskenbarnet til arvingen og min flotte niese. De har et usedvanlig godt bånd seg i mellom. Vi er mye sammen, begge ungene har egne rom hos hverandre, og de rett og slett elsker hverandre fra dypet av seg selv. To år i mellom, gutt og jente. Kjøper jeg klær, er det unaturlig for meg og ikke se på til henne og. Min søster er som hans mamma nr.2! I tillegg er vi identiske tvillinger, så vi er like også.

SÅ ikke alle enebarn står uten rustning om foreldrene skulle frafalle:)

Verden er ikke svart eller hvit.

Ditt enebarn får ikke gleden av å introdusere sitt barn for fettere og kusiner, fordi det finnes ingen. Så om dine foreldre bare hadde deg, hadde din sønnen ikke hatt en kusine.Anonymous poster hash: 2fd49...47a

Hahahah, tror dud et er et argument? Det er jo bare vås. Du er virkelig lite reflektert, sett deg ned, slapp av og tenk over dette i fred og ro, så kanskje du forstår... Les det du siterer på nytt,

 

Anonymous poster hash: 2ee82...1cb

Bare vås? Det er fakta. Hvor får barnet til et enebarn tanter/onkler/fettere/kusiner fra?

 

Anonymous poster hash: 2fd49...47a