Inspirert: søsken og sånn, gjelder dette dere?

[Anonym bruker]

Flatt? Det er det som er vår grunn. Vi håper jo at de vil få et nært og tett forhold, hva som skjer er jo opp til de selv, men da har de ihvertfall muligheten. Selv har jeg en søster som er 16år eldre enn meg og vi er overhodet ikke på samme sted i livet og har lite kontakt. Har alltid ønsket meg nære søsken og det har jeg ihvertfall gitt barna mine.

Anonymous poster hash: 405ed...826

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er også helt enig i dette.

 

Når folk sier de vil ha flere barn tett-i-tett fordi søsken skal få et godt forhold seg i mellom, tenker jeg at det er en fjollete grunn til å få barn tett.

Man ikke har noen garanti for at søsken skal få et godt forhold KUN fordi de er tett i alder.

 

Selv har jeg 4 søsken, to tette og to attpå- jeg har bedre forhold til mine to søsken som kom når jeg var 18 år enn mine to søsken fra barndommen av.

Jeg synes argumentasjonen din er litt merkelig. Du synes det er en fjollete grunn fordi det ikke er en garanti? Nei, det er ingen garanti, men sannsynligheten for tettere bånd øker når barna er tett i alder. De har mer til felles i oppveksten og gjennomgår ulike stadier i voksenlivet sammen.

 

Synes du det er teit med bilbelte også? Du er jo tross alt ikke garantert å overleve en bilulykke bare fordi du bruker belte.

 

sammenligner du bruk av bilbelte opp mot søskenbånd.... for å illustrere sannsynlighet??????????? Hva folk får seg til på dette forumet er ubegripelig....mangler nesten ord her nå 

 

Nei vet du hva! Folk må få barn fordi de har lyst på barn, ikke for å gjøre livssituasjonen til et barn, som ikke engang har en formening om hva søsken innebærer, komplett. Ferdig snakka!

 

Anonymous poster hash: db806...b93

 

Min mor ønsket seg ikke fler barn etter at hun hadde fått meg Hun ønsket seg for såvidt ikke barn da hun fikk meg heller). Likevell lot hun seg overtale for at jeg skulle slippe å være enebarn. Det er den beste "gaven" hun kunne gitt meg.

 

Anonymous poster hash: c9bb6...f5c

[Jezebel]

 

 

Jeg er også helt enig i dette.  Når folk sier de vil ha flere barn tett-i-tett fordi søsken skal få et godt forhold seg i mellom, tenker jeg at det er en fjollete grunn til å få barn tett.Man ikke har noen garanti for at søsken skal få et godt forhold KUN fordi de er tett i alder. Selv har jeg 4 søsken, to tette og to attpå- jeg har bedre forhold til mine to søsken som kom når jeg var 18 år enn mine to søsken fra barndommen av.

Jeg synes argumentasjonen din er litt merkelig. Du synes det er en fjollete grunn fordi det ikke er en garanti? Nei, det er ingen garanti, men sannsynligheten for tettere bånd øker når barna er tett i alder. De har mer til felles i oppveksten og gjennomgår ulike stadier i voksenlivet sammen.Synes du det er teit med bilbelte også? Du er jo tross alt ikke garantert å overleve en bilulykke bare fordi du bruker belte.

sammenligner du bruk av bilbelte opp mot søskenbånd.... for å illustrere sannsynlighet??????????? Hva folk får seg til på dette forumet er ubegripelig....mangler nesten ord her nå   Nei vet du hva! Folk må få barn fordi de har lyst på barn, ikke for å gjøre livssituasjonen til et barn, som ikke engang har en formening om hva søsken innebærer, komplett. Ferdig snakka! Anonymous poster hash: db806...b93

Sammenligningen ble gjort for å illustrere en brist i logikken, ikke for å insinuere at de to tingene er sammenlignbare. Det er en veldig vanlig teknikk i en diskusjon Man kan ta et valg for å ØKE SANNSYNLIGHETEN for et ønsket utfall, selv om det ikke finnes noen garantier. Nøtta kaller folk som ønsker å øke sannsynligheten for at barna får et tett forhold for fjollete, fordi det ikke finnes noen garantier. Derfor lurte jeg på om folk som bruker bilbelte også er fjollete ettersom det ikke finnes noen garantier.

Vet du hva jeg synes er ubegripelig: at folk på et diskusjonsforum ikke behersker grunnleggende diskusjonsteknikker. Det er ganske utrolig at du tolket det jeg skrev som en sammenligning av situasjonene og ikke et forsøk på å illustrere en brist i logikken til Nøtta.

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, men min mamma henger støtt og stadig sammen med sine søsken. De hjelper hverandre, spiser middager sammen, drar på ferier sammen og utflukter. De handler sammen og er mye med hverandre. har vokst opp med tett forhold til resten av min slekt pga dette.

 

Hender de blir lei av hverandre, men så henger de sammen igjen.

 

Samboeren min har 4søsken. God kontakt med 2 av dem, og lite med de 2 andre. 2 av søsknene hans henger sammen støtt og stadig, men dette er kanskje fordi at de er tvillinger, og studerer sammen og bor sammen.

 

 

Tror det har mye med hvordan man har vokst opp..

 

Her har vi 2barn som kom tett, men det var ikke planlagt, allikevel så håper jeg jo at de får et godt forhold når de blir voksne og,  og at de har et godt søskenforhold når de vokser opp.

Anonymous poster hash: ee5a7...9b3

[LME1001]

Jeg har en yngre bror som jeg har nokså god kontakt med og ei eldre søster som jeg har et veldig nært forhold til. Er veldig glad i dem begge to 😄

[Anonym bruker]

Jeg har fire brødre, en storebror, en tvillingbror og en litenbror.

 

Lillebroren min bor hjemme enda så han treffer jeg når jeg besøker foreldrene mine. Tvillingbror har jeg sporadisk kontakt med på facebook, vi treffes til jul og påske. Storebroren min snakker jeg så og si aldri med, men treffes til jul og påske.

 

Det er ikke det at jeg ikke vil ha ett tett forhold til dem, men jeg kan ikke tvinge dem til å treffe meg masse, når de ikke gidder. Jeg er glad i dem alle, men noe tett forhold har det aldri vært.  Den jeg kanskje har tettest forhold til er lillebroren min, der det er åtte år mellom oss.

Anonymous poster hash: 080ec...e53

[Anonym bruker]

 

Jeg har fire brødre, en storebror, en tvillingbror og en litenbror.

 

Lillebroren min bor hjemme enda så han treffer jeg når jeg besøker foreldrene mine. Tvillingbror har jeg sporadisk kontakt med på facebook, vi treffes til jul og påske. Storebroren min snakker jeg så og si aldri med, men treffes til jul og påske.

 

Det er ikke det at jeg ikke vil ha ett tett forhold til dem, men jeg kan ikke tvinge dem til å treffe meg masse, når de ikke gidder. Jeg er glad i dem alle, men noe tett forhold har det aldri vært.  Den jeg kanskje har tettest forhold til er lillebroren min, der det er åtte år mellom oss.

 

Anonymous poster hash: 080ec...e53

 

Mente at vi er fire søsken

 

 

Anonymous poster hash: 080ec...e53

[Anonym bruker]

Jeg har mange søsken, og vi har varierende kontakt. Jeg har ikke jevn kontakt med noen av mine søsken. 

Vi lever forskjellige liv, alle er ikke på solsiden av livet. 

Likevel er det et bånd der som ikke er synlig. 
Jeg kan ringe til min bror hvis jeg trenger hjelp med noe og jeg vet at han stiller opp, selv om han har sine egne problemer og selv om det kan gå et halvt år mellom hver gang vi snakkes sammen.

 

Jeg har to barn og jeg er glad for at de er søsken, for at de ikke er alene. 

Mange enebarn er ensomme, mange søskenpar det ikke bra sammen. Likevel stiller man nesten alltid sterkere hvis man har et eller flere søsken.

Som oftest er det flere fordeler enn ulemper.

Anonymous poster hash: b8a38...c95

[Anonym bruker]

Min mann er attpåklatten, 10 og 12 yngre enn sin bror og søster. Han er veldig nær sin 10 år eldre bror. Forholdet til søsteren er godt også, men preget av at hun bor langt unna og har helt andre verdier og livsstil enn oss. Også har hun et nokså "storesøster" syn på det meste, noe min mann ikke alltid synes er like kjekt.

 

Vi bor lengst unna svigers (i utlandet faktisk) og har det yngste barnet i familien, allikevel var det mannen og jeg som steppet inn mest når svigerfar ble syk og dødde.

 

Rimelig tilfelldig hvordan ting ender opp en gang i fremtiden, derfor synes jeg ikke man skal planlegge seg ihjel og heller ta ting som de kommer.

 

Anonymous poster hash: 30c42...88c

[Anonym bruker]

Ser på en annen tråd at folk skriver at de valgte å få flere (og gjerne tette) barn for de ønsker å gi barnet sitt søsken, at det er så fint å se kjærligheten dem imellom og at det er flere som kan ta vare på foreldrene når de blir gamle.

 

Vel, jeg har lite med mine søsken å gjøre selv om vi er tette, har hatt lite "kjærlighet og samspill" oss imellom i barndommen og de andre bor i andre byer nå så det er uansett jeg som må passe på mamma og pappa.

 

Er det bare meg, eller opplever andre og at foreldrenes grunn til å få flere tette barn faller litt flatt?

 

Anonymous poster hash: 521ab...7a4

Har tre gutter, de er bestevenner selv om de krangler av og til. Tror ikke noen av de ville likt å vært enebarn!

 

Jeg Har også søsken. Mye krangling, men ville aldri vært foruten!

 

Er ikke en selvfølge at de kommer til å få et godt søskenforhold, men min erfaring er at de sannsynligvis kommer til å få det! Og de jeg kjenner som er enebarn savner å ha søsken!

 

Anonymous poster hash: c92ae...afe

[Anonym bruker]

Er tett i alder, geografi og vennskap med min søster.

Har tette barn, de er nå i skolealder og de er beste venner.

 

Anonymous poster hash: 6276a...3f2

[Anonym bruker]

Sikkert ikke noen garanti for et godt søskenforhold. Men om man ikke har søsken har man ikke noe søskenforhold i det hele tatt. Jeg har mye glede og støtte av mine søsken. Jeg har vokst opp i en flokk. Og noe annet ville vært unaturlig for meg. Har absolutt ikke tenkt på om hvem eller noen av de skal ta vare på meg som gammel.

Kan ikke bare alle gjøre det som er riktig for dem, og slutte å bry seg så mye om hva naboen gjør?

 

Anonymous poster hash: faff1...695

[LittLykkelig]

Elsker mine søsken så høyt selv om vi er 6 (!) forskjellige mennesker som er nære, fjerne til tider og bor på forskjellige steder. Synes søsken er den beste gaven man kan få uansett hvordan forholdet blir etterhvert

[Anonym bruker]

Ja, det er veldig vanlig at søsken ikke har mye kontak/ikke liker hverandre..

 

Anonymous poster hash: 058be...574

[Anonym bruker]

Eneste en er garantert er å ikke ha søskenforhold som enebarn.

Anonymous poster hash: 4088f...2ee

[Morel]

Har tre søsken og elsker alle sammen! Selv har jeg ett barn, og er usikker på om det blir flere. Livet kan bli bra og dårlig både med og uten søsken. Tror det er mindre "slitsomt" å være enebarn i oppveksten, men mer kjedelig på hjemmebane. Samtidig kan man trekke seg helt tilbake, uten søsken som kommer løpende inn på rommet og trekker deg i håret i tide og utide.

[me_87]

Når vi var liten så var meg og lillesøsteren min bestevenner!

Vi var på overnatting hos hverandre ( vi hadde hvert vårt rom) å vi kunne leke timevis ilag.

Selvsagt var det en del krangling også,men har veldig gode minner om at vi leket veldig fint og hadde det gøy ilag.

Nå er jeg 27 år å hun er blitt 25 år,å vi ser egentlig veldig lite til hverandre selv om vi ikke bor så langt unna hverandre.

Innimellom går vi på kino sammen,går på standup,griller å sånt,men det blir sjeldent.

Er uansett veldig glad jeg har hun som søster,å vet at hun spiller opp om det skulle være noe!

[Anonym bruker]

Selv om ikke absolutt alle søsken har/får et godt/nært forhold, så kan man jo alikevel ønske at ens barn får dette, og ikke frarøve dem muligheten fordi NOEN ikke får det.

 

Jeg er på en måte enebarn, da det er veldig stor aldersforskjell mellom meg og mitt søsken, og det er ingenting annet i verden jeg ønsker meg enn å gi mine barn det jeg har savnet.

Og ja, det er vel kanskje hele grunnlaget til hvorfor jeg ønsker meg 3 - 4 barn.

Anonymous poster hash: 07140...bbc

[soleia]

Eg har to søsken, med to års mellomrom. Leikte sjølvsagt mest med den som var nærast i alder(eg er eldst)men sjølv om me har eit stykke mellom kvarandre og ikkje ser kvarandre så veldig ofte, så har me det kjekt når me treffest, og eg er veldig glad for søskena mine og familiane dei har fått seg. Og ungane har det veldig kjekt saman med søskenbarna sine. Trur ikkje aldersskilnad har så mykje å seie når det gjeld kontakten etter at ein har vorte vaksen.

 

Eg meiner ikkje nødvendigvis at det er betre å få barn tett, men eg har iallefall stor glede av å sjå ungane mine leike saman. Av og til kranglar dei så busta fyk og, men slik er det å vere søsken. Veninna mi som er einebarn saknar søsken no når ho er vaksen.

 

Ein har vel ingen garantiar for at søskena skal bli vener, men fleirtalet blir det.

[Chl85]

Har 2 yngre søsken med 5 og 12 år i mellom oss... Foreldra våre fikk 3 enebarn de  

 

Har hatt mye glede av søsknene mine for det. Ferier, høytider osv. Lekte naturlig nok ikke så mye med minsten da jeg er 12 år eldre, men vi har god kontakt alle sammen. (Var mye barnevakt som jo kan være en bonus). 

 

Selv ville jeg ha et søsken til mitt barn, nettopp fordi jeg har hatt veldig glede av mine søsken, selv som voksen. Men skaffet ikke et ekstra barn kun for å skaffe eldste en lekekamerat.

 

Tror ikke enebarn lider noen nød, men det er nok store variasjoner

 

 

Ei jeg kjenner er så godt som enebarn(mye eldre søster som flyttet ut tidlig) Og hun hatet det. Mange julekvelder med kun foreldre/bestemor hvor hun husker det som kjedelig og evigvarende voksengreier. Sommerferier,bilferier var visst en mare(Kanskje hun som var en mare for foreldrene, he he ). Når hun var ute å lekte med venner og måtte hjem igjen var hun sjalu på de som hadde søsken og hadde noen å bryne seg på hjemme... Det være seg krangling eller leking.

 

Så veldig individuelt vil jeg tro. Tror man kanskje må ta litt mer "ansvar" ved å finne på ting med venner med barn, søskenbarn osv. Ellers tror jeg det er like fint å være enebarn Viktig å se sine egne begrensninger også... Noen har større kapasitet til flere barn, andre ikke. Det viktigste er at man er en familie