Inspirert: søsken og sånn, gjelder dette dere?

[Anonym bruker]

Ser på en annen tråd at folk skriver at de valgte å få flere (og gjerne tette) barn for de ønsker å gi barnet sitt søsken, at det er så fint å se kjærligheten dem imellom og at det er flere som kan ta vare på foreldrene når de blir gamle.

 

Vel, jeg har lite med mine søsken å gjøre selv om vi er tette, har hatt lite "kjærlighet og samspill" oss imellom i barndommen og de andre bor i andre byer nå så det er uansett jeg som må passe på mamma og pappa.

 

Er det bare meg, eller opplever andre og at foreldrenes grunn til å få flere tette barn faller litt flatt?

 

Anonymous poster hash: 521ab...7a4

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt på jordet, og har kommentert det flere ganger i slike tråder. Eller: jeg har sagt at man aldri er garantert hvilket forhold søsken får seg imellom.

 

Anonymous poster hash: 5da72...1a9

[Anonym bruker]

Kan ikke snakke for meg selv da jeg ikke har søsken, men har tre tette barn og søskenkjærligheten blomstrer mellom de:)

 

Min mann har derimot tre søsken og har over middels god kontakt med en av de. De er tette i alder (11 mnd) og har alltid hatt et veldig nært og godt forhold. Søsken nr to har han et usedvanlig dårlig forhold til (tre år mellom) søsken nr tre har han et helt ok forhold til (fem år mellom)

 

Anonymous poster hash: ebadc...a4a

[Anonym bruker]

Vi er 3 og på tross av en turbulent barndom, bodde fra hverandre i perioder og at hu ene er spik spenna gæærn så har vi et godt forhold. Mitt er tettere til hun som er frisk, og selv om vi ser hverandre sjelden er det godt å ha søsken. Jeg er glad for det, og for tantabarna og svogerene jeg har fått også

Anonymous poster hash: fc99d...cf1

[Anonym bruker]

Jeg har en bror, vi bor på forskjellig kant av landet, så vi har lite å gjøre med hverandre til daglig, men jeg kan likevel ikke forestille meg livet uten ham. Jeg har mange gode venner her jeg bor, som gjerne stiler opp for meg, men det er en helt egen trygghet for meg å ha min bror. Jeg vet at hvis jeg virkelig trenger ham, ville han sluppet alt han hadde i hendene og satt seg på neste fly. (Det ville jeg også, hvis det var han som trengte meg) Vi hadde også mye glede av hverandre i oppveksten, jeg kunne virkelig ikke tenke meg å vokse opp som enebarn. Jeg vet at ikke alle søsken har like gode forhold som vi har, men dersom man ikke har søsken i det hele tatt vil man jo vertfall miste muligheten til å utvikle et slikt forhold.   

Anonymous poster hash: c1407...1fa

[Anonym bruker]

Nei, hos oss er det ikke sånn.

 

Vi er fire søsken som er vokst opp i en veldig sammensveiset familie. Jeg tror familiedynamikken har mye å si for hvordan søskenforhold blir, men personlighet er også veldig viktig. Jeg er vokst opp med at man gjør ting sammen som familie, ferier, turer i skog og mark, og hjemme. Mange koselige familietradisjoner hvor vi gjorde ting sammen, rett og slett hatt det veldig fint sammen. Vi søsken har mange opplevelser og minner felles, og selv om vi hadde en periode i ungdomstiden hvor vi var lite sammen på fritiden pga aldersforskjell og forskjellige interesser fant vi jo sammen igjen når studietiden var over og vi begynte etablere oss.

 

Vi er som voksne mye sammen, vi har barn på samme alder som elsker å leke sammen. Vi reiser gjerne på ferie sammen, besøker hverandre, spiser middag sammen, hjelper hverandre med praktiske ting osv.

 

Jeg kunne ikke tenke meg å vokse opp uten søsken, og jeg kunne ihvertfall ikke tenke meg livet som voksen uten søsken. Jeg elsker storfamilien, samholdet, det at vi kjenner hverandre så godt, støtten vi har i hverandre og alt det fine vi har sammen. 

 

 

Anonymous poster hash: 9c531...466

[Monica]

Meg og min søster er det 13 år mellom. Vi har hatt et godt forhold. Og begge foreldrene våres døde, før jeg ble 30 år. Da var det veldig godt å ha en søster. Vi har ingen andre heller. Kan faktisk ikke forestille meg en verden uten min søster og hennes familie. Da hadde jeg faktisk vært helt alene.

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen har nære forhold til søsknene våre. Det samme har de fleste fettere og kusiner hatt og jeg ser jo også hvor viktige mine tanter og onkler er for mine foreldre. Selvfølgelig ønsker vi det for ungene våre også.

 

At det er fler til å dele på byrden ved å ta vare på foreldrene når de er gamle er også en god ting. Har man fler barn er sansynligheten større for at i det minste en blir boende i nærheten og ungene får noen å dele bekymringer og irritasjoner med.

 

Det er ikke sikkert at flere barn vil gi nære søsken, men her fungerer det fint foreløpig.

Anonymous poster hash: c9bb6...f5c

[Anonym bruker]

Du er untaket framfor regelen.

De fleste søsken vokser ifra søskenkrangelen i løpet av puberteten.

 

Anonymous poster hash: a1b76...ca0

[*Nøtta*]

Jeg er også helt enig i dette.

 

Når folk sier de vil ha flere barn tett-i-tett fordi søsken skal få et godt forhold seg i mellom, tenker jeg at det er en fjollete grunn til å få barn tett.

Man ikke har noen garanti for at søsken skal få et godt forhold KUN fordi de er tett i alder.

 

Selv har jeg 4 søsken, to tette og to attpå- jeg har bedre forhold til mine to søsken som kom når jeg var 18 år enn mine to søsken fra barndommen av.

[Gemini77]

Jeg og min bror er gode venner. Vi har alltid hatt et tett forhold i oppveksten og i voksen alder så har vi flere ganger dratt på ferier i utlandet sammen - altså hans familie og min familie

Jeg har alltid hatt lyst på en gutt og så en jente for jeg har satt så stor pris på forholdet med min bror. Og det fikk jeg. Mine er relativt små, 8 og 6 år, men de er over gjennomsnittet gode venner. De henger sammen ved hofta på alle ferier og har aldri behov for andre barn når vi er borte.

[Anonym bruker]

Du er untaket framfor regelen.

De fleste søsken vokser ifra søskenkrangelen i løpet av puberteten.Anonymous poster hash: a1b76...ca0

Takk for at du legger ord i munnen min.

 

Jeg og søsknene mine krangler ikke og har i utgangspunktet sjeldent gjort det i barndommen,men vi er ulike mennesker, med helt ulike interesser, ulikt syn på verden, barneoppdragelse osv. I tillegg bor de i ulike byer så ansvaret om mine foreldre faller på meg.

 

Spørsmålet var ikke om folk krangler, men om alle bor i nærheten av foreldrene og deler på det ansvaret og om alle er tette gode venner

 

Anonymous poster hash: 521ab...7a4

[Anonym bruker]

Søskenkrangler i barndomn oppfatter jeg som noe positivt. Det er sunt og godt å ha søsken å krangle og sloss med, men som man likevell vet er glad i en. En trygg person å krangle med er en god ting å gi sine barn.

Anonymous poster hash: c9bb6...f5c

[Anonym bruker]

Ser noen skriver du er unntaket, da er vi i tilfelle to.

Har fire søsken og grei kontakt med to av de, de to andre har et verdisett og en måte å leve på som ikke er sammenlignbart med mitt og måten jeg velger å gjøre ting på. Selv om vi alle deler det samme DNAet og vokst opp sammen er det gjør det oss ikke like, begge foreldrene våre er døde så vi trenger ikke å pleie dem i alderdommen eller.

 

Min konklusjon er at det å få barn for at de skal ha hverandre og for å pleie foreldrene når de blir gamle er en uhyre dårlig grunn til å få barn da det eneste vi vet sikkert fra dag til dag er at livet forandrer seg.

 

Anonymous poster hash: 31121...db0

[Anonym bruker]

Ser noen skriver du er unntaket, da er vi i tilfelle to.

Har fire søsken og grei kontakt med to av de, de to andre har et verdisett og en måte å leve på som ikke er sammenlignbart med mitt og måten jeg velger å gjøre ting på. Selv om vi alle deler det samme DNAet og vokst opp sammen er det gjør det oss ikke like, begge foreldrene våre er døde så vi trenger ikke å pleie dem i alderdommen eller.

 

Min konklusjon er at det å få barn for at de skal ha hverandre og for å pleie foreldrene når de blir gamle er en uhyre dårlig grunn til å få barn da det eneste vi vet sikkert fra dag til dag er at livet forandrer seg.

 

Anonymous poster hash: 31121...db0

Ville du heller vært uten søsken?

 

Anonymous poster hash: c9bb6...f5c

[Anonym bruker]

Jeg tror at det varierer veldig fra familie til familie, og definisjonen av søskenkjærlighet og hva et søskenforhold er vil også variere veldig. Gjelder for så vidt også ens forhold til sine foreldre, hve et nært forhold er for meg er kanskje ikke så nært for en annen.

 

Jeg har to kusiner som hatet hverandre veldig aktivt som barn og tenåringer og ble bestevenninner i 20-årene. Men jeg har to kusiner til som stort sett ignorerer hverandre selv nå som de er voksne. Tror de liker hverandre på et vis, men de har et ikke-forhold. Min mann er ganske nær sine søsken, men de treffes så å si aldri. Min far er ikke på talefot med 2 av 5 søsken og nær 2 av 5, mens min mor har et ikke forhold til 2 av 5 men er passe nær de 3 andre. Jeg kjenner søsken som ikke er på talefot (attpåtil to tvillingpar!), og søsken som ser hverandre nesten her dag.

 

Venner velger man, søsken er man stuck med. Hvordan forholdet utvikler seg tror jeg er umulig å si før barna er blitt voksne, det eneste jeg tror at man kan "kreve" i oppvektsten er at de opptrer ordentlig med hverandre og deretter håpe at de knytter tette bånd til hverandre over tid. Hvilket de fleste gjør!

 

Anonymous poster hash: 30c42...88c

[Anonym bruker]

 

 

Ser noen skriver du er unntaket, da er vi i tilfelle to.

Har fire søsken og grei kontakt med to av de, de to andre har et verdisett og en måte å leve på som ikke er sammenlignbart med mitt og måten jeg velger å gjøre ting på. Selv om vi alle deler det samme DNAet og vokst opp sammen er det gjør det oss ikke like, begge foreldrene våre er døde så vi trenger ikke å pleie dem i alderdommen eller.

 

Min konklusjon er at det å få barn for at de skal ha hverandre og for å pleie foreldrene når de blir gamle er en uhyre dårlig grunn til å få barn da det eneste vi vet sikkert fra dag til dag er at livet forandrer seg.

 

Anonymous poster hash: 31121...db0

Ville du heller vært uten søsken?

 

Anonymous poster hash: c9bb6...f5c

Sier at det å lage mennesker for å forfylle en visjon til et annet menneske ikke er rett grunnlag å få et barn på.

 

Anonymous poster hash: 31121...db0

[Anonym bruker]

Jeg har et veldig godt forhold til mine søsken, selv om de er 7 og 8 år yngre enn meg. Man trenger ikke å være tett i alder for å få et godt forhold, men ser jo at de har et enda tettere forhold seg imellom enn jeg har til dem.

 

De kranglet nesten hele oppveksten og kunne ikke fordra hverandre. Foreldrene våre var ikke så flinke til å megle, og tok gjerne parti med den som var mest utspekulert, selv om alle vi rundt så hvordan det egentlig var. Så det er litt sårt mellom dem enda pga det, men mest godt. Jeg vet at ingen av dem ville byttet i dag.

 

Og det ville ikke jeg heller. Jeg har aldri hatt lett for å få venner, så nå som vi er voksne og aldersforskjellen ikke er så tydelig, så er det veldig godt å vite at jeg har noen som alltid er der uansett.

 

Pga vår livssituasjon kan jeg ikke gi min sønn det samme, noe jeg er veldig lei meg og har dårlig samvittighet for. Men prøver jo å se det positive i situasjonen, for det er jo fordeler og ulemper med det meste. Som f.eks. at vi slipper søskenkrangler og risiko for forskjellsbehandling.

 

Når det gjelder det å "ta seg av" foreldre så ser jeg i mine foreldres og mannens søskenflokker at det gjerne faller på en person uansett. Akkurat der tenker jeg det kanskje er like greit å vite at man er alene om det, i stedet for all frustrasjonen over at de andre ikke bidrar, masingen som ikke fører noen vei osv.

Anonymous poster hash: 811e9...e35

[Anonym bruker]

Min bror og jeg er bestevenner selv om vi bor langt fra hverandre.  

Min mann har to søsken, en av dem har han ikke kontakt med, den andre snakker han sjelden med.  

Noen søsken er nære, noen har ingenting felles.  I noen tilfeller er det konflikter, i andre tilfeller har man bare ingenting felles.    

Jeg håper min barn vokser opp og får glede av hverandre, men hvem vet?  Jeg gjør det jeg kan for å legge til rette for at de skal få glede av hverandre, men jeg fikk to barn fordi jeg hadde lyst på to barn, ikke for å få omsorg som gammel eller for å sørge for at barn nummer en ikke skulle bli ensom.  

Anonymous poster hash: e180d...a36

[Anonym bruker]

 

 

 

Ser noen skriver du er unntaket, da er vi i tilfelle to.

Har fire søsken og grei kontakt med to av de, de to andre har et verdisett og en måte å leve på som ikke er sammenlignbart med mitt og måten jeg velger å gjøre ting på. Selv om vi alle deler det samme DNAet og vokst opp sammen er det gjør det oss ikke like, begge foreldrene våre er døde så vi trenger ikke å pleie dem i alderdommen eller.

 

Min konklusjon er at det å få barn for at de skal ha hverandre og for å pleie foreldrene når de blir gamle er en uhyre dårlig grunn til å få barn da det eneste vi vet sikkert fra dag til dag er at livet forandrer seg.

 

Anonymous poster hash: 31121...db0

Ville du heller vært uten søsken?

 

Anonymous poster hash: c9bb6...f5c

Sier at det å lage mennesker for å forfylle en visjon til et annet menneske ikke er rett grunnlag å få et barn på.

 

Anonymous poster hash: 31121...db0

Med andre ord burde ingen få barn, bare de som blir gravide ved et uhell og egentlig ikke har lyst?

 

Anonymous poster hash: bf716...bd5

[Giss]

Jeg har lite med mine søsken å gjøre. De er tette, jeg er attpåklatten. De har et tett og godt forhold. Jeg er på utsiden. Klart jeg ønsket for mine barn at de skulle få et slikt godt forhold til hverandre.

Det er helt naturlig at man har mindre kontakt som voksne småbarnsforeldre med en travel hverdag og hver sin karriere, ektefelle osv enn man hadde da man var ungdommer og begge bodde hjemme. Det er en del av det å bli voksen og selvstendig. Men derfor er det likevell forskjell på den kontakten man som voksen har med søsken man har hatt likeverdig kontakt med i barndommen og søsken man ikke har hatt den kontakten med. Jeg har ikke fått mine barn tett for at de skal ta seg av meg når jeg blir gammel, men fordi jeg håper at de har hverandre å støtte seg til i opp- og nedture i livet også etter at jeg er borte.

[Mandala]

Jeg er veldig glad for at jeg har mine to søsken,selvom vi har ganske lite kontakt nå som vi er voksne. Det blir veldig spennende å se hvordan barna blir mot og med hverandre når de blir voksne.

[Anonym bruker]

Jeg og bror har et tett forhold i dag. Min mann og hans søsken har et tett forhold, det til tross for at han bor 60 mil unna sine søsken. Telefon og skype blir brukt ofte.

Anonymous poster hash: 22fb6...3f5

[Jezebel]

Jeg er også helt enig i dette.

 

Når folk sier de vil ha flere barn tett-i-tett fordi søsken skal få et godt forhold seg i mellom, tenker jeg at det er en fjollete grunn til å få barn tett.

Man ikke har noen garanti for at søsken skal få et godt forhold KUN fordi de er tett i alder.

 

Selv har jeg 4 søsken, to tette og to attpå- jeg har bedre forhold til mine to søsken som kom når jeg var 18 år enn mine to søsken fra barndommen av.

Jeg synes argumentasjonen din er litt merkelig. Du synes det er en fjollete grunn fordi det ikke er en garanti? Nei, det er ingen garanti, men sannsynligheten for tettere bånd øker når barna er tett i alder. De har mer til felles i oppveksten og gjennomgår ulike stadier i voksenlivet sammen.

 

Synes du det er teit med bilbelte også? Du er jo tross alt ikke garantert å overleve en bilulykke bare fordi du bruker belte.

[Anonym bruker]

 

Jeg er også helt enig i dette.

 

Når folk sier de vil ha flere barn tett-i-tett fordi søsken skal få et godt forhold seg i mellom, tenker jeg at det er en fjollete grunn til å få barn tett.

Man ikke har noen garanti for at søsken skal få et godt forhold KUN fordi de er tett i alder.

 

Selv har jeg 4 søsken, to tette og to attpå- jeg har bedre forhold til mine to søsken som kom når jeg var 18 år enn mine to søsken fra barndommen av.

Jeg synes argumentasjonen din er litt merkelig. Du synes det er en fjollete grunn fordi det ikke er en garanti? Nei, det er ingen garanti, men sannsynligheten for tettere bånd øker når barna er tett i alder. De har mer til felles i oppveksten og gjennomgår ulike stadier i voksenlivet sammen.

 

Synes du det er teit med bilbelte også? Du er jo tross alt ikke garantert å overleve en bilulykke bare fordi du bruker belte.

 

sammenligner du bruk av bilbelte opp mot søskenbånd.... for å illustrere sannsynlighet??????????? Hva folk får seg til på dette forumet er ubegripelig....mangler nesten ord her nå 

 

Nei vet du hva! Folk må få barn fordi de har lyst på barn, ikke for å gjøre livssituasjonen til et barn, som ikke engang har en formening om hva søsken innebærer, komplett. Ferdig snakka!

 

Anonymous poster hash: db806...b93