Føler meg presset. Redd...

[Anonym bruker]

Er livredd for blodprøver, og var på første kontroll idag. Jeg greide det ikke... For sliter såpass med angst, sykepleieren ble sur... Og begynte og bli frekk. Og sa at jeg måtte ta den idag, og ar jeg var barnsjelig som ikke tørte...

 

Så jeg ringte jordmoren og lurte på om jeg måtte ta de prøvene idag. Og da sa hu at innen uke 24 så er det lurt og ta blodprøvene.

Det var en lettelse... Men viste ikke at sykepleieren kan bli sur og frekk mot noen som har angst...og er veldig redd... Og ja... Når jeg er såpass redd så begynner jeg og gråte.... Og da lo hu bare,, klage innlegg...

 

Selv med emla krem.... Noen som har opplevd dette selv?

 

Anonymous poster hash: 2174e...caa

[Anonym bruker]

Ta med deg noen neste gang. Uprofesjonelt av sykepleieren å oppføre seg sånn.

Har ikke sprøyteskrekk, men ved andre anledninger hvor jeg har ekstrem angst har jeg ofte med noen som jeg stoler på og som kan distrahere meg litt, eller tar angstdempende medisin i forkant, sistnevnte er vel ikke alternativ for deg pga graviditet.

Anonymous poster hash: f6066...a04

[Elsker livet]

Det var skikkelig dårlig behandling, og uproffesjonelt av sykepleieren. Kan du høre med legen om det er mulig å få noe beroligende i forkant? Vet ikke om det lar seg gjøre så lett når man er gravid, men du kan jo spørre siden det er et stort problem for deg.

[Anonym bruker]

Samboeren min var med, men hjalp ikke... Var når hu satte båndet rundt armen min... Og gjorde klar sprøyte, så fikk jeg helt panikk...

 

Anonymous poster hash: 2174e...caa

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 2174e...caa

[geitemarken]

Skikkelig uproft av den sykepleieren som skulle ta prøven. Sånn skal man absolutt ikke behandle et annet menneske. Har du mulighet å ta blodprøven på sykehuset? Der er de skikkelig flinke. Det er jobben deres å ta blodprøver, mange blodprøver. Ring de på forhånd og snakk med de. Er det noe du selv vet kan hjelpe?

 

Ofte hjelper det å ligge i stedet for å sitte. Det kan hjelpe med avledning, som et tv el en mobil med noe på el at noen andre snakker med deg om noe annet. Når du får emla gjør det ikke vondt, men du må bruke den slik det står i bruksanvisningen (husker ikke helt men 2 timer før?). Du blir fortsatt å kjenne at de setter på den reima og at det strammer i armen. Prøv å legge den andre handa på magen da og dra pusten inn gjennom nesen helt ned til magen og ut gjennom munnen. Det er det eneste du skal konsentrere deg om. Inn gjennom nesa helt til magen og ut gjennom munnen. Jeg er sykepleier selv og jeg kan aldri se på når de ordner klart utstyret for å stikke meg, jeg unngår til og med å se på det i det hele tatt. Jeg ser alle andre veier. På noen hjelper det også å holde noe iskaldt i den andre handa.

 

Du får til dette! Få en helt annen til å ta den prøven enn det neket som prøvde først. Lykke til )

[Anonym bruker]

Det er ikke sykepleiere som tar blodprøver!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: cc0c0...b01

[Anonym bruker]

Det er ikke sykepleiere som tar blodprøver!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: cc0c0...b01

Mulig ikke alle gjør det enda, men det kommer til å bli mer og mer av det fremover!!!!..

 

Anonymous poster hash: 570cf...289

[Twintipp og himmelblå]

Var spl informert om dette i forkant?

Det kan jo være at de hadde et visst tidspress på seg.

Ikke at en skal oppføre seg sånn uansett.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg eksponert meg selv for dette. Kjøp deg en sprøyte på apoteket, stram tråd rundt armen, se på sprøyta, hold i den og gjør deg fortrolig med den.

 

Dette klarer du!

[geitemarken]

Noen ganger er det sykepleieren som tar blodprøver, jeg har tatt mange... Men som oftest er det helsesekretæren (legekontor) eller bioingenøren (sykehus) som gjør det.

[Anonym bruker]

Det er ikke sykepleiere som tar blodprøver!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: cc0c0...b01

Joda. De gjør også det.

 

Forøvrig HI. Hva er det du er redd for?

Smerter? Det er jo ikke vondt. Og synes du dey, hva gjør du den dagen du skal føde?

 

Anonymous poster hash: 2be05...aa6

[Anonym bruker]

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.

Anonymous poster hash: 9130b...398

[Anonym bruker]

Nei dette var ikke greit av helsesekretæren/sykepleieren. Jeg er selv sykepleier, og jobber på laboratoriet på et legesenter. Jeg tar 100vis av blodprøver i uken, og det at de er så mye flinkere på sykehuset trenger absolutt ikke å stemme. Men de har jo mange flere erfarne samlet på et sted.

 

Det at du har så sprøyteskrekk er jo absolutt ikke noe du kan for, og kommentarene til den du traff på var absolutt ikke akseptabel, og ingen er nødt til å ta svangerskapsprøver en bestemt dag. Utrolig ufin oppførsel. Når det er sagt, så hender det at vi må legge litt press på de som er redde. Vi har desverre ikke tid til å sitte i en halv time å vente på at noen ikke tørr. Og ikke blir det bedre for vedkommende om vi lar det gå så lang tid. Men å snakke så ufint gjør vi IKKE! Har vi ikke klart det innen 5 min, så ville jeg bedt deg om å gått ut for å trekke litt frisk luft, og gi beskjed når du følte deg klar, eller kommet tilbake en annen dag.

 

Håper og tror at damen du traff på i dag absolutt ikke representerer majoriteten av oss 😊 Masse lykke til, du klarer det nok til slutt 👍👍

 

 

Anonymous poster hash: 7c0e2...339

[Anonym bruker]

Reis og ta prøven på sykehuset, ring de på forhånd og forklar situasjonen.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 04a5d...9f0

[Anonym bruker]

 

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.

 

Anonymous poster hash: 9130b...398

Jeg er enig i at dette kan virke banalt og barnslig, og må innrømme at "ta deg sammen" har streifet tankene mine mer enn en gang i de årene jeg har jobbet med dette. Men jeg har innsett at dette er en reell skrekk for mange, uten at de helt kan svare på hvorfor. Og den er ikke mulig for dem å styre. Det blir jo nesten som en fobi. Jeg er skrekkelig redd edderkopper, er det bedre på noen måte? Viss noen skulle satt en edderkopp på armen min, så hadde jeg nok reagert på samme måte som HI her. Og jeg kan ikke svare på hvorfor jeg er redd disse krypene. De kan jo ikke skade meg på noen måte. Helt banalt, men kan desverre ikke kontrollere det.

 

 

Anonymous poster hash: 7c0e2...339

[Anonym bruker]

Å herregud. Ta deg sammen HI. Hva når du skal føde??? Helt tåpelig med voksne som har "sprøyteangst". Makan til dilling.

 

Anonymous poster hash: 2dac4...837

[Anonym bruker]

 

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.

 

Anonymous poster hash: 9130b...398

Jeg er enig i at dette kan virke banalt og barnslig, og må innrømme at "ta deg sammen" har streifet tankene mine mer enn en gang i de årene jeg har jobbet med dette. Men jeg har innsett at dette er en reell skrekk for mange, uten at de helt kan svare på hvorfor. Og den er ikke mulig for dem å styre. Det blir jo nesten som en fobi. Jeg er skrekkelig redd edderkopper, er det bedre på noen måte? Viss noen skulle satt en edderkopp på armen min, så hadde jeg nok reagert på samme måte som HI her. Og jeg kan ikke svare på hvorfor jeg er redd disse krypene. De kan jo ikke skade meg på noen måte. Helt banalt, men kan desverre ikke kontrollere det.

 

 

Anonymous poster hash: 7c0e2...339

 

Men hvis dine barns helse avhang av at den edderkoppen var på armen din en kort stund så hadde du jobba med saken til du klarte det. I stedet for å henge det opp i at sykepleieren var "frekk" (hvor gammel er HI? Tretten?).

 

Anonymous poster hash: 9130b...398

[nasse nøffen]

Det er ikke sykepleiere som tar blodprøver!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: cc0c0...b01 [/acrony

 

ÅJODA, TATT MANGE BLODPRØVER JEG

[Anonym bruker]

Det er ikke sykepleiere som tar blodprøver!!!!!!!Anonymous poster hash: cc0c0...b01

For noe tull

 

Anonymous poster hash: ed5d6...507

[Anonym bruker]

 

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.

 

Anonymous poster hash: 9130b...398

 

 

Dette er jeg enig i!

 

Ikke som en kritikk av deg, HI, for jeg har respekt for angsten. Men du MÅ jobbe for å komme over dette. Du kan velge å nå gå helt ned i kjelleren av opplevelsen i dag og velge å la det forsterke angsten din neste gang, eller du kan si at dette var siste gang dette skjedde, for dette er noe du må gjøre med tanke på barnet ditt.

 

Du har ikke lenger bare ansvar for deg selv, du har også ansvar for barnet i magen din. Blodprøver må du ta, for din og barnets sikkerhet. Når du kommer til fødselen må du også gjøre ting du egentlig ikke tør, og i etterkant må du også gjøre det. Når barnet ditt må ta prøver eller vaksiner så kan du ikke tillate deg å ikke være med (det er ikke alltid pappa kan være med), og du kan i hvert fall ikke tillate at du overfører din angst til barnet ditt!

 

Sykepleierens oppførsel i dag var ikke akseptabel, men du har ikke råd til å la det ødelegge for deg nå!

Host heller opp litt sinne og bestem deg for at neste gang SKAL du ta prøven! Gjerne i morgen!

 

Jeg har vært borti toppidrettsutøvere med lignende angst. Der har vi rett og slett brukt mental trening på samme måte som de bruker for å forberede seg på konkurranser, for å holde ut ubehagelige og vonde treningsøkter osv. Og uten unntak så har de kommet over det med å jobbe med seg selv. De har ikke en gang fått proff hjelp for det, oppgaven deres har vært å gå hjem, forestille seg at det de har angst for ikke er noe annet enn noe av alt det andre ubehagelige de gjør under trening og i konkurranse, og at det er noe som må gjøres hvis de vil bli gode. De har fått i oppgave å se for seg at det de har angst for bare gjør dem godt, at det er til deres beste, at det er helt ufarlig, og at det ikke lenger skremmer dem. Oppgaven har vært å jobbe med seg selv mange ganger daglig med disse positive tankene. Og uten unntak så har de greid det på egen hånd etter disse rådene. Du kan gjøre akkurat det samme om du vil, HI.

 

Du er så heldig at du er gravid, det følger en del ubehag med det, men det har du akseptert når du valgte å få barn. Prøvetakningene er bare en av disse ubehagelige tingene som må gjøres hvis du vil ha barnet. Det må gjøres, så ikke stritt sånn imot. Se for deg at du tar prøvene med kjærlighet til barnet ditt. Du tar prøven for å sikre barnet ditt best mulig forhold til å utvikle seg, vokse og bli et friskt barn. Nå som du er mamma til barnet i magen så tar du blodprøven med kjærlighet til ditt barn. Tenk dette som et lite ubehag som du gjør med glede for barnet ditt. Og tenke det mange, mange, mange ganger om dagen.

Senk skuldrene, pust rolig og tenke på prøvene som noe som er positivt for deg og barnet i magen. Tenk gjennom situasjonen i detalj, at du kommer til prøvetakning, setter deg ned, bretter opp ermet, kanskje du ikke liker situasjonen, men likevel så puster du rolig og lar den som skal ta prøven få gjøre jobben sin, et lite stikk i armen, men du tåler det, for hele tiden minner du deg selv på at du gjør det for den lille i magen, kanskje et bytte av glass, men det går også greit, for du ser for deg at det er viktig for at den lille i magen skal ha det bra, se for deg at de trekker ut nålen, setter på bomullsdotten med tape,... og du er ferdig, du har greid det, fordi du vet og har akseptert at dette bare er én av de tingene man må gjennom for å bli mamma, og derfor så gjør du det med selvfølgelighet.

Sitt i en god stol eller ligg på sofaen, tenk gjennom situasjonen gang på gang. Begynner du å føle ubehag, da stopper du bare litt opp, minner deg selv på at du kan være helt avslappet, puste rolig, for dette er noe som er helt naturlig når man har bestemt seg for å få barn. Du kan greie dette!

Mange, mange, mange ganger pr dag bruker du denne metoden.

De jeg har vært borti har greid å snu helt rundt på 1-2 uker, bare med å gjøre dette!

 

Hvis du fortsetter å ha så store problemer så bør du få hjelp av psykolog for å behandle angsten din, men jeg tror ikke det er nødvendig akkurat i ditt tilfelle hvis du er villig til å bruke tid på å jobbe med dine egne tanker og føleler rundt dette!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 06216...131

[Anonym bruker]

Å herregud. Ta deg sammen HI. Hva når du skal føde??? Helt tåpelig med voksne som har "sprøyteangst". Makan til dilling.Anonymous poster hash: 2dac4...837

Ååå så provoserende du er

 

Anonymous poster hash: ed5d6...507

[Anonym bruker]

 

 

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.Anonymous poster hash: 9130b...398

Jeg er enig i at dette kan virke banalt og barnslig, og må innrømme at "ta deg sammen" har streifet tankene mine mer enn en gang i de årene jeg har jobbet med dette. Men jeg har innsett at dette er en reell skrekk for mange, uten at de helt kan svare på hvorfor. Og den er ikke mulig for dem å styre. Det blir jo nesten som en fobi. Jeg er skrekkelig redd edderkopper, er det bedre på noen måte? Viss noen skulle satt en edderkopp på armen min, så hadde jeg nok reagert på samme måte som HI her. Og jeg kan ikke svare på hvorfor jeg er redd disse krypene. De kan jo ikke skade meg på noen måte. Helt banalt, men kan desverre ikke kontrollere det.Anonymous poster hash: 7c0e2...339

Men hvis dine barns helse avhang av at den edderkoppen var på armen din en kort stund så hadde du jobba med saken til du klarte det. I stedet for å henge det opp i at sykepleieren var "frekk" (hvor gammel er HI? Tretten?). Anonymous poster hash: 9130b...398

Hi er antakeligvis ti år eldre enn det du er.

 

Anonymous poster hash: ed5d6...507

[Anonym bruker]

Nei dette var ikke greit av helsesekretæren/sykepleieren. Jeg er selv sykepleier, og jobber på laboratoriet på et legesenter. Jeg tar 100vis av blodprøver i uken, og det at de er så mye flinkere på sykehuset trenger absolutt ikke å stemme. Men de har jo mange flere erfarne samlet på et sted.

Det at du har så sprøyteskrekk er jo absolutt ikke noe du kan for, og kommentarene til den du traff på var absolutt ikke akseptabel, og ingen er nødt til å ta svangerskapsprøver en bestemt dag. Utrolig ufin oppførsel. Når det er sagt, så hender det at vi må legge litt press på de som er redde. Vi har desverre ikke tid til å sitte i en halv time å vente på at noen ikke tørr. Og ikke blir det bedre for vedkommende om vi lar det gå så lang tid. Men å snakke så ufint gjør vi IKKE! Har vi ikke klart det innen 5 min, så ville jeg bedt deg om å gått ut for å trekke litt frisk luft, og gi beskjed når du følte deg klar, eller kommet tilbake en annen dag.

Håper og tror at damen du traff på i dag absolutt ikke representerer majoriteten av oss Masse lykke til, du klarer det nok til slutt Anonymous poster hash: 7c0e2...339

Jeg må si eg fullstendig enig med deg, jeg ble tatt blodprøve av 10-15 forskjellige sykepleiere på Ahus, SAMTLIGE klarte ikke å finne blodåren. 100% klarte det ikke!

 

På legekontoret treffer de hver eneste gang!

 

Anonymous poster hash: ed5d6...507

[Anonym bruker]

 

 

 

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.Anonymous poster hash: 9130b...398

Jeg er enig i at dette kan virke banalt og barnslig, og må innrømme at "ta deg sammen" har streifet tankene mine mer enn en gang i de årene jeg har jobbet med dette. Men jeg har innsett at dette er en reell skrekk for mange, uten at de helt kan svare på hvorfor. Og den er ikke mulig for dem å styre. Det blir jo nesten som en fobi. Jeg er skrekkelig redd edderkopper, er det bedre på noen måte? Viss noen skulle satt en edderkopp på armen min, så hadde jeg nok reagert på samme måte som HI her. Og jeg kan ikke svare på hvorfor jeg er redd disse krypene. De kan jo ikke skade meg på noen måte. Helt banalt, men kan desverre ikke kontrollere det.Anonymous poster hash: 7c0e2...339

Men hvis dine barns helse avhang av at den edderkoppen var på armen din en kort stund så hadde du jobba med saken til du klarte det. I stedet for å henge det opp i at sykepleieren var "frekk" (hvor gammel er HI? Tretten?). Anonymous poster hash: 9130b...398

Hi er antakeligvis ti år eldre enn det du er.

 

Anonymous poster hash: ed5d6...507

 

Det er i så fall et medisinsk mirakel.

 

Anonymous poster hash: 9130b...398

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det kommer til å være hundre andre ting ved å ha barn som vil kreve at du gjør ting du ellers ville skygget unna. Du kan ikke bruke graviditeten til å pleie og passe på og nære angsten, du må faktisk komme deg over dette. Det er jo latterlig å ikke kunne ta en blodprøve, voksne mennesker som tror de skal være foreldre får da i det minste klare å gjøre det som er nødvendig i tilknytning til svangerskap og fødsel.Anonymous poster hash: 9130b...398

Jeg er enig i at dette kan virke banalt og barnslig, og må innrømme at "ta deg sammen" har streifet tankene mine mer enn en gang i de årene jeg har jobbet med dette. Men jeg har innsett at dette er en reell skrekk for mange, uten at de helt kan svare på hvorfor. Og den er ikke mulig for dem å styre. Det blir jo nesten som en fobi. Jeg er skrekkelig redd edderkopper, er det bedre på noen måte? Viss noen skulle satt en edderkopp på armen min, så hadde jeg nok reagert på samme måte som HI her. Og jeg kan ikke svare på hvorfor jeg er redd disse krypene. De kan jo ikke skade meg på noen måte. Helt banalt, men kan desverre ikke kontrollere det.Anonymous poster hash: 7c0e2...339

Men hvis dine barns helse avhang av at den edderkoppen var på armen din en kort stund så hadde du jobba med saken til du klarte det. I stedet for å henge det opp i at sykepleieren var "frekk" (hvor gammel er HI? Tretten?). Anonymous poster hash: 9130b...398

Hi er antakeligvis ti år eldre enn det du er.Anonymous poster hash: ed5d6...507

Det er i så fall et medisinsk mirakel. Anonymous poster hash: 9130b...398

 

 

 

Medisinsk mirakel? Dette er en angst jeg har hatt i alle år.. Virkelig hyggelig du;)

 

Anonymous poster hash: 2174e...caa