Hva hadde dere gjort vedr huskjøp (langt)

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har delt økonomi på den måten at vi har hver vår 'formue'. - jeg har 200 000,- og han har ca 11 000 000,- mine penger er arv, mens hans er resultat av jobb og aksjer. Vi eier et hus sammen, det har takst på ca 1,3 mill.

 

Grunnen til at han har kunne opparbeide seg en såpass stor formue er mye pga at jeg alltid har vært hjemme og tatt meg av hus og hjem mens han har jobbet MYE. Jeg har etter eget ønske jobbet redusert. Han har alltid betalt det meste av utgiftene våre, mens min lønn har gått til klær, mat og dill til huset.

 

Nå har vi kjøpt et hus til 4 mill og diskusjonen er om hvem som skal stå på skjøtet. Jeg ønsker at begge skal stå der, mest pga at jeg tenker hva andre tenker om vi ikke gjør det da lokalsamfunnet er svært opptatt av de som skiller seg litt ut og jeg vet at det vil bli kommentert at han kjøper det alene når vi har vært sammen såpass lenge (20 år).

 

Da mener han at jeg skal ta opp lån på halve kjøpesummen og altså betale 4-6000 pr mnd av en lønn på 20 000.

 

Han vil at han skal cashe ut hele huset og stå alene på skjøtet. Det betyr at jeg bor i et flott hus uten utgifter, men også uten juridisk rett på det.

 

Han vil skrive samboerkontrakt og testamente (det har vi nå også) sånn at jeg får det jeg har rett på i tilfelle et brudd, men altså ikke at jeg skal stå på skjøtet uten å betale noe.

 

Hva er rimelig her? Jeg går meg vill i egne argument og klarer ikke tenke klart.

 

Jeg vil jo ikke ts pengene hans, men fakta er at han aldri kunne kombinert å være pappa og samtidig jobbe og tjene så mye om ikke jeg ønsket å være hjemme.

 

Tips, råd og synspunkt ønskes.

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

[Anonym bruker]

Hvis han kan prioritere jobbingen og ikke være med barna, mens du har prioritert barna og å jobbe lite, så syns jeg det er rart at dere ikke ble enige om en løsning med felles økonomi når dere valgte denne løsningen. Så lenge den ene kan prioritere jobbing mer enn den andre, så vil økonomien bli skjevfordelt. Jeg syns dere burde stå som eiere 50/50 og bidra etter evne, både når det gjelder jobbing med barna og økonomi.

Anonymous poster hash: d2381...d2d

[Anonym bruker]

Hvis dere har vært sammen i 20 år og har felles barn du har tatt deg av synes jeg det er hårreisende at dere ikke har felles økonomi. Dere er vel et team? Dere drar lasset sammen, bare på ulike områder? Han jobber ute og du jobber hjemme? Hvorfor er det da bare hans penger?

 

Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ikke så oss som likeverdige. For meg innebærer det felles økonomi.

 

Så da sier vel egentlig svaret seg? Selvsagt skal dere eie huset sammen. 50/50.

 

Anonymous poster hash: 6b698...4d0

[Anonym bruker]

Jeg vet at JEG hadde hatt felles økonomi, eid alt sammen, og ikke levd "på nåde" hos mannen.

 

Så lenge du har jobbet deltid og tatt mer enn din halvpart av husarbeid og oppfølging av barn så er det smålig av mannen din å ikke dele "gevinsten" av hans arbeid med deg!!!

 

Anonymous poster hash: b57dc...696

[Anonym bruker]

Da tenker jeg, at du får foreslå, at skal du ta opp lån på halve summen, så må du starte og jobbe fulltid ++. Og han må jobbe mindre, starte å gjøre halvparten av husarbeid, ta seg av barna osv.

Se hva han sier da.

 

Og vil han sikre deg ved evt. brudd, så er vel at du får halve huset. Og dere har vært sammen i 20 år, og du har ofret mye for at han har kunnet jobbe så mye, og tjene seg opp så mye penger. Synes faktisk mannen din høres ganske egoistisk ut.

 

For meg er det en selvfølge, at etter 20 år sammen, og barn, så deler man alt man har, alt er felles.

Anonymous poster hash: f05e9...798

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri kjøpt hus uten at begge sto som eiere, 50/50. Jeg vet mannen likevel ville stått for utgiftene på huset om han hadde hatt haugevis med penger for seg selv (vi har IKKE penger slik som dere, men jeg jobber mye mindre enn ham så jeg kan stelle med hus og barn). Vi har felles økonomi. Noe annet ville ikke vært aktuelt for noen av oss. Vi deler på det som er, uavhengig av hvem pengene kommer fra. Vi kunne ikke brydd oss mindre.

Vil han ikke du skal stå på skjøtet, ville jeg sagt at han fikk bo der alene også. Vil han at du skal sitte med lån på **** (jeg vet ikke hvor mye lån dere må ta opp), og ikke ha noe lån selv? Mens du, joda, du tar deg av hus og barn, så han kan få jobbet opp disse pengene, som han IKKE deler med deg? Du gjør jo en stor jobb, du også! Hadde det ikke vært for deg, ville han ikke kunnet jobbe like mye, og da ville han ikke hatt disse pengene. 

For meg høres mannen helt villfaren ut, at han er en egoistisk liten mannsperson med vrangsyn på hvordan familielivet økonomisk sett burde være.

Anonymous poster hash: c93ed...e2b

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri i verden gått med på å kjøpe hus sammen med noen å samtidig ikke hatt mitt navn på skjøtet.

 

Her i huset eier vi 50/50 selv om mannen gikk inn med større egenkapital enn med. Han tjener også i utganspunktet mer enn meg. Mye av det kommer av at han er eldre enn meg og dermed har hatt flere år enn meg på å 1) betale ned studielån 2) opparbeide seg egenkapital 3) bruke tid på karriere før vi fikk barn.

 

Jeg har hele tiden været fast bestemt på at i vårt forholdt skal vi ha felle økonomi. Hvis ting på død og liv skille vært 50/50, så måtte alt vært på "mitt" nivå, dvs at alt hans overskudd måtte stått på "sperret konto" uten å kunne brukes. Det hadde selvfølgelig ikke vært noe alternativ at han skulle ha et mye høyere personlig forbruk enn hva jeg kunne tillat meg eller eie mer enn meg.

 

I realiteten ville jo det bety at vi måtte lett mye mer sparsommelig enn det vi nå gjør, hatt en mindre bolig, reist på færre ferier, unnet oss mindre goder osv. Og ingen av oss ville vært komfortable med den løsningen. Her i huset yter vi etter evne. Vi jobber begge det vi klarer, vi bidrar begge i hjemmet, med unger, med praktiske gjøremål osv. Ve fordeler oppgaver i heimen oss i mellom utfra hva VI synes passer vår familie best. I perioder has mannen jobbet mer fordi han har fått mulighet til spennende prosjekter på jobb. Men da vi fikk siste barnet, tok han ut mest permisjon fordi jeg fikk mulighet til å ta videreutdannelse betalt av arbeidsgiver. Denne høsten er det jeg som jobber mest da jeg er med i et prosjekt som krever endel reising, og mannen tar da et større ansvar for unger og hus.

 

At mannen din skal ha hatt mulighet til å opparbeide seg en formue på 11 MILLIONER på bakgrunn av at han kunne prioritere jobb og aksjespekulasjoner siden du tok deg av hus og barn, synes jeg virker helt bak mål. At han alene skal sitte på all gevinst, mens du ikke skal tilgodesett med noe av dette - hvordan i all verden finner dere det rimelig overhode??

 

Anonymous poster hash: 96282...455

[Anonym bruker]

Signere nr 6 og 7 her.

Hadde aldri flyttet inn i nytt hus hvis jeg også ikke hadde stått som eier. Syns forøvrig du kan kreve lønn av ham for alle timene du har måtte ta i hjemme. Og begynn å krev litt!!

 

Anonymous poster hash: 9a48a...513

[Anonym bruker]

Enig med alle andre her!

 

Skal du ta opp et lån for å bo i huset, høres helt feil ut. Du bidrar jo med det du tjener, selv om det går til mat og div.

 

Ikke la deg lure. Det er nettopp slike tilfeller de advarer kvinner mot. Ender opp uten å eie noen ting av verdi. Enda du har lagt i like mye arbeid. Bare på hjemmebane.

 

Egoistisk tankegang av mannen din! La han lese tråden, han burde bli flau!!!!

 

Anonymous poster hash: 01256...ea7

[Anonym bruker]

Altså.

 

Jeg ser det ikke som jeg har ofret noe som helst. Jeg har ønsket å jobbe redusert, og mannens inntekt har gjort det mulig.

 

Jeg har ikke betalt et øre på det huset vi har i dag, men eier likevel halvparten av både det, innbo og bil.

 

Vi har skrevet samboerkontrakt som tilgodeser meg så jeg klarer meg godt ved et ev brudd. Han har skrevet testamente som er svært gunstig for meg.

 

Vi har delt økonomi fordi det passer oss best, og jeg har ingen interesse av å kreve halvparten av pengene han har slitt (virkelig slitt) for mens jeg har kost meg hjemme.

 

Han har alltid jobbet mye, men er likevel den som gjør mest i og rundt huset når han er hjemme. Han har en enorm arbeidkapasitet og er en god far.

 

Vi har sjelden kranglet om økonomi, men akkurat nå kjenner jeg at det blir litt feil mtp å ikke stå på skjøtet. Jeg kommer til å arve en god del penger, så på sikt kan jeg nok betale ned lånet ganske kjapt, men jeg syns egentlig at jeg burde stå på skjøtet uten å bidra direkte med penger også. Det har litt med signalet om at vi er likeverdige.

 

Men siden han jobber og står sånn på når han er hjemme mener han at jeg har hatt det enkelt (noe som er sant, jeg har aldri kjent på tidsklemma, aldri hatt økonomiske bekymringene, altid vært trygg på at han vil det beste for meg og barna osv) men fakta er og blir at han ikke kunne gjort som han har gjort hvis kg hadde hatt egne ambisjoner. Det er det at han ikke anerkjenner det som sårer. Pengene betyr egentlig mindre.

 

Råd om at han får flytte inn alene osv er bare tåpelige. Man utsetter ikke fire mindreårige barn for en skilsmisse fordi mamma ikke eier halve huset! Ærlig talt!

 

Ellers tar jeg til meg synspunktene (som jeg egentlig visste ville komme da alle alternativet til full deling ser ut til å være uhørt her inne), men føler likevel ikke at noen skjønner mitt synspunkt helt ut her.

 

Jeg syns det er greit at han har formuen for seg selv (det er tross alt barna som skal arve den, jeg har så jeg klarer meg) og at vi deler økonomien sånn som vi gjør. Det er bare dette med huset som plager meg litt...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

[Anonym bruker]

Eksen min flyttet inn i mitt hus. Da vi gikk fra hverandre mistet han hjemmet sitt, verdiøkningen og fikk ikke en krone. Idioti, ikke sant?

Vil du virkelig risikere at dine penger blir spist opp og han sitter igjen med verdiene?

 

Anonymous poster hash: 945b5...89a

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har delt økonomi på den måten at vi har hver vår 'formue'. - jeg har 200 000,- og han har ca 11 000 000,- mine penger er arv, mens hans er resultat av jobb og aksjer. Vi eier et hus sammen, det har takst på ca 1,3 mill.

Grunnen til at han har kunne opparbeide seg en såpass stor formue er mye pga at jeg alltid har vært hjemme og tatt meg av hus og hjem mens han har jobbet MYE. Jeg har etter eget ønske jobbet redusert. Han har alltid betalt det meste av utgiftene våre, mens min lønn har gått til klær, mat og dill til huset.

Nå har vi kjøpt et hus til 4 mill og diskusjonen er om hvem som skal stå på skjøtet. Jeg ønsker at begge skal stå der, mest pga at jeg tenker hva andre tenker om vi ikke gjør det da lokalsamfunnet er svært opptatt av de som skiller seg litt ut og jeg vet at det vil bli kommentert at han kjøper det alene når vi har vært sammen såpass lenge (20 år).

Da mener han at jeg skal ta opp lån på halve kjøpesummen og altså betale 4-6000 pr mnd av en lønn på 20 000.

Han vil at han skal cashe ut hele huset og stå alene på skjøtet. Det betyr at jeg bor i et flott hus uten utgifter, men også uten juridisk rett på det.

Han vil skrive samboerkontrakt og testamente (det har vi nå også) sånn at jeg får det jeg har rett på i tilfelle et brudd, men altså ikke at jeg skal stå på skjøtet uten å betale noe.

Hva er rimelig her? Jeg går meg vill i egne argument og klarer ikke tenke klart.

Jeg vil jo ikke ts pengene hans, men fakta er at han aldri kunne kombinert å være pappa og samtidig jobbe og tjene så mye om ikke jeg ønsket å være hjemme.

Tips, råd og synspunkt ønskes. Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

Enig med alle andre svar du har fått her. I tillegg vil jeg nevne at selv om dere "bare" er samboere, ville du kunne krevd, altså gått til sak mot han, for endel av hans formue eller verdier ved et eventuelt brudd, nettopp av de grunnene du selv nevner..

 

Anonymous poster hash: 8cb47...efe

[Anonym bruker]

 

Samboer og jeg har delt økonomi på den måten at vi har hver vår 'formue'. - jeg har 200 000,- og han har ca 11 000 000,- mine penger er arv, mens hans er resultat av jobb og aksjer. Vi eier et hus sammen, det har takst på ca 1,3 mill.

Grunnen til at han har kunne opparbeide seg en såpass stor formue er mye pga at jeg alltid har vært hjemme og tatt meg av hus og hjem mens han har jobbet MYE. Jeg har etter eget ønske jobbet redusert. Han har alltid betalt det meste av utgiftene våre, mens min lønn har gått til klær, mat og dill til huset.

Nå har vi kjøpt et hus til 4 mill og diskusjonen er om hvem som skal stå på skjøtet. Jeg ønsker at begge skal stå der, mest pga at jeg tenker hva andre tenker om vi ikke gjør det da lokalsamfunnet er svært opptatt av de som skiller seg litt ut og jeg vet at det vil bli kommentert at han kjøper det alene når vi har vært sammen såpass lenge (20 år).

Da mener han at jeg skal ta opp lån på halve kjøpesummen og altså betale 4-6000 pr mnd av en lønn på 20 000.

Han vil at han skal cashe ut hele huset og stå alene på skjøtet. Det betyr at jeg bor i et flott hus uten utgifter, men også uten juridisk rett på det.

Han vil skrive samboerkontrakt og testamente (det har vi nå også) sånn at jeg får det jeg har rett på i tilfelle et brudd, men altså ikke at jeg skal stå på skjøtet uten å betale noe.

Hva er rimelig her? Jeg går meg vill i egne argument og klarer ikke tenke klart.

Jeg vil jo ikke ts pengene hans, men fakta er at han aldri kunne kombinert å være pappa og samtidig jobbe og tjene så mye om ikke jeg ønsket å være hjemme.

Tips, råd og synspunkt ønskes. Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

Enig med alle andre svar du har fått her. I tillegg vil jeg nevne at selv om dere "bare" er samboere, ville du kunne krevd, altså gått til sak mot han, for endel av hans formue eller verdier ved et eventuelt brudd, nettopp av de grunnene du selv nevner..Anonymous poster hash: 8cb47...efe

Men i all verden, er det snakk om å karre til seg mest mulig her? Jeg kommer aldri til å kreve hans penger, ærlig talt! For en moral!

 

Skal jeg få penger jeg ikke har gjort noe for?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

[Anonym bruker]

 

 

Samboer og jeg har delt økonomi på den måten at vi har hver vår 'formue'. - jeg har 200 000,- og han har ca 11 000 000,- mine penger er arv, mens hans er resultat av jobb og aksjer. Vi eier et hus sammen, det har takst på ca 1,3 mill.

Grunnen til at han har kunne opparbeide seg en såpass stor formue er mye pga at jeg alltid har vært hjemme og tatt meg av hus og hjem mens han har jobbet MYE. Jeg har etter eget ønske jobbet redusert. Han har alltid betalt det meste av utgiftene våre, mens min lønn har gått til klær, mat og dill til huset.

Nå har vi kjøpt et hus til 4 mill og diskusjonen er om hvem som skal stå på skjøtet. Jeg ønsker at begge skal stå der, mest pga at jeg tenker hva andre tenker om vi ikke gjør det da lokalsamfunnet er svært opptatt av de som skiller seg litt ut og jeg vet at det vil bli kommentert at han kjøper det alene når vi har vært sammen såpass lenge (20 år).

Da mener han at jeg skal ta opp lån på halve kjøpesummen og altså betale 4-6000 pr mnd av en lønn på 20 000.

Han vil at han skal cashe ut hele huset og stå alene på skjøtet. Det betyr at jeg bor i et flott hus uten utgifter, men også uten juridisk rett på det.

Han vil skrive samboerkontrakt og testamente (det har vi nå også) sånn at jeg får det jeg har rett på i tilfelle et brudd, men altså ikke at jeg skal stå på skjøtet uten å betale noe.

Hva er rimelig her? Jeg går meg vill i egne argument og klarer ikke tenke klart.

Jeg vil jo ikke ts pengene hans, men fakta er at han aldri kunne kombinert å være pappa og samtidig jobbe og tjene så mye om ikke jeg ønsket å være hjemme.

Tips, råd og synspunkt ønskes. Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

Enig med alle andre svar du har fått her. I tillegg vil jeg nevne at selv om dere "bare" er samboere, ville du kunne krevd, altså gått til sak mot han, for endel av hans formue eller verdier ved et eventuelt brudd, nettopp av de grunnene du selv nevner..Anonymous poster hash: 8cb47...efe

Men i all verden, er det snakk om å karre til seg mest mulig her? Jeg kommer aldri til å kreve hans penger, ærlig talt! For en moral!

 

Skal jeg få penger jeg ikke har gjort noe for?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

 

 

Synes det er en litt ensidig tendens i svarene her inne - alt må vel ikke nødvendigvis være 50/50 til enhver tid. 

Selv har jeg og min samboer spyttet inn ulike egenandeler i boligen vår, og har ulike eierandeler (jeg eier mest). Vi har begge foreldre som er skilte, og vi er relativt unge enda. Vi har en viss realisme altså. Tror jeg hadde vært rimelig bitter hvis vi hadde slått opp og min "formue" ble halvert fordi vi av en eller annen grunn måtte dele ting likt. Ellers deler vi alt som handler om daglig drift av husholdningen (lån, regninger, bil, mat).

Det viktigste er vel at man er enige om hvordan man vil gjøre det?

 

Jeg hadde for min del aldri villet stå som eier av et hus jeg ikke har kjøpt, hvorfor skulle jeg det? Hvis vi skal være sammen resten av livet vil det jo aldri bli noe problem at jeg ikke står på skjøtet. Og hvis det blir slutt får jeg ta konsekvensen av at jeg har levd et liv i sus og dus hjemme i det store huset mens mannen var på jobb (jeg for min del finner mer lykke med en sunn jobb/hjem balanse, men det er jo individuelt.)

Uansett, litt masete her. Mener bare at her finnes det mange innfallsvinkler og at jeg ikke synes mannen din er heeelt på jordet her.

 

Du kan jo ta opp et lån på 2mill og bruke de pengene du vanligvis bruker på mat/husholdning til å betale ned på det. Så kan mannen handle mat   

 

 

Anonymous poster hash: 2c17a...388

[Nyttårs barn]

Hei HI.

Du har gjort noe for disse pengene, ved at du har dratt lasset hjemme. mannen din kunne nok ikke greid å legge seg opp slike summer uten at du tok hovedansvaret for barna, og faktisk fire barn.

 

Jeg kan være enig med deg i at dere ikke nødvendigvis trenger å ha fullt felleseie, men synes alikevel at huset bør dere eie sammen og med en halvpart hver.

Hvorfor vil ikke mannen din det? Du eier allerede halvparten av deres nåværende hus sier du, der må du jo ha noe midler.

 

Jeg synes faktisk at det er litt smålig av mannen din å ikke la huset deres stå som begges felles eiendom når han er såpass formuende. med fire felles barn, er det vel ikke så sansynlig at noen av dere kjører i gang med et nytt kull.

[MrsMilla]

Jeg er veldig for delt økonomi, og i de fleste tilfeller mener jeg at man skal spytte i likt.

 

Hos dere, derimot, mener jeg det blir litt annerledes. Grunnen til det er at du har vært med og gjort det mulig for ham å tjene alle disse pengene. Du har tatt hus, heim og barn slik jeg forstår det, slik at han kan gjøre det bra på jobb. Da blir det annerledes. Da bør dere dele inntekter og utgifter, og altså begge bør stå som eiere, helt likt. Selv om han betaler hele huset. Dette er penger generert i deres tid sammen, vært annerledes om det var hans arv.

[Anonym bruker]

Å bruke 6000kr til bolig i mnd med en utbetalt lønn på 20000 i mnd er da slett ikke unormalt, det bør du klare uten problemer. Hadde aldri risikert å stå uten å eie noe som helst.

 

Anonymous poster hash: e0612...26c

[Anonym bruker]

Her har du gått i kvinnefelle med begge beina og litt til.

 

Hva med pengene du får for salget av huset dere eier sammen i dag?

Har han betalt deg lønn for å gjøre hans del av tilsynet med barna, huset osv?

 

 

Det med å måtte betale 6000 kr i mnd på hus i mnd med 20 000 kr i mnd syns jeg uansett ikke er ille.

Jeg betaler 7300 kr i mnd og har 15 500 kr utbetalt.

 

Om du selv vil ha det slik bør du virkelig ta opp det lånet og betale på det slik at du har noe av verdier. Ikke trenger du å ta opp lån på halve kjøpesummen heller siden du har de 200 000 kr + din del av huset dere nå selger.

Anonymous poster hash: 62112...b9f

[Anonym bruker]

 

Her har du gått i kvinnefelle med begge beina og litt til.

 

Hva med pengene du får for salget av huset dere eier sammen i dag?

Har han betalt deg lønn for å gjøre hans del av tilsynet med barna, huset osv?

 

 

Det med å måtte betale 6000 kr i mnd på hus i mnd med 20 000 kr i mnd syns jeg uansett ikke er ille.

Jeg betaler 7300 kr i mnd og har 15 500 kr utbetalt.

 

Om du selv vil ha det slik bør du virkelig ta opp det lånet og betale på det slik at du har noe av verdier. Ikke trenger du å ta opp lån på halve kjøpesummen heller siden du har de 200 000 kr + din del av huset dere nå selger.

 

Anonymous poster hash: 62112...b9f

Hvilken felle har jeg gått i?

 

Jeg har fått velge å jobbe så lite/mye jeg vil, jeg er sikret ved dødsfall og vi har en samboeravtale som er gunstig for meg.

 

Jeg blir litt oppgitt når alt er så sort/hvitt. Jeg har ikke ofret meg, jeg er ikke interessert i halvparten av pengene hans og jeg er ikke en stakkars dame som slaver hjemme mens mannen lever livets glade dager. Jeg ville aldri byttet pengene mot min tid med barna. Der er vi forskjellige.

 

Vi skal selvsagt legge pengene vi får for gamlehuset i det nye, men jeg har ikke tatt med alle detaljer.

 

Poenget mitt er at alt annet er greit og riktig, men akkurat det at jeg ikke skal stå på skøyten uten å legge i penger irriterer meg litt.

 

Jeg kommer nok til å ta opp lånet, så får han spytte i mer i de daglige utgiftene. Poenget er bare at jeg ikke skjønner vitsen, men dette har han hengt seg helt opp i.

 

Takk til de over som har svart mer nyanset enn å hyle undertrykt og at 50/50 er det eneste saliggjørende.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

[Anonym bruker]

 

 

Her har du gått i kvinnefelle med begge beina og litt til.

 

Hva med pengene du får for salget av huset dere eier sammen i dag?

Har han betalt deg lønn for å gjøre hans del av tilsynet med barna, huset osv?

 

 

Det med å måtte betale 6000 kr i mnd på hus i mnd med 20 000 kr i mnd syns jeg uansett ikke er ille.

Jeg betaler 7300 kr i mnd og har 15 500 kr utbetalt.

 

Om du selv vil ha det slik bør du virkelig ta opp det lånet og betale på det slik at du har noe av verdier. Ikke trenger du å ta opp lån på halve kjøpesummen heller siden du har de 200 000 kr + din del av huset dere nå selger.

 

Anonymous poster hash: 62112...b9f

Hvilken felle har jeg gått i?

 

Jeg har fått velge å jobbe så lite/mye jeg vil, jeg er sikret ved dødsfall og vi har en samboeravtale som er gunstig for meg.

 

Jeg blir litt oppgitt når alt er så sort/hvitt. Jeg har ikke ofret meg, jeg er ikke interessert i halvparten av pengene hans og jeg er ikke en stakkars dame som slaver hjemme mens mannen lever livets glade dager. Jeg ville aldri byttet pengene mot min tid med barna. Der er vi forskjellige.

 

Vi skal selvsagt legge pengene vi får for gamlehuset i det nye, men jeg har ikke tatt med alle detaljer.

 

Poenget mitt er at alt annet er greit og riktig, men akkurat det at jeg ikke skal stå på skøyten uten å legge i penger irriterer meg litt.

 

Jeg kommer nok til å ta opp lånet, så får han spytte i mer i de daglige utgiftene. Poenget er bare at jeg ikke skjønner vitsen, men dette har han hengt seg helt opp i.

 

Takk til de over som har svart mer nyanset enn å hyle undertrykt og at 50/50 er det eneste saliggjørende.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

Og lønn for å ta meg av unga? Sorry, men jeg blir litt sjokkert her!

 

Han betaler veldig mye mer enn meg i mnd på bil og hus i tillegg til å betale alt av ferier og gaver, og så skal jeg kreve lønn for å ta meg av egne barn?

 

Det er ikke rart det er mange stygge brudd rundt om hvis dette er normal oppfatning om hva som er rett!

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

[Tyra79]

Du eier 50% av et hus til en verdi av 1,3mill. Dere (han) har kjøpt et hus til 4mill. Er det dette huset dere skal bo i? Da ville jeg i så fall forlangt å få eie 50%. Eller hadde nok jeg kjent på følelsen av å ikke bo i mitt "eget", viss du forstår?

 

I mitt hode, ville jeg altså ha eid halvparten av det huset jeg bodde i. Så kunne heller mannen evt ha investert i et prosjekt utenom. Dersom jeg hadde vært nødt å ta opp lån grunnet huskjøpet, hadde jeg nok forklart mannen at han værsågod fikk ta litt mer tak i forh til hus og barn. Dette fordi jeg ville ha økt stillingen min, rett og slett for å tjene mer penger. Det har tross alt vært hans privilegium også, at du har vært "husfrue";)!

[Anonym bruker]

Jeg tror HI tøyser- jeg lurer på

Om HI enten er mannen i dette forholdet, eller at hun er i familie med dette parrer hun skisserer og er søstera til mannen el.l

 

Anonymous poster hash: 46656...701

[Anonym bruker]

Jeg tror HI tøyser- jeg lurer på

Om HI enten er mannen i dette forholdet, eller at hun er i familie med dette parrer hun skisserer og er søstera til mannen el.l

 

Anonymous poster hash: 46656...701

[Anonym bruker]

Jeg tror HI tøyser- jeg lurer på

Om HI enten er mannen i dette forholdet, eller at hun er i familie med dette parrer hun skisserer og er søstera til mannen el.l

 

Anonymous poster hash: 46656...701

Hvorfor tror du det?

 

Og nei, jeg 'tøyser' ikke. Syns egetlig ikke det er så morsomt jeg.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5

[Anonym bruker]

Du eier 50% av et hus til en verdi av 1,3mill. Dere (han) har kjøpt et hus til 4mill. Er det dette huset dere skal bo i? Da ville jeg i så fall forlangt å få eie 50%. Eller hadde nok jeg kjent på følelsen av å ikke bo i mitt "eget", viss du forstår?

 

I mitt hode, ville jeg altså ha eid halvparten av det huset jeg bodde i. Så kunne heller mannen evt ha investert i et prosjekt utenom. Dersom jeg hadde vært nødt å ta opp lån grunnet huskjøpet, hadde jeg nok forklart mannen at han værsågod fikk ta litt mer tak i forh til hus og barn. Dette fordi jeg ville ha økt stillingen min, rett og slett for å tjene mer penger. Det har tross alt vært hans privilegium også, at du har vært "husfrue";)!

Penger mitt er at jeg ikke vil jobbe mer, jeg har ikke behov for at han tar mer tak hjemme og jeg føler ikke at jeg er undertrykt.

 

Det er bare dette med huset som irriterer meg litt.

 

Men jeg kommer nok til å ta opp lån. Jeg gidder ikke bruke mer tid på det. Om jeg kjenner han rett kommer han til å cashe meg ut etterhvert. Han er veldig snill, men litt for opptatt av og glad i penger 😜

 

 

Anonymous poster hash: 4a3ad...6d5