Gruer meg til ensom jul

[Zalosalutt]

Det er nok på tide å skape egne tradisjoner.

Jeg tenker at man gjør litt ekstra utav julen, vil at ungene skal glede seg og tenke tilbake på sitring i magen, god mat og glede.

[ms.Pond]

Når du kjenner på ensomheten og vil ha flere gjester, men ikke har noen å invitere (som kan komme) - kan dere ikke invitere noen som ikke har noen andre å feire jul med? Noen av disse som virkelig ikke har noen å være sammen med i jula? Det var nevnt lengre oppe i tråden, folk som setter inn annonse i avisen for å søke etter noen å feire jul med. Eller om dere kjenner noen som kjenner noen, eller lignende. Tenk hva det ville gi av juleglede, både for dere og de som blir invitert  

 

Neste år kan dere begynne litt tidligere og høre rundt og avtale feiring av jul med venner. Om ikke julaften, så kanskje en kveld sammen i romjula eller før jul. 

[Anonym bruker]

Hva med å invitere hjem til dere slike som sitter mutters alene på julaften?

Sett inn en annonse i lokalavisa, eller heng noen plakater på dagligvarebutikker i næromådet.

 

Anonymous poster hash: 38d9c...0ea

[Anonym bruker]

Du er jo ikke ensom når du feirer med mann og barn.

 

Vi feiret med mine 3 søsken + ektefeller og deres barn i fjor ...stappfult. Det var jo koselig, men gaveåpningen ble bare styr, alle åpnet samtidig og papir overalt.

 

Nei, i år skal mannen min og jeg feire hjemme. Jeg vil ha en rolig jul, med julemusikk i bakgrunnen, og en og en julegave omgangen. Gleder meg

Anonymous poster hash: 8bc15...22c

[Anonym bruker]

 

Jeg svarte lenger oppe her også. Prøver å respektere at dette er dine følelser, HI, men jeg kjenner at jeg egentlig blir mektig provosert over overskriften og innlegget ditt.

 

Jeg skal ha nok en ensom jul, som så altfor mange tidligere. Ingen familie, ingen venner som har rom til en ekstra i julen. Ingen. I tillegg er jeg syk og bor på et nytt sted og uten økonomi til å gjøre noe ekstra hverken i matvei eller annet. Da kan du begynne å snakke om ensomhet, HI. Likevel, jeg har aldri skrevet innlegg om at jeg gruer meg til ensom jul. Man må prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Du avslutter med å skrive at "vi sitter mutters alene hele julen i gjennom".

Du har misforstått begrepet mutters alene!

 

Siden de få vennene jeg har på dette stedet alle enten reiser bort i julen eller er opptatt med familier så vil jeg trolig fra et par dager før jul til noen dager etter nyttår ikke møte andre enn butikkbetjening hvis jeg drar og handler. Det begynner å nærme seg mutters alene.

 

Dere er fem som skal feire jul sammen - ingen av dere er ensomme eller alene.

 

På tide å sette pris på det du har!

 

Anonymous poster hash: da068...851

Vi har god nok plass til flere vi om du vil ha noen å feire med:) bor i Østfold. Jeg er alene med et barn og vi feirer hos foreldrene mine.

 

Anonymous poster hash: 549ed...1cc

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: da068...851

Vi har god nok plass til flere vi om du vil ha noen å feire med:) bor i Østfold. Jeg er alene med et barn og vi feirer hos foreldrene mine.

 

Anonymous poster hash: 549ed...1cc

 

 

Så god du er Jeg bor litt for langt unna. Kanskje dere kan invitere noen andre som sitter alene?

 

Anonymous poster hash: da068...851

[Anonym bruker]

Hva med å innføre faste juletradisjoner?

 

Vi inviterer hele slekta til oss på lillejulaften. Koldtbord (vi har god frokost resten av jula!), kaker og julekaker. Invitersøsken med familier. Alle er så lenge de vil, noen har det travelt og noen sitter lenge.

 

Når alle har gått ryddes huset og vi legger julegavene under juletreet. Treet pyntes hos oss i god tid før jul.

 

Julaften starter med at barna finner julesokkene. Godteri til frokost! Det er også en pakke - alltid puslespill og ny pysjamas!

 

Formiddagen går barna i pysj, vi pusler og tv står på! Vi inviterer besteforeldre på julegrøt i 12 tida. Noen år kommer alle, andre år kun 2.

 

Besteforeldrene spiser grøt og julekaker. De pusler med ungene og spiller spill. Veldig hyggelig. Kan hende de som er jv kan komme innom på grøt og kos med barna selv om det står juletre i stua.

 

Så går jeg og eldste barna i kirka. Mannen og minsten er hjemme og passer pinnekjøttet og hviler.

 

Vi dekker bordet og tar på finklær. Spiser middag. Rydder bordet og barna ser barnetvkalender. Så åpner vi gaver, en om gangen.

 

Stopper innimellom og spiser risgrøt. Ungene er våkne så lenge de vil og bæres i seng! Når papir er ryddet tar vi et glass vin og ser en film!

 

Første juledag har vi ikke besøk. Da går vi alltid tur i en skog, uansett vær. Har med pølser og kakao. Etterpå er det hjem og har ribbe til kveldsmat, ser film og koser oss med gavene.

 

2. Juledag spurte vi søster til mannen om vi skulle finne på noe sammen. De ville vi skulle komme til lunsj hos dem sammen med svigerfamilien deres!

 

3. Juledag er vi alltid på kino med ungene og går på resturant. Spiser både middag og dessert (ikke ofte vi gjør)

 

4. Juledag inviterer vi alle søskenbarn over ca 3 år på overnatting! Våre 3 og 5 søskenbarn er på besøk! Legger madrasser over hele gulvet og ser film, har pakkelek, refleksløype ute og pizza!jula blir hva man gjør den til. Finn tradisjoner som passer dere.

 

Inviter slekt. Spør en bror eller søster og si hvor mye det betyr for dere om dere kan møtes.

 

Mormor av ei venninne av meg har tatt inn ei flyktning med to barn på familiemiddagene. De hadde plass til flere rundt bordet! :-)

 

 

Sånn gjør vi om det kan gi litt nye tips.

 

Anonymous poster hash: feefe...520

Jeg tror ikke du har helt skjønt greia. Poenget er jo at det er trist å ikke ha så mye familie å feire jula med. Her ramser du jo opp søskenbarn og søsken med svigerfamilier og besteforeldre og hele slekta... Alt dette er altså ikke noe alternativ, for de har bare noen besteforeldre og de er ikke veldig interessert.

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

[Anonym bruker]

 

 

 

Anonymous poster hash: da068...851

Vi har god nok plass til flere vi om du vil ha noen å feire med:) bor i Østfold. Jeg er alene med et barn og vi feirer hos foreldrene mine.

 

Anonymous poster hash: 549ed...1cc

Så god du er Jeg bor litt for langt unna. Kanskje dere kan invitere noen andre som sitter alene?

 

Anonymous poster hash: da068...851

Jeg leste at det var flere ensomme etter at jeg skrev så jeg er åpen for å be andre:)

 

 

Anonymous poster hash: 549ed...1cc

[Anonym bruker]

Har skapt egne tradisjoner, feirer hjemme for 10. året nå.

Anonymous poster hash: e1f20...353

[Gjest Antarctica]

 

Jeg svarte lenger oppe her også. Prøver å respektere at dette er dine følelser, HI, men jeg kjenner at jeg egentlig blir mektig provosert over overskriften og innlegget ditt.

Jeg skal ha nok en ensom jul, som så altfor mange tidligere. Ingen familie, ingen venner som har rom til en ekstra i julen. Ingen. I tillegg er jeg syk og bor på et nytt sted og uten økonomi til å gjøre noe ekstra hverken i matvei eller annet. Da kan du begynne å snakke om ensomhet, HI. Likevel, jeg har aldri skrevet innlegg om at jeg gruer meg til ensom jul. Man må prøve å gjøre det beste ut av det.

Du avslutter med å skrive at "vi sitter mutters alene hele julen i gjennom".

Du har misforstått begrepet mutters alene!

Siden de få vennene jeg har på dette stedet alle enten reiser bort i julen eller er opptatt med familier så vil jeg trolig fra et par dager før jul til noen dager etter nyttår ikke møte andre enn butikkbetjening hvis jeg drar og handler. Det begynner å nærme seg mutters alene.

Dere er fem som skal feire jul sammen - ingen av dere er ensomme eller alene.

På tide å sette pris på det du har!Anonymous poster hash: da068...851

Men HI må jo få lov å føle det hun føler da. Bedre å snakke om det og få andre synspunkter enn å holde det inni seg og la det vokse. Vi kan jo ikke ha det sånn at vi aldri kan synes noe er trist fordi noen andre har det værre. Anonymous poster hash: f435b...25d

Det er sant nok. Men vi kan da avstå fra å kalle det "ensom jul", samme hvordan en føler det - når det er helt feil og misvisende! Blir jo som om jeg skulle kalle meg handicappet bare jeg tråkka over på ene foten. Makan!

[Anonym bruker]

 

Hva med å innføre faste juletradisjoner?

 

Vi inviterer hele slekta til oss på lillejulaften. Koldtbord (vi har god frokost resten av jula!), kaker og julekaker. Invitersøsken med familier. Alle er så lenge de vil, noen har det travelt og noen sitter lenge.

 

Når alle har gått ryddes huset og vi legger julegavene under juletreet. Treet pyntes hos oss i god tid før jul.

 

Julaften starter med at barna finner julesokkene. Godteri til frokost! Det er også en pakke - alltid puslespill og ny pysjamas!

 

Formiddagen går barna i pysj, vi pusler og tv står på! Vi inviterer besteforeldre på julegrøt i 12 tida. Noen år kommer alle, andre år kun 2.

 

Besteforeldrene spiser grøt og julekaker. De pusler med ungene og spiller spill. Veldig hyggelig. Kan hende de som er jv kan komme innom på grøt og kos med barna selv om det står juletre i stua.

 

Så går jeg og eldste barna i kirka. Mannen og minsten er hjemme og passer pinnekjøttet og hviler.

 

Vi dekker bordet og tar på finklær. Spiser middag. Rydder bordet og barna ser barnetvkalender. Så åpner vi gaver, en om gangen.

 

Stopper innimellom og spiser risgrøt. Ungene er våkne så lenge de vil og bæres i seng! Når papir er ryddet tar vi et glass vin og ser en film!

 

Første juledag har vi ikke besøk. Da går vi alltid tur i en skog, uansett vær. Har med pølser og kakao. Etterpå er det hjem og har ribbe til kveldsmat, ser film og koser oss med gavene.

 

2. Juledag spurte vi søster til mannen om vi skulle finne på noe sammen. De ville vi skulle komme til lunsj hos dem sammen med svigerfamilien deres!

 

3. Juledag er vi alltid på kino med ungene og går på resturant. Spiser både middag og dessert (ikke ofte vi gjør)

 

4. Juledag inviterer vi alle søskenbarn over ca 3 år på overnatting! Våre 3 og 5 søskenbarn er på besøk! Legger madrasser over hele gulvet og ser film, har pakkelek, refleksløype ute og pizza!jula blir hva man gjør den til. Finn tradisjoner som passer dere.

 

Inviter slekt. Spør en bror eller søster og si hvor mye det betyr for dere om dere kan møtes.

 

Mormor av ei venninne av meg har tatt inn ei flyktning med to barn på familiemiddagene. De hadde plass til flere rundt bordet! :-)

 

 

Sånn gjør vi om det kan gi litt nye tips.

 

Anonymous poster hash: feefe...520

Jeg tror ikke du har helt skjønt greia. Poenget er jo at det er trist å ikke ha så mye familie å feire jula med. Her ramser du jo opp søskenbarn og søsken med svigerfamilier og besteforeldre og hele slekta... Alt dette er altså ikke noe alternativ, for de har bare noen besteforeldre og de er ikke veldig interessert.

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

Dersom dere ikke har søskenbarn, hva med venners barn eller barnas venner?

Har du prøvd å invitere noen til deg?

Jeg tviler vel på st ingen har tid til å komme på middag, sende barna på overnatting osv hele romjula.

 

Du skriver at brødrene velger å feire med sin familie og svigeta. Ingen barn der heller?

 

Man må finne sine egne løsninger og tradisjoner.

 

Hva med å forklare dine foreldre hvordan du har det. Rart dersom de ikke gidder lage en middag/kake å ha dere på besøk i romjulen. Eller er det det at det ikke er jul nok hos dem? At det ikke er slik DU vil ha det?

 

Anonymous poster hash: feefe...520

[Anonym bruker]

 

 

Jeg svarte lenger oppe her også. Prøver å respektere at dette er dine følelser, HI, men jeg kjenner at jeg egentlig blir mektig provosert over overskriften og innlegget ditt.

Jeg skal ha nok en ensom jul, som så altfor mange tidligere. Ingen familie, ingen venner som har rom til en ekstra i julen. Ingen. I tillegg er jeg syk og bor på et nytt sted og uten økonomi til å gjøre noe ekstra hverken i matvei eller annet. Da kan du begynne å snakke om ensomhet, HI. Likevel, jeg har aldri skrevet innlegg om at jeg gruer meg til ensom jul. Man må prøve å gjøre det beste ut av det.

Du avslutter med å skrive at "vi sitter mutters alene hele julen i gjennom".

Du har misforstått begrepet mutters alene!

Siden de få vennene jeg har på dette stedet alle enten reiser bort i julen eller er opptatt med familier så vil jeg trolig fra et par dager før jul til noen dager etter nyttår ikke møte andre enn butikkbetjening hvis jeg drar og handler. Det begynner å nærme seg mutters alene.

Dere er fem som skal feire jul sammen - ingen av dere er ensomme eller alene.

På tide å sette pris på det du har!Anonymous poster hash: da068...851

Men HI må jo få lov å føle det hun føler da. Bedre å snakke om det og få andre synspunkter enn å holde det inni seg og la det vokse. Vi kan jo ikke ha det sånn at vi aldri kan synes noe er trist fordi noen andre har det værre. Anonymous poster hash: f435b...25d

Det er sant nok. Men vi kan da avstå fra å kalle det "ensom jul", samme hvordan en føler det - når det er helt feil og misvisende! Blir jo som om jeg skulle kalle meg handicappet bare jeg tråkka over på ene foten. Makan!

Det blir det jo ikke. Ensomhet er en subjektiv følelse. "Ensom" er ikke synonymt med "alene". Man kan fint være alene uten og være ensom og man man være ensom, selv om man er omgitt av mennesker. Ensomhet er en av de største problemene vi har i samfunnet vårt. Da tenker jeg det er viktig å prøve å forstå hverandre heller enn å dømme hverandre, så kan vi få en debatt om temaet som forhåpentligvis kan hjelpe mange.

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også at du skulle sitte HELT alene hele julen da jeg så overskriften din.  

 

Jeg kunne også tenkt meg en sånn jul som i reklamene, men bugnende bord, enormt juletre, koselige bestemødre osv.  I realiteten bor hele mannens familie og deler av min familie i utlandet, min mor er død osv.  Jeg tror de færreste opplever en sånn reklamejul selv om mange er heldige som har stor familie i nærmiljøet.  

 

I mangel av familie har vi venner.  Familier med barn på samme alder som våre, som vi har blitt kjent med i nabolaget, i barnehagen osv.  De fungerer som onkler/tanter for ungene mine, og vi fokuserer på det vi har, ikke det vi mangler.  Noen av dem er i vår situasjon og har lite eller ingen familie der vi bor.  Andre har massevis av familie.  Julen er ikke bare julaften, det går an å f.eks. invitere ungenes bestevenner med foreldre til lunsj andre juledag, samle sammen noen til å gå på skøyter/ake/gå på tur/steke pølser på bål en av dagene, ha åpent hus lørdagen etter jul eller lignende.  

 

Det er MANGE som av en eller annen grunn ikke har eller ikke omgås mye familie.  Det er kanskje ikke noe de liker å kringkaste, men det er sikkert mer vanlig enn du tror.  Det krever ofte innsats å få nye venner, og noen har fullt opp og er egentlig ikke interesserte.  Selv inviterer jeg ofte ungenes venner med foreldre/søsken på besøk.  I noen tilfeller blir det med en gang, i andre tilfeller utvikler det seg til noe mer.  Det er helt sikkert ingen som ser ned på deg fordi du prøver å utvide bekjentskapskretsen.  Du får helt sikkert ingen nye venner av å sitte hjemme og se på film.  

Anonymous poster hash: 70672...9d6

[Anonym bruker]

 

 

Hva med å innføre faste juletradisjoner?

 

Vi inviterer hele slekta til oss på lillejulaften. Koldtbord (vi har god frokost resten av jula!), kaker og julekaker. Invitersøsken med familier. Alle er så lenge de vil, noen har det travelt og noen sitter lenge.

 

Når alle har gått ryddes huset og vi legger julegavene under juletreet. Treet pyntes hos oss i god tid før jul.

 

Julaften starter med at barna finner julesokkene. Godteri til frokost! Det er også en pakke - alltid puslespill og ny pysjamas!

 

Formiddagen går barna i pysj, vi pusler og tv står på! Vi inviterer besteforeldre på julegrøt i 12 tida. Noen år kommer alle, andre år kun 2.

 

Besteforeldrene spiser grøt og julekaker. De pusler med ungene og spiller spill. Veldig hyggelig. Kan hende de som er jv kan komme innom på grøt og kos med barna selv om det står juletre i stua.

 

Så går jeg og eldste barna i kirka. Mannen og minsten er hjemme og passer pinnekjøttet og hviler.

 

Vi dekker bordet og tar på finklær. Spiser middag. Rydder bordet og barna ser barnetvkalender. Så åpner vi gaver, en om gangen.

 

Stopper innimellom og spiser risgrøt. Ungene er våkne så lenge de vil og bæres i seng! Når papir er ryddet tar vi et glass vin og ser en film!

 

Første juledag har vi ikke besøk. Da går vi alltid tur i en skog, uansett vær. Har med pølser og kakao. Etterpå er det hjem og har ribbe til kveldsmat, ser film og koser oss med gavene.

 

2. Juledag spurte vi søster til mannen om vi skulle finne på noe sammen. De ville vi skulle komme til lunsj hos dem sammen med svigerfamilien deres!

 

3. Juledag er vi alltid på kino med ungene og går på resturant. Spiser både middag og dessert (ikke ofte vi gjør)

 

4. Juledag inviterer vi alle søskenbarn over ca 3 år på overnatting! Våre 3 og 5 søskenbarn er på besøk! Legger madrasser over hele gulvet og ser film, har pakkelek, refleksløype ute og pizza!jula blir hva man gjør den til. Finn tradisjoner som passer dere.

 

Inviter slekt. Spør en bror eller søster og si hvor mye det betyr for dere om dere kan møtes.

 

Mormor av ei venninne av meg har tatt inn ei flyktning med to barn på familiemiddagene. De hadde plass til flere rundt bordet! :-)

 

 

Sånn gjør vi om det kan gi litt nye tips.

 

Anonymous poster hash: feefe...520

Jeg tror ikke du har helt skjønt greia. Poenget er jo at det er trist å ikke ha så mye familie å feire jula med. Her ramser du jo opp søskenbarn og søsken med svigerfamilier og besteforeldre og hele slekta... Alt dette er altså ikke noe alternativ, for de har bare noen besteforeldre og de er ikke veldig interessert.

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

Dersom dere ikke har søskenbarn, hva med venners barn eller barnas venner?

Har du prøvd å invitere noen til deg?

Jeg tviler vel på st ingen har tid til å komme på middag, sende barna på overnatting osv hele romjula.

 

Du skriver at brødrene velger å feire med sin familie og svigeta. Ingen barn der heller?

 

Man må finne sine egne løsninger og tradisjoner.

 

Hva med å forklare dine foreldre hvordan du har det. Rart dersom de ikke gidder lage en middag/kake å ha dere på besøk i romjulen. Eller er det det at det ikke er jul nok hos dem? At det ikke er slik DU vil ha det?

 

Anonymous poster hash: feefe...520

Det er ikke jeg som er HI, så jeg vet ikke hvordan det står til med hennes søskenbarn og brødre Men jula er jo tradisjonelt en familiehøytid, og ofte når vi (mannen og jeg) har invitert venner over i romjula, så er det fylt opp hos dem med besøk hos søsken og onkler og tanter og deres søskenbarn osv.. Det blir kanskje én middag, men samtidig føles det stusselig, når man egentlig skulle ønske at man ble invitert bort og at folk veldig gjerne skulle komme på besøk. Som venner kommer vi jo selvfølgelig i andre rekke - etter familie. Noe som skvises inn hvis de har tid. Og det er ikke en så god følelse.

 

Når det kommer til egne foreldre er det ikke mye å hente av hygge der heller. Jeg har vokst opp med skilsmisseforeldre som snakker om at "jeg kommer ikke hvis han drikker, for han blir så ufin når han blir brisen", men han vil ikke komme "med mindre hun tar seg et glass for å løsne litt i snippen." Så den ene forelderen min orker jeg ikke ha kontakt med, og den andre inviterer heller ikke i romjula eller ønsker å komme på besøk, fordi han foretrekker en stille jul. Så det er ett sett besteforeldre som bor et stykke unna og det er det. Ingen søsken og mine søskenbarn har nok med sin familie. De har jo etterhvert fått barn og blitt ganske mange, så de har sluttet å invitere oss.

 

Så selv om jeg selvfølgelig er takknemlig for de tre jeg har å feire førjul, jul og romjul med, så blir det trist også å bare være oss. Og det synes jeg det må være lov å kjenne på i blant, uten at folk skal synes jeg er utakknemlig. For takknemlig for det jeg har, det er jeg jo.

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

[MTF]

Jeg forstår deg hi, selv om du faktisk har noen å feire jula med. Da jeg åpnet innlegget trodde jeg at det var snakk om at du kom til å være helt mutters alene i jula, så må innrømme at jeg ble litt paff da du åpnet innlegget med at det kun blir deg, mannen din og de tre ungene deres. Det er ikke hva en "ensom jul" ser ut i mitt hode, men så forstår jeg det likevel, at du ikke blir alene, men ensom. Nå vet jeg ikke hvor store ungene deres er, men klart at det nok føles annerledes dersom de er små og sovner kl åtte på julaften enn om de er litt større og holder det gående til midnatt. Du skriver også at du savner voksenkontakt og drømmer om en "gildereklame"jul, da forstår jeg at du blir trist av å vite at det nok aldri kommer til å bli sånn. At forhåpninger og til dels forventinger til høytiden kan gjøre den mer ensom. På den annen side må du forsøke å fokusere på det du faktisk har. Du er heldig som har en mann og tre barn du kan feire med. Slett ikke alle har det. Mange har ikke noen. Som noen andre foreslå lenger over her, hvorfor ikke invitere noen som sitter ensomme i jula hjem til dere? Om dere ikke vil sette inn annonse i lokalavisa, må det vel være noen frivilligsentraler eller lignende som kan kontaktes slik at dette kan la seg gjøre? Da ville dere jo også glede andre. Dersom dette ikke er noe for dere (for det kan jeg jo forstå), kan dere jo forsøke å snakke med foreldrene dine? Det kan vel ikke være sånn at de ikke feirer jul i det hele tatt? At de bare syns det er styr med å lage til og ha besøk, eller? Jeg ville nå forsøkt å invitere de til dere, enten på julaften eller på julemiddag en av juledagene. De sier vel ikke nei til det? Du skriver at din bror feirer med svigerfamilien, men er det hele jula da? Kunne dere ikke tilbrakt en av juledagene sammen med dem? Eventuelt hørt med han om de ikke kunne tenke seg å feire jul sammen med dere i år, siden de alltid feirer med svigerfamilien ellers?  Håper uansett hvordan det går at du og dine får en fin jul og kan skape noen gode tradisjoner for deres barn og gjør det beste ut av det, uansett om dere er alene eller om dere får noen på besøk  

Endret 14. oktober 2014 av MTF

[Anonym bruker]

Ting er som regel ikke som på reklame eller Facebook.

 

Jeg tviler på alle andre har en fantastisk jul med sine fantastiske familier og spiser fantastisk julemat hele julen.

 

Naboen her gruer seg til jul. De har stor familie og det er forventet at alle holder seg til tradisjonene. Mannen hadde odel på gården og hun må samle sammen hele slekta i jula.

 

Først julaften for nærmeste familie som består av 24 stykker. Så en spesiell dag i romjulen der de skal ha koldtbord for hele slekta altså svigerforeldrenes søsken med familier osv.

 

Innimellom skal de på ulike familiemiddager, mat skal lages, hus vaskes og ryddes før og etter besøk. Bunad skal på hos hele familien flere ganger. 7 sorter kaker skal bakes, dyr på gården stelles osv.

 

Hun har en stor familie, men kan ikke velge tradisjoner selv, sånn er det bare.

 

Poenget er at alle må finne sine ting, ikke lese om alle de perfekte på Facebook som jogger en mil mellom julemiddag hos svigers og vinkveld hos verdens beste venner. Ting er ikke slik det er i reklamen. Man må ta initiativ og finne rett løsning for seg og sine! :-)

 

Anonymous poster hash: feefe...520

[Anonym bruker]

Nei, mine foreldre orker ikke julefeiring. Ingen  pynt, ingen kake, ingen middag. De inviterer ikke på middag en eneste gang i løpet av hele julen, så det er ikke som en her antyder at jeg er for fin på det.

 

Brødrene reiser bort til sine svigerforeldre.

 

Venner har nok med å få kabalen til å gå opp for å rekke å besøke alle slektningene. De har ikke tid til et raskt kaffebesøk engang, og i alle fall ikke middag. Ja, vi prøver å invitere, vi står på og sitter ikke passiv å venter på at noen skal komme. Skjønner jo at venner med store familier som sjelden møtes prioriterer familien.

 

Noen ønsker å bare være kjernefamilien, men jeg og barna vil være en del av en stor samling mennesker.

 

Hvilken rett har dere til å avgjøre hva andre føler. Ja! Jeg kjenner ensomhetsfølelsen i jula. Og som en annen her sa, jo mer man prøver å late som at alt er bra, jo verre føles det.

 

Selvfølgelig er jeg glad i barna mine, selvfølgelig lager vi våre egne tradisjoner, selvfølgelig er jeg takknemlig over å feire jul sammen med mine nærmeste, men man kan likevel føle seg ensom. Kanskje fordi jeg har fantastiske minner fra vår barndomsjul, før foreldrene våre sluttet å feire jul, mens besteforeldre levde, gamle onkler og tanter var hos oss, vi besøkte søskenbarn og tanter og onkler, koselige middager, ungene i gata møttes på skøytebanen på formiddagene osv.

 

Det er dette jeg gjerne vil at mine barn også skal få oppleve, og det er det jeg savner.

 

 

Anonymous poster hash: e1f20...353

[Anonym bruker]

Ser at dere svarer både meg og den/de andre. Vi ble plutselig flere HI her

Anonymous poster hash: e1f20...353

[Anonym bruker]

 

Nei, mine foreldre orker ikke julefeiring. Ingen pynt, ingen kake, ingen middag. De inviterer ikke på middag en eneste gang i løpet av hele julen, så det er ikke som en her antyder at jeg er for fin på det.

 

Brødrene reiser bort til sine svigerforeldre.

 

Venner har nok med å få kabalen til å gå opp for å rekke å besøke alle slektningene. De har ikke tid til et raskt kaffebesøk engang, og i alle fall ikke middag. Ja, vi prøver å invitere, vi står på og sitter ikke passiv å venter på at noen skal komme. Skjønner jo at venner med store familier som sjelden møtes prioriterer familien.

 

Noen ønsker å bare være kjernefamilien, men jeg og barna vil være en del av en stor samling mennesker.

 

Hvilken rett har dere til å avgjøre hva andre føler. Ja! Jeg kjenner ensomhetsfølelsen i jula. Og som en annen her sa, jo mer man prøver å late som at alt er bra, jo verre føles det.

 

Selvfølgelig er jeg glad i barna mine, selvfølgelig lager vi våre egne tradisjoner, selvfølgelig er jeg takknemlig over å feire jul sammen med mine nærmeste, men man kan likevel føle seg ensom. Kanskje fordi jeg har fantastiske minner fra vår barndomsjul, før foreldrene våre sluttet å feire jul, mens besteforeldre levde, gamle onkler og tanter var hos oss, vi besøkte søskenbarn og tanter og onkler, koselige middager, ungene i gata møttes på skøytebanen på formiddagene osv.

 

Det er dette jeg gjerne vil at mine barn også skal få oppleve, og det er det jeg savner.

 

 

 

Anonymous poster hash: e1f20...353

Jeg også synes jo det er trist med jul med "bare" oss, men jeg synes det er viktig å gjøre det til en rik opplevelse for barna likevel. De skal ikke kjenne på at vi er "for få" synes jeg. Nå er ikke de så gamle at de skjønner så mye enda, men jeg vil nok være ganske nøye med å skjule "sorgen" min for dem når de blir eldre, og skape morsomme ting å gjøre så de aldri føler på et savn om mer eller fler. Det er viktig, og jeg tror ikke at det blir et problem hvis ikke jeg gjør det til en big deal. Men jula blir vel mer innholdsrik for meg også etter hvert som de vokser til

 

Hvor gamle er dine barn?

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

[Anonym bruker]

 

Ser at dere svarer både meg og den/de andre. Vi ble plutselig flere HI her

 

Anonymous poster hash: e1f20...353

He he, ja, jeg ble visst HI jeg også

 

Anonymous poster hash: f435b...25d

[Gjest Antarctica]

Ingen som prøver å ta fra deg retten til å føle det ene eller det andre. Men hva med "count your blessings"? Se på hva du faktisk har, i stedet for det ideallivet du trodde du skulle få?

 

There is no road to happiness, happiness is the road.