Snart flytter jeg

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge førAnonymous poster hash: 093c1...f30

  Min eks var 20 år eldre enn meg, gift før med 2 barn som han forgudet og alltid satt foran meg som stemor og kjæreste, til og med da jeg lå på fødestua med vårt første barn. Jeg så at han aldri drakk, ikke var utro, aldri festet, var god kjæreste og utmerket far. Plutselig etter at barn nr 2 kom, ble Pandoras boks åpnet - 7 år etter vi giftet oss. Jeg fant ham på flere datingssider og utenlandske ekteskapsbyråer, han reiste til utlandet "for å fikse helsa" og traff flere av disse damene, hadde sex med dem etter å ha forklart at han var singel og ønsket å gifte seg (så han lurte både meg og dem). Etter bruddet kuttet han kontakt med våre felles barn, mens han fortsatte å være utmerket far for sine to barn fra før. Hvordan kunne jeg forutse at det er akkurat MEG og MINE barn han skulle drite i, når han fremstod som ordentlig familiefar og ektemann i mange år, som skillet seg vesentlig ut fra menn til venninnene mine som drakk minst to helger i måneden, flørtet med andre og ikke skiftet en eneste bleie? Hvordan skulle jeg "jobbe" meg gjennom hans gjentatte oppsøkende utroskap, etter hvert psykisk og fysisk vold, og hvordan skulle jeg tvinge ham til å se sine egne barn, etter at jeg har prøvd å tilrettelegge ALT for ham i forbindelse med samvær? Anonymous poster hash: a3bf4...785

For meg er aldersforskjell på 20 år, gift før og skilt en potensiell varsellampe. Best å starte omtrent på samme sted i livet, med tilnærmet lik bagasje.

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

At han prioriterte andre når du lå i smerter og fødte hans barn...seriøst, du så ingen varsellamper da?

 

Anonymous poster hash: 574ab...528

 

 

 

Hehe, snakk om å tolke. Det var snakk om at han prioriterte å følge opp sine barn fra før mens jeg lå på barsel og ble tatt vare på av helsepersonell ETTER fødselen. Selvfølgelig var han til stede under hele fødselen til både nr 1 og 2. Det jeg ville frem til, var at jeg så hvordan han prioriterte sine barn fra før, at hans lovnad til det ene barnet om å følge det på en idrettskonkurranse som skulle avgjøre årets sesong ikke ble brutt selv om jeg lå på barsel. Og joda, de kom på besøk på ettermiddagen, han og barna, og var der i flere timer.

 

Anonymous poster hash: a3bf4...785

[Anonym bruker]

Er mange der ute som har barn med "feil" mann.

Anonymous poster hash: d8369...def

[Anonym bruker]

Det dummeste jeg hører,er når folk sier ting som at det er fælt at barna skal vokse opp uten at mor å far er sammen/gift!!

 

Min mor og far har vært gift i 40ish år,å som små kan jeg ikke si at vi var så mye lykkeligere en andre barn..

Min far er vel ikke den verste som fins,men han er av gamle typen.

 

Han var ikke med å oppdra oss,det var mor!

Han har aldri vist følelser ovenfor oss(sagt han er glad i oss) !

Han har div meninger hvordan damer skal være/oppføre seg!

Mamma har ingen venninner,for da blir far bare sjalu å finner feil med dem.

Han finner også feil med våre(barna) sine venner,og er svært stygg i munnen ang dem.

Han har alltid hakket på oss,og mor.. Noe jeg tror er grunnen til at vi(barna)er ekstrem beskjeden og ikke så sosial av oss)

Altså om noen skulle snakke stygt om oss til far så blir han sur og beskyter oss,MEN det er fordi det går utover hans rykte!

 

Som små ville vi at mamma skulle dra,fordi hun ikke fikk være seg selv.. Slik er det ennå,mor gjør alt for at far ikke skal  bli sint/sur..

(jeg vet det finnes mye verre fedre en min far, og av en eller annen grunn er jeg glad i min far.. Men jeg takler/aksepterer ikke måten han er,og er vell derfor jeg og han ikke kan være i samme rom over lengre tid) 

 

Så det er ikke alltid best å bli, og det tror jeg mange barn er enig i...

Anonymous poster hash: c59ac...f32

[Anonym bruker]

#28, skulle tru jeg skrev dette, bare motsatt. Er min mor som styrer alt.

 

HI

Anonymous poster hash: d8369...def