Snart flytter jeg

[Anonym bruker]

Som jeg gleder meg, er samlivsbrudd.

Endelig FRI, bare ordet er som en nydelig sang i mine ører.

Vi har tre små sammen , men de vil ikke lide noen nød med mor og far som går fra hverandre.

 

Måtte bare få det ut, nærmer seg nå)))))))))

Anonymous poster hash: d8369...def

[Anonym bruker]

Så dumt at du valgte å få tre barn med en mann som var så dårlig match for deg at du gleder deg til å gå fra han.

 

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

[Gjest Antarctica]

Så dumt at ikke DU har noe bedre å si til en som har endra livet sitt til det bedre.

 

HI: lykke til.

Endret 11. oktober 2014 av Pashla&pashlingene

[Marriet]

Lykke til i ditt nye liv! Har nettopp blitt alenemamma på ordentlig selv. Prøvde alt for lenge å få forholdet opp å gå. Nå er jeg fri, bestemte meg og lovte meg selv og aldri se meg tilbake tøffe tak, men så verdt det barnet mitt har for første gang opplevd hvordan mammaen er når hun er lykkelig og livet har aldri vært mer harmonisk det er godt når en kjenner at det en har valgt er rett

[Gjest]

Lykke til som alenemor Dette klarer du skal du se. Vet ikke årsaken, men noen ganger er det bedre å gå hver til sitt, enn å krangle & å være misfornøyde.

[Anonym bruker]

Takk søte dere:)

Jeg har prøvd i mange år tro meg.

Nå kan det bare gå fremover:)

 

HI

Anonymous poster hash: d8369...def

[Mother Gothel]

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

[Anonym bruker]

Så dumt at ikke DU har noe bedre å si til en som har endra livet sitt til det bedre.

HI: lykke til.

Reagerer på at hun sier at hun har tre små som ikke kommer til å lide noen nød. Virker som om hun sier det for å provosere fram en reaksjon. Selvfølgelig er det bedre barn å ha en god mor OG far til stedet som elsker hverandre og greier å kommunisere med hverandre.

 

Men for all del, i samfunnet vårt i dag skal man jo gi seg når det ikke er på topp, gresset er grønnere på den andre siden, og dine/mine/våre er normen.

 

Kjære HI, jeg håper virkelig du og barna dine får det fint, fra bunnen av mitt hjerte, men du sier at du har jobbet lenge med dette og samtidig at du har tre små barn med han? Da lurer jeg på hvorfor du fikk flere barn med han mens du merker at ting gikk dårlig, for det må jo ha vært skikkelig dårlig for at du skal bli så glad for et brudd :-/

 

Håper også at den neste mannen du møter er bedre og en du kan leve med livet ut og som behandler både deg og barna dine bra, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

[Anonym bruker]

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

He he, ja er noe i det. Regner med å bli alene med alle tre, tiden får vise. Og jeg skulle gått for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: d8369...def

[Anonym bruker]

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.

 

Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.

 

Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.

 

Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge før

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

[Anonym bruker]

 

Så dumt at ikke DU har noe bedre å si til en som har endra livet sitt til det bedre.

HI: lykke til.

Reagerer på at hun sier at hun har tre små som ikke kommer til å lide noen nød. Virker som om hun sier det for å provosere fram en reaksjon. Selvfølgelig er det bedre barn å ha en god mor OG far til stedet som elsker hverandre og greier å kommunisere med hverandre.

 

Men for all del, i samfunnet vårt i dag skal man jo gi seg når det ikke er på topp, gresset er grønnere på den andre siden, og dine/mine/våre er normen.

 

Kjære HI, jeg håper virkelig du og barna dine får det fint, fra bunnen av mitt hjerte, men du sier at du har jobbet lenge med dette og samtidig at du har tre små barn med han? Da lurer jeg på hvorfor du fikk flere barn med han mens du merker at ting gikk dårlig, for det må jo ha vært skikkelig dårlig for at du skal bli så glad for et brudd :-/

 

Håper også at den neste mannen du møter er bedre og en du kan leve med livet ut og som behandler både deg og barna dine bra, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

Takk. Barna er 9 og 5. Det beste for barna er foreldre som elsker hverandre, dessverre klarte ikke vi dette. Selvfølgelig skulle jeg gått før vi fikk barn, men han hadde full kontroll over meg. Ikke sunt forhold. Når jeg sier tre barn så er det ett sett med tvillinger på 5.

 

 

Anonymous poster hash: d8369...def

[Anonym bruker]

Og ingen ny mann i mitt liv på lenge, nå skal jeg starte mitt nye liv med mine barn og finne meg selv:))

 

HI

Anonymous poster hash: d8369...def

[Mother Gothel]

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.

 

Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.

 

Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.

 

Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge før

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

 

Og du sitter på fasiten da eller..?

[Marriet]

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.

Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.

Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.

Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge førAnonymous poster hash: 093c1...f30

Og kritisere andre menneskers samlivsbrudd er et skikkelig slag under belstedet. Som regel er et samlivsbrudd en sammensatt situasjon og ikke noe man tar lett på. Ikke bare er det krevende emosjonelt men også økonomisk. Det at du og din mann har funnet ut av saker og ting over tid og er så skjønt enig om alt er jo fantastisk for deg, men det er altså ikke realiteten for alle andre.

[Anonym bruker]

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.

 

Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.

 

Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.

 

Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge før

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

 

 

Min eks var 20 år eldre enn meg, gift før med 2 barn som han forgudet og alltid satt foran meg som stemor og kjæreste, til og med da jeg lå på fødestua med vårt første barn. Jeg så at han aldri drakk, ikke var utro, aldri festet, var god kjæreste og utmerket far. Plutselig etter at barn nr 2 kom, ble Pandoras boks åpnet - 7 år etter vi giftet oss. Jeg fant ham på flere datingssider og utenlandske ekteskapsbyråer, han reiste til utlandet "for å fikse helsa" og traff flere av disse damene, hadde sex med dem etter å ha forklart at han var singel og ønsket å gifte seg (så han lurte både meg og dem). Etter bruddet kuttet han kontakt med våre felles barn, mens han fortsatte å være utmerket far for sine to barn fra før. Hvordan kunne jeg forutse at det er akkurat MEG og MINE barn han skulle drite i, når han fremstod som ordentlig familiefar og ektemann i mange år, som skillet seg vesentlig ut fra menn til venninnene mine som drakk minst to helger i måneden, flørtet med andre og ikke skiftet en eneste bleie? Hvordan skulle jeg "jobbe" meg gjennom hans gjentatte oppsøkende utroskap, etter hvert psykisk og fysisk vold, og hvordan skulle jeg tvinge ham til å se sine egne barn, etter at jeg har prøvd å tilrettelegge ALT for ham i forbindelse med samvær?

 

Anonymous poster hash: a3bf4...785

[Anonym bruker]

 

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.

 

Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.

 

Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.

 

Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge før

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

 

 

Min eks var 20 år eldre enn meg, gift før med 2 barn som han forgudet og alltid satt foran meg som stemor og kjæreste, til og med da jeg lå på fødestua med vårt første barn. Jeg så at han aldri drakk, ikke var utro, aldri festet, var god kjæreste og utmerket far. Plutselig etter at barn nr 2 kom, ble Pandoras boks åpnet - 7 år etter vi giftet oss. Jeg fant ham på flere datingssider og utenlandske ekteskapsbyråer, han reiste til utlandet "for å fikse helsa" og traff flere av disse damene, hadde sex med dem etter å ha forklart at han var singel og ønsket å gifte seg (så han lurte både meg og dem). Etter bruddet kuttet han kontakt med våre felles barn, mens han fortsatte å være utmerket far for sine to barn fra før. Hvordan kunne jeg forutse at det er akkurat MEG og MINE barn han skulle drite i, når han fremstod som ordentlig familiefar og ektemann i mange år, som skillet seg vesentlig ut fra menn til venninnene mine som drakk minst to helger i måneden, flørtet med andre og ikke skiftet en eneste bleie? Hvordan skulle jeg "jobbe" meg gjennom hans gjentatte oppsøkende utroskap, etter hvert psykisk og fysisk vold, og hvordan skulle jeg tvinge ham til å se sine egne barn, etter at jeg har prøvd å tilrettelegge ALT for ham i forbindelse med samvær?

 

Anonymous poster hash: a3bf4...785

 

Grusomt. Selv de en har kjent lengst kan overraske. Lykke til videre. Var forresten 20 år mellom oss også.  HI

 

Anonymous poster hash: d8369...def

[Gjest Antarctica]

 

Så dumt at ikke DU har noe bedre å si til en som har endra livet sitt til det bedre.

HI: lykke til.

Reagerer på at hun sier at hun har tre små som ikke kommer til å lide noen nød. Virker som om hun sier det for å provosere fram en reaksjon. Selvfølgelig er det bedre barn å ha en god mor OG far til stedet som elsker hverandre og greier å kommunisere med hverandre.

 

Men for all del, i samfunnet vårt i dag skal man jo gi seg når det ikke er på topp, gresset er grønnere på den andre siden, og dine/mine/våre er normen.

 

Kjære HI, jeg håper virkelig du og barna dine får det fint, fra bunnen av mitt hjerte, men du sier at du har jobbet lenge med dette og samtidig at du har tre små barn med han? Da lurer jeg på hvorfor du fikk flere barn med han mens du merker at ting gikk dårlig, for det må jo ha vært skikkelig dårlig for at du skal bli så glad for et brudd :-/

 

Håper også at den neste mannen du møter er bedre og en du kan leve med livet ut og som behandler både deg og barna dine bra, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

Der kom det gode ønsker og litt menneskelighet fra deg. Flott. Mye bedre. Den forrige fortalte nemlig bare at du hadde en dom du ville felle.

 

Jeg har to barn med en som ikke ble slem første året vi var kjent, for å si det slik. Men i dag er jeg kjempeglad for at vi ikke er sammen. Dine fordommer om at folk går fra hverandre så snart gresset er grønnere et annet sted trenger jo ikke passe til enhver skilsmisse, vøtt. Men det er sikkert fint for deg å få det sagt.

[Anonym bruker]

 

 

Så dumt at ikke DU har noe bedre å si til en som har endra livet sitt til det bedre.HI: lykke til.

Reagerer på at hun sier at hun har tre små som ikke kommer til å lide noen nød. Virker som om hun sier det for å provosere fram en reaksjon. Selvfølgelig er det bedre barn å ha en god mor OG far til stedet som elsker hverandre og greier å kommunisere med hverandre.Men for all del, i samfunnet vårt i dag skal man jo gi seg når det ikke er på topp, gresset er grønnere på den andre siden, og dine/mine/våre er normen.Kjære HI, jeg håper virkelig du og barna dine får det fint, fra bunnen av mitt hjerte, men du sier at du har jobbet lenge med dette og samtidig at du har tre små barn med han? Da lurer jeg på hvorfor du fikk flere barn med han mens du merker at ting gikk dårlig, for det må jo ha vært skikkelig dårlig for at du skal bli så glad for et brudd :-/Håper også at den neste mannen du møter er bedre og en du kan leve med livet ut og som behandler både deg og barna dine bra, lykke til! Anonymous poster hash: 093c1...f30

Takk. Barna er 9 og 5. Det beste for barna er foreldre som elsker hverandre, dessverre klarte ikke vi dette. Selvfølgelig skulle jeg gått før vi fikk barn, men han hadde full kontroll over meg. Ikke sunt forhold. Når jeg sier tre barn så er det ett sett med tvillinger på 5.  Anonymous poster hash: d8369...def

Høres ut som du har lært mye av det, og det er bra

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

[Anonym bruker]

 

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge førAnonymous poster hash: 093c1...f30

  Min eks var 20 år eldre enn meg, gift før med 2 barn som han forgudet og alltid satt foran meg som stemor og kjæreste, til og med da jeg lå på fødestua med vårt første barn. Jeg så at han aldri drakk, ikke var utro, aldri festet, var god kjæreste og utmerket far. Plutselig etter at barn nr 2 kom, ble Pandoras boks åpnet - 7 år etter vi giftet oss. Jeg fant ham på flere datingssider og utenlandske ekteskapsbyråer, han reiste til utlandet "for å fikse helsa" og traff flere av disse damene, hadde sex med dem etter å ha forklart at han var singel og ønsket å gifte seg (så han lurte både meg og dem). Etter bruddet kuttet han kontakt med våre felles barn, mens han fortsatte å være utmerket far for sine to barn fra før. Hvordan kunne jeg forutse at det er akkurat MEG og MINE barn han skulle drite i, når han fremstod som ordentlig familiefar og ektemann i mange år, som skillet seg vesentlig ut fra menn til venninnene mine som drakk minst to helger i måneden, flørtet med andre og ikke skiftet en eneste bleie? Hvordan skulle jeg "jobbe" meg gjennom hans gjentatte oppsøkende utroskap, etter hvert psykisk og fysisk vold, og hvordan skulle jeg tvinge ham til å se sine egne barn, etter at jeg har prøvd å tilrettelegge ALT for ham i forbindelse med samvær? Anonymous poster hash: a3bf4...785

For meg er aldersforskjell på 20 år, gift før og skilt en potensiell varsellampe. Best å starte omtrent på samme sted i livet, med tilnærmet lik bagasje.

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

[Gjest Antarctica]

Syns du skal skrive bok, ano f30, med gullkorn fra din rike erfaring.

[Anonym bruker]

Syns du skal skrive bok, ano f30, med gullkorn fra din rike erfaring.

Hvorfor er du så provosert? Pust med magen, jeg er ikke ute etter å krangle med deg.

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

[Anonym bruker]

 

 

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge førAnonymous poster hash: 093c1...f30

  Min eks var 20 år eldre enn meg, gift før med 2 barn som han forgudet og alltid satt foran meg som stemor og kjæreste, til og med da jeg lå på fødestua med vårt første barn. Jeg så at han aldri drakk, ikke var utro, aldri festet, var god kjæreste og utmerket far. Plutselig etter at barn nr 2 kom, ble Pandoras boks åpnet - 7 år etter vi giftet oss. Jeg fant ham på flere datingssider og utenlandske ekteskapsbyråer, han reiste til utlandet "for å fikse helsa" og traff flere av disse damene, hadde sex med dem etter å ha forklart at han var singel og ønsket å gifte seg (så han lurte både meg og dem). Etter bruddet kuttet han kontakt med våre felles barn, mens han fortsatte å være utmerket far for sine to barn fra før. Hvordan kunne jeg forutse at det er akkurat MEG og MINE barn han skulle drite i, når han fremstod som ordentlig familiefar og ektemann i mange år, som skillet seg vesentlig ut fra menn til venninnene mine som drakk minst to helger i måneden, flørtet med andre og ikke skiftet en eneste bleie? Hvordan skulle jeg "jobbe" meg gjennom hans gjentatte oppsøkende utroskap, etter hvert psykisk og fysisk vold, og hvordan skulle jeg tvinge ham til å se sine egne barn, etter at jeg har prøvd å tilrettelegge ALT for ham i forbindelse med samvær? Anonymous poster hash: a3bf4...785

For meg er aldersforskjell på 20 år, gift før og skilt en potensiell varsellampe. Best å starte omtrent på samme sted i livet, med tilnærmet lik bagasje.

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

At han prioriterte andre når du lå i smerter og fødte hans barn...seriøst, du så ingen varsellamper da?

 

Anonymous poster hash: 574ab...528

[Anonym bruker]

Av og til gjør forelskelse blind dessverre.

En vil så gjerne at det skal fungere og prøver og prøver.

 

Ei i familien var gift med en psykopat, hun kom seg ut men det varte ikke lenge. Er mange skjebner der ute, vi er alle forskjellige, så vær forsiktig med å dømme andre.

 

HI

Anonymous poster hash: d8369...def

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Har kjent på følelsen selv, men her gjør vi et siste forsøk mot at mannen tar i mot profesjonell hjelp.

 

Og til deg over... "det er bare å velge riktig mann det". Det er virkelig ikke så enkelt og at du kommer med slike floskler i denne tråden er mildt sagt provoserende. Hadde også vært sammen med mannen i flere år, samme verdier, sett han med mye med barn osv osv. Hva skjedde? Han taklet ikke egne barn. De utløste ting fra egen barndom, masse stress og flere uheldige episoder med dem, og etterhvert meg som gikk i mellom og mot ham. Viktig å være en god menneskekjenner ja, det løser alt. Jeg jobber som psykolog, driver mye med foreldreveiledning feks. Klarte jeg å forutse dette? Nei. Skjønner at du ønsker å tilskrive ditt gode forhold til egen dyktighet i valg av partner, og det er klart det har noe å si, så kan du slenge på en god porsjon flaks. Man kan ikke vite alt om menneskerselv om mman har vært sammen flere år, ting kan dukke opp, nye ting kan skje... Sånn er det bare.

 

 

Anonymous poster hash: c1f19...219

[Anonym bruker]

 

 

 

Masse lykke til. Det eneste jeg angrer på oppi hele samlivsbruddet er at jeg ikke dro før. Og nei - man kan ikke alltid vite at mannen man elsker plutselig ikke klarer ansvaret det er å ha barn. Heller alene med to barn, enn gift med enda et barn!

Det kommer an på hvor god menneskekjenner man er, og hvor naiv/lite naiv man er. Jeg hadde vært sammen med mannen min i åtte år før vi fikk barn sammen, og ble i utgangspunktet tiltrukket av han blant annet fordi han var veldig voksen, stabil og fornuftig, noe jeg synes er sexy, (kjenner mange som faller for umodne "rampegutter" og så blir kjempeoverrasket når det får dårlig etter at de får barn et år etter...). Jeg visste hvordan han var med barn, hadde snakket mye med han om det og vi hadde forberedt oss godt, og hadde i tillegg sett han med barn. Nå har vi to barn sammen og det går strålende.Det er ikke flaks at det gikk som det gikk. Det er både et resultat av at vi begge falt for og valgte å bli sammen med en som vi visste hadde gode verdier, og ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn sammen. Vi ventet dessuten til vi hadde god økonomi, god plass, tid og overskudd.Et forhold krever hardt arbeid og dedikasjon, fra begge to. vi har det fortsatt kjempebra sammen etter 16 år. Folk sier at vi er heldige, ja, jo, men som man sår høster man og vi har villet dette begge to. Ingen av oss ville ha barn med en vi ikke hadde følt at det var riktig å være sammen med resten av livet.Som man sår høster man, og jeg blir like gang hver gang folk blir "overrasket" når forholdet ender, for varsellampene er veldig tydelige og burde ha blitt tatt tak i lenge førAnonymous poster hash: 093c1...f30

  Min eks var 20 år eldre enn meg, gift før med 2 barn som han forgudet og alltid satt foran meg som stemor og kjæreste, til og med da jeg lå på fødestua med vårt første barn. Jeg så at han aldri drakk, ikke var utro, aldri festet, var god kjæreste og utmerket far. Plutselig etter at barn nr 2 kom, ble Pandoras boks åpnet - 7 år etter vi giftet oss. Jeg fant ham på flere datingssider og utenlandske ekteskapsbyråer, han reiste til utlandet "for å fikse helsa" og traff flere av disse damene, hadde sex med dem etter å ha forklart at han var singel og ønsket å gifte seg (så han lurte både meg og dem). Etter bruddet kuttet han kontakt med våre felles barn, mens han fortsatte å være utmerket far for sine to barn fra før. Hvordan kunne jeg forutse at det er akkurat MEG og MINE barn han skulle drite i, når han fremstod som ordentlig familiefar og ektemann i mange år, som skillet seg vesentlig ut fra menn til venninnene mine som drakk minst to helger i måneden, flørtet med andre og ikke skiftet en eneste bleie? Hvordan skulle jeg "jobbe" meg gjennom hans gjentatte oppsøkende utroskap, etter hvert psykisk og fysisk vold, og hvordan skulle jeg tvinge ham til å se sine egne barn, etter at jeg har prøvd å tilrettelegge ALT for ham i forbindelse med samvær? Anonymous poster hash: a3bf4...785

For meg er aldersforskjell på 20 år, gift før og skilt en potensiell varsellampe. Best å starte omtrent på samme sted i livet, med tilnærmet lik bagasje.

 

Anonymous poster hash: 093c1...f30

 

 

 

Så uansett hva man skriver her, blir man kritisert av deg. Er man like gammel så er man for ung. Er man eldre, er det også galt. For øvrig, ingen har helt lik bagasje her i livet, i hvert fall ikke det de forteller hverandre. Hvis du slutter å kritisere folk og dømme dem, så kan du kanskje gå ut fra vera venneløs-tilværelsen og få deg noen venner? Bare tips altså...

 

Anonymous poster hash: a3bf4...785