Grensen min er nådd!!! Jeg forakter enkelte foreldre.

[LittLykkelig]

Synes det er helt greit å heie på eget barn.. Ser ikke problemet? Du heier på ditt, de heier på deres og dere alle heier på laget til slutt..

[Katteskinnet]

Norge i et nøtteskall, HI. Fullt av jantelov. Vær bare du glad det er fotball han er god i, da kan han før eller siden oppnå at det han er god i blir belønna eller anerkjent. Hvis et barn har et intellektuelt talent, f eks er ekstremt begavet innen matematikk eller typiske "skolefag", må han skjule det resten av livet. Underkommunisere hva han kan, læres opp til å vente høflig på andre selv om det sinker ham og aldri, aldri vise noen selvfølelse.

 

Ikke sant.

Og som forelder kan man aldri, aldri være stolt av barnet sitt om det ligger langt fremme på noen områder.

 

Det ene barnet mitt er svært flink til å tegne og male, og har vunnet flere konkurranser. 

Likevel, om hun tegner blant andre barn, så blir andre barn konsekvent rost, men ikke henne. En lærer presterte å si til meg at de ikke trenger å rose henne, for hun er jo så flink...

Da har man misforstått noe.

[Anonym bruker]

Jeg roser mitt barn, og slenger ut noen FLOTT! til andre, passer på å smile og se barna, men aller helst være der for min, som har scora et mål, og ble da så i fistel, at han hoppa på meg.

Tror bok det ene målet på tre år er viktigere for han, enn hva et mål er for han som scorer fem hver kamp!

 

 

Anonymous poster hash: dd2b3...737

[Anonym bruker]

 

Kjenner jeg driter i om ditt barn er jævlig god i fotball jeg.. Så interessant var dette.

 

Når vi er på fotballtrening er vi der for å støtte VÅRT barn, ikke DITT. Det kan DU gjøre. 

 

Anonymous poster hash: 13f22...3f0

 

Enig i den!  HI, du virker som en veldig merkelig person ..... *tar en lang usving når jeg går forbi deg*

 

Anonymous poster hash: 17948...590

[Anonym bruker]

 

 

 

Kjenner jeg driter i om ditt barn er jævlig god i fotball jeg.. Så interessant var dette.

 

Når vi er på fotballtrening er vi der for å støtte VÅRT barn, ikke DITT. Det kan DU gjøre.

 

Anonymous poster hash: 13f22...3f0

 

Enig i den! HI, du virker som en veldig merkelig person ..... *tar en lang usving når jeg går forbi deg*

 

Anonymous poster hash: 17948...590

For en merkelig påstand. Man støtter jo hele laget. Foreldre som kun oppmuntrer sin egen blir sett rart på her. Og selv om de svakeste kanskje trenger rosen mest, er det viktig å huske på at de gode også bare er barn, og trenger anerkjennelse for det de gjør. Mange gode er flinke til å spille de andre bedre. I verste fall slutter de med det hvis de bare får sure og nedlatende kommentarer fra de voksne. Barna plukker også raskt opp slik prat , og sprer det videre.

 

Anonymous poster hash: d834c...06e

[Gjest Antarctica]

 

 

Norge i et nøtteskall, HI. Fullt av jantelov.

For noe tull! Det flere reagerer på her, er at det virker som om HI nærmest forventer at andre foreldre skal ignorere egne barn, og bejuble HIs "wonderboy" siden han er uovertruffen. Det er snakk om unger, for pokker, og det er klart at også de mindre flinke skal oppmuntres!

 

Og det at HI faktisk forakter andre foreldre, du synes vel det også er helt greit, du?

 

Anonymous poster hash: 3650a...7d3

Stått opp på feil fot, eller? Føler ikke helt du er i posisjon til å tillegge meg meninger jeg ikke har ytret.

 

Jeg syns utrolig synd på et barn som stadig får høre at han må passe seg for ikke å bli høy på pæra. Det påminner om voksnes mobbing av barn, og jeg håper alle forakter sånt!

 

Det er trist at en god innsats ikke blir belønnet fordi "it goes without saying". Det er ødeleggende for den dyktiges selvbilde også, og gjør innsats og mestring meningsløst.

 

 

I Norge forakter man briljans og dyktighet over hele fjøla. Alt som er litt over snitt er mistenkelig. Hele kommentarfeltet her bekrefter det. Misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften.

[Anonym bruker]

Helt enig.

I "reglene" til fotballaget til sønnen står til og med dette nedskrevet: forball er en lagsport, vi heier på laget og oppmuntrer ALLE spillerne.

I mitt hode er dette helt opplagt, men når det i de samme foreldrereglene står at man ikke skal krangle med dommeren eller slenge dritt om noen på motstanderlaget, så skjønner jeg jo at noen foreldre trenger å oppdras.

 

Men dette er jo veldig norskt. Må passe på at de flinke ikke blir høye på pæra.

 

Anonymous poster hash: b76a8...621

[Anonym bruker]

Helt enig.

I "reglene" til fotballaget til sønnen står til og med dette nedskrevet: forball er en lagsport, vi heier på laget og oppmuntrer ALLE spillerne.

I mitt hode er dette helt opplagt, men når det i de samme foreldrereglene står at man ikke skal krangle med dommeren eller slenge dritt om noen på motstanderlaget, så skjønner jeg jo at noen foreldre trenger å oppdras.

 

Men dette er jo veldig norskt. Må passe på at de flinke ikke blir høye på pæra.

 

Anonymous poster hash: b76a8...621

Denne var til 06e

 

Anonymous poster hash: b76a8...621

[Anonym bruker]

Ja - de aller fleste ser sitt eget barn mest og best. Slik er det og slik skal det vel være? Men ja, det er definitivt lov å skryte av andres barn også, men ikke bare de beste. Alle barn fortjener ros og å bli sett.

 

Er problemet egentlig at de andre foreldrene ikke skryter av ditt barn? Du mener det burde vært mer oppe i lyset hvor god han er? Skryter du av de andres barn, også selv om de egentlig ikke er så gode?

 

Husk at når barna er ni år, handler det mest om fotballglede og samhold. Det skal ikke være viktig hvem som er god eller ikke.

Om du mener han blir hemmet av medspillernes lave nivå, får du prøve et annet lag. Men husk at fotball i den alderen handler mye om det sosiale, så du bør vite hva du gjør om du tar ham vekk fra skolekameratenes lag.

Anonymous poster hash: b818a...f53

[Anonym bruker]

 

Alle barn fortjener ros og å bli sett.

 

Er problemet egentlig at de andre foreldrene ikke skryter av ditt barn? Du mener det burde vært mer oppe i lyset hvor god han er? Skryter du av de andres barn, også selv om de egentlig ikke er så gode?

 

Anonymous poster hash: b818a...f53

Men... Leste du ikke hva hi skrev?

 

JA, hun synes det er veldig trist at hennes sønn aldri får ros av de andre foreldrene.

 

JA, hun heier på hele laget og gleder seg over andres barn når de presterer.

Dette var jo hele poenget hennes?!?

 

Du sier selv at alle barn fortjener ros og å bli sett. Gjelder ikke dette også de flinke? Synes du det er riktig at den eneste tilbakemeldingen His sønn får fra de andre foreldrene, er at han må passe seg for ikke å bli høy på pæra?

 

 

 

Anonymous poster hash: b76a8...621

[Anonym bruker]

Jeg heier på hele laget på kamp, og roser sønnen min i bilen etterpå. F.eks: jeg så den kloke pasninger din til Jakob, neste gang blir det scoring av det. Bra skudd på mål i andre omgang. Tenk at du klarte å drible forbi tre motspillere og sentre til August.

 

Anonymous poster hash: 40ccb...270

[Anonym bruker]

Knis.

Dib beviste fordommene dine HI

Anonymous poster hash: 3b9fa...b7d

[Trimsi]

Med to gutter uten balltalent, men som virkelig prøver og gjerne vil være med, kommer jeg selvfølgelig med heia rop og "kom igjen" når de en skjelden gang får tak i ballen Men jeg tror jeg kan si at jeg roper på samtlige gutter under kampen. Men mest av alt roper og heier jeg (og vi) på navnet på laget, vi klapper, motiverer og skryter av laget.

 

HI gjør tydeligvis også dette, men det høres jo litt ut for meg som om hun er opptatt av og sår fordi ikke flere skryter av hennes sønn. I denne alderen er det normalt å heie frem sine egne unger, like mye som andres og laget i helhet. Skjønner ikke helt problemet....

Hun får vente et par år så vil hun oppdage at gutten hennes får "skinne" mer. Det blir mere alvor i kampene, og både spillere, trenere og foreldre setter større pris på de som har talent og gjør en god innsats.

[Anonym bruker]

 

Jeg syns utrolig synd på et barn som stadig får høre at han må passe seg for ikke å bli høy på pæra.

 

Og det er da ingen som har sagt at det er greit om en gutt får høre slikt, men så er det heller ingen som har sagt at gutten får høre dette, så dette er noe du finner på selv for å underbygge "fasiten" din. Det er selvsagt ikke greit å si dette til voksne HI heller, men det er altså en annen historie. 

 

Og man må altså være sååå misunnelig dersom man synes det er ugreit å hevde at "mitt barn er hele laget, HELE laget, faktisk!", eller at det er drøyt å si at man "forakter" andre foreldre på bakgrunn av at de ikke heier andres barn hese.  

 

Jeg synes også at jantelov er noe dritt, men du, Pashla, fremstår som like unyansert som HI her, og du drar jantelovsaken helt ut av proporsjoner. 

 

Anonymous poster hash: 3650a...7d3

[Anonym bruker]

 

 

Jeg syns utrolig synd på et barn som stadig får høre at han må passe seg for ikke å bli høy på pæra.

 

Og det er da ingen som har sagt at det er greit om en gutt får høre slikt, men så er det heller ingen som har sagt at gutten får høre dette, så dette er noe du finner på selv for å underbygge "fasiten" din. Det er selvsagt ikke greit å si dette til voksne HI heller, men det er altså en annen historie.

 

Og man må altså være sååå misunnelig dersom man synes det er ugreit å hevde at "mitt barn er hele laget, HELE laget, faktisk!", eller at det er drøyt å si at man "forakter" andre foreldre på bakgrunn av at de ikke heier andres barn hese.

 

Jeg synes også at jantelov er noe dritt, men du, Pashla, fremstår som like unyansert som HI her, og du drar jantelovsaken helt ut av proporsjoner.

 

Anonymous poster hash: 3650a...7d3

"Min derimot, som er hele laget får omtrent aldri ros av de andre foreldrene. Bare slengkommentarer som: Pass på så han ikke blir for høy på seg selv!"

 

Her er det vel naturlig å tolke det til at gutten til hi får disse kommentarene slengt etter seg?!

 

Uansett, Pashla har selvsagt rett i at dette er Jantelov fra ende til annen. Alle på laget får ros og oppmuntrende tilrop, bortsett fra han som er flinkest...

Typisk norsk.

 

Anonymous poster hash: b76a8...621

[Gemini77]

Her er det en selvfølge å heie på hele laget og alle foreldrene er like flinke til å heie fram alle guttene. Jeg må dog innrømme at det sitter litt lenger inne å skryte den beste spilleren oppe i skyene når han har scoret da han har en egen seiersdans for publikum og glorifiserer seg selv. Han forteller andre at han er beste på laget også. Pappa var trener en dag da barnefar som er trener måtte på foreldremøte. Pappa som aldri hadde møtt han sa i etterkant "xxx er flink men er en veldig usympatisk fotballspiller". På trening så skal hans stemme høres hele tiden. Det blir for mye..

Men vi heier og vi roper men må ærlig innrømme at jeg skriker høyere og blir mer glad når en som ikke er like flink scorer. Eller min sønn selvfølgelig

[Anonym bruker]

"Min derimot, som er hele laget får omtrent aldri ros av de andre foreldrene. Bare slengkommentarer som: Pass på så han ikke blir for høy på seg selv!"

 

Her er det vel naturlig å tolke det til at gutten til hi får disse kommentarene slengt etter seg?!

 

Nei. Når de (eller kanskje det bare var en forelder som sa det) bruker "han", så er det helt naturlig å tenke at de snakker til HI. Til gutten ville de brukt "du". Elementær norsk.

 

Og _alle_ får oppmuntrende tilrop, også han flinke. Men da helst av sine egne foreldre, er det så rart når det er snakk om småunger?  

 

Og synes du virkelig at HI er kredittverdig når hun sier at gutten sin er HELE laget og at hun forakter andre foreldre?

 

Anonymous poster hash: 3650a...7d3

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at det er en stor motivasjon for barna å høre foreldre heie på dem? Det drar også laget fremover- at hver enkelt motiveres og yter sitt beste. Det er da helt naturlig å heie på sitt eget barn? Tror ikke de ønsker at de andre skal mislykkes? Når jeg ser/ leser om foreldre som skyter av sine barn blir jeg bare glad.. Så BRA for barnet at det har engasjerte og stolte foreldre. Du virker ærlig talt litt nedlatende....

 

Anonymous poster hash: e1afc...35a

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter som spiller fotball. Den ene er utespiller, den andre er en av to keepere (de står hver sin omgang). De er såpass gode utespillere at det forventes at de scorer 2-3 mål i hver kamp. Det kan bli litt for mye den andre veien også. Er et stort press på såpass små barn. Det er en 4-5 gutter som har dette presset på seg på den eldste sitt lag..

 

Det var ei som skrev at et mål kan bety så mye mer for den ene som ikke har scoret på 2 år enn for den som scorer 3-4 mål i hver kamp. Og det er faktisk litt sant. Enkelte av gutta på laget scorer så mange mål at de kommer ut av tellingen. Men så har vi en gutt som på de to årene ikke har fått inn et mål. Før nå nylig. Da den ENDELIG satt, vet dere, den enorme gleden og DET jubelbrølet fra denne glade og stolte gutten, faren som sto så stolt på sidelinja med tårer i øynene, det var så rørende at vi var flere som måtte tørke øyekroken selv om jeg er stolt på mine gutters vegne så må jeg innrømme at dette var et herlig øyeblikk å overvære

 

Men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se for meg et scenario som hi forklarer (eller slik jeg tolker det). For her heies alle frem av alle foreldre. "Bra redda, keeper", "herlig mål, Knut", "flott blokkering, Thomas", "ååhh! Neste gang sitter'n, Peder"..

Trodde dette var vanlig, jeg da?

Så om hi sin sønn aldri får oppmuntring, så skjønner jeg faktisk at det er sårt!

Vi foreldrene støtter opp om alle spillerne, også de som ikke stikker seg ut. Å kun heie på eget barn høres rart ut. Vi heier fram våre egne unger så vel som de andre. Har aldri opplevd at mora til knut kun jubler når knut gjør noe bra..

 

Anonymous poster hash: 399fe...94c

[Trimsi]

Jeg har to gutter som spiller fotball. Den ene er utespiller, den andre er en av to keepere (de står hver sin omgang). De er såpass gode utespillere at det forventes at de scorer 2-3 mål i hver kamp. Det kan bli litt for mye den andre veien også. Er et stort press på såpass små barn. Det er en 4-5 gutter som har dette presset på seg på den eldste sitt lag..

 

Det var ei som skrev at et mål kan bety så mye mer for den ene som ikke har scoret på 2 år enn for den som scorer 3-4 mål i hver kamp. Og det er faktisk litt sant. Enkelte av gutta på laget scorer så mange mål at de kommer ut av tellingen. Men så har vi en gutt som på de to årene ikke har fått inn et mål. Før nå nylig. Da den ENDELIG satt, vet dere, den enorme gleden og DET jubelbrølet fra denne glade og stolte gutten, faren som sto så stolt på sidelinja med tårer i øynene, det var så rørende at vi var flere som måtte tørke øyekroken selv om jeg er stolt på mine gutters vegne så må jeg innrømme at dette var et herlig øyeblikk å overvære

 

Men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se for meg et scenario som hi forklarer (eller slik jeg tolker det). For her heies alle frem av alle foreldre. "Bra redda, keeper", "herlig mål, Knut", "flott blokkering, Thomas", "ååhh! Neste gang sitter'n, Peder"..

Trodde dette var vanlig, jeg da?

Så om hi sin sønn aldri får oppmuntring, så skjønner jeg faktisk at det er sårt!

Vi foreldrene støtter opp om alle spillerne, også de som ikke stikker seg ut. Å kun heie på eget barn høres rart ut. Vi heier fram våre egne unger så vel som de andre. Har aldri opplevd at mora til knut kun jubler når knut gjør noe bra..

 

Anonymous poster hash: 399fe...94c

Jeg er veldig enig med det du sier, og det er dette jeg har opplevd med mine gutter også.

 

Må si at jeg blir litt nysgjerrig på om det er et veldig spesielt miljø eller område Hi bor i, eller om hun kanskje mistolker og ser og hører bare det hun vil.... Det at hun forakter foreldre fordi de ikke skryter nok av hennes flinke 9 år gamle sønn, eller fordi de heier på egne unger finner jeg uansett veldig spesielt

[Gjest Antarctica]

Det er ingen som forventer at andre skal skryte av fremmede barn. Selvsagt ikke. Men jeg syns HI forklarer situasjonen ganske tydelig. På laget er det mange spillere, men bare en som aldri får ros, fordi man ikke skal rose flinke folk. Noen over her går amok på meg og mener jeg drar jantelovreferansen ut av proporsjon. Det må hun gjerne tro, for å si det slik - jeg vet hva jeg snakker om. Om debattanten ikke har prøvd det selv, så fint for henne. Jeg har ikke forakt for mine medmennesker, men jeg har opplevd voksne som rakker ned på barn (også i deres påhør) fordi en litt for kvikk unge oppleves som en trussel. Selv kommer jeg ikke til å prøve å begrense barnet mitt slik jeg selv ble satt begrensninger for.

[Anonym bruker]

litt merkelig, men du beskriver sønnen min på 8. 

Er han som skårer på så og si samtlige mål og er den med mest forståelse av spillet foreløpig. Men er det det ikke sånn i det hele tatt, jeg får ofte høre hvor flink han er. Jo, de heier jo på sine barn, det er jo helt naturlig da.

Når det er sagt har jeg også en sønn på ti som elsker fotball og som også er veldig flink. Men der kan jeg virkelig se hvor flinke mange av de andre barna har blitt i løpet av de siste årene…. 

Talent i den alderen betyr ikke all verdens, tror det handler om spill forståelse og vinnerinstinkt.

Så er det interessen som overtar og "talentet".

Husk du også å heie på de andre barna, og gled deg over å se laget utvikle seg. Kjempegøy. Fotball er så moro for det handler så mye om samspill og det å ikke være ego med ballen

Anonymous poster hash: 5995b...cdc

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer på i denne tråden er hvor utrolig mye vekt man legger på at det er foreldrenes hoing og skriking som er motivasjonen for barna når de spiller. Er det ikke spillet i seg selv og gleden ved å være med laget som er hovedmotivasjonen?

 

Misforstå meg rett, selvfølgelig er det viktig at foreldre følger opp barna sine, men jeg synes kanskje det blir litt mye iblandt? Da jeg var liten og spilte fotball kan jeg ikke huske at det var foreldrenes nærvær som var viktig. Jeg var ikke spesielt god og visste det godt - men det var gøy i alle fall - uten mye oppmuntring fra mor. 

Anonymous poster hash: 69dda...ddd

[Cruella De Vil]

Ja, jeg gjør faktisk nettopp det!

Før jeg ble mor selv så ante det meg ikke hvor BLINDE foreldre blir.

Eller er de/dere faktisk det?

Ser dere ikke lenger enn kun deres barn?

Tror dere det er interessant for oss andre å høre om ungene dine hele tiden??

 

Sønnen min på 9 år er et balltalent! Det er åpenbart da han scorer eller sentrer til de som scorer på samtlige mål.

Motstanderens foreldre snakker om han til og med.

Så langt greit. Vi gjør ikke noe stort nummer ut av det og vi heier på hele laget! Jeg gledes over å se gutta har det så gøy sammen.

 

MEN så er det enkelte og ikke bare enkelte men MANGE foreldre som kun heier og roper på sitt barn. Kom igjen skyt!!! Skyt Mathias, skyt!! Fra død vinkel kan de rope dette. De skryter av ungene sine og oppfører seg som idioter! Det skinner igjennom at de kun bryr seg om sitt barn.

 

Min derimot, som er hele laget får omtrent aldri ros av de andre foreldrene. Bare slengkommentarer som: Pass på så han ikke blir for høy på seg selv!!! Osv. Han er verdens mest ydmyke menneske!

Så ille at vi holder d hemmelig at han trener med eldre lag!

 

Det er ikke ungene dere, det er FORELDRENE!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 550d0...268

 

Så få ungen din inn på spydkast da!!!! Fotball er en LAGIDRETT!!!!!!! Laaaaaaaaaag!!!!

 

Anonymous poster hash: 550d0...268

 

Er det moro å trolle, hi? Du får sette opp en ekstra bruker her på DIB, så blir du ikke avslørt neste gang du skal late som om du svarer som en annen...

[Anonym bruker]

Først,- jeg heier alltid,- på LAGET og enkeltbarn!

 

Men så tenker jeg på, kanskje din sønn er på min sønn sitt lag? Det er få gutter i klassen, så få at de er avhengige av og ha ALLE med, altså, alle i klassen, for og få til et fotballag. Det er 3-4 stykker som er EKSTREMT gode, og som har sparket ball siden de kunne stå oppreist. De elsker fotball og det synes. De har et nivå til barn flere år eldre.. deretter har vi gutta som synes fotball er gøy, men som ikke spiller mye ut over organisert trening. Også har vi min sønn og en til,- som er totalt uten interesse for fotball, som ikke eier balltalent, og som løper som en snegle....De synes det er gøy sammen med venner på trening, men ikke fordi det er fotball, men fordi de er sammen med skolekompisene. på kamper og treninger virker det som at laget har et godt miljø og at de beste prøver og få med de dårligste....

 

Men på skolen råder andre regler. Der har de rangert gutta etter fotballferdigheter,- og den rangeringen gjelder på mange punkt i skolegården når det kommer til privilegier og popularitet. Så de snill og reale gutta, som er flink men ikke høy på pære,- så lenge foreldrene er der, de er ikke slik på skolen. Heldigvis er ikke dette "gjengen " til min sønn, men han blir likevel, oftere og oftere, berørt av og være nederst på rangstigen. Og til stadighet minnet på at han ikke er god nok, fordi han ikke har særlig gode idrettsgener... Nå er foreldrene til disse gutte oppegående og reale folk, så vi er i dialog, men jeg skjønner det er vanskelig og tro at barn kan være så "slemme" på skolen, når de er så englebarn med foreldre til stede. Og jeg tror også det er noe som vil gå seg til når baren blri eldre,- fordi foreldrene virkelig ER reale folk som gjerne vil gutta deres skal bli det også. Men innen den tid, til barna selv skjønner hvor stor skade de kan gjøre med og drive på på denne måten, så vet jeg ærlig talt ikke hvordan det skal gå med min sønn.

 

Vi mener han må tåle og ikke være best, og ha det gøy med sine venner og ikke bry seg så mye. Men når han i tillegg er ekstremt følsom og nærtagende, har en empatisk evne langt utover det normale for kjønn OG alder, så er det vanskelig.. Akkurat nå kan han ingenting. Han kan ikke noe med ball, han kan ikke løpe, han greier ikke lese bra nok, han sliter med matte (og nei, han er blant de beste i matte og lesing..) og han kan ikke tegne...(han er kjempeflink, men der ser han søstera som er 5år eldre og også en meget habil "kunstner" og sammelikner seg med henne)..Han har brutt seg ned helt..Det er ikke han som har "sladret" om rangeringen heller, men vi hørte det via foreldre til en av "gjennomsnittsgutta", som var bekymret over denne rangeringen.... VI har spurt om ham om det er slik, men han sier det ikke rett ut, men han har fortalt ting som har gjort oss ganske bekymret,- selv om vi der og da sier til ham at han må finne seg andre og leke med, og ikke la de "komme til" for og komme med de kommentarer de gjør... SÅ har vi hatt mange samtaler jeg og mannen med hvor mye skal vi presse ham til og tåle..Hvor mye skal vi tørre prøve og "tøffe ham opp"? For det er klart at han trenger det også, men til hvilket punkt...

 

Det er fortsatt ikke rett av meg som forelder og STRAFFE de gode gutta ved og holde kjeft når de scorer eller gjør noe bra, derfor så heier jeg på de,- så jeg sier ikke det er rett. Men nå vet jeg at foreldrene til disse også heier på de mindre gode barna,- og jeg vet de er klar over "skoleproblem",- og at de er villig til og ta tak i det, når det blir noe mer konkret enn barns ord og ta tak i. For og si det sånn. Om de hadde satt seg på bakbena og nektet på at DERES barn kunne være årsak til slik klasseskille på skolen...Tja, da vet jeg ikke helt. Og nå har jeg ikke lest alle svar, men hovedinnlegget får meg til og tenke på HI som like blind for SITT barn som hun mener alle andre er for sine barn..........

Anonymous poster hash: 50528...50d