Uføre og jobb

[Anonym bruker]

Til alle dere som mener at flere uføre kunne jobbet. Det er sikkert sant det, men jeg ser at på min arbeidsplass har vi ingen forståelse eller plass til folk som ikke kan yte 100 prosent. Jeg er frisk og jobber 100 prosent, men jeg ser at det er null aksept for at ikke alle yter maksimalt. Og kommer det en rullestolbruker og søker jobb, må nok den personen være fem ganger flinkere enn alle andre for å få jobb. Det vil si, vi har ingen med handikap hos oss, selv om det er pc-jobbing og lett kunne vært gjennomført. Og de gangene vi har hatt folk som ikke kan yte 100 prosent, har det fort blitt problemer. Det blir ikke satt inn ekstra ressurser, dermed blir belastningen på kolleger.

Det verste er at det er en arbeidsplass som burde kunne tåle det økonomisk.

 

Anonymous poster hash: 4bdde...632

[Anonym bruker]

Jeg er delvis ufør (dvs jobber under 50%) og jeg jobber. Har en meningsfull jobb hvor jeg får brukt mine evner (har høyere utdanning). Jeg ble riktignok ufør mens jeg var i denne jobben også, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å skaffe meg en del inntekter selv uten denne jobben. Jeg vet at det kan være vanskelig for mange andre. Har man vært utenfor arbeidslivet i noen år, er det enda vanskeligere.  Jeg ville ikke hatt noe problem med å få full ufør. Å jobbe koster meg litt fysisk helse, men gjør godt mentalt. For meg spiller det ingen rolle økonomisk sett.

 

Mange kommuner har gode opplegg for de som vil prøve seg i jobb. Jeg tror mange kunne brukt restarbeidsevnen sin gjennom å begynne der. Greia er å sørge for å ha en prosentandel på stillingen sin som gjør at man kan fullføre uansett. Det er ikke så greit å få til. For personer som har ekstremt varierende dagsform blir det uansett vanskelig. MEN jeg tror imidlertid at kreativitet ifht hva man kan gjøre er viktig.

OG man må ikke være så fordømt opptatt av statusen i samfunnet til det man gjør.

 

Dessverre er det mange arbeidsgivere som har de holdningene du har. Jeg vet ikke hvilke ordninger som finnes nå. Tidligere var det gode ordninger for folk med redusert kapasitet med lønnstilskudd - dvs. at man kunne ha arbeidstakere "oppå" vanlig bemanning, men slik at det var en meningsfull hverdag for de som trengte det.. Dette ble for en del år siden fjernet og det var ille. Hvordan det er nå vet jeg som sagt ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1fd15...c26

[Anonym bruker]

Hi her! Jeg har ikke de holdningene. Jeg synes det er trist, det er derfor jeg skriver det. Jeg bare ser at dere ikke har en sjanse.

 

Anonymous poster hash: 4bdde...632

[Anonym bruker]

Jeg er delvis ufør (dvs jobber under 50%) og jeg jobber. Har en meningsfull jobb hvor jeg får brukt mine evner (har høyere utdanning). Jeg ble riktignok ufør mens jeg var i denne jobben også, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å skaffe meg en del inntekter selv uten denne jobben. Jeg vet at det kan være vanskelig for mange andre. Har man vært utenfor arbeidslivet i noen år, er det enda vanskeligere.  Jeg ville ikke hatt noe problem med å få full ufør. Å jobbe koster meg litt fysisk helse, men gjør godt mentalt. For meg spiller det ingen rolle økonomisk sett. Mange kommuner har gode opplegg for de som vil prøve seg i jobb. Jeg tror mange kunne brukt restarbeidsevnen sin gjennom å begynne der. Greia er å sørge for å ha en prosentandel på stillingen sin som gjør at man kan fullføre uansett. Det er ikke så greit å få til. For personer som har ekstremt varierende dagsform blir det uansett vanskelig. MEN jeg tror imidlertid at kreativitet ifht hva man kan gjøre er viktig.OG man må ikke være så fordømt opptatt av statusen i samfunnet til det man gjør. Dessverre er det mange arbeidsgivere som har de holdningene du har. Jeg vet ikke hvilke ordninger som finnes nå. Tidligere var det gode ordninger for folk med redusert kapasitet med lønnstilskudd - dvs. at man kunne ha arbeidstakere "oppå" vanlig bemanning, men slik at det var en meningsfull hverdag for de som trengte det.. Dette ble for en del år siden fjernet og det var ille. Hvordan det er nå vet jeg som sagt ikke.    Anonymous poster hash: 1fd15...c26

jeg har ikke de holdningene! Jeg synes det er fælt, det er derfor jeg skriver det!

 

Anonymous poster hash: 4bdde...632

[Anonym bruker]

Enig. Ser det samme hos oss. 

Man blir skult på om man er hjemme med sykt barn, om man er syk litt mer enn normalt, om man må på sykehus for sjekk osv. Tempoet er sinnsykt høyt og bedriften ønsker ingen som ikke er stabile og bare kan jobbe sånn halvveis.

Selv hun som sleit akilles og korsbånd og hadde en avansert operasjon ifbm dette ble forventet å komme på jobb med gips og til tross for sykmelding og store smerter kunne ikke ledelsen forstå hvorfor hun ikke bare kunne komme på jobb. 

 

Ser levende for meg hvordan de hadde stilt seg til å skulle ansette en delvis ufør som kanskje/kanskje ikke kunne komme på jobb den eller den dagen.

Anonymous poster hash: 776aa...000

[anel84]

Hei! Jeg har sosial angst og er tidvis så deprimert at jeg ikke kommer meg ut døra. Vil du ansette meg? Jeg er kjempeeffektiv og dyktig i de periodene hvor jeg ikke sliter, disse periodene kan jeg godt jobbe 12 timer 6 dager i uka altså, men når jeg har angst så ligger jeg rett ut....

 

Sorry mac, men man får ikke noe jobb når man er sånn som meg. Derfor søker jeg, og får jobb i de gode periodene, og blir sykemeldt og sier opp i de dårlige. Etterhvert så er det så mye utskifting av jobber og hull i CVen at man bli totat utestengt. Sånn er det bare. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært ute av arbeidslivet i 10 år, grunnet sykdommen ME. Prøvde å søke jobber da jeg ble frisk. Leverte ut ekstremt mange søknader og oppsøkte bedrifter. De fleste stedene hørte jeg aldri noe fra. Men de jeg hørte noe fra, så var det jo at de kunne ikke ansette meg som hadde vært borte fra arbeidslivet i så mange år grunnet sykdom. For de tror jo at jeg vil få stort fravær.

 

Men nå går jeg på høyskole, for å få en utdannelse, så jeg får jobb. Jeg betaler høyskole selv og, får ingen støtte fra nav. De ville bare ha meg ufør, ville ikke omskolere meg.

Anonymous poster hash: 53dd8...fb6

[Anonym bruker]

Og det fine nå er jo at du helst skal ut i jobb selv med 0 i restarbeidsevne og skulle du være så dum å gjøre det før du greier det over 60% får du heller ikke sykepenger for tiden du er borte. Stimulere til arbeid sa du??? Hahahah, helt idioti!

 

Anonymous poster hash: 8dd4d...7ad

[Anonym bruker]

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.

 

Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.

 

Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.

 

Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.

 

Men problemet KAN f.eks være:

-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....

 

- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?

 

- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....

 

- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??

 

- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......

 

Har flust av slike eksempler.......

Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!

 

Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

[Anonym bruker]

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.

 

Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.

 

Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.

 

Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.

 

Men problemet KAN f.eks være:

-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....

 

- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?

 

- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....

 

- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??

 

- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......

 

Har flust av slike eksempler.......

Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!

 

Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

Veldig bra innlegg. Mye av dette treffer spikeren på hodet med det inntrykket jeg sitter med. 

 

Anonymous poster hash: 05c5f...69c

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen i dette.Jeg ser helt normal å frisk ut .Men har vært veldig dårlig psykisk. Sliter fortsatt mye. Men jeg ser helt frisk ut i andres øyne.Tør ikke en gang å si at jeg er ufør.For syns det er flaut å si det.

 

Anonymous poster hash: 6f5eb...3b4

[Anonym bruker]

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.

 

Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.

 

Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.

 

Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.

 

Men problemet KAN f.eks være:

-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....

 

- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?

 

- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....

 

- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??

 

- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......

 

Har flust av slike eksempler.......

Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!

 

Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

 

Så du satt i trygdeetaten og ga disse menneskene uføretrygd, er det det du sier? Jeg har litt vondt for å tro at det er så enkelt å bli ufør i Norge. Jeg synes dette høres ut som fordommer.

Ellers er ikke tallet på mennesker som er ute av stand til å jobbe oppsiktsvekkende høye i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, det er færre andel i Norge enn i f.eks Finland og Storbritannia, og vi er så og si på nivå med Danmark, Irland og Tsjekkia, for å bruke noen få eksempler.

 

 

Anonymous poster hash: 44c97...895

[Anonym bruker]

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.

 

Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.

 

Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.

 

Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.

 

Men problemet KAN f.eks være:

-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....

 

- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?

 

- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....

 

- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??

 

- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......

 

Har flust av slike eksempler.......

Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!

 

Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

 

Alle får ikke denne hjelpen du sier er så lett tilgjengelig. Jeg kjempet i over 10 år, ba om å få hjelp til å jobbe litt da jeg var syk. For jeg kunne gjerne jobbet 2 halve dager i uken. Og som jeg maste. Men det var ikke aktuelt, jeg måtte jobbe minst 50% skulle de hjelpe meg. Så da jeg var frisk, så var det overhodet ikke snakk om omskolering. Og jeg har fortsatt en diagnose som gjør at jeg ikke kan ta alt av arbeid. Og etter 10 år ute av arbeidslivet, hvordan få seg jobb i det hele tatt. Jeg kjempet i 3 år, for å få hjelp til å komme meg ut i jobb. Men de ville bare uføre meg. Nå går jeg på høyskole og betaler alt selv. Nav ville ikke hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 53dd8...fb6

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde vært ute av arbeidslivet i 10 år, grunnet sykdommen ME. Prøvde å søke jobber da jeg ble frisk. Leverte ut ekstremt mange søknader og oppsøkte bedrifter. De fleste stedene hørte jeg aldri noe fra. Men de jeg hørte noe fra, så var det jo at de kunne ikke ansette meg som hadde vært borte fra arbeidslivet i så mange år grunnet sykdom. For de tror jo at jeg vil få stort fravær.

 

Men nå går jeg på høyskole, for å få en utdannelse, så jeg får jobb. Jeg betaler høyskole selv og, får ingen støtte fra nav. De ville bare ha meg ufør, ville ikke omskolere meg.

 

Anonymous poster hash: 53dd8...fb6

Så flott at det går bedre med deg. Jeg er selv hjemme nå pga ME, og håper å komme i jobb igjen når jeg blir friskere. Synd at du ikke har fått hjelp av NAV.

 

Hva slags utdannelse hadde du fra før? Hva slags utdannelse tar du nå?

 

Jeg er økonom med dyskalkuli.

 

 

 

Anonymous poster hash: 467e9...47c

[Anonym bruker]

 

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.Men problemet KAN f.eks være:-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......Har flust av slike eksempler.......Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

 Alle får ikke denne hjelpen du sier er så lett tilgjengelig. Jeg kjempet i over 10 år, ba om å få hjelp til å jobbe litt da jeg var syk. For jeg kunne gjerne jobbet 2 halve dager i uken. Og som jeg maste. Men det var ikke aktuelt, jeg måtte jobbe minst 50% skulle de hjelpe meg. Så da jeg var frisk, så var det overhodet ikke snakk om omskolering. Og jeg har fortsatt en diagnose som gjør at jeg ikke kan ta alt av arbeid. Og etter 10 år ute av arbeidslivet, hvordan få seg jobb i det hele tatt. Jeg kjempet i 3 år, for å få hjelp til å komme meg ut i jobb. Men de ville bare uføre meg. Nå går jeg på høyskole og betaler alt selv. Nav ville ikke hjelpe. Anonymous poster hash: 53dd8...fb6

Nei, selvfølgelig har ikke alle krav på å få en høyere utdannelse betalt av staten. Utgangspunktet er videregående og høyere utdanning så og si er gratis i Norge, men du må betale for livsoppholdet ditt selv. Det gjelder de aller aller fleste av oss, diagnoser eller ei. Det skulle da egentlig bare mangle. Vi har gode ordninger for både stipend og lån gjennom Lånekassen. Det er ingen automatikk i at man får stønad for å ta høyere utdanning selv om man har hatt en sykdom!

 

Omskolering er IKKE synonymt med utdanning. Omskolering vil si å få hjelp til å komme over i annet yrke dersom du på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan fortsette i den jobben du har. Omskolering kan like gjerne være et lønnstilskudd til den bedriften du allerede er ansatt bilskilt at de kan lære deg opp i andre oppgaver, det kan være praksisplass i en annen bedrift, karriereveilednibg for å finne riktig yrke etc.

 

Nei, man må ikke jobbe 50% for å få hjelp fra NAV, men i NOEN ordninger er det krav om minst 50% deltakelse, f.eks ved lønnstilskudd og og TULT, men generelt ikke ved f.eks praksisplass. Men skal man f.eks teste ut restarbeidsevne, så må jo kandidaten kunne måte opp i tiltaket.

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

[Anonym bruker]

 

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.Men problemet KAN f.eks være:-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......Har flust av slike eksempler.......Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

 Så du satt i trygdeetaten og ga disse menneskene uføretrygd, er det det du sier? Jeg har litt vondt for å tro at det er så enkelt å bli ufør i Norge. Jeg synes dette høres ut som fordommer.Ellers er ikke tallet på mennesker som er ute av stand til å jobbe oppsiktsvekkende høye i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, det er færre andel i Norge enn i f.eks Finland og Storbritannia, og vi er så og si på nivå med Danmark, Irland og Tsjekkia, for å bruke noen få eksempler.  Anonymous poster hash: 44c97...895

Nei, jeg gjorde ikke det:)

Vi forsøker jo lenge å motivere folk til tiltak, følger de til møter, sørger for at de faktisk møter opp til veiledere, minner de på timer hos spesialister osv. For mange måtte jeg være vaktbikkje og barnevakt......

Og endel saker blir rett og slett Avslått - noe som resulterer i forbanna brukere, medieoppslag om hvor forferdelig trygdeetaten (nå NAV) er, klagerunder, advokater osv. Så bytter de fastlege, finner noen nye vondter og blir sendt på nye runder med utredninger og ender med nye diagnoser.

 

En diagnose i seg selv sier nesten ingenting om arbeidsevnen din. De fleste av oss hadde nok kommet ut fra legekontoret med en lang rekke diagnoser hvis vi hadde gjennomført en helhetlig helsesjekk og utbrodert alle våre vondter. Ta f.eks ryggvondt - noe de fleste har fra tid til annen. Går du til legen og forklarer hvor forferdelig vondt du har i korsryggen, så blir du etter all sannsynlighet henvist til røntgen. Etter røntgen kommer du ut med en epikrise hvor det står at du har degenerative forandringer. DET høres jo skummelt ut!!! Og det er helt sikkert grunnen til at du har vondt i ryggen - og det er sikker farlig og du bør sikkert ta det lott mer ro slik man alltid ble lært opp til på 80-tallet..... Problemet er bare at alle har degenerative forandringer i ryggen, det er helt normalt. Det er ikke farlig, det forteller deg ingenting om vondtene dine, det betyr ikke at du skal sitte stille, og det betyr ikke at du ikke kan jobbe. Men det høres jo unektelig litt skummelt ut......

 

Det er mange mennesker som jobber veldig hard for å få en uførepensjon! Hvis de kanskje hadde brukt halvparten av energien på anbefalt trening, kosthold, livsstil livsstilsendring mm.....

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

[Anonym bruker]

Hvordan syns du det var å ha jobben i Nav?

 

Anonymous poster hash: 6f5eb...3b4

[Anonym bruker]

Hvordan syns du det var å ha jobben i Nav?Anonymous poster hash: 6f5eb...3b4

Jobben i seg selv er veldig interessant. I dag er lik, møtte mange interessante mennesker Og hadde gode kolleger. Og mange dager følte jeg at jeg gjorde en meningsfull jobb også.

 

Men det er også en utmattende jobb, mye klager, svært lite ros, store saksmengder osv. De er blitt svært lav terskel her til lands for å hetse offentlige ansatte. Og mange sutrer over manglende rettigheter, klager til ansatte over at reglene er som de er, slår i bordet og mener vi bør gjøre unntak for dem, "alle jævlig utlendinger får" osv. Det hjelper ikke at man forsøker å forklare regelverk, får det er uansett den ansattes personlige feil dersom man ikke kvalifiserer til sykepenger, grunnstønad, foreldrepenger. Jeg har blitt kjeftet på, truet, nesten slått ned. Jeg har hatt folk som ventet på meg utenfor kontoret etter stengetid, som sjekket opp adressen min og truet med at de visste hvor ungene mine gikk i barnehage.... DET er ikke moro

 

Personlig mener jeg vi har et veldig dekkende regelverk og et flott sikkerhetsnett. Det dekker ikke alle ønsker, og noen er dessuten så uheldig st de faller mellom flere stoler. Noen har også gjort "uheldige" valg selv i livet som får konsekvenser for sosiale rettigheter senere - noe de selv ikke har vært klar over og som kan være vanskelig å svelge.

 

Desverre er mange av oss blitt et sutrete folk som forlanger mye. Det er flott at det ikke lenger er så stor tabu å motta sosialhjelp, samtidig har det ført til at mange 18-åringer blir dumpet på trappa til NAV på 18-års dagen:(

 

Jeg mener NAV reformen egentlig er et gode. Etatene trengte å bli slått sammen og jobbe mer helhetlig. Men politikerne har ikke forutsett hva reformen førte til av arbeidspress på de ansatte. Det gjør også noe elementært med arbeidsmiljøet når to etater med forskjellig arbeidsrelatert skal jobbe på samme kontor! Det har resultert i at etaten ikke har klart å levere de tjenestene de skal på en tilfredsstillende måte. Mange ansatte har ikke god nok kompetanse. De har også flyttet god kompetanse ut av lokalkontorene og inn i forvaltningen. Og forvaltningen er jo ikke de som sitter 1-1 og følger opp mennesker.....

 

Jeg sluttet for 2 år siden fordi jeg ikke orket arbeidspresset lenger. Altfor stor saksmengder, bare kjeft fra ledelsen fordi ting tok lang tid osv.

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

[Anonym bruker]

Til alle dere som mener at flere uføre kunne jobbet. Det er sikkert sant det, men jeg ser at på min arbeidsplass har vi ingen forståelse eller plass til folk som ikke kan yte 100 prosent. Jeg er frisk og jobber 100 prosent, men jeg ser at det er null aksept for at ikke alle yter maksimalt. Og kommer det en rullestolbruker og søker jobb, må nok den personen være fem ganger flinkere enn alle andre for å få jobb. Det vil si, vi har ingen med handikap hos oss, selv om det er pc-jobbing og lett kunne vært gjennomført. Og de gangene vi har hatt folk som ikke kan yte 100 prosent, har det fort blitt problemer. Det blir ikke satt inn ekstra ressurser, dermed blir belastningen på kolleger.

Det verste er at det er en arbeidsplass som burde kunne tåle det økonomisk.

 

Anonymous poster hash: 4bdde...632

Hva vil du egentlig med dette innlegget?

Poengtere at det er vanskelig for deg som er ufør å få seg jobb? 

Ta motet fra dem som nå ønsker å jobbe litt for å få mer penger?

 

Meningsløst innlegg! 

 

Anonymous poster hash: 59d6f...73c

[skjotta]

Jeg jobber i barnehage og flere av tilkallingsvikarene våre er 100% uføre. For oss er de gull verdt fordi de ikke får fast jobb et annet sted og dermed trekker seg fra vilarlista og for dem er det en perfekt ordning der de kan takke ja eller nei til å jobbe utfra formen 😀

[Gjest Antarctica]

 

 

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.

 

Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.

 

Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.

 

Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.

 

Men problemet KAN f.eks være:

-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....

 

- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?

 

- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....

 

- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??

 

- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......

 

Har flust av slike eksempler.......

Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!

 

Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

Så du satt i trygdeetaten og ga disse menneskene uføretrygd, er det det du sier? Jeg har litt vondt for å tro at det er så enkelt å bli ufør i Norge. Jeg synes dette høres ut som fordommer.

Ellers er ikke tallet på mennesker som er ute av stand til å jobbe oppsiktsvekkende høye i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, det er færre andel i Norge enn i f.eks Finland og Storbritannia, og vi er så og si på nivå med Danmark, Irland og Tsjekkia, for å bruke noen få eksempler.

 

 

Anonymous poster hash: 44c97...895

Enig, hvis hun satt og drev på med dette i 10 år har hun virkelig ikke gjort jobben sin.

[Anonym bruker]

 

 

Det finnes flust sv gode ordninger for de som er villige; IA- plasser, praksisplasser, arbeidstrening, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær virksomhet, varig tilrettelagt arbeid, kortvarig lønnstilskudd, langvarig lønnstilskudd, fadder-ordning i bedrift, trainnee i offentlig virksomhet, BPA, praksisstøtte, lesestøtte, transportstøtte, tilskudd til tilrettelegging av arbeidsplass, tilskudd til ombygging av arbeidsplass, tilskudd til hjelpemidler i bedrift, bedriftsveiledning, osv osv osv osv.

Utfordringen er ikke de som er virkelig syke, som ikke klarer noe, som har mer enn nok med å få sin egen hverdag til å gå rundt. Problemet er de som snylter på systemet, som bedriver alle slags aktiviteter ved siden av å heve uføretrygd, som ikke vil gjennomføre arbeidsutprøving, som ikke gidder omskollering, som ikke kan ta den eller den jobben fordi den ikke har riktig "status" eller fordi det er ikke akkurat det de er utdannet til i utgangspunktet, som mener staten må kompensere når de ikke greier statuslaget lenger og ikke vil nøye seg med en "ordinær" jobb, som jager en varig uførestønad pga forsikringsutbetalingene med som plutselig er veldig "friske" når vedtaket ligger i postkassa.

Problemet er at vi alle kjenner disse menneskene, og de ødelegger for de som virkelig trenger sikkerhetsnett som uførestønaden faktisk er. Utfordringen er at mange ikke har skrupler og lyver på seg den ene og den andre skavanker for å få en stønad, juger på meldekortet om at de ikke utfører aktivitet mens de hever AAP mens de i utgangspunktet er ganske så aktive. Problemet er de som hevder at de er så syke at de ikke kan vedvare til hverken utredning eller utprøving fordi de blir såååååå dårlige, mens de egentlig befinner seg i syden eller på hyttetur i skogen, eller bedriver teatervirksonhet eller Gud vet hva.

Og ja, dette er faktisk ikke bare sutring fra min side, dessverre. Jeg har jobbet 10 år i både trygdeetaten og ulike attføringsbedrifter. Problemet er aldri de som er virkelig syke. De som går fra utredninger på utredning hos lege. De som så gjerne vil men som faktisk ikke får det til. De som gjerne VIL ut i arbeid, men som faktisk ikke klarer det.

Men problemet KAN f.eks være:

-Ja, du får vondt i ryggen og nakken dersom du ikke rører på deg. Det kvalifiserer derimot ikke til uføretrygd. Legen og fysio har lagt opp treningsopplegg til deg men du må faktisk følge det....

- Ja, overvekt gjør faktisk at du får vondt i knær og anklene. Ønsker du veiledning i førhold til trening og vektreduksjon? Ikke det?? Nehei, hvorfor ikke?? Fordi du selv mener overvekt ikke har noe å si for dine plager?

- Du lider av migrene. Kanskje ikke så lurt å jobbe skift med 15 timers vakter. Du ønsker ikke å skifte til annen type jobb, nei? Det er kun denne jobben som er aktuell?? Ja, da kan jeg dessverre ikke hjelpe.....

- reumatisme og jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Du er sur fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge slik at du slipper løft og bleieskift?? Vel, det er i praksis umulig....... Jeg kan hjelpe deg med omskolering til f.eks SFO, assistent, kanskje se på mulighet til å jobbe på stor avdeling? Ikke interessant sier du??

- sjåfør med bechterew som ikke kan legge på kjetting og dermed mener han ikke kan jobbe fra oktober til april. Arbeidsgiver sier han kan tilrettelegge for transport på budbil i bystrøk isteden. Da slipper man sannsynligvis problematikken med kjetting. Men det vil du ikke, for da får du ikke skifttillegg og taper lønn....... Mye bedre med uføretrygd må vite......

Har flust av slike eksempler.......

Det er ikke noe utfordring med de som har store psykiske problemer, som er sengeliggende med ME, som har alvorlig kreft eller CP. Problemet er de som har litt vondt her og der som som sjelden vil gjøre en stor egeninnsats selv for å bedre sin egen situasjon. Folk som ikke er villige til å se på sin egen hjemmesituasjon og innse at det du gjør etter kl 16 også bidrar til å avgjøre hvor sliten og utmattet du blir, de som ikke skjønner at man ikke kan bruke oppfølging av skolebarn som unnskyldning for å være sykmeldt fra jobben, de som mener at det er legitimt å utebli fra oppfølgingsmøter fordi man tross alt pusser opp huset og har avtalt møte med en håndverker, er er som mener at det er greit å ikke møte opp til en utredning hos en spesieltisk du har ventet på time til i 4 mnd fordi du skal på harrytur til Strømstad eller fordi barnebarnet fra Vestlandet kommer på besøk!

Der aller aller færeste av oss er 100% friske hele tiden. De aller fleste har litt vondter her og der. De aller fleste er slitne etter en lang dag på jobb. De færreste har energi til å pusse alle vinduene på fredag ettermiddag etter å ha jobbet fullt hele uka (ja, det fikk jeg faktisk servert som et argument for å få en ytelse!). Har man småbarn må man kanskje vurdere om det er realistisk å jobbe fullt samtidig som man skal prioritere oppfølging av barn, trening, egenrealisering, veninnetreff og det å ha et perfekt hjem!Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

Så du satt i trygdeetaten og ga disse menneskene uføretrygd, er det det du sier? Jeg har litt vondt for å tro at det er så enkelt å bli ufør i Norge. Jeg synes dette høres ut som fordommer.

Ellers er ikke tallet på mennesker som er ute av stand til å jobbe oppsiktsvekkende høye i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, det er færre andel i Norge enn i f.eks Finland og Storbritannia, og vi er så og si på nivå med Danmark, Irland og Tsjekkia, for å bruke noen få eksempler.Anonymous poster hash: 44c97...895

Enig, hvis hun satt og drev på med dette i 10 år har hun virkelig ikke gjort jobben sin.

Kanskje du skulle lest svaret svaret mitt før du kommenterte?

 

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

[Gjest Antarctica]

Var vel nettopp det jeg gjorde. Hvis din oppgave var saksbehandling av disse søkerne, og du slukte alt dette rått, var det vel like greit at du skifta beite.

[Anonym bruker]

Var vel nettopp det jeg gjorde. Hvis din oppgave var saksbehandling av disse søkerne, og du slukte alt dette rått, var det vel like greit at du skifta beite.

Nei, jeg slukte det ikke rått. Les tråden, så ser du at jeg har svart på det. Du svarte jo ikke på siste innlegget mitt i tråden. Jeg skriver blant annet at endel saker blir avslått!

 

Som sagt: en diagnose sier nesten ingenting om arbeidsevne. Arbeidsevne er i høy grad en sybjektiv vurdering.

Hvis man leser en ordinær legeerklæring består den av, foruten oppsummering av utredning, av fraser som;

Pasienten sier at

Pasienten opplever

Pasienten mener selv

Pasienten forteller at han ikke greier å....

 

En legetime varer kanskje 10-15 min. Du som pasient går til lege med en fast bestemmelse om at duhar vondt her eller der og du ønsker sykemelding. Du har sjelden kontakt med NAV før det har gått minst 26 uker. Før det er det kun lege og arbeidsgiver som har ansvaret for oppfølgingen. Dessverre er det sjelden legene stiller masse kritiske spørsmål, ta vårt system et basert på tillit. Og legens oppgave et jo å finne ut hva som er galt med deg, de er ikke utdannet motivatorer.

 

NAV - ansatte er heller egentlig ikke motivatorer, kuratorer, konfliktløsere eller terapauter. De skal vurdere trygderettighetene (i dette tilfelle). Men det er utrolig hva folk tror NAV skal løse.

 

 

Anonymous poster hash: 84c5a...ee3

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde vært ute av arbeidslivet i 10 år, grunnet sykdommen ME. Prøvde å søke jobber da jeg ble frisk. Leverte ut ekstremt mange søknader og oppsøkte bedrifter. De fleste stedene hørte jeg aldri noe fra. Men de jeg hørte noe fra, så var det jo at de kunne ikke ansette meg som hadde vært borte fra arbeidslivet i så mange år grunnet sykdom. For de tror jo at jeg vil få stort fravær.

 

Men nå går jeg på høyskole, for å få en utdannelse, så jeg får jobb. Jeg betaler høyskole selv og, får ingen støtte fra nav. De ville bare ha meg ufør, ville ikke omskolere meg.

 

Anonymous poster hash: 53dd8...fb6

Så flott at det går bedre med deg. Jeg er selv hjemme nå pga ME, og håper å komme i jobb igjen når jeg blir friskere. Synd at du ikke har fått hjelp av NAV.

 

Hva slags utdannelse hadde du fra før? Hva slags utdannelse tar du nå?

 

Jeg er økonom med dyskalkuli.

 

 

 

Anonymous poster hash: 467e9...47c

 

 

Jeg hadde ingen utdannelse fra før. Ble syk i ung alder. Nå blir jeg vernepleier og tar litt jus ved siden av.

 

Anonymous poster hash: 53dd8...fb6