Skulle hatt termin i dag :(

[Gjest lillehi]

God klem 💕💕

[Anonym bruker]

Tusen takk <3

 

HI

Anonymous poster hash: 50b0d...7bb

[Anonym bruker]

 

 

 

Er ikke MA medisinsk abort? Altså at det er selvvalgt?Anonymous poster hash: c75a6...147

Brukes vel litt om hverandre, men mest om missed abortion.

Nå er forsåvidt heller ikke en medisinsk abort nødvendigvis selvvalgt, har selv fått cytotec for å få ut fosterrester etter missed abortion og dette ble da betegnet som medisinsk abort... På samme måte er en kirurgisk abort det samme som utskrapning, kan også skyldes både frivillig og ufrivillig abort...

 

Anonymous poster hash: 98afd...777

 

MA er IKKE selvvalgt. Ikke overhodet. Aldri hørt noen bruke denne forkortelsen i forbindelse med noe annet enn missed abortion (at fosteret slutter å utvikle seg, men kroppen utstøter det ikke med det samme). Selv i sykehusjournalen min, da jeg måtte til utskrapning, sto det MA. Jeg hadde altså ikke en medisinsk abort, men kirurgisk. 

 

Kjære HI. Jeg føler med deg. Jeg har mistet i MA to ganger, i uke 18 og uke 10. Det er helt forferdelig vondt enda, selv om det nå er noen år siden. Jeg tenker fremdeles på det som skulle vært... En dag vil det klaffe igjen. En dag vil du få en datter eller sønn, som du vil elske overalt på jord. 

 

Anonymous poster hash: 8e0d4...371

 

Ja, tro meg!! Dette var ikke selvvalgt! Jeg var overlykkelig jeg! Var på ultralyd i uke 8 og da fikk jeg se et bittelite bankende hjerte...det var så stort for meg, for jeg har slitt med pcos og jeg fikk vite at det ville bli svært vanskelig for meg å kunne bli gravid. Men så raste jeg ned i vekt, og fikk meg ny kjæreste og helt uplanlagt skjedde dette lille mirakelet. Jeg var på jobb en kveld hvor jeg merket bittelitt spotting og så ringte jeg legevakta, fikk time til ultralyd dagen etter, og da ble det konstatert at det ikke lenger var liv. Jeg trodde jeg skulle omkomme selv i det øyeblikket.

 

Det har gått bra, og jeg blir ikke like ofte lei meg, men i dag har det vært tungt! Men det går ikke en dag uten at jeg tenker på den lille spiren som jeg fortsatt har bilde av.

 

De sendte embryoet til patolog og de fant blodpropper i morkaken som var årsaken til at det døde. Jeg har fått påvist protein S-mangel så neste svangerskap blir et risikosvangerskap og blodfortynnende i sprøyte hver dag. Det som er så kjedelig er at jeg har hatt blodpropp en gang tidligere så jeg kontaktet min fastlege med en gang jeg var klar over graviditeten for å finne ut om jeg måtte ha noen form for behandling. Han henviste meg til sykehuset men det fikk jeg jo først to uker etter og da så jo alt fint ut, og så tok de bldprøver vi måtte vente på...hele denne tiden gikk jeg uten blodfortynnende. Jeg tror det kunne gått bra om jeg hadde startet behandling med en gang, og det føles utrolig bittert!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 50b0d...7bb

 

Så utrolig vondt å høre :-( Jeg håper spiren sitter hos deg på nytt snart, og at alt går i orden <3

 

Anonymous poster hash: 8e0d4...371

[Duangdaw]

Føler med deg! <3 Og også dere andre som har mistet...

 

Det er utrolig vondt, og noen dager er langt verre enn andre, blant annet termindatoen.

 

Selv måtte jeg avbryte svangerskapet i uke 16 pga for tidlig vannavgang, og det var utrolig tøft å se det perfekte lille mennesket omtrent ferdig utviklet, men altfor liten... :'-( Min engel ble begravd på en barneminnelund for et par uker siden, sammen med 16 andre engler som ikke klarte seg gjennom svangerskapet! :'-(

14./15. oktober skulle jeg hatt termin, og jeg tenker mye på det som skulle kommet nå, og hvordan det ville vært... Et lite menneske skulle snu livet mitt på hodet, men i stedet ble håp og drømmer for framtida knust, og det gjør vondt å tenke på! :'-(

 

15. oktober er forøvrig den internasjonale minnedagen for barn som dør, så da tennes det lys over hele verden kl 19.00! Da skal jeg tenne lys for de barna som ikke fikk leve, og et spesielt lys for min lille engel som kunne blitt født den dagen! <3 :'-(

 

Selv om det ikke ble noe barn, så har jo livet mitt allikevel blitt snudd på hodet! Jeg hadde aldri trodd at et så lite barn som dette kan sette så

utrolig dype spor... <3

 

Jeg har heller ikke blitt gravid igjen, og det føles tyngre for hver gang det ikke går... Jeg er 42, singel og prøver med donor, så det er jo et sjansespill!

 

Krysser fingre for at vi lykkes, og at vi innen jul kan juble over positive tester! :-)

 

Masse lykke til! :-)

[Anonym bruker]

<3

 

Anonymous poster hash: 5bd20...5c1

[Heltefrøken]

Føler med deg . Mistet selv i uke 13 i februar. Ma, fosteret 12 uker.

Har prøvd å bli gravid i 3 , 5 år. Dette var en prøverørgraviditet. Har amh under 1 så det er ikke bare å prøve på nytt heller . Har etter det gjennomgått 2 forsøk der det ene ble avbrutt pga ingen egg ved uttak og det andre endte kjemisk. Er nå i gang med 3 og siste forsøk . Har bare 1 follikkel i eggstokken og det skal hentes ut i morgen . Men har vel egentlig skjønt at løpet er kjørt ...

Hadde termin 14 august ... Sorgen over den som døde blir bare værre og værre , selv om de sa det kom til å bli bedre. Føler jeg sitter fast i sorgen . Det eneste som kan hjelpe er å bli gravid igjen ... Men uten egg går jo ikke det 😥

[Anonym bruker]

Føler med deg . Mistet selv i uke 13 i februar. Ma, fosteret 12 uker.

Har prøvd å bli gravid i 3 , 5 år. Dette var en prøverørgraviditet. Har amh under 1 så det er ikke bare å prøve på nytt heller . Har etter det gjennomgått 2 forsøk der det ene ble avbrutt pga ingen egg ved uttak og det andre endte kjemisk. Er nå i gang med 3 og siste forsøk . Har bare 1 follikkel i eggstokken og det skal hentes ut i morgen . Men har vel egentlig skjønt at løpet er kjørt ...

Hadde termin 14 august ... Sorgen over den som døde blir bare værre og værre , selv om de sa det kom til å bli bedre. Føler jeg sitter fast i sorgen . Det eneste som kan hjelpe er å bli gravid igjen ... Men uten egg går jo ikke det

Herlighet så utrolig trist!! Jeg føler virkelig, virkelig med deg! Jeg håper det på et vis likevel finnes muligheter for deg... hva med eggdonasjon i utlandet? men det koster vel flesk kan jeg tenke meg:(

Det går jo an å ta noen forsøk privat hvis du har råd til det!

Håper virkelig det ordner seg for deg også. Selv om de små knøttene vi mistet var bittesmå så har de satt virkelig dype spor <3

 

HI

 

Anonymous poster hash: 50b0d...7bb

[Heltefrøken]

Ja det er sikkert og visst at de gjør.

 

Eggdonasjon er uaktuelt for oss. Og vi har heller ikke økonomisk mulighet til å betale 70000 for forsøk i det private . Vi har akkurat bygd hus og har mer enn nok utgifter. At jeg skulle komme i overgangsalderen i en alder av 30 var liksom ikke med i planene våre . Hadde jeg visst det skulle bli så vanskelig å få et barn hadde vi muligens prioritert litt anderledes tidligere. Men desverre er det for sent nå .

Derfor er det ekstra sårt at vi mistet så sent .. Når man vet at sjansen for å bli gravid igjen er mindre enn å vinne i Lotto .

 

Men de sier det er en grunn til alt som skjer ..Kanskje jeg forstår etterhvert

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk for mange gode ord alle sammen! <3

 

Dere som har opplevd MA og måtte ha utskrapning, vet dere hvor lang tid inngrepet deres tok? De sa nemlig til meg og min samboer at det hele ville være over på 20 minutter, men i følge min samboer så tok det over halvannen time, så lurer på om noe kan ha skjedd selv om de sa at alt hadde gått fint.

Skal bestille meg time til lege og høre om han kan henvise meg til gynekolog.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 50b0d...7bb

Selve inngrepet tar kanskje 20 minutter, men det er mye rundt det med narkose og annet. I tillegg er det ikke uvanlig at medisinstudenter øver på gu på kvinner som får utskrapning. Hvis det er noe du er usikker på, kan du sikkert kontakte avdelingen.

 

Anonymous poster hash: 536c1...6ba

Mener du mens kvinnen er i narkose? Uten at hun blir informert på forhånd? I hvilket moralsk u-land foregår i så fall dette?

 

 

Anonymous poster hash: 00395...088

[Anonym bruker]

Ja det er sikkert og visst at de gjør.

 

Eggdonasjon er uaktuelt for oss. Og vi har heller ikke økonomisk mulighet til å betale 70000 for forsøk i det private . Vi har akkurat bygd hus og har mer enn nok utgifter. At jeg skulle komme i overgangsalderen i en alder av 30 var liksom ikke med i planene våre . Hadde jeg visst det skulle bli så vanskelig å få et barn hadde vi muligens prioritert litt anderledes tidligere. Men desverre er det for sent nå .

Derfor er det ekstra sårt at vi mistet så sent .. Når man vet at sjansen for å bli gravid igjen er mindre enn å vinne i Lotto .

 

Men de sier det er en grunn til alt som skjer ..Kanskje jeg forstår etterhvert

Har du ingen barn fra før? Krysser fingre for at det går på neste forsøk. Og husk at det alltid er en eller annen som vinner i Lotto, så sjangsen er der;)

Lykke lykke til❤️❤️

 

 

Anonymous poster hash: d8675...3ab