eksen, "ny" sambo og 3 unger...

[Iiiiik]

Hvis det eneste problemet er at du tenker at du og stemor burde snakke mer med hverandre, så er det jo all grunn til å prøve ut ny samværsordning. Gjør en avtale om at dere prøver frem til vinterferien eller noe sånt, da har dere fått en del erfaring med hvordan det fungerer. Jeg skjønner din engstelse for at han skal glemme bursdager osv. Går det an å gjøre en avtale om at dere sender en mail til hverandre dagen før byttet slik at all relevant informasjon overføres? Da kan han videresende din mail til samboeren sin hvis han ønsker det. Etter hvert vil jeg tro at hun synes det er viktigere å samarbeide med deg, hun oppdager sikkert også at det er ting som glipper hvis det bare er ham som har oversikt. 

 

Jeg synes det høres veldig lurt ut av deg å legge til rette for at det fungerer med studiene denne gangen. Det er viktig både for deg og ungene at du står tryggere på arbeidsmarkedet. Siden du gikk på en smell sist du prøvde, er det viktig å gjøre det mer overkommelig denne gangen. 

 

Til deg som ikke vil være stemor: det er en ærlig sak, men er det  relevant i denne tråden? Håper du aldri kommer i den situasjonen at forholdet ditt ryker, da risikerer du å møte deg selv kraftig i døra... 

[Anonym bruker]

 

 

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hvem er du og hva er din situasjon i livet? Jeg sier ikke at jeg ikke klarer, men er redd for det, ja. Gjør det meg til et dårligere menneske? Jeg ønsker at ungene skal bli fulgt skikkelig opp, og unger i den alderen mine er trenger mye oppfølging i hverdagen i form av lekser og aktiviteter osv osv, ikke en ettermiddag det ikke skjer noe. I tillegg er det tre krevende unger jeg har. Ikke noe negativt med det, men det går i ett. Er det så forferdelig at vi har de 50/50? Eller er det kun det at jeg sier det kan bli mye med studie og unger og jobb? Og nei, kommer ikke til å jobbe 120%… kun helgejobb tenker jeg da.

Men gratulerer, du som får til alt, du må jo være supermamma!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jo, takk.

Jeg er en fulltidsarbeidende, deltidsstuderende trebarnsmor med en mann som er lite til stede i hverdagen pga skiftarbeid. Siden du spør. Kan ikke fatte hvordan studier og helgejobb kan være så belastende at du vil dele barna 50/50 med en sløv far og en stemor du ikke prater med. Du påstår du er opptatt av å følge opp barna tett, det henger ikke på greip med planene du har om delt omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

[Anonym bruker]

 

 

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hvem er du og hva er din situasjon i livet? Jeg sier ikke at jeg ikke klarer, men er redd for det, ja. Gjør det meg til et dårligere menneske? Jeg ønsker at ungene skal bli fulgt skikkelig opp, og unger i den alderen mine er trenger mye oppfølging i hverdagen i form av lekser og aktiviteter osv osv, ikke en ettermiddag det ikke skjer noe. I tillegg er det tre krevende unger jeg har. Ikke noe negativt med det, men det går i ett. Er det så forferdelig at vi har de 50/50? Eller er det kun det at jeg sier det kan bli mye med studie og unger og jobb? Og nei, kommer ikke til å jobbe 120%… kun helgejobb tenker jeg da.

Men gratulerer, du som får til alt, du må jo være supermamma!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jo, takk.

Jeg er en fulltidsarbeidende, deltidsstuderende trebarnsmor med en mann som er lite til stede i hverdagen pga skiftarbeid. Siden du spør. Kan ikke fatte hvordan studier og helgejobb kan være så belastende at du vil dele barna 50/50 med en sløv far og en stemor du ikke prater med. Du påstår du er opptatt av å følge opp barna tett, det henger ikke på greip med planene du har om delt omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

 

hehe… prøv å være alenemor du lite tilstede i hverdagen haha

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

 

 

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hvem er du og hva er din situasjon i livet? Jeg sier ikke at jeg ikke klarer, men er redd for det, ja. Gjør det meg til et dårligere menneske? Jeg ønsker at ungene skal bli fulgt skikkelig opp, og unger i den alderen mine er trenger mye oppfølging i hverdagen i form av lekser og aktiviteter osv osv, ikke en ettermiddag det ikke skjer noe. I tillegg er det tre krevende unger jeg har. Ikke noe negativt med det, men det går i ett. Er det så forferdelig at vi har de 50/50? Eller er det kun det at jeg sier det kan bli mye med studie og unger og jobb? Og nei, kommer ikke til å jobbe 120%… kun helgejobb tenker jeg da.

Men gratulerer, du som får til alt, du må jo være supermamma!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jo, takk.

Jeg er en fulltidsarbeidende, deltidsstuderende trebarnsmor med en mann som er lite til stede i hverdagen pga skiftarbeid. Siden du spør. Kan ikke fatte hvordan studier og helgejobb kan være så belastende at du vil dele barna 50/50 med en sløv far og en stemor du ikke prater med. Du påstår du er opptatt av å følge opp barna tett, det henger ikke på greip med planene du har om delt omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

 

Ja, noen er flinkere enn andre, men nå var det HI som ba om råd.

 

Anonymous poster hash: 36ff6...441

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hvem er du og hva er din situasjon i livet? Jeg sier ikke at jeg ikke klarer, men er redd for det, ja. Gjør det meg til et dårligere menneske? Jeg ønsker at ungene skal bli fulgt skikkelig opp, og unger i den alderen mine er trenger mye oppfølging i hverdagen i form av lekser og aktiviteter osv osv, ikke en ettermiddag det ikke skjer noe. I tillegg er det tre krevende unger jeg har. Ikke noe negativt med det, men det går i ett. Er det så forferdelig at vi har de 50/50? Eller er det kun det at jeg sier det kan bli mye med studie og unger og jobb? Og nei, kommer ikke til å jobbe 120%… kun helgejobb tenker jeg da.

Men gratulerer, du som får til alt, du må jo være supermamma!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jo, takk.

Jeg er en fulltidsarbeidende, deltidsstuderende trebarnsmor med en mann som er lite til stede i hverdagen pga skiftarbeid. Siden du spør. Kan ikke fatte hvordan studier og helgejobb kan være så belastende at du vil dele barna 50/50 med en sløv far og en stemor du ikke prater med. Du påstår du er opptatt av å følge opp barna tett, det henger ikke på greip med planene du har om delt omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hehe… prøv å være alenemor du lite tilstede i hverdagen haha

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jeg har vært alenemor i lange perioder, og har nok i snitt mindre alenetid enn en gjennomsnittlig alenemor som tross alt har full avlastning minst annenhver helg og en gang i uka. Ser ikke problemet med det, har ikke fått flere unger enn jeg klarer å ta meg av selv.

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hvem er du og hva er din situasjon i livet? Jeg sier ikke at jeg ikke klarer, men er redd for det, ja. Gjør det meg til et dårligere menneske? Jeg ønsker at ungene skal bli fulgt skikkelig opp, og unger i den alderen mine er trenger mye oppfølging i hverdagen i form av lekser og aktiviteter osv osv, ikke en ettermiddag det ikke skjer noe. I tillegg er det tre krevende unger jeg har. Ikke noe negativt med det, men det går i ett. Er det så forferdelig at vi har de 50/50? Eller er det kun det at jeg sier det kan bli mye med studie og unger og jobb? Og nei, kommer ikke til å jobbe 120%… kun helgejobb tenker jeg da.

Men gratulerer, du som får til alt, du må jo være supermamma!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jo, takk.

Jeg er en fulltidsarbeidende, deltidsstuderende trebarnsmor med en mann som er lite til stede i hverdagen pga skiftarbeid. Siden du spør. Kan ikke fatte hvordan studier og helgejobb kan være så belastende at du vil dele barna 50/50 med en sløv far og en stemor du ikke prater med. Du påstår du er opptatt av å følge opp barna tett, det henger ikke på greip med planene du har om delt omsorg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hehe… prøv å være alenemor du lite tilstede i hverdagen haha

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

Jeg har vært alenemor i lange perioder, og har nok i snitt mindre alenetid enn en gjennomsnittlig alenemor som tross alt har full avlastning minst annenhver helg og en gang i uka. Ser ikke problemet med det, har ikke fått flere unger enn jeg klarer å ta meg av selv.

 

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

 

nå kan man jo si hva som helst på et forum. Men så lenge du ikke har vært i mine sko, så bør du vel heller ikke kommentere på hva jeg burde eller ikke burde kunne få til? Ikke har du mine unger, ikke har du vært gjennom det jeg har vært gjennom osv osv.

Hva vil lange perioder si? Har du vært alene en gang i en mnd i strekk? Et engangstilfelle er jo ingenting i den store sammenhengen. Jeg har alltid vært alene med mine, ja, nå ha jeg avlastning. For første gang på ti år. Jeg har gjevnlig vært alene i 6 uker til to mnd av gangen. Han har kommet hjem og vært hjemme i alt fra noen timer til en uke før han dro igjen. Jeg har vært alene med kolikkunger, gravid og dårlig, syke barn, har selv hatt blodforgiftning (holdt som vanlig ut altfor lenge før jeg dro til legen/spurte om hjelp)

Det gikk så langt at da jeg gikk på skolen sist møtte jeg veggen. Forstår du nå hvorfor eg søker den tryggheten nå? Eller er jeg fortsatt for dårlig i dine øyne? 

Tenk å være så frekk mot et annet menneske du hverken kjenner eller vet noenting om egentlig. Jeg har ALLTID tatt meg av mine barn, uansett om det har kostet meg dyrt. 

I tillegg er det veldig mange andre ting i livet mitt jeg ikke kan kontrollere som er vanskelig og krevende.

Jeg orker ikke gå inn på det her og nå, og skjeønner egentlig ikke at jeg orker å svare en person som deg i det hele tatt, men har vel et ørlite håp om at du skal kunne kikke ut av den lille bobla di og se at livet ikke alltid er en dans på roser …. jaja, sikkert waist of time...

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Hva med å sende melding/ Mail/ brev og høre om hun kunne tatt en kaffe og pratet om barna? Jeg hadde ihvertfall gjort mitt for å få et godt samarbeid med mor forklar det med bursdager etc og si at det kanskje hadde vært bedre om hun også fikk beskjed slik at barna ikke går glipp av det.

 

Anonymous poster hash: ffd0d...83d

[Anonym bruker]

Du er kjempe tøff hi!!

Masse lykke til

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

Du er kjempe tøff hi!!

Masse lykke til

 

Anonymous poster hash: 72452...357

tusen takk <3 

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e