eksen, "ny" sambo og 3 unger...

[Anonym bruker]

Eller kanskje ikke SÅ ny, de har bodd sammen siden desember i fjor.

 

Er snakk om at far skal få ha barna 50% da jeg skal begynne å studere på universitet. Forrige gang jeg prøvde på det gikk jeg på en kraftig smell som det tok lang tid å komme seg fra. Jeg hadde da ungene veldig mye, han hadde ungene når han kunne pga reisejobb. Flere andre ting som også spilte inn.

 

Anyways, "problemet" mitt er at far er tar eksremt "lett" på ting. Hvis jeg minner han på at ungene er invitert i bursdag f.eks vet man aldri om han dukker opp. (Fikk to mld av to forskjellige ungene skulle i bursdag til, da hadde han glemt det den ene dagen, og valgt det bort den andre)

Det samme kan sies om nesten alle ting fra bind på bøkene til bruk av briller og skole/bhg arrangementer.

 

Den "nye" sambo har fått noe skikk på han, men hun vet jo ikke om det meste engang. Og jeg og hun prater IKKE. Det er skikkelig no-go, og jeg merker at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre, enda hun er mye penere og slankere enn meg...

 

Jeg tenker at om vi skulle hatt 50/50 så burde jeg hatt noe mer kontakt med den nye samboeren? Hva tenker dere jenter?

Anonymous poster hash: edfb7...069

[Anonym bruker]

For barna så burde dere finne en måte å kunne omgås på.

Hva med å invitere bare henne på en kaffe? Snakke ut om forventninger til hverandre. Grenser. (Ikke dra inn det som skjer med din ex)

Dere trenger ikke være bestiser, men å kunne snakke og le sammen burde være naturlig når hun tross alt blir stemor til dine barn.

 

Anonymous poster hash: 094ad...9dc

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal dere ha 50/50 ?

Spørs jo hvor gamle barna er selvsagt.

 

Hvis han reiser mye i jobben så er det kanskje vanskelig.

Nye sambo kan jo ikke ha samboers tre barn da?

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

For barna så burde dere finne en måte å kunne omgås på.

Hva med å invitere bare henne på en kaffe? Snakke ut om forventninger til hverandre. Grenser. (Ikke dra inn det som skjer med din ex)

Dere trenger ikke være bestiser, men å kunne snakke og le sammen burde være naturlig når hun tross alt blir stemor til dine barn.

 

Anonymous poster hash: 094ad...9dc

hadde jeg bare turt.. men dette skal jeg tenke på! Jeg hadde syntes det hadde vært fint!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Du skal studere, far følger ikke med og stemor vil ikke snakke med deg. Og dere 3 skal ha delt omsorg og samarbeide om barna??

 

Næhh..... jeg vet ikke jeg? Tror ikke barna vil ha det særlig godt med foreldre som ikke har tid, som ikke passer på og som ikke snakker sammen.

Anonymous poster hash: 7b956...ed9

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal dere ha 50/50 ?

Spørs jo hvor gamle barna er selvsagt.

 

Hvis han reiser mye i jobben så er det kanskje vanskelig.

Nye sambo kan jo ikke ha samboers tre barn da?

 

Anonymous poster hash: 72452...357

pga jeg trenger å kunne ha tid og energi til å studere fullt og ha et form for liv utenom Noe som gikk helt på skakka sist, så jeg er redd for en reprise...

ungene er nå mellom 5 og ti.

han reiser ikke lenger

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gått inn i et forhold med en mann med 3 unger! 

 

Om jeg hadde prøvd så ville i hvert fall aldri sagt ja om mora/exdama hadde begynt å mase om å "bli bedre kjent", da tråkker HI langt over grensen over hva som er normalt.

 

Jeg ville heller ikke vært noe stemor (får frysninger av tanken), jeg ville aldri passet på ungene når mannen min hadde samvær, eller hjulpet til med noe med ungene.

 

Hvis jeg skulle gått inn i et forhold med en mann med unger fra før så måtte det i tilfelle vært at han hadde dem annenhver helg, så ville jeg vært en annen plass den helga. Våre felles unger kunne vært hjemme hvis de hadde noe ønske om å bli kjent med sine halvsøsken Det kunne gått.

Anonymous poster hash: 2c781...a9f

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde aldri gått inn i et forhold med en mann med 3 unger! 

 

Om jeg hadde prøvd så ville i hvert fall aldri sagt ja om mora/exdama hadde begynt å mase om å "bli bedre kjent", da tråkker HI langt over grensen over hva som er normalt.

 

Jeg ville heller ikke vært noe stemor (får frysninger av tanken), jeg ville aldri passet på ungene når mannen min hadde samvær, eller hjulpet til med noe med ungene.

 

Hvis jeg skulle gått inn i et forhold med en mann med unger fra før så måtte det i tilfelle vært at han hadde dem annenhver helg, så ville jeg vært en annen plass den helga. Våre felles unger kunne vært hjemme hvis de hadde noe ønske om å bli kjent med sine halvsøsken Det kunne gått.

 

Anonymous poster hash: 2c781...a9f

 

 

Og hvor gammel er du? 16? Litt av en innsikt, empati og navlebeskuende holdning du har. DEN kommer du til å komme kjempelangt med!!

 

Anonymous poster hash: 3efb0...f10

[Anonym bruker]

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

[Anonym bruker]

Har du ingen andre som kan hjelpe deg?

 

Denne situasjonen høres håpløst ut

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

 

Og hvor gammel er du? 16? Litt av en innsikt, empati og navlebeskuende holdning du har. DEN kommer du til å komme kjempelangt med!!

Anonymous poster hash: 3efb0...f10

 

 

 

 

 

 

 

Og hvor gammel er du? 16? Litt av en innsikt, empati og navlebeskuende holdning du har. DEN kommer du til å komme kjempelangt med!!

Anonymous poster hash: 3efb0...f10

 

 

Hvorfor må jeg være 16år bare fordi jeg ikke har lyst til å passe unger som mannen min har fått med en ex ...sorry, det du sier gir ingen mening. Jeg vil ikke, kanskje noen andre vil...folk er forskjellige. Jeg er forresten 30 og har heldigvis bare felles barn med min mann.

Anonymous poster hash: 2c781...a9f

[Anonym bruker]

Jeg er stemor, og har ingen problemer med å være hyggelig med moren til stedatteren min

Er bare kjekt å kunne gi av meg selv

 

Jeg prøver ikke å ta over rollen som Mor, men prøver å være en venn for stedatteren min

 

Du høres ikke god ut du som virker som en på 16 i hodet

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

 

 

 

Og hvor gammel er du? 16? Litt av en innsikt, empati og navlebeskuende holdning du har. DEN kommer du til å komme kjempelangt med!!

 

Anonymous poster hash: 3efb0...f10

 

 

 

 

 

 

 

 

Og hvor gammel er du? 16? Litt av en innsikt, empati og navlebeskuende holdning du har. DEN kommer du til å komme kjempelangt med!!

 

Anonymous poster hash: 3efb0...f10

Hvorfor må jeg være 16år bare fordi jeg ikke har lyst til å passe unger som mannen min har fått med en ex ...sorry, det du sier gir ingen mening. Jeg vil ikke, kanskje noen andre vil...folk er forskjellige. Jeg er forresten 30 og har heldigvis bare felles barn med min mann.

 

Anonymous poster hash: 2c781...a9f

 

Men hva er bidraget ditt til diskusjonen? Det du skriver har jo ingenting med debatten å gjøre. Er som du skriver noe om sitt liv og jeg svarer at jeg ville aldri hatt noe med folk som er 30 som har felles barn med mannen. Med andre ord et helt intetsigende svar.

I tillegg til et hårreisende idiotisk svar så viser du noen trekk som ikke er direkte tiltalende.

 

 

Anonymous poster hash: 15d71...196

[3 i april]

Hva med en liten prøveperiode på 50/50 ? hele poenget med 50750 er jo at fra skal ta på seg alt som har med barna og gjøre når det er hans uke.  Prøv først i en mnd eller 2 og så ser dere hvordan det går. Så ser du hvordan dette går. 

 

Du og stemor bør kunne prate sammen, selv om dere aldri blir bestevenner så må det da gå og snakke sammen om ting som har med ungene og gjøre. Men hvilket forhold har stemor til ungene ? Stikker hun når de er hos far eller tilbringer hun mye tid med dem og er det for dem ?

[Anonym bruker]

Du klarer ikke å ha barna mer enn 50% fordi du skal studere? Enda du allerede har avlastning fra far når han har samvær? Jobber du 120% i tillegg da eller?

 

Anonymous poster hash: 8099d...69b

hvem er du og hva er din situasjon i livet? Jeg sier ikke at jeg ikke klarer, men er redd for det, ja. Gjør det meg til et dårligere menneske? Jeg ønsker at ungene skal bli fulgt skikkelig opp, og unger i den alderen mine er trenger mye oppfølging i hverdagen i form av lekser og aktiviteter osv osv, ikke en ettermiddag det ikke skjer noe. I tillegg er det tre krevende unger jeg har. Ikke noe negativt med det, men det går i ett. Er det så forferdelig at vi har de 50/50? Eller er det kun det at jeg sier det kan bli mye med studie og unger og jobb? Og nei, kommer ikke til å jobbe 120%… kun helgejobb tenker jeg da. 

Men gratulerer, du som får til alt, du må jo være supermamma!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Hva med en liten prøveperiode på 50/50 ? hele poenget med 50750 er jo at fra skal ta på seg alt som har med barna og gjøre når det er hans uke.  Prøv først i en mnd eller 2 og så ser dere hvordan det går. Så ser du hvordan dette går. 

 

Du og stemor bør kunne prate sammen, selv om dere aldri blir bestevenner så må det da gå og snakke sammen om ting som har med ungene og gjøre. Men hvilket forhold har stemor til ungene ? Stikker hun når de er hos far eller tilbringer hun mye tid med dem og er det for dem ?

Ja, går absolutt an med en prøveperiode. Ingen dum ide

Hun er der absolutt for ungene, stikker ikke av osv. Hun har ingen selv, så jeg er utrolig imponert over hva hun har taklet! 

Det eneste som er dumt er at hun unngår meg.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Hva sier far da? Hvordan ser han for seg dette samarbeidet?

Jobber han mye?

Bor dere langt unna hverandre?

Er viktig at barna ikke blir dradd ut av sitt vante miljø

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

Hva sier far da? Hvordan ser han for seg dette samarbeidet?

Jobber han mye?

Bor dere langt unna hverandre?

Er viktig at barna ikke blir dradd ut av sitt vante miljø

 

Anonymous poster hash: 72452...357

Far sier det er ok, og at det også er ok for samboer. 

Han jobber vel vanlig nå tror jeg..

Vi bor ikkelangt unna hverandre, funker fint i forhold til skole.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Så hva er problemet da?

Lover bra dette

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

HI er ærlig som ser sin begrensning, og vil det beste for sine barn. Ærlig er også dama som ikke ønsker stebarn. Kanskje flere som ikke burde prøve å være bedre enn hva man er. Applaus til begge!

Anonymous poster hash: 36ff6...441

[Anonym bruker]

Men husk at du mister bidraget.

Regner med det er en del - 3 barn i skolealder

Og du studerer

 

Anonymous poster hash: 72452...357

[Anonym bruker]

Men husk at du mister bidraget.

Regner med det er en del - 3 barn i skolealder

Og du studerer

 

Anonymous poster hash: 72452...357

Ærlig talt... Bidraget er for utgifter med barna, altså at mannen skal betale sin del av hva det koster å ha barn. Nå som de skal dele 50/50 så deles jo utgiftene 50/50 også.. Hva skal man da med bidrag? Er barnebidrag til mor mener du??

For en ufyselig tankegang.. Skal man presse seg fysisk for å klare alt selv som da vil gå utover barna så man ikke mistet bidraget?

 

 

Anonymous poster hash: 15d71...196

[Anonym bruker]

 

HI er ærlig som ser sin begrensning, og vil det beste for sine barn. Ærlig er også dama som ikke ønsker stebarn. Kanskje flere som ikke burde prøve å være bedre enn hva man er. Applaus til begge!

 

Anonymous poster hash: 36ff6...441

 

Tusen takk for støtte!!!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Men husk at du mister bidraget.

Regner med det er en del - 3 barn i skolealder

Og du studerer

 

Anonymous poster hash: 72452...357

det må jo bare løse seg, da jeg trenger en utdannelse for resten av livet mitt.. 

Bidrag varer så og så lenge, da er det kjedelig om jeg fortsatt sitter uten utdannelse pga jeg var redd for å miste bidrag...

 

hi

 

Anonymous poster hash: 519a0...50e

[Anonym bruker]

Dersom man bor i nærheten av hverandre og ungene kan fortsette å ha samme omgangskrets uansett hvilken forelder men bor hos så vil jo 50\50 være en god løsning om foreldrene klarer å samarbeide godt om det. Når det kommer til at far tar "lett" på det så skjønner jeg godt hva du mener, men samtidig så tror jeg mange fedre ikke tenker som mødre når det kommer til den type oppfølging. De ser vel på andre ting som mer fristende å prioritere med ungene enn det mange mødre gjør, på godt og vondt. Jeg har ingen barn selv men er så heldig å få være stemor til ei frøken på 3 år. Jeg ser likevel at jeg og min samboer er ganske uenige om hva som er viktig i hverdagen når det kommer til henne, jeg synes det er viktig at hun får masse frisk luft og opplevelser (hun er ikke i barnehage de dagene hun er hos oss fordi barnehagen er 6 mil unna - det gjelder kun 2 hverdager annenhver uke heldigvis) mens han synes det ikke er så farlig om man er inne hele dagen. Jeg er også strengere på matfronten og på at vi deltar i aktivitetene hun gjør, ikke bare sitter i sofaen og ser på. Dette er nok ting som går seg til underveis på noen områder, og man kan jo håpe at denne stemoren vil ha god innflytelse på han og kanskje få han til å være litt nøyere på slikt

 

Her i huset var det også litt klabb og babb mellom mor, far og meg(stemor) i begynnelsen, det var litt sjalusi, det var ustabilt med besøkstider og ekstremt dårlig planlegging jevnt over. Jeg så på det som litt av mitt ansvar å rydde opp i det da jeg er en del eldre enn mor til barnet er så jeg tok kontakt og vi hadde flere fine samtaler og ble trygge på hverandre. Det er såklart alltid noe man vil være uenig om innimellom, men vi samarbeider svært godt nå og har en veldig god tone. Hun er en flott mor og setter stor pris på at jeg prøver å være den beste stemoren jeg kan være. Det var imidlertid viktig at vi fikk alt skriftlig når det kom til avtaler og samvær\ferier o.l men når det var på plass (ved hjelp av familievernkontoret) så ble det også slutt på konflikter.

 

Slik jeg ser på det så må man være klar over hva man begir seg ut på dersom man blir sammen med noen som har barn. Blir man samboer med noen og vil bygge en fremtid sammen så skal barna være inkludert uansett, og i mine øyne skal barna alltid komme først. At han velger datteren sin foran meg om han må tar jeg som en selvfølge, og jeg vil aldri tvinge han til å velge. Det var en tilpasningsperdiode, men nå tar jeg fullverdig del av livet hennes, henter og kjører i barnehage, er hjemme alene med henne når samboer er på jobb og tar henne med på aktiviteter og opplevelser. Jeg passer på at jeg ikke tråkker mor på tærne og at hun er enig i hvor stor rolle jeg skal ta i datterens liv. Jeg håper dere kan klare å få til noe sånt, for det er virkelig herlig når det fungerer. Hadde de bodd nærmere hadde vi ville hatt 50\50 samvær vi også (alle er enige), men pga avstand er ikke det forsvarlig for barnets skyld mens hun er så liten.

 

Jeg synes du skal prøve å ta kontakt med stemor og finne en løsning, kanskje er hun bare veldig usikker på sin rolle og ditt syn på henne. Jeg skal love deg det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg når man møter barnemor. Du og far har ett spesielt bånd sammen for alltid gjennom barna og dette kan være ganske skremmende for en stemor å innse. Forhåpentligvis kan dere få til ett godt samarbeid og du kan få selvrealisert deg ved siden av å være mor til 3 skjønne barn  

 

Masse lykke til! 

Anonymous poster hash: ed0a2...ce7