Hva er det absolutt verste dere har opplevd fra svigermor?

[Anonym bruker]

 

Jeg er sammen med en som er født og oppvokst i Norge, men foreldrene er fra et annet land. Da vi fikk vårt første barn kunne jeg nesten ikke si noen ting om utseende til babyen uten at svigermor begynte å gråte og skrike ut om at jeg bare ønsket at han skulle se norsk ut. En gang sa jeg f.eks "oi, nå har han blitt litt lysere i håret" - dama begynte å gråte. En annen gang spurte svigerfar om hvilken farge gutten hadde på øynene og jeg svarte "de er fortsatt grønne" - og hun begynte å banne og rope om at det faktisk var stor sannynslighet for at de kom til å bli brune. 

 

Det aller verste var da hun kalte meg rasist etter at jeg hadde fortalt om den søte nabogutten med blonde krøller og fregner på nesa. 

 

Vi har et normalt godt forhold i dag, men jeg har alltid i bakhodet at hun er unormalt følsom og en smule gææren. 

 

Anonymous poster hash: 36a67...4b2

 

 

Oi... det slo henne over hodet ikke at du kanskje hadde valgt en annen mann dersom det hadde vært noe i beskyldningene hennes?

 

Anonymous poster hash: a4697...ca8

[Anonym bruker]

Vi leide en leilighet i begynnelsen av forholdet og hadde en ukastrert hunnkatt en gang som rømte ut vinduet. Det var lov med katter i leiligheten. Hun var selvsagt gravid da hun kom tilbake, for noen mnd etter fødte hun 4 søte kattunger (1 var død :( ). Alt gikk veldig fint, vi meldte oss inn i et katteforum og fikk masse tips til riktig mat og stell for mor og barn. Var veldig glad i alle 4 kattene men svigermor var ikke fullt så begeistret skulle det vise seg.

 

Hun viste egentlig ikke misnøye før samboeren min plutselig fikk en telefon om at hun hadde forsøkt å arrangere det slik at kattene skulle avlives, mot vår vilje!!! Vi ble redde (var veldig unge, under tyve) for at noen skulle komme og avlive kattene våre og følte oss sveket av svigermor. Det er det verste jeg synes hun har gjort, å forsøke og drepe dyrene våre..

 

Anonymous poster hash: c1c4d...b6c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er sammen med en som er født og oppvokst i Norge, men foreldrene er fra et annet land. Da vi fikk vårt første barn kunne jeg nesten ikke si noen ting om utseende til babyen uten at svigermor begynte å gråte og skrike ut om at jeg bare ønsket at han skulle se norsk ut. En gang sa jeg f.eks "oi, nå har han blitt litt lysere i håret" - dama begynte å gråte. En annen gang spurte svigerfar om hvilken farge gutten hadde på øynene og jeg svarte "de er fortsatt grønne" - og hun begynte å banne og rope om at det faktisk var stor sannynslighet for at de kom til å bli brune. 

 

Det aller verste var da hun kalte meg rasist etter at jeg hadde fortalt om den søte nabogutten med blonde krøller og fregner på nesa. 

 

Vi har et normalt godt forhold i dag, men jeg har alltid i bakhodet at hun er unormalt følsom og en smule gææren. 

 

Anonymous poster hash: 36a67...4b2

 

 

Oi... det slo henne over hodet ikke at du kanskje hadde valgt en annen mann dersom det hadde vært noe i beskyldningene hennes?

 

Anonymous poster hash: a4697...ca8

 

Det er helt tåpelig, og ikke ser de særlig utenlandske ut heller. Svigerforeldrene mine kom til Norge på 70-tallet og var ønsket arbeidskraft, derfor skjønner jeg ikke hvorfor hun er så sår på dette her. 

 

Anonymous poster hash: 36a67...4b2