Jag etter perfeksjonisme... hjelpes meg

[Luksusdyret]

 

Jeg har meldt meg ut av "statussamfunnet", jeg orker rett og slett ikke å henge med på jaget etter å være den perfekte husmor, kone, mamma og kvinne. Jeg er meg, og innimellom har jeg en kaotisk dag, huset flyter og klesvasken renner over. Andre dager går alt på skinner, jeg har godt med energi, baker og koser meg og kan lett bruke to timer på å lage middag.

 

Men, viktigst av alt, både jeg og mannen har et stort fokus på lykke; vi skal være lykkelige, barna skal være lykkelige, og vi vil omgi oss med de som gjør oss glade. Penger og ryddig hus er ikke hovedprioriteringer. Er det fint vær tar vi med oss barna på skogstur fremfor å bli hjemme og vaske hus. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å godta at jeg kan være en som ikke stresser med å ha det ryddig og rent til enhver tid, etter å ha vokst opp i et miljø hvor det sto i sterk fokus, men det er utrolig godt når skuldrene faktisk er senket og jeg kan nyte dagen, selv med hybelkaniner i hjørnene

 

Fant også et fint dikt som passer veldig bra til neatfreaks

 

Dust if you must, but wouldn't it be better,

To paint a picture or write a letter,

Bake a cake or plant a seed,

Ponder the difference between want and need?

 

Dust if you must, but there's not much time,

With rivers to swim and mountains to climb,

Music to hear and books to read,

Friends to cherish and life to lead.

 

Dust if you must, but the world's out there

With the sun in your eyes, the wind in your hair,

A flutter of snow, a shower of rain.

This day will not come 'round again.

 

Dust if you must, but bear in mind,

Old age will come and it's not always kind.

And when you go and go you must,

You, yourself, will make more dust.

 

Anonymous poster hash: 35fbe...794

Diktet minner meg om et tips jeg en gang leste, for å få mindre stress i livet: i stedet for å tenke "jeg MÅ" (rekke ditt og datt, vaske klær, hente i barnehage, dra på jobb, vaske gulv, bake cupcakes), prøv å innse hvor få av dagens gjøremål som egentlig hører eksklusivt til i MÅ-kategorien og omdefiner dem til "vil", "kan", "har lyst til", "gleder meg til", osv. For meg var det veldig bevisstgjørende mhp hva jeg bruker tid og krefter på, og hva slags innstilling jeg møter gjøremålene med.

 

Takk for fint dikt!

 

 

 

Vel, jeg VIL ikke og GLEDER meg ikke til å vaske gulvene, dessverre. Ikke har jeg lyst til det heller. Uansett hvordan man vrir og vender på det, ender enkelte oppgavene i kategorien "må". Jeg har bekkenløsning enda fra forrige svangerskap som gjør at det gjør fysisk vondt å støvsuge mer enn 2 minutter. Hvordan kan man glede seg til noe som er kjedelig, kjipt og forbundet med smerter?

[Anonym bruker]

 

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Hæ??? Dette er det sykeste jeg har lest på lenge! Er du klar over at du bor med en psykopat???

 

 

 

Anonymous poster hash: c6a1a...aed

Han er ikke psykopat,men petimeter og perfeksjonist.. For han er det kjempeviktig!!! at man gjør ting rett.

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

[Avslappet]

Nå har jeg bare skumlest denne tråden. Men det som er påfallende er hvordan man har en tendens til referere til dette presset om perfeksjon som noe som eksisterer som en slags uavhengig greie. Saken er jo den at alle som føler på dette, og prøver å henge med på det er dem som også er med på å opprettholde dette 'presset'. Så hvis du synes tendensen er på trynet; gi blaffen. Be the change you wish to see in the world. 

[Luksusdyret]

 

 

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Hæ??? Dette er det sykeste jeg har lest på lenge! Er du klar over at du bor med en psykopat???

 

 

 

Anonymous poster hash: c6a1a...aed

Han er ikke psykopat,men petimeter og perfeksjonist.. For han er det kjempeviktig!!! at man gjør ting rett.

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

 

 

 

Petimerer og perfeksjonist er man når man stiller slike krav til seg selv. Når man sjekker og overvåker andre, har man tvangstanker og er psykopat. Man overvåker ikke kona si og påpeker hver eneste feil hun gjør!

 

men for all del, prøv med det samme. Når dere har sex, kommentert at han gjør det og det feil, når han lager mat så kommenterer du at det ikke smaker så veldig godt fordi han har gjort feil, du kan også gå og sjekke hele tiden om han bruker riktig mengde smør i stekepanna, steker på riktig temperatur og påpeke hvis han gjør feil i dine øyne. Så får du se hvordan han reagerer!

[Mother Gothel]

Da er det så deilig å bare si "I don't give a fuck". Og sette seg godt til rette i sofaen med beina på bordet, ha cola i glasset og se på TLC

[Anonym bruker]

Det er vel svært få som klarer alle disse tingene som nevnes i hovedinnlegget.

 

Vi er 4 nære venninner. Den ene er utrolig god på håndarbeid og syr mange av klærne til barna selv. Jeg skulle ønske jeg var like flink og har dårlig samvittighet for at jeg ikke lærer med å sy selv.

 

Den andre venninne ser alltid helt fantastisk ut. Masse stilige klær, fancy på håret og nydelig sminket. Jeg skulle ønske jeg var like flink til å kle meg og hadde like god stil.

 

Den tredje venninnen har det alltid strøkent hjemme. Skulle ønske jeg hadde det like fint hjemme som henne.

 

Jeg har fokus på mat og prioriterer sunn mat lagd fra bunn samt at jeg er flink til å jogge. De andre jentene skulle ønske de var like flinke til å variere og tenke nytt på kjøkkenet.

 

Ingen av oss er perfekte, vi har valgt det som er viktig for oss. Vi har alle ting vi skulle ønske vi var bedre på, men har lært oss å akseptere at ikke alle kan være flinke på alt. La oss heller beundre hverandres sterke sider i stedenfor å rakke ned på oss selv.

 

 

Anonymous poster hash: d0c1a...464

[PRobert]

 

 

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Hæ??? Dette er det sykeste jeg har lest på lenge! Er du klar over at du bor med en psykopat???

 

 

 

Anonymous poster hash: c6a1a...aed

Han er ikke psykopat,men petimeter og perfeksjonist.. For han er det kjempeviktig!!! at man gjør ting rett.

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

 

Hadde min holdt på sånn hadde han fått beskjed for lenge siden om å gjøre det selv. Jeg rydder og vasker på min måte, og så lenge det blir rent nok og klærne kommer i skapet der de skal være er det godt nok for meg. Om mannen min er uenig står han helt fritt til å vaske sine egne klær, jeg skal for all del ikke stå i veien for det.

 

En annen ting er at jeg er ikke interessert i å bruke så mye tid på dilldall, så hvis han hadde begynt å grine for at jeg i farten slengte et par bomullssokker med ullvasken, så hadde det for meg vært et tegn på at han ikke helt i vater. Det er unormalt å henge seg opp i sånne ting. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Hæ??? Dette er det sykeste jeg har lest på lenge! Er du klar over at du bor med en psykopat???

 

 

 

Anonymous poster hash: c6a1a...aed

Han er ikke psykopat,men petimeter og perfeksjonist.. For han er det kjempeviktig!!! at man gjør ting rett.

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

 

Petimerer og perfeksjonist er man når man stiller slike krav til seg selv. Når man sjekker og overvåker andre, har man tvangstanker og er psykopat. Man overvåker ikke kona si og påpeker hver eneste feil hun gjør!

 

men for all del, prøv med det samme. Når dere har sex, kommentert at han gjør det og det feil, når han lager mat så kommenterer du at det ikke smaker så veldig godt fordi han har gjort feil, du kan også gå og sjekke hele tiden om han bruker riktig mengde smør i stekepanna, steker på riktig temperatur og påpeke hvis han gjør feil i dine øyne. Så får du se hvordan han reagerer!

Hmmm.. Du sier noe der..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

[Gustav Klitt]

 

 

 

Jeg har meldt meg ut av "statussamfunnet", jeg orker rett og slett ikke å henge med på jaget etter å være den perfekte husmor, kone, mamma og kvinne. Jeg er meg, og innimellom har jeg en kaotisk dag, huset flyter og klesvasken renner over. Andre dager går alt på skinner, jeg har godt med energi, baker og koser meg og kan lett bruke to timer på å lage middag.

 

Men, viktigst av alt, både jeg og mannen har et stort fokus på lykke; vi skal være lykkelige, barna skal være lykkelige, og vi vil omgi oss med de som gjør oss glade. Penger og ryddig hus er ikke hovedprioriteringer. Er det fint vær tar vi med oss barna på skogstur fremfor å bli hjemme og vaske hus. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å godta at jeg kan være en som ikke stresser med å ha det ryddig og rent til enhver tid, etter å ha vokst opp i et miljø hvor det sto i sterk fokus, men det er utrolig godt når skuldrene faktisk er senket og jeg kan nyte dagen, selv med hybelkaniner i hjørnene

 

Fant også et fint dikt som passer veldig bra til neatfreaks

 

Dust if you must, but wouldn't it be better,

To paint a picture or write a letter,

Bake a cake or plant a seed,

Ponder the difference between want and need?

 

Dust if you must, but there's not much time,

With rivers to swim and mountains to climb,

Music to hear and books to read,

Friends to cherish and life to lead.

 

Dust if you must, but the world's out there

With the sun in your eyes, the wind in your hair,

A flutter of snow, a shower of rain.

This day will not come 'round again.

 

Dust if you must, but bear in mind,

Old age will come and it's not always kind.

And when you go and go you must,

You, yourself, will make more dust.

 

Anonymous poster hash: 35fbe...794

Diktet minner meg om et tips jeg en gang leste, for å få mindre stress i livet: i stedet for å tenke "jeg MÅ" (rekke ditt og datt, vaske klær, hente i barnehage, dra på jobb, vaske gulv, bake cupcakes), prøv å innse hvor få av dagens gjøremål som egentlig hører eksklusivt til i MÅ-kategorien og omdefiner dem til "vil", "kan", "har lyst til", "gleder meg til", osv. For meg var det veldig bevisstgjørende mhp hva jeg bruker tid og krefter på, og hva slags innstilling jeg møter gjøremålene med.

 

Takk for fint dikt!

 

Vel, jeg VIL ikke og GLEDER meg ikke til å vaske gulvene, dessverre. Ikke har jeg lyst til det heller. Uansett hvordan man vrir og vender på det, ender enkelte oppgavene i kategorien "må". Jeg har bekkenløsning enda fra forrige svangerskap som gjør at det gjør fysisk vondt å støvsuge mer enn 2 minutter. Hvordan kan man glede seg til noe som er kjedelig, kjipt og forbundet med smerter?

Men hvorfor MÅ du vaske? For hvem gjør du det? Hvis svaret er noe annet enn at du vil opprettholde et minimum av hygiene for deg selv og familien, er det kanskje ikke nødvendig å gjøre det akkurat nå?

 

Har for øvrig også bekkenløsning og er heller ikke i stand til å vaske gulv...

[Luksusdyret]

 

 

 

Jeg har meldt meg ut av "statussamfunnet", jeg orker rett og slett ikke å henge med på jaget etter å være den perfekte husmor, kone, mamma og kvinne. Jeg er meg, og innimellom har jeg en kaotisk dag, huset flyter og klesvasken renner over. Andre dager går alt på skinner, jeg har godt med energi, baker og koser meg og kan lett bruke to timer på å lage middag.

 

Men, viktigst av alt, både jeg og mannen har et stort fokus på lykke; vi skal være lykkelige, barna skal være lykkelige, og vi vil omgi oss med de som gjør oss glade. Penger og ryddig hus er ikke hovedprioriteringer. Er det fint vær tar vi med oss barna på skogstur fremfor å bli hjemme og vaske hus. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å godta at jeg kan være en som ikke stresser med å ha det ryddig og rent til enhver tid, etter å ha vokst opp i et miljø hvor det sto i sterk fokus, men det er utrolig godt når skuldrene faktisk er senket og jeg kan nyte dagen, selv med hybelkaniner i hjørnene

 

Fant også et fint dikt som passer veldig bra til neatfreaks

 

Dust if you must, but wouldn't it be better,

To paint a picture or write a letter,

Bake a cake or plant a seed,

Ponder the difference between want and need?

 

Dust if you must, but there's not much time,

With rivers to swim and mountains to climb,

Music to hear and books to read,

Friends to cherish and life to lead.

 

Dust if you must, but the world's out there

With the sun in your eyes, the wind in your hair,

A flutter of snow, a shower of rain.

This day will not come 'round again.

 

Dust if you must, but bear in mind,

Old age will come and it's not always kind.

And when you go and go you must,

You, yourself, will make more dust.

 

Anonymous poster hash: 35fbe...794

Diktet minner meg om et tips jeg en gang leste, for å få mindre stress i livet: i stedet for å tenke "jeg MÅ" (rekke ditt og datt, vaske klær, hente i barnehage, dra på jobb, vaske gulv, bake cupcakes), prøv å innse hvor få av dagens gjøremål som egentlig hører eksklusivt til i MÅ-kategorien og omdefiner dem til "vil", "kan", "har lyst til", "gleder meg til", osv. For meg var det veldig bevisstgjørende mhp hva jeg bruker tid og krefter på, og hva slags innstilling jeg møter gjøremålene med.

 

Takk for fint dikt!

 

Vel, jeg VIL ikke og GLEDER meg ikke til å vaske gulvene, dessverre. Ikke har jeg lyst til det heller. Uansett hvordan man vrir og vender på det, ender enkelte oppgavene i kategorien "må". Jeg har bekkenløsning enda fra forrige svangerskap som gjør at det gjør fysisk vondt å støvsuge mer enn 2 minutter. Hvordan kan man glede seg til noe som er kjedelig, kjipt og forbundet med smerter?

Men hvorfor MÅ du vaske? For hvem gjør du det? Hvis svaret er noe annet enn at du vil opprettholde et minimum av hygiene for deg selv og familien, er det kanskje ikke nødvendig å gjøre det akkurat nå?

 

Har for øvrig også bekkenløsning og er heller ikke i stand til å vaske gulv...

 

 

 

Jeg må vel vaske for at barna skal ha rene gulv å gå på og ikke utvikler støvallergi av at det ikke er støvsugd i huset. Vasker ikke for ofte, men med en ettåring som søler og griser overalt må det jo gjøres minst en gang i uka.