Jag etter perfeksjonisme... hjelpes meg

[Anonym bruker]

Når man leser her, snakker med folk i vennegjengen osv så er jenter veldig opptatt av å være flinke og jakter på det perfekte. All mat skal lages fra bunn med ekstra grovt brød, jo vondere det smaker desto bedre, aldri brus, aldri godteri, huset skal se blåst ut 24/7, man skal trene minst 1 time hver dag, være fullsminket kl 7 før man går på jobb, ha tid til hjerneløs venninneslabberas, ha kvalitetstid med mannen og selvfølgelig yte 150% på jobben. Flere som møter på sånn press og føler seg mislykka fordi man ikke har et hjem tatt ut av interiørkatalog, gourmetretter hver dag og ser ut som barbiedukke til enhver tid?

Anonymous poster hash: acd1f...064

[Anonym bruker]

Greier faktisk ikke å holde hjemmet strøkent til enhver tid, orker ikke lage mat fra bunnen av hver dag, trene gjør jeg sjelden, og jeg er nok ingen super kone eller mor... Det er ett voldsomt press om at alt skal være perfekt, jeg makter ikke å henge med på det der. Det gjør meg deprimert av og til, men jeg prøver å tenke at jeg har det bra selv om jeg ikke bor i en interiørkatalog, eller spiser gourmetmat hver dag.

Anonymous poster hash: 49be4...c3a

[Anonym bruker]

Nei, det presset kjenner jeg ikke på. Dette kanskje fordi de rundt meg setter kvaliteter som omsorg, godhet, omtanke+++ høyere enn å ha et strøkent hjem og perfekt utseende:-) Heldigvis:-) Jeg liker å lage mat fra bunnen, ha der ryddig og fint rundt meg, og være "ren og pen". Men dette kommer kun om vi har tid. Kvalitetstid med familien osv blir alltid prioritert først:-) Enkelt å si, men stress ned! :-) Vær en motpol mot dette presset om å være "perfekt"! Tenk hva du ville satt størst pris på den dagen du dør!

 

Anonymous poster hash: 6643a...a95

[Anonym bruker]

Jeg kjenner damer som sliter seg fullstendig ut på jakt etter en innbildt perfeksjon. De har flotte fasader, men de ser ikke ut til å ha så mye livsglede.

 

For min egen del handler det om å gjøre noen valg og prioritere det som er viktigst for en selv.

Å lage mat fra bunnen av, som er sunn og smaker godt, er ikke vanskelig og trenger ikke å være tidkrevende.

Prioriterer også å yte på jobb og å ha tid og overskudd til barna.

 

Men hjemme kan det godt flyte litt. Venninner ser jeg alt for skjelden. Trening blir turer, herjing og løping med ungene. Skjønnhetsregimet blir redusert til ren og velkledd.

 

Noen ganger kjenner jeg stikket av prestasjons og perfeksjonspress, men mesteparten av tiden føler jeg at dette må være godt nok.

 

Anonymous poster hash: 849ca...859

[Anonym bruker]

Nei, det presset kjenner jeg ikke på. Dette kanskje fordi de rundt meg setter kvaliteter som omsorg, godhet, omtanke+++ høyere enn å ha et strøkent hjem og perfekt utseende:-) Heldigvis:-) Jeg liker å lage mat fra bunnen, ha der ryddig og fint rundt meg, og være "ren og pen". Men dette kommer kun om vi har tid. Kvalitetstid med familien osv blir alltid prioritert først:-) Enkelt å si, men stress ned! :-) Vær en motpol mot dette presset om å være "perfekt"! Tenk hva du ville satt størst pris på den dagen du dør!

 

Anonymous poster hash: 6643a...a95

 

 

Jeg er motpol, men blir baksnakket av omgangskretsen, mannen fikk beskjed om at han var uheldig med kjerring siden jeg var visst dårlig husmor (jobber 30% mer enn mannen og tjener ca 80% mer, så det er kanskje ikke jeg som skal være husmor i forholdet?), at jeg ikke er sminket hver dag osv. Slitsomt.

 

Anonymous poster hash: acd1f...064

[Anonym bruker]

Jeg har gitt slipp på de tanken for lenge siden! Jeg går for god nok! Og prøver ikke å fremstå som bedre enn jeg er heller. Vi er (stort sett) rene og pene, men jeg er aldri sminket, huset er aldri helt strøkent, og jeg bryr meg ikke om det er litt rot her og det hvis vi får besøk. Elsker overraskende besøk!

 

På jobben gjør jeg så godt jeg kan, og ser at jeg kan ikke tvinge frem et resultat, så da må det være godt nok!!

 

Jeg liker å lage mat, så her er vi nok spenstigere enn de fleste i menyvalget, men vi har også jevnlig Toro tomatsuppe når vi har dårlig tid.

 

Jeg legger aldri press på ungene at rommet skal være strøkent, men de skal rydde litt hver kveld. Da setter vi på en sang, så rydder de det de kan til den er ferdig, så er vi fornøyde alle sammen.

 

Det er deilig å være fornøyd med godt nok. dere skulle prøve det!!

 

Anonymous poster hash: 29160...a19

[Gjest thricane]

Det tar jo litt av dette fasadejaget.

 

Noe må jo avhenge av hva en fremhever også. Jeg har dager som er verdig en fotballfrueblogg og dager som får casakaos til å fremstå som perfekt og organisert. Så kan jeg jo velge om jeg forteller om de dagene jeg står opp tidlig, jobber, vasker hus, trener, spiser sunt, leker og spiller med ungene. Eller jeg kan fortelle om de dagene jeg slenger på frost for andre gang og sitter i joggebuksa i sofaen mens jeg spiser potetgull.

 

Jeg har litt av alle dager. Siden jeg er mye hjemme alene med ungene kan jeg i grunnen velge og vrake i hvilke av dagene jeg vil dele med omverden. Heldigvis har jeg venninner jeg kan dele alt med, så det blir både de gode og dårlige dagene.

[Anonym bruker]

Hvis du føler deg mislykket på grunn av dette så må du rett og slett jobbe med deg selv, ikke være sint på de andre som er perfeksjonister.

 

Der gjelder å velge hva som et viktig for en selv og prioritere etter dette. Bortsett fra jobb og familietid så prioriterer jeg matlaging og tilhørende planlegging av et SUNT kosthold, jogging - både mannen min og jeg ser viktigheten av å trene for å holde formen og energinivået oppe, og.. Ja husarbeid gjøres også hver dag, men det er ikke strøkent hos oss. Bruker maks 10 minutter på å sminke meg hver dag. Egentlig utenom trening og alenemor med mannen prioriteres sist.

 

 

Anonymous poster hash: e7579...c32

[Anonym bruker]

Skulle stå egentid utenom trening og alenetid med mannen prioriteres sist.

 

Anonymous poster hash: e7579...c32

[Anonym bruker]

 

 

Nei, det presset kjenner jeg ikke på. Dette kanskje fordi de rundt meg setter kvaliteter som omsorg, godhet, omtanke+++ høyere enn å ha et strøkent hjem og perfekt utseende:-) Heldigvis:-) Jeg liker å lage mat fra bunnen, ha der ryddig og fint rundt meg, og være "ren og pen". Men dette kommer kun om vi har tid. Kvalitetstid med familien osv blir alltid prioritert først:-) Enkelt å si, men stress ned! :-) Vær en motpol mot dette presset om å være "perfekt"! Tenk hva du ville satt størst pris på den dagen du dør!

 

Anonymous poster hash: 6643a...a95

 

Jeg er motpol, men blir baksnakket av omgangskretsen, mannen fikk beskjed om at han var uheldig med kjerring siden jeg var visst dårlig husmor (jobber 30% mer enn mannen og tjener ca 80% mer, så det er kanskje ikke jeg som skal være husmor i forholdet?), at jeg ikke er sminket hver dag osv. Slitsomt.

 

Anonymous poster hash: acd1f...064

Så trasig at det er sånn! Mannenher synes at han er litt uheldig, da jeg setter grenser for hvor mye han kan jakte i løpet av høsten. Han kjenner noen som er borte hele tiden fra september til jul omtrent. Og jeg sier at hvis det var der han ville, så burde han ha funnet seg en frue fra nabogården som var oppdratt til at mor passer barn og far gjør som han vil.

 

Jeg tror nok at det er mange i omgangskretsen vår som tenker som mannen min, men da synes jeg det er en glede å opplyse dem alle om at verden ikke er som den var på 70 og 80 tallet... ( vi ligger litt etter i likestillingen her..)

 

Anonymous poster hash: 29160...a19

[Mandala]

Jeg må signere den siste med at det er veldig deilig å være fornøyd med godt nok. Det er mange år siden jeg kjente på noe prestasjonspress. Nå gjør jeg som jeg vil og har jammen et godt liv med det. Barnas leker kan gjerne stå fremme i stua, hvis de skal fortsette leken dagen etter.

 

Men det kommer selvsagt helt an på omgangskretsen man har. Jeg har en laidback vennegjeng og familie, der de færreste holder på med statusjag.

[Anonym bruker]

Hvis du føler deg mislykket på grunn av dette så må du rett og slett jobbe med deg selv, ikke være sint på de andre som er perfeksjonister.

 

Der gjelder å velge hva som et viktig for en selv og prioritere etter dette. Bortsett fra jobb og familietid så prioriterer jeg matlaging og tilhørende planlegging av et SUNT kosthold, jogging - både mannen min og jeg ser viktigheten av å trene for å holde formen og energinivået oppe, og.. Ja husarbeid gjøres også hver dag, men det er ikke strøkent hos oss. Bruker maks 10 minutter på å sminke meg hver dag. Egentlig utenom trening og alenemor med mannen prioriteres sist.

 

 

Anonymous poster hash: e7579...c32

 

 

Jeg synes alenetid med mannen (etter barnas leggetid, kinodate, sitte i sofakroken, ha sex osv) bør prioriteres. Alt for mange forhold går dunken fordi man kun er opptatt av unger, husarbeid, jobb, trening og venninner.

 

Anonymous poster hash: acd1f...064

[Anonym bruker]

Nei. Takk og lov er jeg avslappet og mannen også. Jeg er ikke så nøye på å ha er strøkent hjem. Bad og kjøkken er alltid rent pga hygiene men ellers kan det flyte med leker og aviser i stua.

Helgene brukes sjelden på husarbeid. Da er det familietid og vi koser oss masse ute. Bade, sykkel, ski, plukke bær. Alt etter hva årstiden tilsier.

Jeg er superflink å ta det verste unna på kort tid.

 

Anonymous poster hash: c58d2...079

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du føler deg mislykket på grunn av dette så må du rett og slett jobbe med deg selv, ikke være sint på de andre som er perfeksjonister.

 

Der gjelder å velge hva som et viktig for en selv og prioritere etter dette. Bortsett fra jobb og familietid så prioriterer jeg matlaging og tilhørende planlegging av et SUNT kosthold, jogging - både mannen min og jeg ser viktigheten av å trene for å holde formen og energinivået oppe, og.. Ja husarbeid gjøres også hver dag, men det er ikke strøkent hos oss. Bruker maks 10 minutter på å sminke meg hver dag. Egentlig utenom trening og alenemor med mannen prioriteres sist.

 

 

Anonymous poster hash: e7579...c32

 

Jeg synes alenetid med mannen (etter barnas leggetid, kinodate, sitte i sofakroken, ha sex osv) bør prioriteres. Alt for mange forhold går dunken fordi man kun er opptatt av unger, husarbeid, jobb, trening og venninner.

 

Anonymous poster hash: acd1f...064

Vi er da sammen på kveldene flere ganger i uken jeg og mannen, men vi prioriterer ikke å ha barnevakt for å være sammen bare vi to. Og ellers så har vi holdt sammen i 14 år,så mener vi har funnet det som fungerer for oss.

 

Anonymous poster hash: e7579...c32

[Anonym bruker]

Jeg er av de som liker å se bra ut (jeg føler meg bedre) og ha et noenlunde ryddig og pent hjem(da får jeg ro i kroppen). Vi bruker alle tid på det som engasjerer oss og for meg så er dette noen av de tingene. Dersom man trives med noe så blir man ikke sliten av det.

 

Jeg er ikke opptatt av hvordan andre har det når jeg er på besøk hos de, så lenge det ikke er nedgrodd i skitt vel og merke.

 

Utenfra så kan det se ut som om jeg er perfekt (har jeg fått høre) og har et perfekt liv med snille barn og en flott mann. Men de som kjenner meg godt vet at også vi har det rotete i blant, at vi ikke alltid er like pedagogisk korrekte med våre barn, at vi er av og på i forhold til trening osv.

 

Anonymous poster hash: 2071c...9f9

[Anonym bruker]

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

[Mamma4livet]

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Herregud - det høres utrolig slitsomt ut. Gi beng og få mannen til å gjøre ting selv. På den måten får han det slik han selv ønsker det.

[Luksusdyret]

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

 

 

Hvorfor bor du sammen med psykopat? For det er jo det han er. Han kontrollerer deg og livet ditt, dobbeltsjekker alt du gjør, men gidder ikke å gjøre noe selv. Dump dritten. Han har ikke noe med å kreve noe som helst av deg.

[Anonym bruker]

Jeg har meldt meg ut av "statussamfunnet", jeg orker rett og slett ikke å henge med på jaget etter å være den perfekte husmor, kone, mamma og kvinne. Jeg er meg, og innimellom har jeg en kaotisk dag, huset flyter og klesvasken renner over. Andre dager går alt på skinner, jeg har godt med energi, baker og koser meg og kan lett bruke to timer på å lage middag. 

 

Men, viktigst av alt, både jeg og mannen har et stort fokus på lykke; vi skal være lykkelige, barna skal være lykkelige, og vi vil omgi oss med de som gjør oss glade. Penger og ryddig hus er ikke hovedprioriteringer. Er det fint vær tar vi med oss barna på skogstur fremfor å bli hjemme og vaske hus. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å godta at jeg kan være en som ikke stresser med å ha det ryddig og rent til enhver tid, etter å ha vokst opp i et miljø hvor det sto i sterk fokus, men det er utrolig godt når skuldrene faktisk er senket og jeg kan nyte dagen, selv med hybelkaniner i hjørnene  

 

Fant også et fint dikt som passer veldig bra til neatfreaks  

 

Dust if you must, but wouldn't it be better,
To paint a picture or write a letter,
Bake a cake or plant a seed,
Ponder the difference between want and need?

Dust if you must, but there's not much time,
With rivers to swim and mountains to climb,
Music to hear and books to read,
Friends to cherish and life to lead.

Dust if you must, but the world's out there
With the sun in your eyes, the wind in your hair,
A flutter of snow, a shower of rain.
This day will not come 'round again.

Dust if you must, but bear in mind,
Old age will come and it's not always kind.
And when you go and go you must,
You, yourself, will make more dust.

Anonymous poster hash: 35fbe...794

[Anonym bruker]

Niks, føler meg ikke mislykka i det hele tatt når jeg ikke gir etter for dette såkalte presset, snarere tvert imot.

Har bare ett liv, ikke pokker om jeg godtar en dårligere livskvalitet fordi jeg lar andre styre hvordan jeg bør prioritere og leve livet mitt. Det er jeg rimelig trygg på at jeg klarer best selv.

 

Folk må gro seg noen baller og tørre å stå for egne valg.

 

Anonymous poster hash: d4ba3...591

[PRobert]

Jeg orker ikke prøve en gang.. Trener minimalt, ser ut som meg selv, den dagen gulvene vaskes er kanskje hauen med brettetøy gigantisk osv. Har ikke lyst å bruke all tid hver dag på å få gjort alt mulig på en gang. Interiør og perfekt hjem er ikke helt meg, jeg har de tingene jeg har fordi jeg liker dem, ikke fordi det er mote eller noe.

[Mamma4livet]

 

Jeg har meldt meg ut av "statussamfunnet", jeg orker rett og slett ikke å henge med på jaget etter å være den perfekte husmor, kone, mamma og kvinne. Jeg er meg, og innimellom har jeg en kaotisk dag, huset flyter og klesvasken renner over. Andre dager går alt på skinner, jeg har godt med energi, baker og koser meg og kan lett bruke to timer på å lage middag. 

 

Men, viktigst av alt, både jeg og mannen har et stort fokus på lykke; vi skal være lykkelige, barna skal være lykkelige, og vi vil omgi oss med de som gjør oss glade. Penger og ryddig hus er ikke hovedprioriteringer. Er det fint vær tar vi med oss barna på skogstur fremfor å bli hjemme og vaske hus. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å godta at jeg kan være en som ikke stresser med å ha det ryddig og rent til enhver tid, etter å ha vokst opp i et miljø hvor det sto i sterk fokus, men det er utrolig godt når skuldrene faktisk er senket og jeg kan nyte dagen, selv med hybelkaniner i hjørnene

 

Fant også et fint dikt som passer veldig bra til neatfreaks

 

Dust if you must, but wouldn't it be better,

To paint a picture or write a letter,

Bake a cake or plant a seed,

Ponder the difference between want and need?

 

Dust if you must, but there's not much time,

With rivers to swim and mountains to climb,

Music to hear and books to read,

Friends to cherish and life to lead.

 

Dust if you must, but the world's out there

With the sun in your eyes, the wind in your hair,

A flutter of snow, a shower of rain.

This day will not come 'round again.

 

Dust if you must, but bear in mind,

Old age will come and it's not always kind.

And when you go and go you must,

You, yourself, will make more dust.

 

Anonymous poster hash: 35fbe...794

 

Så bra! Og et nydelig dikt også.

[Anonym bruker]

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Hæ??? Dette er det sykeste jeg har lest på lenge! Er du klar over at du bor med en psykopat???

 

 

 

Anonymous poster hash: c6a1a...aed

[MTF]

Det som sliter meg ut er mannens krav til husarbeidet jeg skal gjøre: han ser over og kommenterer og går igjennom og sjekker at jeg gjør ting "godt nok", altså slik han mener ting skal gjøres..sjekker hvilket vaskeprogram jeg vasker klærne på,om jeg har tømt lofilteret i tørketrommelen,om glass og metall er vasket av godt nok,om t-skjortene hans er brettet med trykken ut, at ull vaskes på ull og ikke på finvask, at jeg husker å sette på vifta hver gang jeg dusjer. Han kan godt finne på å lete gjennom søppel som er sortert for å finne noe å "ta" meg på.. Jeg har ikke høye krav til meg selv,men mannen har.. Og DE klarer jeg ikke å innfri med mindre jeg utsletter meg selv og blir en kloning av han..

Det er så slitsomt at jeg har ikke ord..

 

Anonymous poster hash: e008b...b22

Seriøst? Han høres veldig kontrollerende og mansik ut han der mannen din! Tror det hadde klikka for meg om min mann var på den måten.

[Gustav Klitt]

 

Jeg har meldt meg ut av "statussamfunnet", jeg orker rett og slett ikke å henge med på jaget etter å være den perfekte husmor, kone, mamma og kvinne. Jeg er meg, og innimellom har jeg en kaotisk dag, huset flyter og klesvasken renner over. Andre dager går alt på skinner, jeg har godt med energi, baker og koser meg og kan lett bruke to timer på å lage middag.

 

Men, viktigst av alt, både jeg og mannen har et stort fokus på lykke; vi skal være lykkelige, barna skal være lykkelige, og vi vil omgi oss med de som gjør oss glade. Penger og ryddig hus er ikke hovedprioriteringer. Er det fint vær tar vi med oss barna på skogstur fremfor å bli hjemme og vaske hus. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å godta at jeg kan være en som ikke stresser med å ha det ryddig og rent til enhver tid, etter å ha vokst opp i et miljø hvor det sto i sterk fokus, men det er utrolig godt når skuldrene faktisk er senket og jeg kan nyte dagen, selv med hybelkaniner i hjørnene

 

Fant også et fint dikt som passer veldig bra til neatfreaks

 

Dust if you must, but wouldn't it be better,

To paint a picture or write a letter,

Bake a cake or plant a seed,

Ponder the difference between want and need?

 

Dust if you must, but there's not much time,

With rivers to swim and mountains to climb,

Music to hear and books to read,

Friends to cherish and life to lead.

 

Dust if you must, but the world's out there

With the sun in your eyes, the wind in your hair,

A flutter of snow, a shower of rain.

This day will not come 'round again.

 

Dust if you must, but bear in mind,

Old age will come and it's not always kind.

And when you go and go you must,

You, yourself, will make more dust.

 

Anonymous poster hash: 35fbe...794

Diktet minner meg om et tips jeg en gang leste, for å få mindre stress i livet: i stedet for å tenke "jeg MÅ" (rekke ditt og datt, vaske klær, hente i barnehage, dra på jobb, vaske gulv, bake cupcakes), prøv å innse hvor få av dagens gjøremål som egentlig hører eksklusivt til i MÅ-kategorien og omdefiner dem til "vil", "kan", "har lyst til", "gleder meg til", osv. For meg var det veldig bevisstgjørende mhp hva jeg bruker tid og krefter på, og hva slags innstilling jeg møter gjøremålene med.

 

Takk for fint dikt!