Barnefar overtar ALT - saboterer tilknytningen for meg

[Anonym bruker]

Dette er noe dere garantert ikke har hørt før, siden de fleste her klager over en mann som ikke tar ansvar...

 

Vi fikk vårt første barn for 3, 5 uker siden, og jeg har knapt fått holde han.

Barnefar har helt tatt av, og skal være den som gjør alt. Han saboterer ammingen min for eksempel. Han tok med seg babyen ut av soverommet på natta og ga flaske, sånn at jeg sov igjennom nattammingen, og dermed fikk lite melk. 

Hver gang han handler på butikken handler han konsekvent mat som gjør at jeg ikke kan amme - her snakker vi løk, kål og erter... Når jeg sier at jeg ikke kan spise det, får jeg beskjed om at ammingen min bare gjør ungen kvalm og at den får vondt i magen av melka mi.

 

Han hadde bare 2 uker fri fra jobb, men gutten er snart 1 mnd, men her sitter barnefar enda. 

Jeg sliter med tilknytningen til barnet, naturligvis fordi vi ikke får vært nok sammen, og takla situasjoner sammen. Hver gang barnet klynker eller gråter får jeg beskjed om å holde meg unna...for dette skal far ta seg av.

" Han er MIN" sier han, og tar ungen med i en annen etg. Jeg hadde lyst til å ta med ungen til mamma og overnatte en natt slik at hun også får være litt med han, men det fikk jeg ikke lov til.

 

Føler jeg er helt unødvendig i livet til mitt eget barn. Jeg har absolutt ingen funksjon annet enn at jeg fødte han, og kan like gjerne bare dra min vei....

 

Anonymous poster hash: f87ba...e6c

[Anonym bruker]

 

Dette er noe dere garantert ikke har hørt før, siden de fleste her klager over en mann som ikke tar ansvar...

 

Vi fikk vårt første barn for 3, 5 uker siden, og jeg har knapt fått holde han.

Barnefar har helt tatt av, og skal være den som gjør alt. Han saboterer ammingen min for eksempel. Han tok med seg babyen ut av soverommet på natta og ga flaske, sånn at jeg sov igjennom nattammingen, og dermed fikk lite melk. 

Hver gang han handler på butikken handler han konsekvent mat som gjør at jeg ikke kan amme - her snakker vi løk, kål og erter... Når jeg sier at jeg ikke kan spise det, får jeg beskjed om at ammingen min bare gjør ungen kvalm og at den får vondt i magen av melka mi.

 

Han hadde bare 2 uker fri fra jobb, men gutten er snart 1 mnd, men her sitter barnefar enda. 

Jeg sliter med tilknytningen til barnet, naturligvis fordi vi ikke får vært nok sammen, og takla situasjoner sammen. Hver gang barnet klynker eller gråter får jeg beskjed om å holde meg unna...for dette skal far ta seg av.

" Han er MIN" sier han, og tar ungen med i en annen etg. Jeg hadde lyst til å ta med ungen til mamma og overnatte en natt slik at hun også får være litt med han, men det fikk jeg ikke lov til.

 

Føler jeg er helt unødvendig i livet til mitt eget barn. Jeg har absolutt ingen funksjon annet enn at jeg fødte han, og kan like gjerne bare dra min vei....

 

 

Anonymous poster hash: f87ba...e6c

 

 

What? SPESIELT!!! Du må da få lov til å amme din egen baby er fyren kontrollfreak, tror han at det kun er hans baby? Ta med deg ungen du, du skal kke måtte spørre om lov! 

 

Anonymous poster hash: b9446...85b

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her må du bare sette foten ned og kreve å få babyen. Om ikke det funker så ta han med på helsestasjonen og få helsesøster til å sette han på plass.

[Anonym bruker]

Oi! Det var spesielt! Ammingen er jo viktig for barnet! Ring helsesøster og farklar situasjonen og hør om hun kan kalle dere ikke til møte alle tre der hun strammer opp mannfolket ditt litt.

 

Anonymous poster hash: 730ff...808

[Anonym bruker]

Høres sykt ut!

 

Anonymous poster hash: 92e88...e2d

[Anonym bruker]

Ikke bra sånn som han holder på! Amming er kjempebra for baby! Men du skriver at du ikke kan amme fordi han handler løk, kål og erter... For det første kan han jo ikke tvinge deg til å spise disse matvarene! For det andre er det slett ikke sikkert babyen din reagerer OM du spiser dem. Ingen av mine barn har reagert på noe jeg spiste mens jeg ammet dem.

 

Anonymous poster hash: 4939a...92a

[Tjofsen]

Hjelpes! Her må du stå på krava. Sett foten ned! Fjern flasker og mme. Hvis du vil amme barnet ditt skal du selvfølgelig gjøre det. Vil du reise bort et døgn eller to, gjør det. Mannen har ikke enerett på barnet.

 

Hvorfor er ikke mannen tilbake på jobb? Hvis han bruker av ferien sin, vil jo det korte ned tiden dere har mulighet for å være hjemme med barnet.

[Anonym bruker]

Enig med hun som sier du må ta med hele familien på helsestasjonen. Slik kan det jo ikke fortsette. Handle mat du trenger selv. Du må jo få amme barnet. Dette høres helt merkelig ut. Har mannen ingen planer om å gå tilbake på jobb? Hva slags jobb har han egentlig?

 

Anonymous poster hash: 657fb...030

[Anonym bruker]

Herlighet er du 12 år? Min hadde aldri fått styrt slik. Gi beskjed og få han på jobb!

Anonymous poster hash: 1436b...a38

[Anonym bruker]

Troll.

 

Anonymous poster hash: 5a962...bac

[runag]

 

Dette er noe dere garantert ikke har hørt før, siden de fleste her klager over en mann som ikke tar ansvar...

 

Vi fikk vårt første barn for 3, 5 uker siden, og jeg har knapt fått holde han.

Barnefar har helt tatt av, og skal være den som gjør alt. Han saboterer ammingen min for eksempel. Han tok med seg babyen ut av soverommet på natta og ga flaske, sånn at jeg sov igjennom nattammingen, og dermed fikk lite melk. 

Hver gang han handler på butikken handler han konsekvent mat som gjør at jeg ikke kan amme - her snakker vi løk, kål og erter... Når jeg sier at jeg ikke kan spise det, får jeg beskjed om at ammingen min bare gjør ungen kvalm og at den får vondt i magen av melka mi.

 

Han hadde bare 2 uker fri fra jobb, men gutten er snart 1 mnd, men her sitter barnefar enda. 

Jeg sliter med tilknytningen til barnet, naturligvis fordi vi ikke får vært nok sammen, og takla situasjoner sammen. Hver gang barnet klynker eller gråter får jeg beskjed om å holde meg unna...for dette skal far ta seg av.

" Han er MIN" sier han, og tar ungen med i en annen etg. Jeg hadde lyst til å ta med ungen til mamma og overnatte en natt slik at hun også får være litt med han, men det fikk jeg ikke lov til.

 

Føler jeg er helt unødvendig i livet til mitt eget barn. Jeg har absolutt ingen funksjon annet enn at jeg fødte han, og kan like gjerne bare dra min vei....

 

 

Anonymous poster hash: f87ba...e6c

 

Han høres helt sprø ut. Det er fint at fedre engasjerer seg, altså, men en mann som ikke lar barnet får morskontakt og morsmelk ved livets begynnelse, risikerer å skade både mor og barn. Støtter den om å ta med mannen til en prat på helsestasjonen. Og send ham tilbake på jobb, om han har en. Sånn som dette kan det ikke fortsette.

[Mononoke]

Hvorfor går du ikke bare å plukker opp barnet når det ligger i senga eller vogna? Barnet sover sikkert bedre oppå deg i denne alderen. Eller pakk ungen ned i vogna og gå. Et eller annet, ikke vent på tillatelse fra mannen din til å stelle med babyen din.

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg nå vil få kjeft den ene og andre veien, og NEI, alle er ikke sånn.

 

Men jeg har sett noe lignende av dette før, en muslimsk mann. Sønner er status og mødre er kun for matlaging/sex/hushold...

 

Er mannen kanskje muslimsk?

 

Uansett er dette IKKE holdbart. Kall inn hjelp, røm huset, gå tur og ta del i barnet... Hva skjer om du trosser mannen?

 

Du virker redd for han? Jeg hadde eksplodert og laget et helvete.

 

Anonymous poster hash: f3f58...9ea

[Gjest vannballong]

Ring helsestasjonen å få hjemmebesøk ASAP!!

[Sint naken biltyv]

Men hvorfor i alle dager finner du deg i det? Her må du ta deg sammen å stå opp for deg selv og barnet.

[Anonym bruker]

Du høres ut som ei tafatt pyse, hadde mannen her prøvd seg på den oppførselen hadde jeg klikket i vinkel. 

 

Hvis dette faktisk er sant så tar du ungen med ut og gir faen i hva han sier, og rett og slett bare sier NEI når han vil overta. Enkelt og greit. 

 

Kjenner jeg sliter med å tro på dette, ingen kvinnfolk er så tafatte når det kommer til ungene sine vel?

Anonymous poster hash: 6d08e...c6d

[Anonym bruker]

Antar at du er redd for mannen din, siden du ikke tør å stå opp imot ham og gjøre det som er best for barnet ditt?

 

Da er i alle fall tiden inne for å vurdere om du i det hele tatt ønsker å bo sammen med denne utrolig kontrollerende mannen resten av ditt liv.

 

Du er mammaen til babyen. Alle babyer har det best med sin egen mamma. De trenger melken hennes for å bli frisk og rask, de trenger å høre de velkjente hjerteslagene hennes- som de har lyttet på i 40 uker i magen hennes. De beroliger en urolig baby.

 

Ta grep om livet ditt- og ikke minst babyen din, gjør det som er best for ham.

Begynn med å si nei til mannen din når han tar ham med seg for å gi ham flaske.

Inngå en "avtale" med mannen din om at dere tar annenhver bleieskift.

 

Forklar ham at du også er glad i barnet og vil lære ham å kjenne.

 

Men noe sier meg at denne mannen har vansklig for å høre etter hva du sier dessverre....

Anonymous poster hash: 74f99...6fd

[Isola&Lille+julegave]

DU må ta tilbake kontrollen. NÅ!!! Amm så mye som mulig, kast morsmelkerstatningen, ta med deg ungen ut av huset. Og ta gjerne med deg denne fyren til helsestasjonen så han får høre det! Herregud for en type!!

Og du velger selvfølgelig hva du spiser selv! Mine reagerte heller ikke på noe jeg spiste, altså. Hvis han absolutt skal spise ting du ikke ønsker, bestill en pizza! Eller kjøp noe annet!

Stå på krava!!! Det ER mamma som er viktigst i en nyfødt sitt liv. At pappa må være nummer to en stund, må han bare finne seg i!

Kjenner jeg blir utrolig opprørt og provosert!!

[Love my kidz]

Dette er jo mishandling og psykopati på høyt nivå!! Vil råde deg til å koble inn hjelp, men er usikker på hvilken instans. Hør med helsesøster i første omgang? Eller familievernkontor?

 

En ting er sikkert, og det er at denne mannen har et jerngrep på deg, dette er ikke bra, og heldigvis innser du jo det selv. Oppsøk hjelp siden du absolutt ikke kommer noe vei med han alene.

 

Klem :-)

[Anonym bruker]

Oppsøk hjelp, jeg tror ikke du klarer takle denne mannen alene.

 

Å la seg kue på denne måten er en så fremmed tanke for meg at jeg vanskelig kan gi deg råd, men jeg skjønner at du må være livredd denne mannen siden du overhodet ikke tør hevde din rett som mamma. Det betyr at du trenger hjelp, masse hjelp.

 

Ring mammaen din, kan hun kanskje komme til dere noen dager så hun kan observere dere litt før du ber henne om hjelp? Ta turen til helsestasjonen og snakk med helsesøster, evt ring krisesenteret altså.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du lar han gjøre det, du kan bare bare si nei? Er du redd for reaksjonen hans? 

Anonymous poster hash: 046fd...dd2

[Anonym bruker]

Dette tror jeg ikke noe på - det høres ut som du har en mann som faktisk tar bare på barnet sitt, men at du ikke vil la han slippe til og overdriver innlegget ditt.

 

Det at pappan ikke ønsker at du reiser bort første ukene med babyen kan jeg jo forstå.

 

Har han tatt seg ulønnet perm?

 

Anonymous poster hash: 9558f...3dc

[Anonym bruker]

Hele innlegget må være trolleri, hi svarer ikke mer.

 

Anonymous poster hash: f3f58...9ea

[runag]

Jeg vet at jeg nå vil få kjeft den ene og andre veien, og NEI, alle er ikke sånn.

 

Men jeg har sett noe lignende av dette før, en muslimsk mann. Sønner er status og mødre er kun for matlaging/sex/hushold...

 

Er mannen kanskje muslimsk?

 

Uansett er dette IKKE holdbart. Kall inn hjelp, røm huset, gå tur og ta del i barnet... Hva skjer om du trosser mannen?

 

Du virker redd for han? Jeg hadde eksplodert og laget et helvete.

 

Anonymous poster hash: f3f58...9ea

Denne var usaklig. Menn er individer og muslimske menn er ikke mer tilbøyelige til å tilsidesette mor og oppføre seg som gærninger i slike sammenhenger enn andre.

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg nå vil få kjeft den ene og andre veien, og NEI, alle er ikke sånn.

 

Men jeg har sett noe lignende av dette før, en muslimsk mann. Sønner er status og mødre er kun for matlaging/sex/hushold...

 

Er mannen kanskje muslimsk?

 

Uansett er dette IKKE holdbart. Kall inn hjelp, røm huset, gå tur og ta del i barnet... Hva skjer om du trosser mannen?

 

Du virker redd for han? Jeg hadde eksplodert og laget et helvete.

 

Anonymous poster hash: f3f58...9ea

 

hehe mannen min er muslim, men han  var også en tafatt dritt når barna var små. Har aldri hørt om det du sier, eller opplevd det slik. Og jeg kjenner naturligvis en del av de.. Han er veldig flink med barna nå, men før de ble ett par mnd var det ikke har som hadde de mest for å si det sånn. 

 

Anonymous poster hash: 185ea...7ea

[Anonym bruker]

Troll

Anonymous poster hash: b4714...b42