Har jeg aspergers?

[Anonym bruker]

Har lenge irritert meg over min manglende sosiale evner.. Skal ramse opp noen av problemene mine..

 

-kan grue meg lenge om jeg skal noe med andre, feks om et barn og mora til barnet skal komme på besøk. Det går greit, men gleder meg til de går..

 

-er mange sosiale koder jeg ikke kan..

 

-det der med øyekontakt får jeg ikke til.. Enten blir det ikke i det hele tatt, ellers blir det for mye og på feil plasser (tenker over etterpå hvor mye)

 

-kan gå å gruble lenge etterpå, hvorfor sa den personen det, hva mente han med det. Det er noe som ble sagt for 10 år siden som jeg fortsatt går og grubler over..

 

-smalltalk kan jeg bare ikke... Enten er det helt stille fra min side eller jeg begynner å snakke om været for jeg vet det er normalt..

 

- har ingen nære venner..

 

-hater å snakke i telefon. Får jeg en telefon fra bekjente kan jeg finne på å la de ringe og håpe på at de sender en mld etterpå. Ringer minst mulig..

 

-har to interesser jeg har hatt hele livet! Husker i ungdomstiden at jeg hatet alle andre personer, spesielt jenter, som var like god eller bedre i de aktivitetene enn meg.. Føler det ikke så sterkt nå da heldigvis, men misliker å ikke være eneste på topp.. MÅ gjøre den ene hver dag, det er min måte å uttrykke meg på. Den andre er en sport, og jeg er skadet nå så må ta en pause...

 

-en kollega mistet barnet sitt i magen for noen mnder siden. Vet ikke hva jeg skal si. Prøver å si det som andre sier, men det blir bare meningsløst så jeg er heller stille om den saken..

 

-det å hilse på folk sliter jeg med! Skal jeg si hei? Jeg sa jo hei i dag tidlig, må jeg si hei hver gang jeg passerer de? Ender opp med å se nedi bakken og late som om jeg ikke ser de når jeg går forbi...:/

 

-har masse tvangstanker! Og tvangshandlinger! Er helt grusomt av og til...

 

-sliter med å bli tatt på! Får helt noia om samboer prøver å berøre meg på plasser jeg ikke har "godtatt". Pupper og sånt er helt utelukket. Sliter i senga ja... Gjør det fordi jeg "må". Skjønner ikke poenget med å kline og diverse.. Selv om jeg elsker ham!

 

-sover dårlig!

 

-får helt noia av å høre på pusten til folk når de sover. Snorkling er jo en ting, men bare den helt stille pusten..

 

Det er så mange ting! Kommer på mer etterhvert jeg skriver.. Sliter ganske mye med meg selv, men ingen vet det! Hadde vert lettere å spurt om hjelp om jeg visste hva som feiler meg...

 

Vær snill og ikke si noe slemt nå... Jeg vet jo jeg må til lege for å få en diagnose, men vil høre her først.. Høres ut som om noen har erfaring med det... Kanskje detner noe annet som feiler meg?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

Det var jo som å lese om meg selv !

Anonymous poster hash: b3caf...b8e

[Anonym bruker]

 

Det var jo som å lese om meg selv !

 

Anonymous poster hash: b3caf...b8e

Så "kjekt" å høre at andre er som meg...

Har du noen diagnose?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

Dette er jo ikke ensbetydende med aspbergers.

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har det akkurat sånn jeg også. Må tenke gjennom hva som vil være normal reasksjon før jeg reagerer på hva andre sier. (hvis du skjønner) . Hvis noen f.eks. har giftet seg. Så er svaret et smil og , nei så hyggelig da!  .

 

Har på en måte laget meg sånne faste svar på alt sånnt. Har ingen diagnose nei. Har trodd jeg har en rar form for adhd noen ganger. 

Anonymous poster hash: 5c48b...6dd

[Anonym bruker]

Dette er jo ikke ensbetydende med aspbergers.

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Nei, men kan det være det? Evt noe annet?

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

 

Dette er jo ikke ensbetydende med aspbergers.

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Nei, men kan det være det? Evt noe annet?

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

Jeg er ikke lege så jeg vet ikke

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

[Anonym bruker]

 

Det var jo som å lese om meg selv !

 

Anonymous poster hash: b3caf...b8e

Så "kjekt" å høre at andre er som meg...

Har du noen diagnose?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

 

Nei det har jeg ikke. Men jeg har alltid vært ekstremt sjenert. (Typen som fikk lov å fremføre ting kun for lærer fordi ellers skulket jeg, osv) 

Den siste tiden har jeg også slitt veldig med usikkerhet. Jeg hater å snakke i telefonen. Tar den så og si aldri, og sender sms isteden. 

Jeg kan være engstelig for helt rare ting. Som f.eks, dersom jeg sitter på tbanen og den er full, og jeg sitter innerst i et sånn 4'ersete, sitter jeg å planlegger hvordan jeg skal gå av. Er livredd for å tryne osv. Lurer på om "Kan jeg vente til tbnen har stoppet helt med å reise meg?" "Skal jeg reise meg nå" osv

 

Anonymous poster hash: b3caf...b8e

[Anonym bruker]

 

Hei

 

Jeg har det akkurat sånn jeg også. Må tenke gjennom hva som vil være normal reasksjon før jeg reagerer på hva andre sier. (hvis du skjønner) . Hvis noen f.eks. har giftet seg. Så er svaret et smil og , nei så hyggelig da! .

 

Har på en måte laget meg sånne faste svar på alt sånnt. Har ingen diagnose nei. Har trodd jeg har en rar form for adhd noen ganger.

 

Anonymous poster hash: 5c48b...6dd

Jeg unngår å snakke med folk som feks akkurat har giftet seg fordi jeg vet ikke hva det er forventet at jeg skal si.. Så jeg sier ingenting, selv om det går tusen forskjellige alternativer gjennom hodet mitt mens jeg står der...

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

Jeg er veldig lik deg, men jeg har fått diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. Men har ikke tvagstanker/handlinger på annet enn mat. Har en spiseforstyrrelse i tillegg da. Men rutiner i hverdagen er veldig viktig for meg.

Anonymous poster hash: a696e...c3b

[Anonym bruker]

 

 

Dette er jo ikke ensbetydende med aspbergers.

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Nei, men kan det være det? Evt noe annet?

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

Jeg er ikke lege så jeg vet ikke

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Hvis du ikke har noe erfaring eller noen ting å si som kan hjelpe kan du egentlig bare slutte å svare.. Jeg vet jeg ikke får noe diagnose av å skrive her inne, men jeg vil høre fra andre med erfaringer!

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

 

 

Dette er jo ikke ensbetydende med aspbergers.

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Nei, men kan det være det? Evt noe annet?

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

Jeg er ikke lege så jeg vet ikke

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Hvis du ikke har noe erfaring eller noen ting å si som kan hjelpe kan du egentlig bare slutte å svare.. Jeg vet jeg ikke får noe diagnose av å skrive her inne, men jeg vil høre fra andre med erfaringer!

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

 

 

Dette er jo ikke ensbetydende med aspbergers.

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Nei, men kan det være det? Evt noe annet?

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

Jeg er ikke lege så jeg vet ikke

 

Anonymous poster hash: 48989...9d8

Hvis du ikke har noe erfaring eller noen ting å si som kan hjelpe kan du egentlig bare slutte å svare.. Jeg vet jeg ikke får noe diagnose av å skrive her inne, men jeg vil høre fra andre med erfaringer!

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

 

 

 

Det var jo som å lese om meg selv !

 

Anonymous poster hash: b3caf...b8e

Så "kjekt" å høre at andre er som meg...

Har du noen diagnose?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

Nei det har jeg ikke. Men jeg har alltid vært ekstremt sjenert. (Typen som fikk lov å fremføre ting kun for lærer fordi ellers skulket jeg, osv)

Den siste tiden har jeg også slitt veldig med usikkerhet. Jeg hater å snakke i telefonen. Tar den så og si aldri, og sender sms isteden.

Jeg kan være engstelig for helt rare ting. Som f.eks, dersom jeg sitter på tbanen og den er full, og jeg sitter innerst i et sånn 4'ersete, sitter jeg å planlegger hvordan jeg skal gå av. Er livredd for å tryne osv. Lurer på om "Kan jeg vente til tbnen har stoppet helt med å reise meg?" "Skal jeg reise meg nå" osv

 

Anonymous poster hash: b3caf...b8e

Oi! Det med t-banen er som å høre om meg selv!

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

Kan jo høres sånn ut ja.. Særlig det med øyekontakt, berøring og problemer med sosiale interaksjoner, og "snevre" interesser". Men sånn er du jo, uansett diagnose eller ikke. Og du er god nok! Du trenger kanskje hjelp til å trives bedre med deg selv og godta deg selv, men du kommer alltid til å være deg. Alle mennesker sliter med noe. Alle må jobbe med seg selv. Men det er en del av "moroa". Du kan utvikle deg og bli bedre på det som plager deg.

 

Anonymous poster hash: 2ab15...271

[Anonym bruker]

Kan jo høres sånn ut ja.. Særlig det med øyekontakt, berøring og problemer med sosiale interaksjoner, og "snevre" interesser". Men sånn er du jo, uansett diagnose eller ikke. Og du er god nok! Du trenger kanskje hjelp til å trives bedre med deg selv og godta deg selv, men du kommer alltid til å være deg. Alle mennesker sliter med noe. Alle må jobbe med seg selv. Men det er en del av "moroa". Du kan utvikle deg og bli bedre på det som plager deg.

 

Anonymous poster hash: 2ab15...271

Det har du helt rett i. Sånn er jeg med eller uten diagnose! Men jeg sliter med meg selv, blir forferdelig frustrert av og til. På grensa til å bare gi opp! Kanskje det hadde blitt lettere om jeg visste hvorfor jeg er sånn? Vet ikke..:/

 

Anonymous poster hash: 8210e...a7e

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen. Jeg har en sønn med autismediagnose, og lot meg utrede selv også, for han er jo veldig lik meg, og jeg har alltid vært utenfor. Men psykiateren som utredet meg hadde bestemt seg allerede før jeg kom, at jeg ikke har asperger. Om en test gikk dårlig måtte jeg ta den igjen. Gikk den fortsatt dårlig var det sikkert fordi jeg var sliten. Så han tok jo ikke hensyn til resultatene i det hele tatt. 

 

Jeg har ikke noen spesielle interesser, men jeg føler i tillegg til det du sier, at jeg snakker rart. Dvs, jeg snakker helt korrekt. Uttaler ordene som de skrives på en måte og får ofte (!) kommentarer på at jeg snakker så fint. Men jeg klarer bare ikke å slurve mer med uttalen. Ei heller banne. 

 

Jeg har alltid følt meg annerledes og har sagt og gjort mange rare ting opp gjennom årene, der jeg har misforstått andres kommunikasjon med meg. I begravelsen til svigermor skulle vi alle gå opp til kisten med en rose, men ingen hadde fortalt meg eksakt hva vi skulle gjøre. Så da vi sto i midtgangen med rosen ble jeg HELT stresset og jeg endte med å bare gå opp dit med rosen. Som førstemann! Før svigerfar, samboeren min og svigerinnen min. Guuuud.... Det var grusomt etterpå da jeg skjønte hva jeg hadde gjort. 

 

Det en skrev her om t-banen er akkurat slik jeg er. Nå kjører jeg oftest bil da, men på vgs valgte jeg stadig å gå hjem i to timer istedetfor å ta en buss stappfull av folk og kanskje risikere å måtte småsnakke med en bekjent eller en i klassen. Stadig har jeg sittet på bussen mye lengre enn jeg skal, fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skal komme meg av. 

 

Også gjør jeg merkelige ting, som å lukte på alt mulig. Selvom noe lukter vondt, så må jeg bare lukte igjen og igjen. Dette har jeg klart å holde mer eller mindre styr på de siste ti årene, så nå gjør jeg det veldig diskret. 

 

Jeg har heldigvis klart å lære meg endel sosiale koder nå, og stort sett går det greit. Men når jeg er sliten forsvinner mye av kunnskapen og jeg sier og gjør rare ting igjen. Det er fryktelig slitsomt. 

 

Når det er sagt så har jeg fått diagnosene ptsd og depresjon tidligere. Mye av det kan selvsagt være vanskelig å skille fra en aspergerdiagnose. Men jeg tror likevel fortsatt at jeg kan ha asperger jeg altså.. 

Anonymous poster hash: 7b062...0d3

[Anonym bruker]

Jeg arbeider med dette og det er lite som tyder på aspergers. Sosial angst og/eller personlighetsforstyrrelser treffer langt bedre. En med asperger vil ikke dvele med hvordan og hvorfor folk svarer eller sier ting, eller bry seg med hva andre tenker slik som du beskriver. Det er også mye annet som henger med som er langt mer "vanlig" og begrensende innen autismespekteret som du ikke nevner noe om. Det virker som om det i hovedsak er det sosiale du sliter med, og for en med aspergers vil faktisk ikke det sosiale være den største utfordringen, selv om det gjerne er den som blir langt mest merke til av andre. Fordi i en aspergers tankeunivers er det han/hun som fungerer og "alle andre" som er merkelige. 

 

Men om du føler at det er begrensende å være deg bør du selvsagt uansett ta kontakt med fagfolk, slik at du kan få hjelp til å styrke din sosiale kompetanse, og kanskje få noen svar. 

Anonymous poster hash: 58ccc...ee8

[Anonym bruker]

Jeg har asperger, og jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver HI. Men samtidig innebærer asperger veldig mye mer, så du må nok til en profesjonell hvis du skal få et sikkert svar.

 

Hvis alt det #18 skriver stemmer så er jeg for øvrig feildiagnostisert. Han som stilte diagnosen skal være den beste i fylket på dette området, men det kan jo være feil det også...

Anonymous poster hash: 2360f...d07

[Anonym bruker]

Har forresten vært med på gruppesamtaler med andre kvinnelige aspergere, og det som har vært det absolutt største temaet er de sosiale utfordringene, og hva andre tenker og mener og hvordan det er forventet at man skal reagere og oppføre seg i gitte situasjoner.

 

Så dette kan absolutt være noe aspergere er opptatt av. Men vi er jo forskjellige vi også.

Anonymous poster hash: 2360f...d07

[Anonym bruker]

De jeg vet om med asperger er langt fra så reflekterte som flere av dere her. Broren min tenker overhodet ikke konsekvenser, han bare gjør ting selv om det er "merkelig". Han vet forøvrig ikke at han ikke følger sosiale koder heller, det ligger ikke for han. Manglende empati er også et trekk ved ham som er fremtredende.

 

Synes det høres mer ut som personlighetsforstyrrelser, evnt. at dere bare har personligheter som ikke passer så godt inn i samfunnet uten at det er noe galt med dere av den grunn. 

Anonymous poster hash: 76d83...5c7

[Anonym bruker]

 

De jeg vet om med asperger er langt fra så reflekterte som flere av dere her. Broren min tenker overhodet ikke konsekvenser, han bare gjør ting selv om det er "merkelig". Han vet forøvrig ikke at han ikke følger sosiale koder heller, det ligger ikke for han. Manglende empati er også et trekk ved ham som er fremtredende.

 

Synes det høres mer ut som personlighetsforstyrrelser, evnt. at dere bare har personligheter som ikke passer så godt inn i samfunnet uten at det er noe galt med dere av den grunn. 

 

Anonymous poster hash: 76d83...5c7

 

 

Det finnes jo forskjellige grader av asperger da, i tillegg til at det som regel arter seg annerledes hos kvinner enn hos menn.

 

Anonymous poster hash: 2360f...d07

[Anonym bruker]

 

 

Hvis alt det #18 skriver stemmer så er jeg for øvrig feildiagnostisert. Han som stilte diagnosen skal være den beste i fylket på dette området, men det kan jo være feil det også...

 

Anonymous poster hash: 2360f...d07

 

 

Da er sønnen min også feildiagnostisert. Han er klar over at han tenker og gjør ting annerledes enn alle andre, enda han er et barn. Han kan ikke få gjort noe med det, men han ser at han avviker. Men han er tilsynelatende fornøyd med det. Han vet også at han har tvangshandlinger på en måte. Akkurat som at jeg MÅ snakke så riktig, så MÅ han skrive kjempepent. Han vet at han ikke rekker leksene når han bruker en evighet på å få pene bokstaver, men han klarer ikke å gjøre noe med det. 

 

Det er stor forskjell på de med asperger, og jeg vil faktisk også tro at oppveksten har betydelse for hvordan man er som voksen asperger. Hvordan man har blitt møtt, oppdratt og forstått har mye å si for hvordan man tenker om seg selv og andre. Jeg mener at det bare er bullshit og uvitenhet å si at alle med asperger kun ser seg selv, i sitt flotte univers der alle andre er rare, at de ikke eier empati og tanker om andre. Det er big time uvitenhet. 

 

Anonymous poster hash: 7b062...0d3

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det mange her beskriver. Jeg takler nærkontakt og blikkontakt fint til vanlig, men hvis jeg begynner å tenke på det, blir det vanskeligere. Hvis jeg sitter hos legen for eksempel, så blir jeg fort usikker på hvor mye blikkontakt som er normalt, og ser ofte bort fordi det er ubehagelig. Jeg kan ofte bli satt ut hvis noen overraskende tar på meg også. Ellers tenker jeg ekstremt mye på sosiale koder, og sliter meg til tider helt ut. Jeg tror svært få skjønner det, men jeg kan for eksempel gå i evigheter og føle meg mislykket hvis jeg har gjort noe jeg er flau over. Det kan være ørsmå ting som andre ikke en gang legger merke til, men jeg kverner på det om og om igjen. Jeg kan også gå om omveier og lignende for å unngå pinlige situasjoner. For eksempel hvis jeg har trykket på stoppknappen på bussen for tidlig går jeg heller av enn å si det. En gang måtte jeg gå forbi er arbeidsområde på veien to ganger og gikk heller en omvei fordi jeg synes det var flaut at de måtte pause for meg to ganger. T-baneepisoden som er beskrevet lenger opp er noe jeg opplever støtt.

 

Det er utrolig slitsomt å ha det sånn, og ekstra slitsomt fordi jeg i mest mulig grad prøver å være normal. Jeg har aldri blitt utredet og tror ikke jeg har aspergers, men du har vansker med ting i større grad enn meg, HI. Jeg har en sønn Som er til utredning da, så kan jo hende han har litt fra meg.

 

Anonymous poster hash: de635...cab

[Anonym bruker]

Har det omtrent akkurat som deg, se bort ifra nærheten og tvangstanker.

 

Fikk diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse med sosial angst.

 

 

Anonymous poster hash: 54956...ba1