Når man gruer seg til hver eneste natt...

[Anonym bruker]

Hvis det er så ille som du beskriver må rett og slett pappaen komme mer på banen, uavhengig av hvor sur han blir om nettene. Han må nok bare skjerpe seg.

 

Del opp nettene, slik at dere har annenhver, det vil gjøre underverker tipper jeg.

Et annet alternativ er å ta halve natta hver. Om den ene sover fra ni til to og den andre fra to til sju så kommer man langt!

Jada, jobb - men nå har jo også staten betalt deg for å være profesjonell mamma på dagtid i arbeidstida. Da bør jo også du være noe uthvilt til å fungere godt i denne arbeidstida.

 

Anonymous poster hash: 78b25...a88

[Anonym bruker]

Men hva er det treåringen våkner for da? En på tre kan snakkes til, og det går FINT an å be dem slutte å hyle og legge seg igjen. Hvis ungen er frisk hadde jeg stoppet det tullet i kveld, og bare sagt at NÅ er det slutt på å få noe ekstra om man våkner. Man skal sove på natta, ikke få kos eller goder som gjør at man gjerne vil opp..

 

Anonymous poster hash: 2edbc...4c8

Dette, eller noe lignende har vi allerede gjort, og det er derfor det har blitt mye mye bedre. Men jeg skulle jaggu likt å se den moren (eller faren) som nekter ungen kos og trøst når barnet drømmer at det er eddekopper i sengen. Ungen står i sengen og tripper, hyyyyyler og er livredd i blikket, samtidig som det pekes på alle edderkopppene. Eller løvene.. Eller vepsene.. Eller hvasomhelst.. Forleden dag gråt hun og hyyylte ut "ikke reis fra meg mamma!!". Du hadde fremdeles gått inn, gitt ungen grei beskjed om å sove? Men det resultat at natten ble grusom også for h*n?

 

Nei, vi bruker de 5 minuttene det tar for barnet å komme til seg selv og legge seg med en god følelse. Noen ganger skjer det 1 gang, andre ganger tre ganger om natten. Myyyye bedre enn 6-10 ganger som før, helt fra fødsel.

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

All medfølelse. Har det akkurat som det. Stoppet derfor med et barn, for jeg er ødelagt av nesten fire år uten en hel natts søvn.

Men jeg legger meg tidlig, gjerne kl åtte eller senest ni. Jeg må bare. Det blir dermed ikke mye voksentid her i huset etter at sjefen har lagt seg. Min er snart fire år.

 

Anonymous poster hash: 9e733...85c

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det, jeg har det, slik var livet mitt i nesten 5 år. Et barn som vår våken mer en det sov på natta og gjerne i en til 4 timer om gangen med flere oppvåkninger.

Mitt barn har en diagnose som gjør at det i perioder ikke trenger stort med søvn.

Det kan være våken 80% av natten og ikke være påvirket av det på dagtid i hele tatt. Det var hver natt i 4 år deretter i perioder på mnd  om gangen i et år før det nå har roet seg nå sover det natten gjennom 4 av 7 netter i uka minst.

Det var også slik at barnet har en del tilleggs ting med diagnosen som gjør at er det våkent må det ses etter så man kan ikke legge seg  å sove før det sover igjen. Og jeg er alene med barna mine 100% og ingen ønsker å passe et barn over natten når det er liten sjanse for å få sove, pluss er andre ting på toppen.

Jeg hadde avlastningshjem til barnet mitt en periode men avlasteren orket ikke mer. to netter i mnd var visst for mye å få lite søvn.

Anonymous poster hash: aadad...ee3

[Anonym bruker]

Du får mange gode råd, men har motargumenter mot alle? Hva med dem som råder deg til å søke hjelp hos Sove-Karin osv? Hvorfor svarer du ikke dem?

 

Er du bare interessert i å lufte litt frustrasjon eller søker du råd? Blir faktisk litt i stuss her...

 

Anonymous poster hash: d117f...911

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet at jeg skal inn for å lese om sovekarin/sovehjelpen, og at jeg gladelig betaler meg ut av problemet hvis det kan hjelpe. Jeg har tre barn alene i nå, så å sette seg ned å lese om det akkurat nå er tvilsomt en god idé, det tar jeg heller når barnas far er til stede.

 

Når det gjelder dagsoving, så kommer jeg ikke med motargumenter, jeg skriver til og med at de sikkert har rett. Men jeg beskriver et problem jeg har med dagsoving. Det er ikke noe jeg kan hjelpe for. Det er ikke alle som får sove hver gang de har muligheten. I dag la jeg meg med minstemann of når søvnen hans var over etter 55 minutter hadde jeg enda ikke sovnet.

 

Ser mange legger seg sammen med barna. Det er et godt råd, og noe jeg må gjøre innimellom, men å ikke få tid til å være alene, seg selv, i våken tilstand i det hele tatt i løpet av dagen gjør meg gal. I tillegg får jeg heller ikke sove tidlig. Minstemann våkner flere ganger ila kvelden, og det er såååå mye lettere å håndtere alle oppvåkningene hvis man allerede er våken. Jeg prøver å sove, men hodet overbeviser meg om at det er lurt å vente, for babyen våkner snart. Mulig jeg trenger hjelp til å snu dette dårlige tankemønsteret. Sovekarin kan kanskje hjelpe med det også?

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Du skal være glad det er pga barn du ikke får sammenhengende søvn, for da gir det seg når de blir større...

 

Jeg har gått sånn i 20 år...

Uff :-( All mulig sympati! Virker ikke noen medisiner?

 

Jeg er jo redd for å utvikle søvnproblemer av dette. Jeg sliter jo veldig med å sove når jeg først har anledning. F.eks mellom oppvåkningene til ungene om natten skjer det til stadighet at jeg ligger våken, HØYST ufrivillig.

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Føler med deg, det er helt grusomt.

Du må rett og slett legge deg tidligere. Gjerne 20!!

Og reis bort og sov. Utstyr mannen med flaske.

 

Anonymous poster hash: 702b7...bf3

[Dajm]

Anbefaler sove uten gråt boka og Facebook gruppa med samme navn.
Bare å begynne med nattavenning, men man kan gjøre det litt lettere for seg selv ved at man avvenner ett og ett måltid. Du begynner med det første måltidene han våkner for, da er målet kun at han skal sovne uten pupp. Om han sover bare i 10 min så er det bra. For da har han sovnet uten puppen, for det handler jo om søvnassosisasjoener. På denne måten får babyen også snudd kaloriintaket til dagtid. 
Så når babyen sovner/sover greit i noen dager med et mindre måltid så avvenner du neste. En annen fordel er at du begynner med kveldens første måltid og da er man bedre i stand til å trøste og bære til de sovner. Ikke så lett å gi etter for fristelsen å gi pupp. Min erfaring er at det første måltidet du avvenner er verst, etterhvert så går det bedre og bedre :-)

[Anonym bruker]

Anbefaler sove uten gråt boka og Facebook gruppa med samme navn.

Bare å begynne med nattavenning, men man kan gjøre det litt lettere for seg selv ved at man avvenner ett og ett måltid. Du begynner med det første måltidene han våkner for, da er målet kun at han skal sovne uten pupp. Om han sover bare i 10 min så er det bra. For da har han sovnet uten puppen, for det handler jo om søvnassosisasjoener. På denne måten får babyen også snudd kaloriintaket til dagtid.

Så når babyen sovner/sover greit i noen dager med et mindre måltid så avvenner du neste. En annen fordel er at du begynner med kveldens første måltid og da er man bedre i stand til å trøste og bære til de sovner. Ikke så lett å gi etter for fristelsen å gi pupp. Min erfaring er at det første måltidet du avvenner er verst, etterhvert så går det bedre og bedre :-)

Den boka skal jeg sjekke ut. Lurer faktisk på om en venninne har den..

 

Jeg må nok bare avvenne ja, jeg vet jo egentlig det. Men guuuri så tungt det føles når absolutt alt overskudd er spist opp av søvnmangel.. Minsten er sllerede våken første gang nå, etter å ha lagt seg litt før åtte. Nå får han ikke pupp har jeg bestemt. Spiste en stor porsjon grøt pluss pupp kl halv åtte. Kan umulig være sulten, men gudhjelpemeg så rasende han er.

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

 

Anbefaler sove uten gråt boka og Facebook gruppa med samme navn.

Bare å begynne med nattavenning, men man kan gjøre det litt lettere for seg selv ved at man avvenner ett og ett måltid. Du begynner med det første måltidene han våkner for, da er målet kun at han skal sovne uten pupp. Om han sover bare i 10 min så er det bra. For da har han sovnet uten puppen, for det handler jo om søvnassosisasjoener. På denne måten får babyen også snudd kaloriintaket til dagtid.

Så når babyen sovner/sover greit i noen dager med et mindre måltid så avvenner du neste. En annen fordel er at du begynner med kveldens første måltid og da er man bedre i stand til å trøste og bære til de sovner. Ikke så lett å gi etter for fristelsen å gi pupp. Min erfaring er at det første måltidet du avvenner er verst, etterhvert så går det bedre og bedre :-)

Den boka skal jeg sjekke ut. Lurer faktisk på om en venninne har den..

 

Jeg må nok bare avvenne ja, jeg vet jo egentlig det. Men guuuri så tungt det føles når absolutt alt overskudd er spist opp av søvnmangel.. Minsten er sllerede våken første gang nå, etter å ha lagt seg litt før åtte. Nå får han ikke pupp har jeg bestemt. Spiste en stor porsjon grøt pluss pupp kl halv åtte. Kan umulig være sulten, men gudhjelpemeg så rasende han er.

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

Han sovner forresten uten pupp på kvelden, av seg selv. Den kampen tok vi for en tid tilbake.

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Føler med deg, det er helt grusomt.

Du må rett og slett legge deg tidligere. Gjerne 20!!

Og reis bort og sov. Utstyr mannen med flaske.

 

Anonymous poster hash: 702b7...bf3

Babyen tar dessverre ikke flaske, tro meg, vi har prøvd!

Å reise bort er dermed ikke et tema enda, det kan jeg ikke gjøre mot hverken baby eller far.

 

Bør prøve å sovne tidligere, det har du helt rett i. Peoblemet er bare at babyen gjerne våkner både 21, 22.30 og 23-23.30 og hyler etter meg og pupp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Hadde tvillinger som vånet 10 ganger hver, hver natt. Da de var 3 år fikk vi Vallergan til dem, brukte det noen netter. Gjorde underverker, våkner bare 1-2 ganger siden.

 

Anonymous poster hash: 7657d...77b

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg!

 

Har vært igjennom det der. Barnet her spiste ikke brødmat før hun var 1,5år. Kastet opp og brakk seg av brødsmuler og klumper. Undervektig og drakk for det meste bare melk. Jeg var så fortvilt. Konstant snørrete uansett vær og klær.

 

Dro til fastlegen og forklarte situasjonen. Forklarte hvor lite søvn det ble og at hun gjerne var våken opptil 4timer sammenhengende på natten.

 

Fikk henvisning til sykehuset og det ble funnet store polypper i hals, allergi og væskefylte ører. Vi hadde 3mnd ventetid fordi de anså dette som "hastesak". En uke før polyppene skulle fjernes (hun var da 1år) skulle hun plutselig spise middag og grøt. Snørret var borte og ungen var blid. Hun spiste bare søtpotet pure med kokt laks eller kjøttkaker, resten spyttet hun bare ut.

 

Men hun slapp å fjerne polyppene, heldigvis for det hadde bedret seg, MYE. Men fikk lagt inn dren.

 

Pust med magen og få barnet undersøkt

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 37c8f...aed

[Anonym bruker]

 

Føler med deg, det er helt grusomt.

Du må rett og slett legge deg tidligere. Gjerne 20!!

Og reis bort og sov. Utstyr mannen med flaske.

 

Anonymous poster hash: 702b7...bf3

Babyen tar dessverre ikke flaske, tro meg, vi har prøvd!

Å reise bort er dermed ikke et tema enda, det kan jeg ikke gjøre mot hverken baby eller far.

 

Bør prøve å sovne tidligere, det har du helt rett i. Peoblemet er bare at babyen gjerne våkner både 21, 22.30 og 23-23.30 og hyler etter meg og pupp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

 

Barnet trenger ikke pupp verken på dagtid eller nettestid hvis han er 1 år. Her ble det ikke bedre før jeg innså det og ga meg med både amming dag og natt. Barnet kan få mme eller melk på kopp. På dagtid.

 

Anonymous poster hash: 92bd7...1d1

[Anonym bruker]

Første bud må være at du og mannen snakker sammen - ordentlig sammen!

 

Du må få mannen til å forstå hvor sliten du faktisk er!

Du må få ham til å forstå at selv om han er trøtt om natten han også, så er han voksen, så han kan ikke tillate seg å bli så utålmodig med barna om natten at det går ut over deres søvn.

Når han har ansvaret så må han ta ansvaret!

 

Han må gå en runde med seg selv der, og du må gå en runde med deg selv mtp å stole på at mannen gjør en god nok jobb med barna om natten! Du er ikke uunnværlig, du gjør deg uunnværlig - og med det gir du ikke mannen særlig grunn til å endre seg heller, for han vet du stiller opp. Det trenger ikke være en bevisst holdning hos ham, det kan like gjerne være at han bare er vant med at du gjør det du gjør, du ordner opp.

 

Så må dere legge en plan sammen hvor dere begge skal støtte fullt opp om avvenningen. Det er ikke ditt ansvar alene! Og selv om du nå er så sliten at du ser på det som nesten uoverkommelig, så må du bare gjøre dette, for at du skal få det bedre! Jo lengre tid du utsetter det, jo verre blir det for deg og jo mer sliten blir du.

 

Ta kontakt med helsestasjon og legen - og gjør det sammen, både du og mannen. Forklar hvordan dere har det. Be om at barnet sjekkes av legen. Få tips fra hs om avvenning, søvn, fordeling av oppgaver osv.

 

Legg deg sammen med baby, med ørepropper, og la pappa ta første innsovningen igjen etter at baby har våknet, da får du noen få timer sammenhengende.

 

Kanskje dere kan få besteforeldre til å passe de eldste når dere tar avvenningen av minste?

Få så mye avlastning som dere kan.

 

Og sett dere et mål. Når minste er avvent så skal du og mannen reise bort enten sammen eller hver for dere. To netter, og da skal dere sove. Få gjerne med sovetabletter av lege, bare for disse nettene slik at dere kan begynne å snu døgnet og få tilbake søvnrytme igjen.

 

Akupunktur kan hjelpe på i prosessen med søvn og stresse ned også.

 

Men først og fremst må du og mannen snakke sammen, vær åpne om hvordan dere begge har det når det gjelder søvn. Snakk om hvor viktig det er at dere spiller på lag for å få det til å gå lettest mulig.

Sjekk ut de linkene du har fått over her, og få også mannen med på dette.

 

 

Anonymous poster hash: 090dc...355

[Anonym bruker]

Grunnen til at du ikke få sove er at du er overtrøtt. Det kan bare unngås ved mer søvn, så prøv å sove selv om du føler deg trøttere etterpå. Det er bedre med litt søvn enn lite søvn, men det tar tid å komme seg ovenpå igjen.

Anonymous poster hash: 92bd7...1d1

[Anonym bruker]

Du er en smokk. Hvor lenge ønsker du å være det?

 

Du vet du må begynne med avvenning - hvorfor utsette det?

 

Ønsker deg lykke til, jeg vet det er tøft å gå lenge uten sammenhengende søvn.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f69a7...ab7

[Anonym bruker]

 

Første bud må være at du og mannen snakker sammen - ordentlig sammen!

 

Du må få mannen til å forstå hvor sliten du faktisk er!

Du må få ham til å forstå at selv om han er trøtt om natten han også, så er han voksen, så han kan ikke tillate seg å bli så utålmodig med barna om natten at det går ut over deres søvn.

Når han har ansvaret så må han ta ansvaret!

 

Han må gå en runde med seg selv der, og du må gå en runde med deg selv mtp å stole på at mannen gjør en god nok jobb med barna om natten! Du er ikke uunnværlig, du gjør deg uunnværlig - og med det gir du ikke mannen særlig grunn til å endre seg heller, for han vet du stiller opp. Det trenger ikke være en bevisst holdning hos ham, det kan like gjerne være at han bare er vant med at du gjør det du gjør, du ordner opp.

 

Så må dere legge en plan sammen hvor dere begge skal støtte fullt opp om avvenningen. Det er ikke ditt ansvar alene! Og selv om du nå er så sliten at du ser på det som nesten uoverkommelig, så må du bare gjøre dette, for at du skal få det bedre! Jo lengre tid du utsetter det, jo verre blir det for deg og jo mer sliten blir du.

 

Ta kontakt med helsestasjon og legen - og gjør det sammen, både du og mannen. Forklar hvordan dere har det. Be om at barnet sjekkes av legen. Få tips fra hs om avvenning, søvn, fordeling av oppgaver osv.

 

Legg deg sammen med baby, med ørepropper, og la pappa ta første innsovningen igjen etter at baby har våknet, da får du noen få timer sammenhengende.

 

Kanskje dere kan få besteforeldre til å passe de eldste når dere tar avvenningen av minste?

Få så mye avlastning som dere kan.

 

Og sett dere et mål. Når minste er avvent så skal du og mannen reise bort enten sammen eller hver for dere. To netter, og da skal dere sove. Få gjerne med sovetabletter av lege, bare for disse nettene slik at dere kan begynne å snu døgnet og få tilbake søvnrytme igjen.

 

Akupunktur kan hjelpe på i prosessen med søvn og stresse ned også.

 

Men først og fremst må du og mannen snakke sammen, vær åpne om hvordan dere begge har det når det gjelder søvn. Snakk om hvor viktig det er at dere spiller på lag for å få det til å gå lettest mulig.

Sjekk ut de linkene du har fått over her, og få også mannen med på dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: 090dc...355

 

 

Nå sitter jeg her med tårer i øynene og klump i halsen. Svaret ditt traff meg både midt i hjertet og midt i magen. Du treffer helt blink og har så inderlig rett i alt du skriver!

 

Ironisk nok har jeg brukt kvelden til mye av det du skriver. Meg og mannen har snakket litt sammen om dette, og vi er enig om å legge en plan for dette framover. Jeg tror han innser at han må mer på banen om natten, ikke bare på dagtid. Og du har helt rett, jeg gjør meg uunværlig, jeg ER det ikke. Det blir ikke lett å snu det tankemønsteret, men jeg må jo det.

 

Jeg har søkt opp og ned på nettet i kveld, etter søvnsentre og sovekarin og jeg vet ikke hva.

Nå skal ungen sove!

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

 

 

Føler med deg, det er helt grusomt.

Du må rett og slett legge deg tidligere. Gjerne 20!!

Og reis bort og sov. Utstyr mannen med flaske.

 

Anonymous poster hash: 702b7...bf3

Babyen tar dessverre ikke flaske, tro meg, vi har prøvd!

Å reise bort er dermed ikke et tema enda, det kan jeg ikke gjøre mot hverken baby eller far.

 

Bør prøve å sovne tidligere, det har du helt rett i. Peoblemet er bare at babyen gjerne våkner både 21, 22.30 og 23-23.30 og hyler etter meg og pupp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

 

Barnet trenger ikke pupp verken på dagtid eller nettestid hvis han er 1 år. Her ble det ikke bedre før jeg innså det og ga meg med både amming dag og natt. Barnet kan få mme eller melk på kopp. På dagtid.

 

Anonymous poster hash: 92bd7...1d1

 

 

Barnet er ikke ett år før på nyåret..

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Jeg har noe av det samme problemet når jeg er på vakt på jobb (sykehus, uforutsigbar piping av den %&¤)# personsøkeren), og det som hjelper for meg er avslapningsøvelser. Er ikke hver gang jeg sovner, men jeg slipper iallefall å ligge en halv meter over senga med skuldrene under ørene fordi jeg bare venter på den grusomme pipinga!

 

Er en variant av denne her jeg bruker; 

http://www.aftenposten.no/jobb/Ta-ovelsen-selv-7348420.html

 

Jeg fokuserer på å slappe av i en og en del av kroppen (feks leggene først, forestiller meg at de blir tunge, og varme, og tunge, og varme, og avslappede, så går jeg over til lårene, osv). Selv om jeg ikke sovner så får jeg hvilt på en annen måte enn når jeg ligger i helspenn i forventning

Anonymous poster hash: 2a419...ac6

[LittLykkelig]

Okei, litt redd for at dette skal høres feil ut.. Men for meg ble redningen ørepropper. Hørte likevel barna når de gråt, men slapp å høre hvert knirk. For barn knirker i søvne. Om man responderer på hvert knirk så blir det en vane for ungen å våkne. Om de erfarer at de faktisk må gråte for å få respons og responsen er kort uten for mye blikkontakt, ord eller kos, så gidder de ofte ikke våkne så mye. Med ørepropper fikk jeg bort den uroen jeg følte for at de skulle våkne hele tiden. Føltes så behagelig å "stenge verden ute" litt. Omså jeg bare hadde en propp i. Her sover lillebror på 1 år bedre på eget rom. Storebror på 4 sover i perioder (ved hyppige oppvåkninger ved sykdom og voksesmerter) på madrass hos oss. Sånn sover begge to natten igjennom oftere og oftere. Må bare få påpeke at jeg ga barna den omsorg og pleie de trengte til tross for øreproppene. Slapp bare å høre hver bevegelse, hvert pust, hver nesten-oppvåkning og hvert lite knirk. For jeg tror faktisk ungene kan merke om man er anspent, stressa eller redd for at de skal våkne. Må hvertfall alltid tvinge meg selv til å slappe helt av når minste skal sovne. Kan ikke tenke på han engang. Om jeg tillater meg å tenke "uff håper han sovner nå" så reiser han seg straks opp i sengen. Tror din uro smitter over

[valkyrien]

 

Du skal være glad det er pga barn du ikke får sammenhengende søvn, for da gir det seg når de blir større...

 

Jeg har gått sånn i 20 år...

Uff :-( All mulig sympati! Virker ikke noen medisiner?

 

Jeg er jo redd for å utvikle søvnproblemer av dette. Jeg sliter jo veldig med å sove når jeg først har anledning. F.eks mellom oppvåkningene til ungene om natten skjer det til stadighet at jeg ligger våken, HØYST ufrivillig.

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

 

Har vært igjennom alle varianter innsovningstabletter uten hell, pluss en del naturmidler. Og vallergan og den slags. Det eneste som står uprøvd er tunge sovemedisiner, og sånne vil jeg ikke ta så lenge jeg har ansvar for barn om natta.

 

Det er ufattelig slitsomt å gå sånn i årevis, så jeg håper du slipper å få det sånn