Når man gruer seg til hver eneste natt...

[Anonym bruker]

fordi man vet at man blir vekket straks man har sovnet. Når man vet at man får sove MAX to timer sammenhengende, og at man da har vært heldig. Når en GOD natt, en sånn som man føler man må fortelle andre om, består av kun 6 oppvåkninger den natten, men kun ti minutters våkentid hver gang, o dette føles som luksus.

 

Når man gråter nesten hver natt og egentlig lurer på hvordan man skal overleve dette lenger. Når man hver natt kunne funnet på å tilstått de grusomste forbrytelser, bare for å få sove litt sammenhengende. Fengsel høres i grunn bare forlokkende ut, ingen som forstyrrer natten!?

 

Når man sitter oppe aaaltfor lenge om kvelden, fordi man ikke orker tanken på å bli vekket igjen. Når man omsider kommer seg i seng, men overhode ikke får sove fordi kroppen ubevisst venter på neste oppvåkning. Når man ikke orker tanken på å hente inn søvn på dagtid, fordi det er så gjennomført grusomt å våkne igjen at man heller vil være våken hele tiden.

 

Når man ikke har sover en natt med færre enn 5-6 oppvåkninger på over 3 år, og man ikke lenger klarer å se lys i enden av tunellen på dette området. Når hver natt føles som endeløst mareritt som man bare ønsker skal ta slutt. Men så kommer dagen, lyset og de nydelige smilene til barna. Alt føles litt lettere og helt klart verdt det. Jeg koser meg med barna, nyter deres nydelige vesen, smiler (og gjesper!!!) og skubber de grusomme nettene unna, heeeelt til kvelden kommer og marerittet starter på nytt.

 

Jeg har folk rundt meg, som kun ser den blide dagpersonen meg. Den som er ærlig på at nettene er tunge, men som bagatelliserer hvor ubegripelig grusomt det er å aldri få sove dyp søvn. Aldri. Selv når noen avlaster for at jeg skal sove litt, så sover jeg aldri mer en halvannen time. Det er som å pisse i havet, og egentlig bare grusomt å våkne igjen.

 

Man har jo ikke annet å gjøre enn å fortsette å bite tenna sammen, på fjerde året.. Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at våkenettene av denne dimensjonen skulle vare i så mange år!

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet som vekker deg?

 

Ring sovekarin! Jeg sto i samme situasjon og trodde jeg var cm unna å hoppe ut av et vindu. Hun reddet oss!

 

sovekarin.no

 

Anonymous poster hash: e30f8...0ec

[Anonym bruker]

Da bestiller man et helgeopphold på spa.

Så ordner man barnevakt (gjerne to-tre) og drar.

Så gjør man dette med jevne mellomrom.

 

Hvor bor du, kanskje det finnes sanitetskvinner, husmorvikarer eller andre det kan være naturlig å leie inn.

 

Du må rett og slett OUTSOURCE noen av nettene.

 

Anonymous poster hash: fc18b...bad

[Anonym bruker]

Jeg har vært akkurat der. Synes du beskriver det så utrolig godt, var grusomt å lese. Og minner meg på hvorfor jeg ALDRI skal ha flere barn...

 

Hvis det er noen trøst så gikk det over her, både barnets mange oppvåkninger og det at jeg selv våknet ofte uansett fordi jeg ble vant til å bli vekket. Men det siste tok tid det også...

 

Hvis du har mulighet for fast avlastning over natten, f.eks en natt i uken, så vil jeg absolutt anbefale det. Det hjalp etter hvert veldig på min evne til å faktisk utnytte de nettene og klare å sove ordentlig. Blir det for sjelden så blir det som du sier, en dråpe i havet.

Anonymous poster hash: 7d501...34b

[Anonym bruker]

Har vært i samme helvete. Mitt barn var sykt, men det ble ikke oppdaget før etter et par år. Etter 5 år fikk vi endelig sove en hel natt. Ingen turte å passe barnet pga sykdommen.

 

Be om hjelp. Finnes medikamenter både til deg og barnet. Det måtte vi ty til innimellom for å overleve.

 

Anonymous poster hash: e775c...bfe

[oslofrk]

Ring sovehjelpen.no

Ikke skrikekur, men nøye kartlegging, oppfølging og hjelp til å endre marerittet. Ikke vurder, bare gjør det! Hun hjelper deg å finne ut av det, finne løsninger og det kan bare bli bedre 😊

 

Hilsen en som har vært der.

[Elza]

Sjekket mandler osv? Her hadde vi opptil 7-8 oppvåkningner hver natt. En natt bestemte jeg meg for å sitte hos barnet hele natta og følge med og det viste seg at det snorka og fikk pustestopp for så å våkne. Dro til legen og ble henvist videre. Tok Mandlene og polypper nå for 3 uker siden og de siste to ukene har barnet våknet en gang på natta kun 2 ganger! De første dagene var jeg faktisk utslitt for jeg fikk for mye søvn

[Anonym bruker]

4 år??? Er barnet så stort, ja da vil jeg påstå dere må gjøre noe annerledes.... To tette barn? Det går over til slutt

 

Anonymous poster hash: aebb6...ae7

[Anonym bruker]

Takk for at dere leste. I dag var en sånn dag, der jeg bare måtte få det ut. Kan ikke gå å klage til folk rundt meg til stadighet, hater å framstå som et sutretroll, uansett hvor velbegrunnet klagingen er..

 

Å outsorce nettene høres ut som en drøm, og er helt klart noe jeg skal gjøre....en eller annen gang! Minstemann er under året og pupper hele natten. Jeg VET at jeg må ta kampen om avvenning, men jeg klarer ikke å se hvor jeg skal hente det nødvendige overskuddet som trengs fra. Desperasjonen om natten gjør at puppen brukes når som helst bare babyen sover LITT!

 

Barnet på tre har vært et mareritt på natt siden fødsel. Fremdeles sover ikke treåringen natten gjennom, men det har blitt bedre, mye bedre. Nå har minstemann tatt over. Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at vi kunne komme til å få en til av samme kaliber når det gjelder søvnproblemer. Vi har også et barn som har sovet som normalt om natten hele livet.

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Har hatt det nøyaktig likt, og det var så ille at jeg på alvor vurderte å bli påkjørt så jeg kunne få ligget litt i koma, eller i det minste havne på sykehus så jeg kunne sove litt. Man blir helt tullerusk, og det er rett og slett tortur. Ønsker deg alt godt, og håper det blir bedre snart! (Her var det ingenting annet som hjalp enn å holde ut, det ble bedre, men det tok lang tid.)

Anonymous poster hash: 73615...922

[Anonym bruker]

Sjekket mandler osv? Her hadde vi opptil 7-8 oppvåkningner hver natt. En natt bestemte jeg meg for å sitte hos barnet hele natta og følge med og det viste seg at det snorka og fikk pustestopp for så å våkne. Dro til legen og ble henvist videre. Tok Mandlene og polypper nå for 3 uker siden og de siste to ukene har barnet våknet en gang på natta kun 2 ganger! De første dagene var jeg faktisk utslitt for jeg fikk for mye søvn

Jeg mistenker faktisk store mandler på babyen. To halsbetennelser bare i sommer. Brekker seg mye ved måltidrr og klarer ikke klumper/bitee av NOE slag. Snorker innimellom, men ikke ekstremt altså. Hmm..

 

Skal inn å lese på sovekarin/sovehjelpen. Hvis dette er noe jeg kan betale meg ut av, så gjør jeg det uten å blunke. I natt vurderte jeg å selge ungen på rbay!

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[*Miss Marple*]

Er det en pappa i bildet her, så tenker jeg at han må komme på banen nå.

 

Kan du legge deg på et eget rom/i stua og la pappa komme med babyen bare når hn virkelig trenger pupp og ikke bare kos? Om pappa er like sliten kan dere sove ut hver sin natt? Bedre at en er våken om gangen så den andre får mer enn to timers søvn enn at begge to skal være zombier.

[Anonym bruker]

 

Har hatt det nøyaktig likt, og det var så ille at jeg på alvor vurderte å bli påkjørt så jeg kunne få ligget litt i koma, eller i det minste havne på sykehus så jeg kunne sove litt. Man blir helt tullerusk, og det er rett og slett tortur. Ønsker deg alt godt, og håper det blir bedre snart! (Her var det ingenting annet som hjalp enn å holde ut, det ble bedre, men det tok lang tid.)

 

Anonymous poster hash: 73615...922

Haha, huff. Det er jo ingenting å le av, men jeg har altså tenkt samme tanke. Hvis jeg bare krasjer inn i den fjellveggen, bare sånn litt, så får jeg kanskje et opphold på sykehus, med søvn til alle døgnets tider.

 

Jeg har bare aldri turt å si det høyt. Det er jo alvorlig skumle tanker, selv om jeg aldri kunne gjennomført noe sånt..

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

Jeg ble til slutt innlagt grunnet langvarig søvnmangel (ble fysisk syk av det), så jeg føler med deg/dere.

Alt så lovende ut med nummer tre, men nå har hun også startet. Håper det bare er tennene hos henne.

 

Anonymous poster hash: 595d3...076

[Anonym bruker]

Er det en pappa i bildet her, så tenker jeg at han må komme på banen nå.

 

Kan du legge deg på et eget rom/i stua og la pappa komme med babyen bare når hn virkelig trenger pupp og ikke bare kos? Om pappa er like sliten kan dere sove ut hver sin natt? Bedre at en er våken om gangen så den andre får mer enn to timers søvn enn at begge to skal være zombier.

Ja, det er en pappa i bildet. Han er i full jobb og takler søvnavbrudd ekstremt dårlig. Han avlaster mye heller på dagtid, eller står opp tidlig så jeg kan sove litt før han går på jobb. Jeg VET det er teit av meg å unskylde ham, men han har altså sååå dårlig tålmodighet på natta, at jeg heller tar ungen selv. Han blir så stresset og sur i løpet av det første kvarteret, at ungen kommer aldri til å sovne i armene hans. Han tar dog treåringen når begge er våken samtidig, det skjer jo til stadighet. Når han er borte så går jeg ofte fra det ene rommet til det andre med hylende unger i begge rom.

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[*Miss Marple*]

 

Er det en pappa i bildet her, så tenker jeg at han må komme på banen nå.

Kan du legge deg på et eget rom/i stua og la pappa komme med babyen bare når hn virkelig trenger pupp og ikke bare kos? Om pappa er like sliten kan dere sove ut hver sin natt? Bedre at en er våken om gangen så den andre får mer enn to timers søvn enn at begge to skal være zombier.

Ja, det er en pappa i bildet. Han er i full jobb og takler søvnavbrudd ekstremt dårlig. Han avlaster mye heller på dagtid, eller står opp tidlig så jeg kan sove litt før han går på jobb. Jeg VET det er teit av meg å unskylde ham, men han har altså sååå dårlig tålmodighet på natta, at jeg heller tar ungen selv. Han blir så stresset og sur i løpet av det første kvarteret, at ungen kommer aldri til å sovne i armene hans. Han tar dog treåringen når begge er våken samtidig, det skjer jo til stadighet. Når han er borte så går jeg ofte fra det ene rommet til det andre med hylende unger i begge rom. Anonymous poster hash: 303f2...aa1

Men på dagtid i helgene da? Om du får sove 6-8 timer (bare avbrutt av nødvendig amming hvis baby ikke tar flaske) hjelper det vel litt på? Når man er så nedkjørt er det vel det samme når på døgnet du får sove?

[Chl85]

Henger meg på anonym som anbefaler sovekarin.no.. Jeg fikk hjelp av henne og det var nyyyydelig Kan hende det er en mulighet? Hadde prøvd alt selv ihvertfall.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet som vekker deg?

 

Ring sovekarin! Jeg sto i samme situasjon og trodde jeg var cm unna å hoppe ut av et vindu. Hun reddet oss!

 

sovekarin.no

 

Anonymous poster hash: e30f8...0ec

Signerer denne. Har ikke møtt dama, men har fått kjempemasse hjelp av boka hennes hadde vi hatt problemer helt ute av kontroll hadde vi ringt henne

 

Anonymous poster hash: 2b1b7...c2c

[Anonym bruker]

 

 

Er det en pappa i bildet her, så tenker jeg at han må komme på banen nå.

Kan du legge deg på et eget rom/i stua og la pappa komme med babyen bare når hn virkelig trenger pupp og ikke bare kos? Om pappa er like sliten kan dere sove ut hver sin natt? Bedre at en er våken om gangen så den andre får mer enn to timers søvn enn at begge to skal være zombier.

Ja, det er en pappa i bildet. Han er i full jobb og takler søvnavbrudd ekstremt dårlig. Han avlaster mye heller på dagtid, eller står opp tidlig så jeg kan sove litt før han går på jobb. Jeg VET det er teit av meg å unskylde ham, men han har altså sååå dårlig tålmodighet på natta, at jeg heller tar ungen selv. Han blir så stresset og sur i løpet av det første kvarteret, at ungen kommer aldri til å sovne i armene hans. Han tar dog treåringen når begge er våken samtidig, det skjer jo til stadighet. Når han er borte så går jeg ofte fra det ene rommet til det andre med hylende unger i begge rom. Anonymous poster hash: 303f2...aa1

Men på dagtid i helgene da? Om du får sove 6-8 timer (bare avbrutt av nødvendig amming hvis baby ikke tar flaske) hjelper det vel litt på? Når man er så nedkjørt er det vel det samme når på døgnet du får sove?

 

Kanskje du har rett.. Men det vil jo bety å snu døgnet i helgen? Vet ikke om det er det beste. Dagsøvn har aldri vært en god løsning for meg, selv en liten 20 minutters dagdupp ødelegger nattesøvnen. De dagene jeg sover halvannen time på dagtid, så sovner jeg gjerne ikke før tretiden på natten, dersom ungene skulle være så elskverdig å sove på det tidspunktet.

 

Du skjønner, etter å ha holdt på sånn som dette i åresvis, så er man ganske ødelagt selv også, og det er laaangt fra alltid at man får til å sove bare fordi man har muligheten. For en tid tilbake sov jeg fire timer sammenhengende. Jeg har aldri vært så utsovet som da jeg våknet. Dessverre ødela det nattesøvnen flere dager fram. Jeg fikk ikke sove på flere kvelder.

 

Men jeg sover på dagtid innimellom altså, jeg må jo det. Der er bare det at det som regel føles som mer vondt enn godt.

 

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

[Anonym bruker]

 

 

Er det en pappa i bildet her, så tenker jeg at han må komme på banen nå.

Kan du legge deg på et eget rom/i stua og la pappa komme med babyen bare når hn virkelig trenger pupp og ikke bare kos? Om pappa er like sliten kan dere sove ut hver sin natt? Bedre at en er våken om gangen så den andre får mer enn to timers søvn enn at begge to skal være zombier.

Ja, det er en pappa i bildet. Han er i full jobb og takler søvnavbrudd ekstremt dårlig. Han avlaster mye heller på dagtid, eller står opp tidlig så jeg kan sove litt før han går på jobb. Jeg VET det er teit av meg å unskylde ham, men han har altså sååå dårlig tålmodighet på natta, at jeg heller tar ungen selv. Han blir så stresset og sur i løpet av det første kvarteret, at ungen kommer aldri til å sovne i armene hans. Han tar dog treåringen når begge er våken samtidig, det skjer jo til stadighet. Når han er borte så går jeg ofte fra det ene rommet til det andre med hylende unger i begge rom. Anonymous poster hash: 303f2...aa1

Men på dagtid i helgene da? Om du får sove 6-8 timer (bare avbrutt av nødvendig amming hvis baby ikke tar flaske) hjelper det vel litt på? Når man er så nedkjørt er det vel det samme når på døgnet du får sove?

Jeg henger meg på de som sier at du må sove når du kan. Legge deg tidlig og ta de halvtimene og timene du får. På lengre sikt er det bedre selv om det er vondt å våkne igjen.

 

Hilsen en som nettopp har våknet etter at pappaen sto opp med barna etter en uke med slitsomme netter.

 

 

Anonymous poster hash: 3f4d2...d39

[Anonym bruker]

 

 

Har hatt det nøyaktig likt, og det var så ille at jeg på alvor vurderte å bli påkjørt så jeg kunne få ligget litt i koma, eller i det minste havne på sykehus så jeg kunne sove litt. Man blir helt tullerusk, og det er rett og slett tortur. Ønsker deg alt godt, og håper det blir bedre snart! (Her var det ingenting annet som hjalp enn å holde ut, det ble bedre, men det tok lang tid.)

 

Anonymous poster hash: 73615...922

Haha, huff. Det er jo ingenting å le av, men jeg har altså tenkt samme tanke. Hvis jeg bare krasjer inn i den fjellveggen, bare sånn litt, så får jeg kanskje et opphold på sykehus, med søvn til alle døgnets tider.

 

Jeg har bare aldri turt å si det høyt. Det er jo alvorlig skumle tanker, selv om jeg aldri kunne gjennomført noe sånt..

 

Anonymous poster hash: 303f2...aa1

Haha! Nei, ingenting å le av, men virker som det er en ganske vanlig tanke. Og så er det jo litt vittig med "kræsje bare litt". Man vil liksom ikke dø, bare få ligge litt i en myk seng på sykehuset.

 

Anonymous poster hash: 73615...922

[Anonym bruker]

Kjære deg HI.

Vet hvordan du har det.

Har ikke to tette, men alikevel.

 

Minste her våknet i ett kjør, jeg grudde meg til natta og ventet med å legge meg. Orket heller ikke å prate så mye om dette. Alle andre hadde ettåringer som sov rundt.

 

Når ungen var ca 18 måneder skjedde det et dødsfall i familien som fikk meg enda mer sliten og jeg lot barnet sove på eget rom, hadde da sluttet med amming for lenge siden.

Og noe godt kom ut av dette for da sov ungen mye bedre, faktisk sov han gjennom natten og til vi andre skulle opp.

 

Hadde selv aldri trodd på noe slikt, så det var utrolig deilig.

 

Lykke til, det ordner seg plutselig!

Anonymous poster hash: 7e93c...6e7

[Anonym bruker]

Vi har en fireåring som er på samme viset. Når hun var tre fant vi ut at hun hadde polypper (snorka som en gris) opererte dem bort og i hele to uker var det bare fryden. Etter to(!) uker var polyppene tilbake og snorkinga var igang samt en unge som ikke fikk sove og jeg. Jeg vet heller ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg har funnet ut at hun kommer i 24-01 tida og da legger jeg meg samtidig som henne. Da får jeg iallefall noen timer samenhengende søvn. Kjedelig å være 24 år og legge seg kl 1900, men da får jeg iallefall sove

Vet ikke om det er en mulighet for dere, men nå har du iallefall fått min erfaring

Anonymous poster hash: affc9...350

[valkyrien]

Du skal være glad det er pga barn du ikke får sammenhengende søvn, for da gir det seg når de blir større...

 

Jeg har gått sånn i 20 år...

[Anonym bruker]

Men hva er det treåringen våkner for da? En på tre kan snakkes til, og det går FINT an å be dem slutte å hyle og legge seg igjen. Hvis ungen er frisk hadde jeg stoppet det tullet i kveld, og bare sagt at NÅ er det slutt på å få noe ekstra om man våkner. Man skal sove på natta, ikke få kos eller goder som gjør at man gjerne vil opp..

 

Anonymous poster hash: 2edbc...4c8