Er jeg kravstor og egoistisk her?

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 1 og en jente på 4 som begge går i bhg. Mannen jobber turnus og er også på noe jobbreise. Jeg har fleksiløsning. De dagene han jobber tidlig, han drar før vi andre står opp, står jeg opp med barna og kjører i bhg. Han henter dem, slik at jeg kan jobbe inn litt disse dagene for jeg leverer rundt ni for at ikke dagen deres skal bli for lang. Han henter da 1530-1600.

 

De dagene han jobber sent må jeg hente, og henter ca 16, da må jeg dra fra jobb 15. De dagene leverer han, da han beg på jobb 15. Han leverer ca 9. Når han har fri blir det ofte at han både henter og leverer så jeg får jobbet inn litt. Det jeg ikke får jobbet inn slik må jeg ta etter at barna har lagt seg på kveld. Om han har fri henter han ikke før 16, jeg synes han burde passe på å korte inn på dagene deres de dagene vi kan.

 

I helger får vi sove lenge hver vår dag, om ikke han har to tidligvakter eller er borte på jobb da. Da får ingen sovet lenge.

 

Nå har vi en diskusjon gående, for det blir ofte til at de dagene han er hjemme på morgen og skal kjøre, altså de dagene jeg burde prøve å få begynt tidlig for å få nok timer, så er jo jeg fortsatt hjemme når ungene våkner. Greier ikke få stått opp super tidlig så jeg får dratt før de våkner fordi jeg ofte har jobbet hjemme kvelden før for å få nok timer. De morgene forventer liksom han at jeg skal hjelpe til med å få stelt barna og gi dem frokost. Det er jo koselig det, men da kommer jeg meg aldri tidlig på jobb. Egentlig så "er jeg ikke der" de morgenene og burde få skynde meg avgårde mener jeg.

 

Han mener at han må jo opp tidlig hver dag og ordne med dem og da kan jeg i drt minste hjelpe til når jeg likevel er hjemme fortsatt. Men jeg må jo også opp tidlig hver dag... Og jeg har aldri fri på dag slik han har. Kveldsvakter begynner kl 15 for ham så da har han jo fra 930 til da tid uten unger og kan sove, slappe av, ordne ting eller dra bort som han vil. Slik er det også på hans fridager. Slik tid har aldri jeg! Eneste alenetid jeg har er kveld etter ungene sover, men da er jo ungene i huset så kan ikke gjøre hva jeg vil, må jo holde meg hjemme. Helger når han jobber, eller når han er på reise er jeg jo også låst. I tillegg så legger jeg meg så tidlig jeg kan for å få sovet nok, han sitter alltid oppe og ser tv, og klager så dagen etterpå på at han er trøtt. Burde ikke han gjøre litt mer for å være uthvilt? Skal jeg straffes for at jeg legger meg tidlig ved å måtte stå opp mer enn ham fordi han er så trøtt pga tv?

 

Virker som løsningen må bli at jeg må komme meg på jobb før de våkner, men det blir grusomt tidlig. Burde jeg ikke få skynde meg på jobb de dagene han skal kjøre? Er jeg veldig urimelig og ego? Pga min fleksitid er det alltid jeg som må tilpasse meg og kjempe med å få nok timer. Likevel klager han på at han må opp hver dag.

 

Kommentarer?

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[Anonym bruker]

Du er for snill.

Men når du ER hjemme så er det jo naturlig å hjelpe med barna.

Løsningen er at du MÅ opp tidligere og reise før barna våkner.

Det er jo naturlig for barna å søke til deg også på morgenen og du kan jo ikke avvise de heller. De forstår jo ikke det.

 

Anonymous poster hash: 82839...4d0

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sikker på at jeg forsto alt, men jeg tror jeg er enig med mannen din. Om du faktisk er hjemme om morgenen bør du også hjelpe til med ungene, alternativt må du komme deg avgårde på jobb.

 

Hvis du vil ha egentid og dra bort litt har du jo mulighet til det når mannen har fri på kvelder og i helger.

Anonymous poster hash: 761d4...eea

[Anonym bruker]

Dette er nok en utfordring for mange par ja. Mannen sover gjerne eller på annen måte "tar seg" egentid, mens vi jenter har vanskeligere for å gjøre det. Sånn er det ihvertfall her. Selv om det er min dag og jeg kan sove lenge eller slappe mer av, så står jeg gjerne opp tidligere enn jeg egentlig vil eller gjør mer enn jeg vil, fordi jeg tenker/føler at jeg kan jo like godt ta i et tak når jeg allikevel er her.

Jeg syns du skal få slippe de morgenene. Helt klart.

 

Anonymous poster hash: a03af...43e

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke sikker på at jeg forsto alt, men jeg tror jeg er enig med mannen din. Om du faktisk er hjemme om morgenen bør du også hjelpe til med ungene, alternativt må du komme deg avgårde på jobb.

 

Hvis du vil ha egentid og dra bort litt har du jo mulighet til det når mannen har fri på kvelder og i helger.

 

Anonymous poster hash: 761d4...eea

 

 

Men det er jo det hun vil, komme seg av gårde på jobb. Men hun må jo sikkert gjøre seg klar først, og det tar jo mye lenger tid når hun må hjelpe til med ungene i tillegg.

 

HI: Ut fra det du forteller så er det helt klart HAN som er kravstor og egoistisk. Hvis det ikke er mulig å få ham til å forstå det så ville jeg begynt å dra før barna står opp, selv om det ikke er optimalt for deg. Om ikke annet, så for å statuere et eksempel. Kanskje det er nok å gjøre det i en periode til han skjønner tegninga.

 

Anonymous poster hash: 0ae9e...28f

[Anonym bruker]

Kunne aldri falt meg inn å ikke hjelpe til på morgenen hvis jeg allikevel er der.

 

Anonymous poster hash: 19ae9...3a9

[**snuskeluska**]

Jeg synes mannen din er urimelig. Om dere sammenligner ser man jo at han kommer mye bedre ut av det enn deg. Kanskje løsning er at du rett og slett må dra rett før de står opp (selv om du selvfølgelig også gjerne skulle sovet litt lenger)?

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns ikke du er ego, jeg forstår godt hva du mener og er helt enig med deg! Dette burde han klare selv!

 

 

 

Anonymous poster hash: 045fe...01b

[Aliniane]

Jeg synes han skal ta seg av barna de morgenene selv om du er der. Du skal stå opp og ordne deg selv og komme deg avgårde. Om barna søker til deg forklarer du at du må på jobb, men at pappa skal hjelpe dem, kle på dem, smøre mat, bytte bleie etc. Selv om du er der må du ikke ta alle oppgavene. Hos oss fungerer det der fint, om en skal avgårde tar den andre de tingene.

[Anonym bruker]

I dag feks klarte jeg det nesten. Stod opp tidlig, listet meg på badet og ut på kjøkken for frokost. Akkurat i det jeg satte tannbørsten på plass våkner yngste og vekker alle. Da kommer pappa inn på badet med yngste og så forventer han at jeg skal stelle ham og hjelpe med frokost. Jeg var jo i ferd med å dra... Jeg rekker aldri gjøre meg ferdig på badet før en unge våkner, og da er jeg "fanget" i huset.

 

Feks i går var jeg også med på alt og prøvde å dra når jeg hadde spist. De andre satt fortsatt og spiste. På vei ut så kom fireåringen og skulle ha hjelp til å gå på do å bæsje, far roper etter, mamma hjelper deg. Og så ble det fort 20 min før jeg fikk dratt. For hun somler og drar ut tiden sånn. Når jeg er alene med dem greier jeg fint å håndtere begge, følge henne på do OG ta med lillebror. Han slipper jo alltid unna stress om morgenen. Når han har levert har han en hel dag for seg selv!! Kan gjøre som han vil. Mens jeg stresser forsinket til jobb, for jeg kan jo flekse, må stresse hjem for å hente, og jobbe inn igjen når de sover...

 

Aldri om han hadde hjulpet til på morgenen når han skal på jobb om vi hadde vært våkne da. Han MÅ jo dra når han må dra.

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[ærlig talt]

Når mannen din mener at du skal hjelpe til om morgenen når han skal levere, så regner jeg med at han ikke mener at du skal stå opp med dem?!

Her er det som oftest mannen som drar mens ungene og jeg spiser frokost i 7:45-tida. Mannen min står opp, ordner seg, smører seg mat (spiser frokost i bilen) og drar. Om jeg spør ham om han kan f.eks finne fram klær til ungene, så gjør han det. Om ungene spør om noe, hjelper han dem med det. Ungene mine er større da (5 og 6 år), og trenger ikke hjelp til så mye. Barna dine skjønner nok ikke like godt at "mamma har det travelt og kan ikke hjelpe til nå, spør pappa du". Allikevel synes jeg det er helt greit å si. 

Jeg synes ikke du er kravstor og egoistisk, heller ikke mannen din. Det høres ut som om mannen din gir uttrykk for at han synes morgenen er stressende og at det er derfor han spør om hjelp fra deg..? Kan du f. eks smette inn 5 minutter om morgenen til ungene slik at du får hjulpet til litt?

[Anonym bruker]

Kunne aldri falt meg inn å ikke hjelpe til på morgenen hvis jeg allikevel er der. Anonymous poster hash: 19ae9...3a9

Men jeg er egentlig ikke der, jeg driver jo febrilsk og prøver å få ordnet meg for å få dratt på jobb. Men det tar jo sånn tid når jeg må stelle og ordne med ungene i tillegg. Hadde jeg ikke skulle dratt så er jeg såklart med og steller, eller da hadde jo JEG stått opp med dem også hadde han sovet. Det er jo det som skjer om JEG har fri en dag...og da er de jo ikke i bhg heller...

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[ærlig talt]

I dag feks klarte jeg det nesten. Stod opp tidlig, listet meg på badet og ut på kjøkken for frokost. Akkurat i det jeg satte tannbørsten på plass våkner yngste og vekker alle. Da kommer pappa inn på badet med yngste og så forventer han at jeg skal stelle ham og hjelpe med frokost. Jeg var jo i ferd med å dra... Jeg rekker aldri gjøre meg ferdig på badet før en unge våkner, og da er jeg "fanget" i huset.

 

Feks i går var jeg også med på alt og prøvde å dra når jeg hadde spist. De andre satt fortsatt og spiste. På vei ut så kom fireåringen og skulle ha hjelp til å gå på do å bæsje, far roper etter, mamma hjelper deg. Og så ble det fort 20 min før jeg fikk dratt. For hun somler og drar ut tiden sånn. Når jeg er alene med dem greier jeg fint å håndtere begge, følge henne på do OG ta med lillebror. Han slipper jo alltid unna stress om morgenen. Når han har levert har han en hel dag for seg selv!! Kan gjøre som han vil. Mens jeg stresser forsinket til jobb, for jeg kan jo flekse, må stresse hjem for å hente, og jobbe inn igjen når de sover...

 

Aldri om han hadde hjulpet til på morgenen når han skal på jobb om vi hadde vært våkne da. Han MÅ jo dra når han må dra.

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

Jeg tar tilbake det jeg skrev istad! HAN er kravstor og egoistisk! Det er greit å be om hjelp om morgenen, men han krever jo at du bidrar på lik linje med ham, selv om du er på farten. Gubben din er bedagelig anlagt, ja

[Anonym bruker]

Når mannen din mener at du skal hjelpe til om morgenen når han skal levere, så regner jeg med at han ikke mener at du skal stå opp med dem?!

Her er det som oftest mannen som drar mens ungene og jeg spiser frokost i 7:45-tida. Mannen min står opp, ordner seg, smører seg mat (spiser frokost i bilen) og drar. Om jeg spør ham om han kan f.eks finne fram klær til ungene, så gjør han det. Om ungene spør om noe, hjelper han dem med det. Ungene mine er større da (5 og 6 år), og trenger ikke hjelp til så mye. Barna dine skjønner nok ikke like godt at "mamma har det travelt og kan ikke hjelpe til nå, spør pappa du". Allikevel synes jeg det er helt greit å si. 

Jeg synes ikke du er kravstor og egoistisk, heller ikke mannen din. Det høres ut som om mannen din gir uttrykk for at han synes morgenen er stressende og at det er derfor han spør om hjelp fra deg..? Kan du f. eks smette inn 5 minutter om morgenen til ungene slik at du får hjulpet til litt?

Jeg står jo alltid opp først disse dagene han skal levere, men bare ikke tidlig nok til å komme meg ut av huset før de andre våkner. Bruker 30 min på badet og 15 på frokost og på den tiden er en av barna alltid våkent. Om jeg ikke står opp 5 da kanskje? Ikke prøvd det, men mulig de våkne er av meg da også.

 

Jeg bruker alltid 20-60 min med barna på morgenen pga dette også de dagene han skal levere. Han synes ikke det er stress, han er bare trøtt! Ungene har ikke noe problem med å skjønne at jeg må dra, men når far sier at jeg kan hjelpe dem, så blir det jo slik...

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[Anonym bruker]

Om det hadde vært slik at du krevde å få sitte i fred og drikke kaffen din og lese avisen så hadde jeg skjønt ham, og de som evt er enige med ham.

 

Men det er jo ikke tilfellet her, du vil bare komme deg av gårde fortest mulig for å få jobbet inn timer som du mangler fordi du hele tiden tar hensyn til HANS jobb. Saken er rimelig opplagt i mine ører altså...

Anonymous poster hash: 0ae9e...28f

[Anonym bruker]

Eh, hva med å bare låse døra til badet og si at ungene må gå til faren for hjelp? Når han roper at mamma fikser det, svarer du nei, og går ut døra. 

 

Det gjør jeg, jeg har faktisk ikke tid til dilldall når samboeren min likevel skal være hjemme en dag. Det er bare ikke aktuelt.

Anonymous poster hash: 34bc0...5a3

[Anonym bruker]

Jeg hadde jo faktisk kommet meg før på jobb om jeg hadde levert ungene selv til frokost i bhg, men da blir det så lange dager siden jeg må hente sent. hI

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener. Mannen står opp før fuglene fiser når jeg skal levere, og stikker på jobb. Når jeg skal tidlig på jobb så står jeg på badet med 3 unger i beina mens han smører matpakker i fred og ro. Det mest irriterende er faktisk når han ber meg passe på ungene så han får gått på do. For en luksus! DET får ikke jeg gjort når jeg er alene hjemme med alle sammen og skal være på jobb til kl 8....

Anonymous poster hash: 5b8af...051

[Anonym bruker]

Da stiller saken seg anderledes om du blir stoppet i døra på vei ut omtrent.

Mannen får gjøre jobben sin.

Gi de ett kyss og si hade bare.

 

Anonymous poster hash: 82839...4d0

[Anonym bruker]

Du må nesten bare lære deg å si nei, hi.

Da jeg leste eksemplet ditt så tenkte jeg at du dessverre er for ettergivende. Når han ber deg stelle ungen fordi du allerede er på badet, si nei, det rekker jeg ikke.

Når han sier at "mamma hjelper deg", si nei, det har jeg ikke tid til.

 

Barna forstår faktisk at vi voksne har litt dårlig tid innimellom, og de tar ikke skade av at du sier (om de ber om hjelp) "mamma må forte seg og dra. Pappa er her og hjelper deg". Så gir du en suss og drar

 

Anonymous poster hash: 045fe...01b

[Anonym bruker]

Synes du skal "presse" han inn i rutinene, og lære å ta fullstendig ansvar med å ikke jobbe på kveldene hjemme, legge deg tidlig, og dra på jobben før de andre våkner. Bare for en periode.

 

Mange menn tror de er helt avhengig av kona når det kommer til barnestell.

 

Hjelp han gjerne litt, med å legge frem barnas klær om kvelden.

Anonymous poster hash: 6e3f1...add

[Anonym bruker]

Saken er vel at du er "redd" for å si at du må gå. Du må rett og slett bare gå, når mannen sier at du skal hjelpe sier du enkelt og greit"mamma skal gå nå, så pappa hjelper deg når du er ferdig".

Anonymous poster hash: 3c9c6...73a

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener. Mannen står opp før fuglene fiser når jeg skal levere, og stikker på jobb. Når jeg skal tidlig på jobb så står jeg på badet med 3 unger i beina mens han smører matpakker i fred og ro. Det mest irriterende er faktisk når han ber meg passe på ungene så han får gått på do. For en luksus! DET får ikke jeg gjort når jeg er alene hjemme med alle sammen og skal være på jobb til kl 8.... Anonymous poster hash: 5b8af...051

Kjenner meg igjen ja.

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[Anonym bruker]

Synes du skal "presse" han inn i rutinene, og lære å ta fullstendig ansvar med å ikke jobbe på kveldene hjemme, legge deg tidlig, og dra på jobben før de andre våkner. Bare for en periode. Mange menn tror de er helt avhengig av kona når det kommer til barnestell. Hjelp han gjerne litt, med å legge frem barnas klær om kvelden. Anonymous poster hash: 6e3f1...add

Saken er vel at du er "redd" for å si at du må gå. Du må rett og slett bare gå, når mannen sier at du skal hjelpe sier du enkelt og greit"mamma skal gå nå, så pappa hjelper deg når du er ferdig". Anonymous poster hash: 3c9c6...73a

Ja, men da får jeg masse sure kommentarer fra mannen, ikke noe gøy det da. Liker ikke at barna hører det heller.

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

[Iiiiik]

 

Synes du skal "presse" han inn i rutinene, og lære å ta fullstendig ansvar med å ikke jobbe på kveldene hjemme, legge deg tidlig, og dra på jobben før de andre våkner. Bare for en periode. Mange menn tror de er helt avhengig av kona når det kommer til barnestell. Hjelp han gjerne litt, med å legge frem barnas klær om kvelden. Anonymous poster hash: 6e3f1...add

Saken er vel at du er "redd" for å si at du må gå. Du må rett og slett bare gå, når mannen sier at du skal hjelpe sier du enkelt og greit"mamma skal gå nå, så pappa hjelper deg når du er ferdig". Anonymous poster hash: 3c9c6...73a

Ja, men da får jeg masse sure kommentarer fra mannen, ikke noe gøy det da. Liker ikke at barna hører det heller.

 

Anonymous poster hash: 980fd...17e

 

Men da er det jo opp til deg å velge. Regner med at dere har snakket om det og at det ikke hjelper. Hvis du fortsetter å legge til rette for å unngå at han blir sur, er det tydeligvis viktigere for deg å holde ham blid enn å komme deg av gårde. Klart det hadde vært supert hvis han bare skjønte hva du mente, gjorde som du ønsket og fortsatt var blid, men når det ikke er sånn, må du enten godta det eller tvinge gjennom en endring.