Tror du at du har en diagnose? Uten å formelt ha den...

[Anonym bruker]

 

Jeg trodde lenge at jeg hadde asperger syndrom. Føler meg vel enda ikke heeelt ovebevist om at jeg ikke har det. Jeg gikk faktisk til legen med det da, og fikk en motvillig henvisning til psykiater som testet meg. Så jeg har i og for seg blitt testet nå, men jeg var jo lenge overbevist før jeg kom til ham. Når en deltest gikk dårlig måtte jeg ta den igjen til han ble fornøyd med resultatet eller sa "du er sikkert sliten nå", og han sa at ingen han hadde testet før, hadde husket tall så godt som meg. Indikasjoner på at jeg hadde rett kanskje?   Anonymous poster hash: ab066...2bd

Å huske tall har lite med aspergers å gjøre. Det har mer å gjøre med at man har vanskelig for å forstå andres følelse, ironi, det sommer usagt osv. Broren min har aspergers. Det at du er på dette forumet er nok en indikasjon på at du ikke har det

 

Anonymous poster hash: 75167...790

 

 

Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være det? Jeg er på dette forumet, og jeg har aspergers. Diagnostisert altså.

 

Anonymous poster hash: e6df5...58c

[Anonym bruker]

Overaktiv blære. Utrolig slitsomt!

 

Anonymous poster hash: dbc31...c15

[Anonym bruker]

 

Jeg trodde lenge at jeg hadde asperger syndrom. Føler meg vel enda ikke heeelt ovebevist om at jeg ikke har det. Jeg gikk faktisk til legen med det da, og fikk en motvillig henvisning til psykiater som testet meg. Så jeg har i og for seg blitt testet nå, men jeg var jo lenge overbevist før jeg kom til ham. Når en deltest gikk dårlig måtte jeg ta den igjen til han ble fornøyd med resultatet eller sa "du er sikkert sliten nå", og han sa at ingen han hadde testet før, hadde husket tall så godt som meg. Indikasjoner på at jeg hadde rett kanskje?   Anonymous poster hash: ab066...2bd

Å huske tall har lite med aspergers å gjøre. Det har mer å gjøre med at man har vanskelig for å forstå andres følelse, ironi, det sommer usagt osv. Broren min har aspergers. Det at du er på dette forumet er nok en indikasjon på at du ikke har det

 

Anonymous poster hash: 75167...790

 

 

Jeg har et barn med asperger, jeg vet utmerket godt hvordan det utarter seg. 

 

Anonymous poster hash: ab066...2bd

[Anonym bruker]

Tvangstanker i noen grad; ting må stå rett på plassen sin, går stadig etter mannen og flytter -litt- på ting han har holdt på med så de står perfekt. Hvis ikke føler jeg det er rotete. Men har null problem med rot i hverdagen så lenge ting ryddes etterhvert/på kvelden. Også har jeg støvpåhjernen, når jeg er borte hos folk syns jeg ofte det er ekkelt på badet og kjøkkenbenken hos dem, ikke fordi det nødvendigvis er veldig møkkete, men "rotet" er feil på et vis når det ikke er mitt eget. Det å rydde og vaske er litt zen for meg.

 

Jeg er også sikker på at jeg har arvet dette av mamma og mormor, akkurat samme.

 

Anonymous poster hash: 1550f...485

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har en revmatisk lidelse. Utredes for det.

 

Anonymous poster hash: 3b034...c74

[Anonym bruker]

Ja. Det som kronprinsesse Victoria har, at hun ikke kjenner igjen ansikter. Veldig slitsomt og jeg har havnet i mange pinlige situasjoner. Blitt en racer på generell smalltalk med folk jeg tydeligvis kjenner, som stopper opp og prater med meg da Anonymous poster hash: 26586...34d

Det tror jeg at jeg har også. Da ungene gikk i barnehagen var jeg seriøst redd for å ta med feil barn hjem. Jeg viste jo øyenfarge, hårfarge, hårlengde osv, men det dannet ikke noe bilde. Måtte gjennom en ellimineringsrunde hver dag.

 

Anonymous poster hash: a07e0...5bd

[Anonym bruker]

 

Ja. Det som kronprinsesse Victoria har, at hun ikke kjenner igjen ansikter. Veldig slitsomt og jeg har havnet i mange pinlige situasjoner. Blitt en racer på generell smalltalk med folk jeg tydeligvis kjenner, som stopper opp og prater med meg da Anonymous poster hash: 26586...34d

Det tror jeg at jeg har også. Da ungene gikk i barnehagen var jeg seriøst redd for å ta med feil barn hjem. Jeg viste jo øyenfarge, hårfarge, hårlengde osv, men det dannet ikke noe bilde. Måtte gjennom en ellimineringsrunde hver dag.

 

Anonymous poster hash: a07e0...5bd

 

 

Oi såpass. Jeg trodde jeg hadde dette også, men det har jeg tydeligvis ikke.

 

Anonymous poster hash: e6df5...58c

[Anonym bruker]

Manisk depressiv kanskje..

Anonymous poster hash: b2308...8f5

[Anonym bruker]

Ganske sikker på at jeg har dysleksi. Men er nok også ganske sikker på at jeg er hypokonder.

 

Anonymous poster hash: 49d3c...f7e

[Anonym bruker]

Ja, tourettes.

 

Har ingen offisiell diagnose, men har fått medisiner mot tics av legen, så han tror vel også at jeg har det.

 

Anonymous poster hash: d7813...213

[Anonym bruker]

Så artig at det er flere som mistenker aspergers.. Jeg har lurt på lenge om jeg og har det. Når jeg ser tilbake på barndommen er det mye som stemmer. Jeg var veldig keitete sosialt som barn, som voksen har jeg lært meg litt av "triksene", lært meg til hva slags svar folk forventer. Min mann lærte meg for et par år siden at når folk ringer på døra så skal man invitere de inn, selv om de ikke spør om å få komme inn. For meg var det merkelig, da jeg tenker at folk spør vel om å få komme inn hvis de vil det. Et lite eksempel som sier litt om hvordan jeg tenker. Jeg er generelt veldig lite interessert i mennesker, opplever stadig at jeg glemmer å fortelle ting til folk rundt meg fordi jeg tenker at de vet det (selv om jeg selvfølgelig skjønner at folk ikke vet hva jeg tenker på når jeg tenker meg om..). Jeg foretrekker å spise lunsjen min alene på kontoret, orker ikke sitte på lunsjrommet og høre på fire-fem forskjellige samtaler som foregår samtidig.. 

 

Nå trekker jeg fram de tingene som jeg relaterer til aspergers, jeg har også egenskaper som man kanskje vil si at peker mot at jeg ikke har aspergers.

 

Tror nok sjansen er der for at jeg hadde fått diagnosen dersom jeg ble utredet som barn. Jeg tror nok nå at jeg kan og vet for mye til at noen test kan påvise noe, ikke tror jeg det hadde gitt meg noe å få diagnosen heller.. Tror ikke legen hadde ville brukt ressurser på å utrede meg heller..

Anonymous poster hash: 3eb87...efc

[rytme]

Jeg er ganske sikker på at jeg har dyspraksi. Datteren min skal utredes for det. Og da leste jeg faktisk om meg selv følte jeg. Har vært klokeste, vimsete og sosialt klein hele livet. Men har "funnet meg selv" som voksen. Så bryr meg ikke om å utredes for det.

 

Anonymous poster hash: 18368...dca

 

Herregud det der tror jeg at jeg må ha også...... :|

[Anonym bruker]

Jeg er et vandrende diagnoseleksikon til vanlig (jada, bare satt på spissen), men jeg tror likevel noe har falt igjennom under alle utredningene. Har en del psykiske og somatiske diagnoser, og de jeg ikke har på papiret, er vel heller ikke viktige nok til å havne der, men. 

Er overbevist om at jeg har OCD. Alle har vel det i en eller annen form, men jeg sliter nok mer enn gjennomsnittet. Det går ikke utover hverdagen min, men det er med meg hele veien. Eller, litt utfordrende er det jo, når jeg må utsette/gjøre om ting som jeg har planlagt etter mine regler. Men det går greit. Nå er det dem rundt meg som maser mest om disse tvangshandlingene- og tankene, men heldigvis kan vi le litt av dem også. 

Er ganske sikkert på at jeg er allergisk mot mais, men har aldri testet det. Har cøliaki i utgangspunktet, og mais er visst noe en del cøliakere reagerer på, så jeg gidder ikke å gå til legen bare for å ta en test mot mais! 

Siden jeg allerede har noen autoimune sykdommer, og det er stor sjanse for å ha flere av disse om man først har én, kan jeg huke ut et par til etter å ha lest om de forskjellige. Heldigvis ikke noe som trenger legebehandling inntil videre, men jeg tar forholdsregler som om jeg skulle hatt dem. Er bare snakk om 2-3, og jeg lever fint med dem - uansett om jeg har dem eller ikke

Anonymous poster hash: 9017e...e79

[Anonym bruker]

 

Så artig at det er flere som mistenker aspergers.. Jeg har lurt på lenge om jeg og har det. Når jeg ser tilbake på barndommen er det mye som stemmer. Jeg var veldig keitete sosialt som barn, som voksen har jeg lært meg litt av "triksene", lært meg til hva slags svar folk forventer. Min mann lærte meg for et par år siden at når folk ringer på døra så skal man invitere de inn, selv om de ikke spør om å få komme inn. For meg var det merkelig, da jeg tenker at folk spør vel om å få komme inn hvis de vil det. Et lite eksempel som sier litt om hvordan jeg tenker. Jeg er generelt veldig lite interessert i mennesker, opplever stadig at jeg glemmer å fortelle ting til folk rundt meg fordi jeg tenker at de vet det (selv om jeg selvfølgelig skjønner at folk ikke vet hva jeg tenker på når jeg tenker meg om..). Jeg foretrekker å spise lunsjen min alene på kontoret, orker ikke sitte på lunsjrommet og høre på fire-fem forskjellige samtaler som foregår samtidig.. 

 

Nå trekker jeg fram de tingene som jeg relaterer til aspergers, jeg har også egenskaper som man kanskje vil si at peker mot at jeg ikke har aspergers.

 

Tror nok sjansen er der for at jeg hadde fått diagnosen dersom jeg ble utredet som barn. Jeg tror nok nå at jeg kan og vet for mye til at noen test kan påvise noe, ikke tror jeg det hadde gitt meg noe å få diagnosen heller.. Tror ikke legen hadde ville brukt ressurser på å utrede meg heller..

 

Anonymous poster hash: 3eb87...efc

 

 

Jeg ble utredet og fikk diagnosen i voksen alder, så jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke skulle bruke ressurser på å utrede deg også. Men "behandlingen" er ikke så mye å skryte av... Dvs det kan jo ikke kureres, så det blir jo mest å lære å leve med det. Men hvis du klarer deg fint, så trenger du jo ikke det.

 

Anonymous poster hash: e6df5...58c

[Anonym bruker]

99 % sikker på at jeg har add/adhd.

 

Ble "misforstått" hele barndommen.

Sikkert fordi jeg var den stille jenta i klassen som ikke gjorde stort ut av meg..

Hjemme og blandt nærmeste venner derimot, kunne jeg få noen aggressive utbrudd uten like. Av alt og ingenting.

 

Forferdelig ukonsentrert, var/er aldri i ro. Klarer f.eks ikke å se tv uten å bite negler. Hadde angst og depresjoner+tvangshandlinger i puberteten. Søvnvansker. Konstant skyldfølelse.

Starter mange prosjekt, uten å fullføre. Har ikke lappen f.eks, selv om jeg kun hadde oppkjøring og landeveiskjøring igjen!

Og mye mer...

 

Foreldrene mine var over-ordentlige, så de prøvde å "normalisere" meg helt til jeg ble 18 og flyttet ut.

Da jeg ble gravid for 2 år siden, ble jeg et nytt menneske. Rolig og konsentrert (til meg å være) Følte meg normal for første gang. Vet dette er vanlig blandt de med add/adhd. Dessverre var det midlertidig, så nå er jeg tilbake til det gamle..

 

Anonymous poster hash: 14e17...273

[Anonym bruker]

Jeg begynner å tro at jeg kan ha Marfan syndrom, leger på sykehuset støtter meg i.Men jeg har ikke tatt gentest ennå.

Mitt barn skal også testes for det.

Anonymous poster hash: 8a02e...b77

[Anonym bruker]

 

Jeg trodde lenge at jeg hadde asperger syndrom. Føler meg vel enda ikke heeelt ovebevist om at jeg ikke har det. Jeg gikk faktisk til legen med det da, og fikk en motvillig henvisning til psykiater som testet meg. Så jeg har i og for seg blitt testet nå, men jeg var jo lenge overbevist før jeg kom til ham. Når en deltest gikk dårlig måtte jeg ta den igjen til han ble fornøyd med resultatet eller sa "du er sikkert sliten nå", og han sa at ingen han hadde testet før, hadde husket tall så godt som meg. Indikasjoner på at jeg hadde rett kanskje?   Anonymous poster hash: ab066...2bd

Å huske tall har lite med aspergers å gjøre. Det har mer å gjøre med at man har vanskelig for å forstå andres følelse, ironi, det sommer usagt osv. Broren min har aspergers. Det at du er på dette forumet er nok en indikasjon på at du ikke har det

 

Anonymous poster hash: 75167...790

 

 

Enig med deg over. Ingenting som hittil er nevnt i tråden er så annerledes at det hadde kvalifisert til en aspergersdiagnose, heller ikke det du skriver, med mindre en rekke andre kriterier også var oppfylt. 

Aspergers er en motediagnose det skrives mye om for tiden, og da får folk ofte slike fikse ideer.

Kun ca. 0,07% av jenter har aspergers, så sannsynligheten for at noen overhodet, eller mer enn en enkelt i denne tråden, har en slik diagnose, den er helt usannsynlig liten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 288fe...c94

[Anonym bruker]

99 % sikker på at jeg har add/adhd.

 

Ble "misforstått" hele barndommen.

Sikkert fordi jeg var den stille jenta i klassen som ikke gjorde stort ut av meg..

Hjemme og blandt nærmeste venner derimot, kunne jeg få noen aggressive utbrudd uten like. Av alt og ingenting.

 

Forferdelig ukonsentrert, var/er aldri i ro. Klarer f.eks ikke å se tv uten å bite negler. Hadde angst og depresjoner+tvangshandlinger i puberteten. Søvnvansker. Konstant skyldfølelse.

Starter mange prosjekt, uten å fullføre. Har ikke lappen f.eks, selv om jeg kun hadde oppkjøring og landeveiskjøring igjen!

Og mye mer...

 

Foreldrene mine var over-ordentlige, så de prøvde å "normalisere" meg helt til jeg ble 18 og flyttet ut.

Da jeg ble gravid for 2 år siden, ble jeg et nytt menneske. Rolig og konsentrert (til meg å være) Følte meg normal for første gang. Vet dette er vanlig blandt de med add/adhd. Dessverre var det midlertidig, så nå er jeg tilbake til det gamle..

 

Anonymous poster hash: 14e17...273

 

Jeg mistenker også at jeg har ADD/ ADHD. Vi har det i familien. Hadde det akkurat slik du beskriver under graviditeten. Akkurat som om det senket seg en indre ro og klarhet, som ikke hadde vært der før.

 

Jeg er over snittet intelligent og fikk gode karakterer, får høre at jeg fremstår som rolig og behagelig, har aldri hatt tvangshandlinger, og har helt greie sosiale evner. Men jeg har alltid hatt inntrykk av at jeg er mer distre og ukonsentrert enn andre, jeg kan være impulsiv, jeg har en indre rastløshet/ uro, og jeg ser at jeg må bruke mye mer krefter enn andre dersom jeg skal klare å være organisert og ha oversikt.

 

Jeg har også lurt på om jeg burde ha hatt en bipolar 2 diagnose, men ikke i sterk grad i så fall.

 

Anonymous poster hash: 288fe...c94

[Anonym bruker]

Ja, jeg er blitt ganske sikker på at jeg har/hadde Tourettes syndrom og ADHD uoppmerksom type (ADD).

 

Grunnen er ganske enkel den at jeg har et barn som fikk diagnosene Tourettes syndrom og ADHD, og veien det var å gå for å finne ut dette fikk meg til å gjenoppleve egen barndom og skoletid sett med nye øyne. Plutselig forstod jeg at perioden jeg hadde som 12-13-åring der jeg følte jeg kronisk holdt på å klø meg i hjel i halsen og ville kremte hele tiden var et vokalt tics (skjulte det fordi jeg synes det var flaut, så ingen voksne oppdaget det). Plutselig gikk det et lys opp for meg rundt hvorfor jeg alltid har synes det er så ekstremt vanskelig å konsentrere meg og få med meg instruksjoner, eller alltid har vært så klossete, overfølsom og engstelig.

 

Tourettes syndrom er arvelig, så gutten vår må ha arvet det fra enten meg eller faren, og faren har i hvert fall ingen trekk på dette. Dermed må det ha vært meg. Jeg har ingen tics i dag, og fungerer veldig godt, men jeg er uansett blitt rimelig overbevist om at jeg har/har hatt dette. Egentlig litt rart å tenke på.

Anonymous poster hash: 95707...ea3

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg er blitt ganske sikker på at jeg har/hadde Tourettes syndrom og ADHD uoppmerksom type (ADD).

 

Grunnen er ganske enkel den at jeg har et barn som fikk diagnosene Tourettes syndrom og ADHD, og veien det var å gå for å finne ut dette fikk meg til å gjenoppleve egen barndom og skoletid sett med nye øyne. Plutselig forstod jeg at perioden jeg hadde som 12-13-åring der jeg følte jeg kronisk holdt på å klø meg i hjel i halsen og ville kremte hele tiden var et vokalt tics (skjulte det fordi jeg synes det var flaut, så ingen voksne oppdaget det). Plutselig gikk det et lys opp for meg rundt hvorfor jeg alltid har synes det er så ekstremt vanskelig å konsentrere meg og få med meg instruksjoner, eller alltid har vært så klossete, overfølsom og engstelig.

 

Tourettes syndrom er arvelig, så gutten vår må ha arvet det fra enten meg eller faren, og faren har i hvert fall ingen trekk på dette. Dermed må det ha vært meg. Jeg har ingen tics i dag, og fungerer veldig godt, men jeg er uansett blitt rimelig overbevist om at jeg har/har hatt dette. Egentlig litt rart å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 95707...ea3

 

 

Tics er en egen diagnose, men også et element ved ulike diagnoser, bl.a. ADHD. Tourettes er bare en av disse. Og til info: Selv om en lidelse har en genetisk komponent/ er delvis arvelig og et barn har det- så betyr det likevel absolutt ikke at noen i nær familie må ha det samme.

 

Anonymous poster hash: 288fe...c94

[Anonym bruker]

 

 

Ja, jeg er blitt ganske sikker på at jeg har/hadde Tourettes syndrom og ADHD uoppmerksom type (ADD).

 

Grunnen er ganske enkel den at jeg har et barn som fikk diagnosene Tourettes syndrom og ADHD, og veien det var å gå for å finne ut dette fikk meg til å gjenoppleve egen barndom og skoletid sett med nye øyne. Plutselig forstod jeg at perioden jeg hadde som 12-13-åring der jeg følte jeg kronisk holdt på å klø meg i hjel i halsen og ville kremte hele tiden var et vokalt tics (skjulte det fordi jeg synes det var flaut, så ingen voksne oppdaget det). Plutselig gikk det et lys opp for meg rundt hvorfor jeg alltid har synes det er så ekstremt vanskelig å konsentrere meg og få med meg instruksjoner, eller alltid har vært så klossete, overfølsom og engstelig.

 

Tourettes syndrom er arvelig, så gutten vår må ha arvet det fra enten meg eller faren, og faren har i hvert fall ingen trekk på dette. Dermed må det ha vært meg. Jeg har ingen tics i dag, og fungerer veldig godt, men jeg er uansett blitt rimelig overbevist om at jeg har/har hatt dette. Egentlig litt rart å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 95707...ea3

 

 

Tics er en egen diagnose, men også et element ved ulike diagnoser, bl.a. ADHD. Tourettes er bare en av disse. Og til info: Selv om en lidelse har en genetisk komponent/ er delvis arvelig og et barn har det- så betyr det likevel absolutt ikke at noen i nær familie må ha det samme.

 

Anonymous poster hash: 288fe...c94

 

Jeg er klar over dette, og her tegnet jeg bare opp en ørliten del av det store bildet. Skulle jeg nevnt alt ville det jo blitt en liten avhandling

 

Ang Tourettes og arvelighet har legene og psykologene vi har forholdt oss til på BUP og BUPA informert om at det ved TS, i motsetning til ADHD, må være arvelig fra mor eller far. Det betyr ikke at TS trenger å være tydelig hos mor/far (mange har jo dette i ekstremt mild grad, slik jeg antagelig hadde (jeg hadde også motoriske tics, samt alle såkalte softsigns på TS)), men det må være tilstede. Nå ser jeg også at min morfar antagelig har TS, men det er først nå vi i familien er blitt mer oppmerksom på dette.

 

Anonymous poster hash: 95707...ea3

[Anonym bruker]

Nå vet jeg at jeg er slem, men, når jeg leser denne tråden så er jeg glad jeg ikke jobber som lege. Da måtte jeg daglig ha håndtert voksne mennesker som er overbevist om at det er noe galt med dem uten at det nødvendigvis feiler dem noe som helst.

 

Har lyst til å si ting som "hvorfor LETER du etter ting som er galt med deg? Hvofor fokuserer du ikke på dine sterke sider og forsøker å fremheve dem istedet for å fremelske alt som ikke er rosenrødt i personligheten din?"

 

Og, det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det! Ei jente i rullestol kan enten velge å drite i hindringer og utnytte alle muligheten hun har, eller hun kan synke hen i depresjonen og se svart på alt, hun er tross alt lam. Jeg vil være den første! Vi lever bare en gang, hvorfor gidde å grave seg ned i møkka den korte tiden vi er på jorda.

 

Jeg f.eks: jævlig barndom, litt småpjusk pskykisk i periode pga det. MEN, jeg ville sette det som et sypt nederlag å legge meg ned og sykeliggjøre meg selv pga dette. JEG vil jo leve og ha et GODT liv, nettopp fordi første delen av livet ikke var rosenrødt.

 

Må få påpeke at det er en vesensforskjell på det å lete etter "ondter" og diagnoser, og det å for eksempel faktisk være ravende psykostisk som min mor er, hun hører definitivt hjemme på psykiatrisk, og for hennes del er det definitivt det beste. For henne hjelper det ikke "hvordan du tar det".

 

Langt innlegg, men jeg mener: slutt å lete etter ting som er galt med deg, INGEN erperfekte, vi er alle litt rare på en eller annen måte.

Anonymous poster hash: 73292...309

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg er blitt ganske sikker på at jeg har/hadde Tourettes syndrom og ADHD uoppmerksom type (ADD).

 

Grunnen er ganske enkel den at jeg har et barn som fikk diagnosene Tourettes syndrom og ADHD, og veien det var å gå for å finne ut dette fikk meg til å gjenoppleve egen barndom og skoletid sett med nye øyne. Plutselig forstod jeg at perioden jeg hadde som 12-13-åring der jeg følte jeg kronisk holdt på å klø meg i hjel i halsen og ville kremte hele tiden var et vokalt tics (skjulte det fordi jeg synes det var flaut, så ingen voksne oppdaget det). Plutselig gikk det et lys opp for meg rundt hvorfor jeg alltid har synes det er så ekstremt vanskelig å konsentrere meg og få med meg instruksjoner, eller alltid har vært så klossete, overfølsom og engstelig.

 

Tourettes syndrom er arvelig, så gutten vår må ha arvet det fra enten meg eller faren, og faren har i hvert fall ingen trekk på dette. Dermed må det ha vært meg. Jeg har ingen tics i dag, og fungerer veldig godt, men jeg er uansett blitt rimelig overbevist om at jeg har/har hatt dette. Egentlig litt rart å tenke på.

 

Anonymous poster hash: 95707...ea3

 

 

Tics er en egen diagnose, men også et element ved ulike diagnoser, bl.a. ADHD. Tourettes er bare en av disse. Og til info: Selv om en lidelse har en genetisk komponent/ er delvis arvelig og et barn har det- så betyr det likevel absolutt ikke at noen i nær familie må ha det samme.

 

Anonymous poster hash: 288fe...c94

 

Jeg er klar over dette, og her tegnet jeg bare opp en ørliten del av det store bildet. Skulle jeg nevnt alt ville det jo blitt en liten avhandling

 

Ang Tourettes og arvelighet har legene og psykologene vi har forholdt oss til på BUP og BUPA informert om at det ved TS, i motsetning til ADHD, må være arvelig fra mor eller far. Det betyr ikke at TS trenger å være tydelig hos mor/far (mange har jo dette i ekstremt mild grad, slik jeg antagelig hadde (jeg hadde også motoriske tics, samt alle såkalte softsigns på TS)), men det må være tilstede. Nå ser jeg også at min morfar antagelig har TS, men det er først nå vi i familien er blitt mer oppmerksom på dette.

 

Anonymous poster hash: 95707...ea3

 

 

Vel, da har de feilinformert deg, les gjerne om sporadisk tourettes. At noe har en genetisk komponent/ er arvelig betyr dessuten ikke at en av foreldrene har det, de kan kun være bærere av en genetisk sårbarhet for lidelsen som ikke har manifestert seg hos dem selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 288fe...c94

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har add. Grunnen er at min sønn har fått diagnosen og vi er veldig like på så veldig mange av tingene. Jeg strever mer og mer i livet, men har det heldigvis greit. Fått meg en god jobb uten noe særlig utdannelse og tre barn :-) problemet er vel at jeg sliter veldig inni meg som folk ikke ser, men klarer å skjule det så godt jeg kan. Har jo gjort det hele livet.

 

Jeg ønsker ikke noen utredning for er jo kommet langt i livet, men ønsker ikke at min sønn skal ha det sånn som jeg har hatt det opp igjennom. Jeg har heldigvis hatt det veldig "lett" i oppveksten med venner og ikke noe problemer på skolen med mobbing osv.

 

Anonymous poster hash: f3c6d...647

[Anonym bruker]

Veldig mange diagnoser innen spekteret psyk/nevropsyk i denne tråden. Er ikke det påfallende i seg selv?

 

Anonymous poster hash: 491ea...f50