blir ødelagt av at han aldri frir.

[Anonym bruker]

Har du fridd da? Kanskje du sårer han ved å bare prate og ikke gjøre noe. Eller går dette bare en vei?

 

Du har sagt til ham at dere skal gifte dere og at han skal fri? 😂 lykke til her i livet!

 

Anonymous poster hash: f544d...b78

[Anonym bruker]

Han har i lang tid nå sakt at han skal fri. At vi skal gifte oss osv. Han snakker om bryllupet vårt noen ganger og forteller folk at vi skal gifte oss i Italia. Problemet er bare at han aldri frir. Vi planla egentlig å gifte oss i Italia i sommeren som var... Men han fridde aldri og da ble det aldri noe av. Det er kommet dit at vær gang han snakker om at han skal fri, at det er oss for alltid osv så går jeg for meg selv og gråter. Fordi jeg føler at han lurer meg. Det sårer meg så utrolig mye. Når andre folk gifter seg så gjør det vondt for jeg blir så sjalu. Det er ikke bryllupsdagen jeg vil ha. Det er ekteskapet. Jeg bryr meg ikke noe om festen eller om det er i Italia. Jeg vil bare at han skal fri og at vi skal skrive under papirene. Og være mann og kone.

 

 

Han omtaler meg som kona si, vi har byttet etternavn sånn at vi begge har hverandres. Vi Jar ett barn sammen, hus og to nye biler. Vi har alt som man kan ønske seg. Allikevel så spiser det meg opp på innsiden at han tydeligvis ikke vil gifte seg med meg. Ofte føler jeg at han ikke elsker meg nok pga det. Men jeg vet jo at han elsker meg og at det er mitt hodet som det er noe galt med

 

Han vet hva jeg føler angående ekteskap. Men han vet ikke at jeg går å gråter vær gang han kommer med falske hint og løfter.

 

Hva ville dere gjort? Jeg vet ikke om jeg skal fortelle han det. Føler at jeg nesten presser han. Kanskje jeg skal gå å snakke med noen som kan hjelpe meg å ikke bli så såret?

Jeg hadde slått i bordet og sagt at nå er det nok. Hvis han vil gifte seg, så får han fri og slutte å bare preike. Nok snakk, nå er det på tide å gjennomføre - eller holde munn.

 

Her i gården fikk mannen frist. Jeg sa han fikk 6 mnd. på å fri, og hvis ikke han hadde fridd da ville jeg heller bruke livet mitt på noe annet. Hans valg. Men da hadde vi ikke barn, så det var litt mindre komplisert sånn sett. Men poenget mitt er hvertfall at du må først finne ut av hva du kan leve med og ikke leve med. Og så må du fortelle han hva du er villig til og ikke villig til å leve med. Han kan ikke gjette det av seg selv.

 

Anonymous poster hash: b39ef...823

[Anonym bruker]

Det hører med til historien at jeg også fortalte hvordan jeg ville han skulle fri ikke ned til hver minste detalj, men jeg sa jeg forventet en fin ring han hadde brukt tid på å plukke ut, og et frieri som var forseggjort. Jeg forventet at han hadde gjort sitt beste og lagt sjela si i det. Han ble litt satt ut over hvor direkte jeg var og hvor kravstor jeg var, og syntes ikke jeg kunne kreve noe sånt av han, men jeg sa jeg var uenig. Jeg synes man kan kreve at den du skal dele livet med gjør det beste han kan for at du skal få oppfylt dine drømmer.

 

Jeg har et par venninner som er like blodærlige og forventer like mye som meg, og det virker på meg som om det er de samme som også har de lykkeligste ekteskapene. Jeg tror det er fordi begge parter vet veldig godt hva den andre forventer og ønsker seg, og da er det lett å gjøre hverandre glad. Det er veldig vanskelig for samboeren din å vite hva som betyr noe for deg hvis du går på rommet og gråter for deg selv og holder det hemmelig.

 

Anonymous poster hash: b39ef...823

[Anonym bruker]

Herregud for en gammeldags og passiviserende skikk det er at man skal gå rundt og vente på at mannen frir. Mulig dere oppfatter meg som lite romantisk, men for oss var det ikke noe tema at mannen min skulle fri - vi betraktet oss som to voksne mennesker som tok en beslutning sammen om å gifte oss. Vi var begge innforstått med at vi skulle gifte oss en dag, og bryllupsplanleggingen startet med en prat om når det kunne passe å gjennomføre det. Hvis jeg var deg, ville jeg oppfatte din manns neste hint om bryllupsfeiring i Italia som en inivitasjon til en slik samtale - høre med ham når han syns det passer, snakke om at man må bestille lang tid i forveien osv. Ta rett og slett de typen utsagn som utrykk for et ønske om å gifte seg, og ta resten av beslutningene sammen.

Det er ikke bare en "gammeldags skikk" for alle. Å gifte seg ses på som veldig hellig,høytidlig og ikke minst romantisk i hele verden❤️❤️❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: 51511...ac9

[Anonym bruker]

Skjønner ikke dere damer som skal diktere hvordan mannen skal fri. Jeg må innrømme at jeg ga noen retningslinjer jeg også, men de var bare sånn at jeg ikke ønsket det offentlig og kleint. Etter 14 år sammen, og mye prat om hvordan et eventuelt bryllup skulle være, så spurte jeg han om ikke vi kunne dra på et kontor og få det unnagjort. Da ble vi enig om å gifte oss i utlandet og satte en dato. Så om 1 år skal vi gifte oss.

 

Anonymous poster hash: d525b...64d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det å fri når den andre ikke skal vite det er når man ikke har snakket så mye om det. Med hus, barn, snakk om hvordan bryllupet skal være, osv, så er dere allerede forlovet. Og hvorfor er det så mange som ikke forstår at det å få barn binder en mer sammen enn en ring?

 

Anonymous poster hash: c7da4...7ef

[Anonym bruker]

Skjønner ikke dere damer som skal diktere hvordan mannen skal fri. Jeg må innrømme at jeg ga noen retningslinjer jeg også, men de var bare sånn at jeg ikke ønsket det offentlig og kleint. Etter 14 år sammen, og mye prat om hvordan et eventuelt bryllup skulle være, så spurte jeg han om ikke vi kunne dra på et kontor og få det unnagjort. Da ble vi enig om å gifte oss i utlandet og satte en dato. Så om 1 år skal vi gifte oss.

 

Anonymous poster hash: d525b...64d

Det handler ikke om å diktere hvordan han skal fri. Det handler om å fortelle hvilke ønsker man har og ikke slå seg til ro med noe "halvveis". Jeg ønsket meg en mann som gjorde sitt beste. Hadde vi levd i begynnelsen av 1900-tallet f.eks. hadde jeg ikke forventet en forlovelsestur til Paris, men jeg hadde kanskje forventet at han gjorde alt han kunne for å få en dag fri fra jobb. Det handler om å gjøre det beste man kan. Og på den måten ble frieriet veldig symbolsk. Jeg ønsker meg ikke en mann som går igjennom livet og gjør ting halvveis. Jeg ønsker meg en mann som gjør det beste han kan.

 

Anonymous poster hash: b39ef...823

[Anonym bruker]

 

Skjønner ikke dere damer som skal diktere hvordan mannen skal fri. Jeg må innrømme at jeg ga noen retningslinjer jeg også, men de var bare sånn at jeg ikke ønsket det offentlig og kleint. Etter 14 år sammen, og mye prat om hvordan et eventuelt bryllup skulle være, så spurte jeg han om ikke vi kunne dra på et kontor og få det unnagjort. Da ble vi enig om å gifte oss i utlandet og satte en dato. Så om 1 år skal vi gifte oss.

 

Anonymous poster hash: d525b...64d

Det handler ikke om å diktere hvordan han skal fri. Det handler om å fortelle hvilke ønsker man har og ikke slå seg til ro med noe "halvveis". Jeg ønsket meg en mann som gjorde sitt beste. Hadde vi levd i begynnelsen av 1900-tallet f.eks. hadde jeg ikke forventet en forlovelsestur til Paris, men jeg hadde kanskje forventet at han gjorde alt han kunne for å få en dag fri fra jobb. Det handler om å gjøre det beste man kan. Og på den måten ble frieriet veldig symbolsk. Jeg ønsker meg ikke en mann som går igjennom livet og gjør ting halvveis. Jeg ønsker meg en mann som gjør det beste han kan.

 

Anonymous poster hash: b39ef...823

Hehehe, og så fant han deg? Jaja! Man kan ikke lykkes i alt 😂

 

 

Anonymous poster hash: f544d...b78

[Anonym bruker]

 

 

Skjønner ikke dere damer som skal diktere hvordan mannen skal fri. Jeg må innrømme at jeg ga noen retningslinjer jeg også, men de var bare sånn at jeg ikke ønsket det offentlig og kleint. Etter 14 år sammen, og mye prat om hvordan et eventuelt bryllup skulle være, så spurte jeg han om ikke vi kunne dra på et kontor og få det unnagjort. Da ble vi enig om å gifte oss i utlandet og satte en dato. Så om 1 år skal vi gifte oss.

 

Anonymous poster hash: d525b...64d

Det handler ikke om å diktere hvordan han skal fri. Det handler om å fortelle hvilke ønsker man har og ikke slå seg til ro med noe "halvveis". Jeg ønsket meg en mann som gjorde sitt beste. Hadde vi levd i begynnelsen av 1900-tallet f.eks. hadde jeg ikke forventet en forlovelsestur til Paris, men jeg hadde kanskje forventet at han gjorde alt han kunne for å få en dag fri fra jobb. Det handler om å gjøre det beste man kan. Og på den måten ble frieriet veldig symbolsk. Jeg ønsker meg ikke en mann som går igjennom livet og gjør ting halvveis. Jeg ønsker meg en mann som gjør det beste han kan.

 

Anonymous poster hash: b39ef...823

Hehehe, og så fant han deg? Jaja! Man kan ikke lykkes i alt 😂

 

 

Anonymous poster hash: f544d...b78

Det var bare slemt sagt..

 

Anonymous poster hash: b39ef...823