blir ødelagt av at han aldri frir.

[babyboy2]

Han har i lang tid nå sakt at han skal fri. At vi skal gifte oss osv. Han snakker om bryllupet vårt noen ganger og forteller folk at vi skal gifte oss i Italia. Problemet er bare at han aldri frir. Vi planla egentlig å gifte oss i Italia i sommeren som var... Men han fridde aldri og da ble det aldri noe av. Det er kommet dit at vær gang han snakker om at han skal fri, at det er oss for alltid osv så går jeg for meg selv og gråter. Fordi jeg føler at han lurer meg. Det sårer meg så utrolig mye. Når andre folk gifter seg så gjør det vondt for jeg blir så sjalu. Det er ikke bryllupsdagen jeg vil ha. Det er ekteskapet. Jeg bryr meg ikke noe om festen eller om det er i Italia. Jeg vil bare at han skal fri og at vi skal skrive under papirene. Og være mann og kone.

 

 

Han omtaler meg som kona si, vi har byttet etternavn sånn at vi begge har hverandres. Vi Jar ett barn sammen, hus og to nye biler. Vi har alt som man kan ønske seg. Allikevel så spiser det meg opp på innsiden at han tydeligvis ikke vil gifte seg med meg. Ofte føler jeg at han ikke elsker meg nok pga det. Men jeg vet jo at han elsker meg og at det er mitt hodet som det er noe galt med

 

Han vet hva jeg føler angående ekteskap. Men han vet ikke at jeg går å gråter vær gang han kommer med falske hint og løfter.

 

Hva ville dere gjort? Jeg vet ikke om jeg skal fortelle han det. Føler at jeg nesten presser han. Kanskje jeg skal gå å snakke med noen som kan hjelpe meg å ikke bli så såret?

[Anonym bruker]

Men hvorfor må han fri da? Det er ikke alle som blir fridd til, men man bestemmer seg bare for å gifte seg! Han vil jo tydeligvis det, så da er jo det bare til å sette en dato vel!? Og vil du ha frieri, så kan jo du fri til han evt?

 

Anonymous poster hash: 04551...5fc

[Anonym bruker]

Jeg ville fortalt ham om det Han er jo et mannfolk! De har så utrolig lett for å glemme slike ting, og skjønner kanskje ikke at det betyr mye for oss damer.

Anonymous poster hash: c5397...b65

[Luksusdyret]

Da får du si til ham at han må slutte å snakke om bryllup og ekteskap så lenge han ikke gidder å fri, du orker ikke å høre på det lenger. Si det rett ut. Spør hva han hadde gjort om du holdt på på samme måte, hvordan han hadde følt seg. Si at du aksepterer at han ikke vil gifte seg, men at han må uansett slutte å snakke om bryllup og ekteskap til deg uten at han frir. Han må også slutte å fortelle om bryllup til andre folk, kan tenke meg hvor flaut det er for deg å få spørsmål om når bryllupet står, når du bare venter forgjeves. Sett ham på plass, dette er utpsyking.

[runag]

Herregud for en gammeldags og passiviserende skikk det er at man skal gå rundt og vente på at mannen frir. Mulig dere oppfatter meg som lite romantisk, men for oss var det ikke noe tema at mannen min skulle fri - vi betraktet oss som to voksne mennesker som tok en beslutning sammen om å gifte oss. Vi var begge innforstått med at vi skulle gifte oss en dag, og bryllupsplanleggingen startet med en prat om når det kunne passe å gjennomføre det. Hvis jeg var deg, ville jeg oppfatte din manns neste hint om bryllupsfeiring i Italia som en inivitasjon til en slik samtale - høre med ham når han syns det passer, snakke om at man må bestille lang tid i forveien osv. Ta rett og slett de typen utsagn som utrykk for et ønske om å gifte seg, og ta resten av beslutningene sammen.

[babyboy2]

Han vil ikke at jeg skal fri, det har han vært helt tydelig på. Og jeg vil egentlig at han skal fri. Til og med mammaen hans har kjeftet på han fordi han ikke frir, når han vet at jeg vil så utrolig masse.

 

 

Kanskje jeg bare må si det "slutt å snakk om ekteskap, det sårer meg". Det er sikkert det lureste. For jeg føler meg kjempe dum når folk spør og jeg ikke aner hva jeg skal svare.

[Luksusdyret]

Han vil ikke at jeg skal fri, det har han vært helt tydelig på. Og jeg vil egentlig at han skal fri. Til og med mammaen hans har kjeftet på han fordi han ikke frir, når han vet at jeg vil så utrolig masse.

 

 

Kanskje jeg bare må si det "slutt å snakk om ekteskap, det sårer meg". Det er sikkert det lureste. For jeg føler meg kjempe dum når folk spør og jeg ikke aner hva jeg skal svare.

 

Si det. Og si at du føler deg dum og lurt når folk spør om tidspunktet for bryllupet og du ikke vet hva du skal svare. Hvis han fortsetter å bable om bryllupet til andre etter at du har snakket med ham, svar de andre om at samboeren din ikke tar dette seriøst og at de ikke burde høre på ham, siden det her mest sannsynlig ikke blir noe bryllup. Da blir han svar skyldig, og ikke du.

[Anonym bruker]

Snakk om å lage drama av filleting.

Hvis dere ellers har det bra og der høres jo ut som om dere er skikkelig etablert sammen og elsker hverandre, hvorfor skal du da henge deg så oppi dette?

 

Hvis dette er det som spiser deg opp og får deg til å gråte burde du kanskje ta en runde meg deg selv og se hva du lar deg vippe av pinnen av.

 

Snakk med mannen din, forklar ham hvordan ståa er. Ikke gi ham all skylda for noe som også handler om en overeaksjon fra din side, ikke bare et manglende frieri fra hans.

 

Dere er voksne mennesker, dette bør dere kunne finne ut av.

 

Anonymous poster hash: a24e2...da7

[Anonym bruker]

Så fri du da vel!!!

 

Det gjorde jeg, og er nå godt gift. :-)

Anonymous poster hash: 90e7b...85d

[Anonym bruker]

Hver gang han snakker om det, kan du spørre: "Er dette et frieri?" "Er dette et frieri?"

 

Og hvis det ikke er det, vil han snakke mindre om det.

 

Og du kan si at hvis ikke han frir snart, kommer du til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 2f4fc...a60

[yogajente]

Sett en dato! Si at du frir til han på den datoen, og vil han gjøre det får han gjøre det før den datoen, enkelt og greit.

[Anonym bruker]

her kokte snakk om bryllup bort i kålen, dvs vi snakket og snakket og det skjedde aldri noe, enda han visste veldig godt at jeg ville og ønsket meg et frieri og at vi skulle gifte oss. Han sa alltid at han ville det selv mer enn noe annet, men at han ventet på et rette tidspunktet. 

 

Ble til slutt lei, og sa at hvis ikke du frir snart, så gjør jeg det. Det er ikke SÅ vanskelig, og du VET hva svaret blir. 

Da ble han stressa og ba meg pent om å ikke gjøre det,for han ville så gjerne fri. Jeg ga han et halvt år, og jammen meg fikk han ikke ut fingeren Nå planlegger vi dato, men siden det blir en baby oppi det hele, da jeg plutselig ble gravid også, så har vi ikke satt noe fast enda  

Anonymous poster hash: 276d3...0e9

[Anonym bruker]

Har mest problemer med at du ikke kan stave jeg.

 

Anonymous poster hash: 9a0a7...8d9

[Anonym bruker]

Synes tradisjonelle frieri kan være ganske kleint jeg... Vi ble enige om og gifte oss, og sånn ble det!

 

Anonymous poster hash: 4b5d9...8e1

[Anonym bruker]

Kan du ikke snakke med han Og finne en bryllupsdato? Hva er problemet?

 

Omtrent få psykiske utbrudd for at mannen ikke frir, ta ansvar for eget liv og vær med å bestemme framtiden din selv. Vil dere gifte dere i sommer, jul eller om 14 dager?

 

Anonymous poster hash: 06e36...538

[Anonym bruker]

Da går du ut å kjøper ringer evt tar han med på en gullsmedbutikk og velger ut ringer sammen;) det gjorde vi. Skjønte fort at min samboer ikke kom til å gå ned på kne så da kjøpte vi sammen.

 

Må ikke la noe sånt psyke deg ut når det er en så enkel løsning på problemet.

 

Anonymous poster hash: 296bf...76e

[Anonym bruker]

Fri du da, dsjiiisøs..

 

Anonymous poster hash: 81fbe...385

[Anonym bruker]

Vi påberoper oss å leve i et likestilt samfunn, vi har en egen lov om temaet, men må vente til mannen frir? Nei, vet du hva! Dere skal gifte dere, sier du, men mannen må fri først? Dette er bare dumt.

 

Anonymous poster hash: d5725...3de

[Anonym bruker]

Dere må jo snakke sammen! La han vite hva han gjør. Tror han må presses litt.

 

Anonymous poster hash: 7dfa8...e7c

[Anonym bruker]

Neste gang temaet kommer opp spør du: Har du tenkt til å fri eller skal vi bare sette en dato sammen?

 

Her var det ingen som fridde, vi snakket om det og var enige om at vi ønsket å gifte oss og ble da bare enige om at vi skal gjøre det til våren og hvordan vi ville gjøre det. Ringte litt rundt, fylte ut skjemaer, bestilte tid til vielse osv og giftet oss. Trenger ikke være vanskeligere enn det..

Anonymous poster hash: 4435c...b13

[overlord]

Dette må være på topp 10-listen over de dummeste innlegg her inne noensinne! Ta deg sammen jente! Før du greier å kommunisere med mannen bør du ikke gifte deg med han!

[☆☆☆]

De har avtale om ekteskap, kva funksjon skal frieriet fylle?

[Anonym bruker]

Jeg har vært samboer siden 1995 og vi fikk første barn i 2004, så 2006, så 2008. Vi er fortsatt ikke gift. Det funker bra det også, for oss. Kan du ikke fri til han? Det virker som det betyr mer for deg med å være formelt gift, enn det betyr for han. Kan ikke du da fri. Sier han nei, så vet du det. sier han ja, blir dere gift :-)

Anonymous poster hash: 32a15...e72

[Elsker livet]

Han snakker konkret om bryllup og ønsker å gfte seg med deg, det samme gjør du tilbake. Da er dere vel enige og har sagt ja begge to. Et frieri blir bare en slags høffelig/romantisk/pinlig/ gest du kanskje kan klare deg uten?

[Anonym bruker]

Verdensproblemer... Se på en film fra Afrika eller noe. Du har jo nada perspektiv.

 

Anonymous poster hash: 406cb...2f0