Husker dere meg som er mye borte fra barn og mann?

[Elskerhøsten2014]

Uff skjønner deg at det er kjempe vanskelig,hadde synes det selv,hadde vel ikke klart det for og være ærlig, kanskje du skal skaffe en annen jobb,sånn at du slipper og reise så mye,så siipper du og føle deg slik hver gang

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva med bare å lete frem forrige tråd? Isteden for å fiske etter ros om hvor god mamma du er.

 

Anonymous poster hash: 2ad5d...ce9

Ja det var jo et lite hyggelig svar. Du må bare være et tragisk lite menneske. Sjalu på at jeg har en karrière? Ambisjoner?

 

 

Anonymous poster hash: e135c...0f3

Det står ingen ting om kariere eller ambisjoner i hovedinlegget, bare at du må reise fra barnet ditt. Så lenge barnet har en god far klarer det seg nok fint uten mor, men du kan jo ikke forvente at barnet får noe nært forhold til deg.

 

Anonymous poster hash: b8827...e0b

Hun vil vel bare fremheve at hun har en karriere, at hun har ambisjoner. Jeg er ikke imponert.

 

Anonymous poster hash: 393e0...1a3

[Anonym bruker]

Forstår ikkje ein dritt kva du vil fram til. Du har jo valgt det sjølv

 

Anonymous poster hash: a7687...230

[Anonym bruker]

Hadde aldri kunnet gjøre det du gjør HI. Og samvittigheten din forteller deg muligens noe?

 

Anonymous poster hash: 94f30...9e5

[Anonym bruker]

Mora mi var mye borte da jeg var liten,var under spesialisering,samt morfaren var veldig syk og døde. Jeg har mye bedre kontakt med faren,alltid hadde det slik. Da jeg planla graviditet sa jeg opp en veldig god og betalt jobb som innebar at jeg ble mye borte fra hjem. Nå har jeg også nattvakt men bruker bevist mye tid med barna etter hver gang jeg er borte. Det gjør noe med barna når mora (faren) er mye borte,ja mora spesielt fordi barna er biologisk sett mer knyttet til ei mor når de er så små. Jeg har også venninne som valgte jobb der hun er mye borte. Faren hadde mange problemer med barnets adferd opp igjennom årene. Mora begynte å jobbe da barnet ble 6 måneder. De synes at de skal gi alt barnet trenger om de har penger.

 

Anonymous poster hash: 6a5a6...2b8

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet som flyvertinne i mange år, der var det maaaange mødre som var borte fra barna sine i 2-5 dager hver eneste uke, det går jo bra. Men jeg sluttet da jeg fikk barn. Jeg klarte ikke reise og å være så mye borte. Men vi er jo forskjellige. Det er jo nå barna er små. Og den tiden får man aldri tilbake.

 

Anonymous poster hash: d1532...98e

[Anonym bruker]

Takk for svar

Når jeg er hjemme er jeg 100% tilstede for dem begge. Jeg har god støtte fra mann og øvrig familie. Sønnen vår har det som plommen i egget selvom jeg er borte.

"Problemet" ligger hos meg. Jeg gruer meg, får dårlig samvittighet og savner. Fornuften min sier meg at dette går bra, men det er ikke alltid like lett å styre følelsene. Målet er at jeg skal komme dit jeg vil karrière- og lønnsmessig slik at jeg kan gi min sønn en trygg fremtid. Jeg tenker på hjelp med å finansiere studier, bolig osv. Jeg har fått hjelp til dette av mine foreldre og jeg vil at han skal få minst like gode muligheter som meg.

Hi

 

Anonymous poster hash: e135c...0f3