Hva tenker dere om dette? Ett "highly sensible issue".

[Anonym bruker]

Jeg er ei dame på 32,

I god jobb som jeg trives i. Jeg er i god fysisk og mentalt form.

Jeg har det meget bra.

 

Jeg har en kompis i England som har alt på stell; en glimrende jobb med en enda bedre utsikt for suksess,

Han er smart, og gjennom jobben tjener han ganske så bra.

Han har også en familie rikdom som hjelper han.

 

Nå er da saken, og dette kan bli debatert, er at han er homofil.

Men ønsker seg barn, og da med meg,

Mange tanker her, selvsagt kan jeg gi han ett barn.

Men kan jeg virkelig det?

Jeg vet at det barnet vil få alt det barnet vil ønske seg.

Ja, han vil ha hovedomsorgen.

Anonymous poster hash: 4891f...2c6

[Anonym bruker]

Hadde jeg ikke gjort gitt.

Her ville jeg tenkt på behovet til det lille barnet, ikke på ham.

 

 

Anonymous poster hash: 28e80...842

[Anonym bruker]

Har du barn fra før av? Dersom du ikke har det, ville jeg ikke gjort dette. Da vet du ikke noe om hvordan du potensielt vil reagere på å "gi bort" barnet ditt. Noen vil nok klare det, men mange (de fleste?) vil ha store problemer med dette.

Anonymous poster hash: db577...fac

[smurfis]

Hadde jeg aldri i verden gjort. Du skal altså bære barnet i ni mnd for så og sende det over til England. Tanken er god, men ikke gjennomførbar. Ikke for meg ihvertfall. Jeg kunne nok ha bitt gravid med en homofil venn som ønsket et barn, men da skulle vi ha hatt felles omsorg for barnet

[Anonym bruker]

Det hadde jeg aldri gjort! Gå gravid, med alle de plager det kan føre med seg, føde, med alt det fører meg seg, og så sitte igjen med sårt og muligens opprevet underliv, såre bryster, hormoner og en tom babyseng. Ågg gud, det hadde jeg ALDRI klart! Skal jeg være gravid og føde så skal jeg jaggu beholde babyen som har vokst inni meg i 9 måneder.

Anonymous poster hash: a4047...617

[Mia_73]

Du mener nok "highly sensitive issue"? Sensible betyr fornuftig. Og nei, det du skriver om er ikke fornuftig i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt mye på denne situasjonen.Jeg

Jeg har ikke barn selv.

Jeg bare tror at hvis jeg skal få barn så ønsker jeg det beste for barnet og setter mine behov til side.

Jeg vet at ett eventult barn vil få det bra med denne mannen,han kan gi barnet så mye mer enn jeg kan.

Så hvis jeg får ett barn; er det ikke dets behov som er det viktigste?

 

Anonymous poster hash: 31722...03b

[SuperFries]

Jeg ville gjort det. Hvis jeg kjente mannen utrolig godt.

[Anonym bruker]

 

Jeg har tenkt mye på denne situasjonen.Jeg

Jeg har ikke barn selv.

Jeg bare tror at hvis jeg skal få barn så ønsker jeg det beste for barnet og setter mine behov til side.

Jeg vet at ett eventult barn vil få det bra med denne mannen,han kan gi barnet så mye mer enn jeg kan.

Så hvis jeg får ett barn; er det ikke dets behov som er det viktigste?

 

 

Anonymous poster hash: 31722...03b

Jo, hadde barnet allerede vært der, måtte barnets beste gå først. Men barnet er der ikke og det er ikke slik at du må få et barn, så logikken din blir litt tynn når du snakker om barnets beste. Synes dette virker helt sinnsykt!

 

 

 

Anonymous poster hash: b0862...d0d

[Anonym bruker]

 

Jeg har tenkt mye på denne situasjonen.Jeg

Jeg har ikke barn selv.

Jeg bare tror at hvis jeg skal få barn så ønsker jeg det beste for barnet og setter mine behov til side.

Jeg vet at ett eventult barn vil få det bra med denne mannen,han kan gi barnet så mye mer enn jeg kan.

Så hvis jeg får ett barn; er det ikke dets behov som er det viktigste?

 

 

Anonymous poster hash: 31722...03b

 

Om man skal snakke om barnets beste om et ufødt foster så er selvsagt barnets beste å vokse opp hos mamma og pappa som bor sammen.

Du snakker om et barn som ikke engang er født. Om du da skal ta hensyn til barnets beste så er det å ikke bli gravid og få dette barnet.

 

Anonymous poster hash: a4047...617

[Anonym bruker]

Nei dette ville jeg absolutt ikke gjort!

 

Skal du lage barn kun for å gi dem bort?

Hvor godt kjenner du denne mannen??

 

Du har ikke barn, og du kan ikke med livets innsats begripe hvor høyt du kommer til å elske det lille mennesket som blir født. Du kan ikke fatte hvor tungt det vil være å gi barnet bort.. Og hvordan vet du at han er skikket? Er han sikker på hva det innebærer å ha et barn?

 

Du sier barnet vil få alt det trenger, men jeg har inntrykk av at du kun tenker materielt og økonomisk?

Et barn trenger omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet, trygghet og oppfølging.

Hvordan vet du at han kan gi dette? Igjen, hvor godt kjenner du ham?

 

 

Innser du at du snakker om å gi bort ditt eget barn? Dette er ikke barnets beste!

 

Og nei det handler ikke om at han er homofil, det er hel irrelevant!

 

Anonymous poster hash: 873d7...85f

[Anonym bruker]

Nei dette ville jeg absolutt ikke gjort!

 

Skal du lage barn kun for å gi dem bort?

Hvor godt kjenner du denne mannen??

 

Du har ikke barn, og du kan ikke med livets innsats begripe hvor høyt du kommer til å elske det lille mennesket som blir født. Du kan ikke fatte hvor tungt det vil være å gi barnet bort.. Og hvordan vet du at han er skikket? Er han sikker på hva det innebærer å ha et barn?

 

Du sier barnet vil få alt det trenger, men jeg har inntrykk av at du kun tenker materielt og økonomisk?

Et barn trenger omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet, trygghet og oppfølging.

Hvordan vet du at han kan gi dette? Igjen, hvor godt kjenner du ham?

 

 

Innser du at du snakker om å gi bort ditt eget barn? Dette er ikke barnets beste!

 

Og nei det handler ikke om at han er homofil, det er hel irrelevant!

 

Anonymous poster hash: 873d7...85f

Hei. Jeg vet at dette kan bli ett stort diskusjonsemne. ønske.

 

Jeg kjenner han ganske så bra, han har vært min bestevenn de siste fem årene.

Ja, selvsagt har jeg tenkt en del på de materielle og økomiske sidene ved dette.

Han kan gi mitt/vårt barn så mye mer enn det jeg kan!

Privat barnehage, privat skole, og at det barnet skullle ønske.

Ja, jeg tror at han vil kunne etterkomme alle det barnets emosjonelle behov også.

Han er da en medisinsk "psychiatrist".

 

Anonymous poster hash: 31722...03b

[Anonym bruker]

 

Nei dette ville jeg absolutt ikke gjort!

 

Skal du lage barn kun for å gi dem bort?

Hvor godt kjenner du denne mannen??

 

Du har ikke barn, og du kan ikke med livets innsats begripe hvor høyt du kommer til å elske det lille mennesket som blir født. Du kan ikke fatte hvor tungt det vil være å gi barnet bort.. Og hvordan vet du at han er skikket? Er han sikker på hva det innebærer å ha et barn?

 

Du sier barnet vil få alt det trenger, men jeg har inntrykk av at du kun tenker materielt og økonomisk?

Et barn trenger omsorg, kjærlighet, oppmerksomhet, trygghet og oppfølging.

Hvordan vet du at han kan gi dette? Igjen, hvor godt kjenner du ham?

 

 

Innser du at du snakker om å gi bort ditt eget barn? Dette er ikke barnets beste!

 

Og nei det handler ikke om at han er homofil, det er hel irrelevant!

 

Anonymous poster hash: 873d7...85f

Hei. Jeg vet at dette kan bli ett stort diskusjonsemne. ønske.

 

Jeg kjenner han ganske så bra, han har vært min bestevenn de siste fem årene.

Ja, selvsagt har jeg tenkt en del på de materielle og økomiske sidene ved dette.

Han kan gi mitt/vårt barn så mye mer enn det jeg kan!

Privat barnehage, privat skole, og at det barnet skullle ønske.

Ja, jeg tror at han vil kunne etterkomme alle det barnets emosjonelle behov også.

Han er da en medisinsk "psychiatrist".

 

Anonymous poster hash: 31722...03b

 

 

Men hva du kan gi er ikke et tema siden barnet ikke eksisterer. Du må ikke sette barn til verden, vet du, når du ikke har noe å gi....

 

Anonymous poster hash: a4047...617

[Anonym bruker]

For de som ikke har barn selv er alltid barn et objekt. Når du får et eget barn blir det plutselig annerledes...

 

Anonymous poster hash: d9b6b...825

[Chl85]

For de som ikke har barn selv er alltid barn et objekt. Når du får et eget barn blir det plutselig annerledes...

 

Anonymous poster hash: d9b6b...825

 

Er helt enig her altså. Du tenker praktisk nå, men når du har fått barnet... da er det følelser og morsinstinkt som gjelder

[Anonym bruker]

Vil du ha kontakt med barnet etter det er født?  Jeg ville aldri klart å gi fra meg babyen som man blir så sinnsykt gla i bare mens den er i magen...

Anonymous poster hash: d2a57...781

[Anonym bruker]

Hvis du gjør dette, vil du overhodet ikke ha noen plikt til å gi fra deg barnet etter at det er født. Hvis dere skriver kontrakt, vil den ikke være juridisk bindende. Det må han være klar over før dere setter i gang et slikt prosjekt. Og du må være klar over at sjansen for at du kommer til å ombestemme deg er stor.

Anonymous poster hash: a8637...5b3

[Anonym bruker]

Jeg kunne gjort det. Har en veldig god venn slm er homofil, han er forøvrig den eneste person jeg kjenner som er på min alder og har vært like lenge med sin partner som jeg har (vi er begge to 38 og har begge to vært med samme person i over 20 år). Han og partnere en dønn stabile mennesker med masse kjærlighet å dele, et stabilt liv og gode verdier. De ville vært bedre foreldre enn veldig mange heterofile par.

 

Om de spurte, ville jeg vurdert saken veldig seriøst, selv om jeg ikke liker å gå gravid i det hele tatt.

 

 

Anonymous poster hash: fc613...7fe

[Anonym bruker]

Sånn rent bortsett fra det praktiske med det å få barn for andre. Har du tenkt på hvor vanskelig det vil være å gi opp ditt eget barn?

Her er det veldig viktig at du setter deg inn i følelsene rundt dette med å få barn. Les gjerne en del av det kommende mødre skriver, og nybakte mødre, om følelsene rundt det å være gravid, kjenne de første sparkene, følge med på den voksende magen, gå gjennom en ulidelig vond fødsel, for så å få den nyfødte på brystet. De vanvittig sterke følelsene som veller opp og tar deg fullstendig på senga, uansett hvor forberedt du trodde du var. Hormonene som gjør deg i liten grad i stand til å styre følelsene dine. 

 

Jeg hadde aldri i livet klart å gi opp et barn. Er gravid med nummer 2 nå, og prøver å tenke som du skriver, og jeg hadde aldri i verden klart å gi bort barnet. 

Hvis du bestemmer deg for å gjøre dette, så vær forberedt på at det kommer til å knuse hjertet ditt når du må sende ditt nyfødte barn til et annet land for å oppdras av en som vil ha 100% omsorg, med andre ord, du gir helt og holdent fra deg den største kjærligheten du noensinne vil oppleve. 

Anonymous poster hash: 388c7...48c

[smiia]

Jeg har tenkt mye på denne situasjonen.JegJeg har ikke barn selv.Jeg bare tror at hvis jeg skal få barn så ønsker jeg det beste for barnet og setter mine behov til side.Jeg vet at ett eventult barn vil få det bra med denne mannen,han kan gi barnet så mye mer enn jeg kan.Så hvis jeg får ett barn; er det ikke dets behov som er det viktigste?  Anonymous poster hash: 31722...03b

Du tenker altså at barnets beste er å vokse opp uten/kun med sporadisk kontakt med sin mor, til fordel for materielle goder og en intelligent far som kan gi god intellektuell stimuli?

Du tenker veldig overfladisk, og jeg tipper hodet kommer til å koble ut og hjertet koble inn når du holder ditt nyfødte barn i armene.

[Anonym bruker]

Hvor mye jobber han? Utifra venner i England hører jeg at det ikke er uvanlig å jobbe 8-18. Da ser du ikke mye til barnet. Og som aleneforsørger blir barnet da gjerne lange dager i bhg. De jeg kjenner med barn i England jobber mor redusert eller ikke i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 188f2...2f8

[Anonym bruker]

Lenge siden jeg har sett deg her inne nå, Ribssern. Skal du ikke snart linke til den talentløse bloggen din?

Til dere som ikke vet, dette er skrevet av en psykisk syk mann som tidligere har plaget forumet men sinnsyke innlegg. Man ser det på den spesielle måten han formulerer seg.

Det beste er å ignorere han fullstendig. Ellers kan dere forvente daglig spam fra han.

 

Anonymous poster hash: 7f373...0cb

[Anonym bruker]

Lenge siden jeg har sett deg her inne nå, Ribssern. Skal du ikke snart linke til den talentløse bloggen din?

Til dere som ikke vet, dette er skrevet av en psykisk syk mann som tidligere har plaget forumet men sinnsyke innlegg. Man ser det på den spesielle måten han formulerer seg.

Det beste er å ignorere han fullstendig. Ellers kan dere forvente daglig spam fra han.

 

Anonymous poster hash: 7f373...0cb

 

Haha! Er det han? Jeg tok ikke den

 

Anonymous poster hash: a4047...617

[Anonym bruker]

Høres nå mer ut som åsta

 

Anonymous poster hash: 59a74...a47

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Og det synes jeg ikke du bør heller. 

Anonymous poster hash: 7c040...6d4