Skal vi beholde eller Abort?

[Anonym bruker]

Jeg er 42 år og min mann 48 år, jeg ble gravid på spiral, er veldig usikker om jeg vil beholde. har 3 barn fra før som er nesten voksen, de er 16,19 og 23, og jeg skal bli bestemor i februar, jeg vil ha termin i mai hvis testen stemmer og jeg er 8 uker på vei.

 

Gode råd tas mot med takk 

Anonymous poster hash: d5f81...47d

[Anonym bruker]

I min familie har en mor og en datter fått barn ganske tett. Datter syns dette var fryktelig rart, og hun har aldri hatt noe særlig forhold til sin 21 år yngre bror. Mors barn er datters barns onkel. Jeg syns det er helt merkelig.

Jeg tror jeg ville innvolvert barna deres i beslutningen, hør på deres meninger slik at det ikke oppstår konflikter eller klein stemning over det hele. Og er dere klare for å starte på nytt? Hadde det ikke vært deilig og kunne nyte barnebarn, og legge småbarnstiden på is? ( selvom det er en stund siden dere hadde småbarn sistt )

Anonymous poster hash: 3c5ef...24d

[soleia]

Det kom nok som eit sjokk, ja.  Det er jo sjølvsagt de sjølve som må avgjere dette, men vil no berre seie at eg kjenner til fleire som har fått barn når dei er 42, og eldre med, så det går fint.  Vi "gamle" mødre held oss jo unge lengre, sjølv om det sikkert er litt rart å skulle starte på nytt når de trudde de var ferdige.

 

- kan ikkje seie eg synes idéen over her, med å avgjere abortspørsmål i eit familieråd er særleg god.  Dette er det de to som må avgjere, meiner eg.

Endret 19. september 2014 av soleia

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Synes ikke potensielt kleine situasjoner er grunn nok til en abort jeg da.

 

Dere må nesten bare kjenne på hva som føles riktig for dere, det er egentlig det eneste som teller.

[Anonym bruker]

Tenk på dere selv og deres eventuelle fremtidige barn. Klein stemning eller datter/sønn syns det er flaut blir bare et dårlig argument. Har selv en ung bror og tanteunge som er nesten jevngamle. Det er bare koselig! Det syns også min søster.

 

Anonymous poster hash: 046b8...4a9

[Anonym bruker]

Det må dere nesten kjenne på selv.

 

Jeg er nå 40 år og steriliserte meg i fjor siden jeg var helt sikker på at jeg ikke ville ha flere barn, men vi er alle forskjellige.

Anonymous poster hash: 0a69a...d0c

[Snabeltann]

Du må nesten kjenne på det: klar for å starte "på nytt" med barn? Eller tenker du bare at du elsker friheten det er å ha store barn? Det finnes ingen gode råd. Stol på magefølelsen. Jeg hadde ikke klart en runde til ved din alder. Jeg er 36 og føler meg for gammel allerede. Er tusen ganger mer sliten nå enn sa jeg ble mamma i tyveårene. Synes småbarnsperioden er veldig slitsom og nyter livet mye mer nå som de "klarer seg seg selv", vi kan reise hvor vi vil, sove lenge om morgenen innimellom, og har det veldig fint som familie. Samtidig er det sjeldent man angrer på å få et barn. Det vil sikkert bli til glede for dere dersom du har kreftene og er klar for dette. Lykke til :-)

[håperpåvinterbarn]

Personlig hadde jeg ikke villet "starte på nytt" når jeg har så store barn, da er jeg ferdig med småunger.

 

Men! Dette er en stor avgjørelse som bare du og din mann kan ta, så hensynet til eldre barn syns jeg nesten må vike her. Er du klar for småbarnslivet på nytt?

 

Du må vel også være litt oppmerksom på at barnet vil bli "enebarn". Jeg har selv en 20 år yngre bror, mellom ham og nest yngste søsken er det 16 år. Vi tre store søsken er ganske sammensveiset, men forholdet til yngste bror er mer som en nevø, veldig langt i fra et søskenforhold slik som vi eldre søsken har. Vi har jo vokst opp sammen, min yngre bror har vi jo ikke bodd sammen med.

[Solfaktor]

Sikker på at det kommer til å bli urolig hyggelig med en liten! Nå får du også god hjelp av de store ungene. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Vi er mange søsken med stor aldersforskjell, og det er bare kjempekoselig!! Har også en venninne som har søsken som er 15 og 20 år eldre, og de er kjempegode venner også nå i voksen alder. Hun ble tante tidlig og storkoste seg med tantebarna, og har aldri synes aldersforskjellen mellom hun og søskena ha vært noe problem.

Personlig ville det aldri falt meg inn å tenke abort engang! Du kommer til å bli overlykkelig for dette barnet som spirer og vokser i magen din!!

 

 

Anonymous poster hash: 0a837...158

[soleia]

Du må nesten kjenne på det: klar for å starte "på nytt" med barn? Eller tenker du bare at du elsker friheten det er å ha store barn? Det finnes ingen gode råd. Stol på magefølelsen. Jeg hadde ikke klart en runde til ved din alder. Jeg er 36 og føler meg for gammel allerede. Er tusen ganger mer sliten nå enn sa jeg ble mamma i tyveårene. Synes småbarnsperioden er veldig slitsom og nyter livet mye mer nå som de "klarer seg seg selv", vi kan reise hvor vi vil, sove lenge om morgenen innimellom, og har det veldig fint som familie. Samtidig er det sjeldent man angrer på å få et barn. Det vil sikkert bli til glede for dere dersom du har kreftene og er klar for dette. Lykke til :-)

Vil berre kommentere det med å vere meir sliten når ein er eldre mor.  Sjølv var eg "berre" 39 då eg fekk minste av to tette, men kjenner tre mødre som har fått nr 2 som 42 og 43 åringar.  Det har vore tette barn med berre 1,5 år mellom og eit tvillingpar.  Vi har vore i ein litt ulik situasjon sidan vi ikkje har hatt barn frå før, men det har ikkje vore spesiellt kompliserte svangerskap (tvillingsvangerskap er jo tvillingsvangerskap då) og desse mødrene har alle strålt av lukke, sjølv om småbarnstid med to små sjølvsagt er travelt.  Den eine av desse er til og med åleinemor på heiltid.  Det er nok ikkje like lett å takle våkenetter som når ein er 20, men på ei anna side har ein ofte  ein større tryggleik og ro rundt det å få barn.  Alt det andre i livet er allereie på plass.

 

Eg er viss på at om de vel å behalde babyen, så vil de seinare sjå på den som ei gåve i livet.  - Og ikkje alle døtre synes det er "krise" å få eit søsken samstundes som ein får eigen baby, når sjokket har lagt seg.

[>.< (^^^)]

Tar du abort, kan du angre. Beholder du, ville du aldri vært barnet foruten!

 

Lykke til

[Isola&Lille+julegave]

Ei i familien var der du er. 3 voksne barn, ett barnebarn, og ble gravid som 45 åring!

Hun er i dag stolt mamma til ei litta snuppe på snart 2 år og nyyyyter å være mor igjen! De store barna bor ikke i nærheten, men de er veldig stolte av bittelillesøsteren sin.

Dette må du finne ut av selv! Man angrer aldri på de barna man får, har jeg hørt...

[*Miss Marple*]

Jeg ble mamma som førtiåring med store barn fra før og det er helt fantastisk

 

Frykten for å bli utslitt av småbarnstiden var helt ubegrunnet. Jeg føler meg mer opplagt og til stede nå enn ds jeg var i tyveårene. Vi har en annen ro og koser oss enormt med minsten.

 

Men det er klart at vi går glipp av mye av det sosiale som vennene våre har. Det er slutt på impulsturer og sene kvelder, men for oss er ikke det noe savn.

 

Jeg unner egentlig alle å bli foreldre i godt voksen alder. Det bringer liv og røre i heimen og man er nødt til å holde seg sprek for oss var det også bra for forholdet.

 

De eldste syns ikke det er flaut på noen måte, men er travelt opptatt med egne liv og har ikke så god tid til mini. Noe søskenforhold blir det nok ikke før alle er voksne. Det at hn nærmest blir enebarn er det eneste minuset jeg kommer på.

 

Men avgjørelsen må være deres. Kun mor og far kan avgjøre dette.

 

Jeg har full forståelse for at andre føler og velger annerledes enn oss, men jeg ville bare dele min erfaring med å 'begynne på nytt'.

[Mamma4livet]

Jeg ble mamma som førtiåring med store barn fra før og det er helt fantastisk

Frykten for å bli utslitt av småbarnstiden var helt ubegrunnet. Jeg føler meg mer opplagt og til stede nå enn ds jeg var i tyveårene. Vi har en annen ro og koser oss enormt med minsten.

Men det er klart at vi går glipp av mye av det sosiale som vennene våre har. Det er slutt på impulsturer og sene kvelder, men for oss er ikke det noe savn.

Jeg unner egentlig alle å bli foreldre i godt voksen alder. Det bringer liv og røre i heimen og man er nødt til å holde seg sprek for oss var det også bra for forholdet.

De eldste syns ikke det er flaut på noen måte, men er travelt opptatt med egne liv og har ikke så god tid til mini. Noe søskenforhold blir det nok ikke før alle er voksne. Det at hn nærmest blir enebarn er det eneste minuset jeg kommer på.

Men avgjørelsen må være deres. Kun mor og far kan avgjøre dette.

Jeg har full forståelse for at andre føler og velger annerledes enn oss, men jeg ville bare dele min erfaring med å 'begynne på nytt'.

Vi har også en atpåklatt. 20 år mellom barna. Vi har samme erfaring som deg, Miss Marple. Nå var jeg 39 år og ikke 45 år når vi fikk yngstemann, vet ikke om jeg hadde hatt lyst på flere barn da. Uansett så bør HI og hennes mann finne ut hva de ønsker og ikke ta hensyn til alle andre rundt seg.

[Anonym bruker]

Pappas kone ble gravid på prevensjon da hun var 42 år gammel, pappa var enda eldre.

 

De hadde noen runder med seg selv, de hadde voksne barn og barnebarn, var ferdig med småbarn, barnehage, foreldremøter og leksehjelp. Men når det kom til stykket klarte de ikke ta det bort, det var et lite lykketreff i magen som helt ubedt og på eget iniativ ville komme til dem og da måtte de bare ta imot.

 

Jeg var gravid med mitt tredje barn da de fortalte om lille lykketreff, jeg fødte 3 mnd før jeg ble storesøster :-)

 

Jeg skjønner ikke at noen synes det er kleint og rart, at en dame på 42 år får barn er da ikke rart (selv bestemor som nå er 90 år fikk barn da hun var 39 og svigermor var 40 da hun fikk min mann, fruktbare kvinner får barn)

 

Pappa og kona fikk et skikkelig high-need bagqn, og første året var de skikkelig slitne. Men det gikk seg til, barnet de fikk har er heldig, mange voksne søsken som er glad i henne og hun har mange jevngamle nieser og nevøer hun kan leke med.

 

Anonymous poster hash: ba7b2...d31

[Gjest]

Var det ikke en artikkel i Dagbladet i går om ei som fikk som 48 åring? Mulig hun er her inne, og har egentlig sett for meg ei sliten eldre mamma, men måtte bite i meg ordene. Damen ser virkelig fresh og sprek ut, på lik høyde som den voksne datter!

 

Om det er kleint for ufordraglige døtre eller sønner, så er det deres holdninger som det bør jobbes med. Her òg breket den da eldste sønnen som 18 åring at han skulle flytte labgt vekk og jeg gamle kjerringa skulle få unge.

 

Men også han har måtte bite i seg ordene. OG er den som diller mest med broren sin og klager når han ikke får se han ofte nok

 

Så lykke til med valget:)

 

http://www.dagbladet.no/2014/09/19/nyheter/innenriks/fodsel/mor_og_barn/jordmor/35356834/

Endret 20. september 2014 av Gjest

[Anonym bruker]

 

Jeg er 42 år og min mann 48 år, jeg ble gravid på spiral, er veldig usikker om jeg vil beholde. har 3 barn fra før som er nesten voksen, de er 16,19 og 23, og jeg skal bli bestemor i februar, jeg vil ha termin i mai hvis testen stemmer og jeg er 8 uker på vei.

 

Gode råd tas mot med takk 

 

Anonymous poster hash: d5f81...47d

 

 

Da er du 43 til du har termin? Jeg synes du er for gammel, beklager. Hadde ikke gjort det i din alder. Kanskjje fordi svigerforeldrene mine er litt eldre enn deg med noen få år,og de ble nettopp besteforeldre.. Men det er opp til deg. Lykke til da!

 

Anonymous poster hash: da624...bba

[Anonym bruker]

Hvis hun er gravid så er hun ikke for gammel

Skal hun drepe barnet bare pga alderen??

 

Anonymous poster hash: 2118f...94f

[Anonym bruker]

Jeg ville vært fornøyd med å være ferdig med småbarnstiden, jeg hadde tatt abort.

 

Dessuten ville jeg vært plaget av at kanskje barnet ville mistet en av sine foreldre tidlig.. (I tyveårene)

 

Anonymous poster hash: 22104...62a

[Gjest]

Hvis hun er gravid så er hun ikke for gammel

Skal hun drepe barnet bare pga alderen??

 

Anonymous poster hash: 2118f...94f

Du skjønner... disse ungjentene i 20 årene tror det at det kun er de som har sex og er fertile!  Ingen over 30 år har sex, for da er det på tiden med fyrstekaken, kamferdropsene, trim for eldre på NRK og seniordansen på eldresentret!!

[Gjest]

Jeg ville vært fornøyd med å være ferdig med småbarnstiden, jeg hadde tatt abort.

 

Dessuten ville jeg vært plaget av at kanskje barnet ville mistet en av sine foreldre tidlig.. (I tyveårene)

 

Anonymous poster hash: 22104...62a

Du vet at det ikken er noen garanti for lenge vi lever? Selv hadde jeg min moromor til hun blei 90 år og hun blei mormor da jeg ble født.

 

Mens venninnen min mistet sin mormor ( 42 år)  i hjerneslag da hun var 12 år!! Håper du ikke er uviten i det daglige sann ellers?

[Anonym bruker]

Min mor fikk et barn da hun var 45, jeg var 22 og søsteren min var 25. Dette barnet er verdens herligste jente på nå 6 år, og hun har beriket alle våre liv enormt. Hun er jo såklart en ung tante, men til gjengjeld er hun superstolt av det Tenkte bare å kommentere fra mitt perspektiv. Det var bittelitt merkelig helt i starten da min mor fortalte at hun var gravid, men det gikk raskt over i glede og spenning! Har aldri synes det har vært rart/kleint i ettertid, ikke i et sekund.

DerSom dere vil ta abort, så ville jeg ikke basert det på at det kan bli kleint

 

Anonymous poster hash: a5a65...581

[Anonym bruker]

Jeg er helt uenig med hun som sier at barna bør være med på beslutningen. Bortsett fra det så må jeg si at du som er såpass voksen sikkert klarer å ta en fornuftlig avgjørelse. Du har ikke sagt noe om deres økonomi, helse, kapasitet og livssituasjon, så vanskelig å uttale seg for oss andre.

Anonymous poster hash: 7866a...57d

[Anonym bruker]

Vanskelig å vite hva jeg selv ville gjort. Jeg er vel sånn egentlig imot abort, men skjønner godt at dere er i tvil. Orker dere småbarn igjen? Har dere nok energi og overskudd til det? Samtidig så tror jeg at det kan bli veldig koselig med en liten igjen. Men ikke ta det opp i familieråd, syns det er dere to som skal bestemme dette!!

Anonymous poster hash: 16342...b70