gutt (5) som får jente (4) til å slikke på tissen og i rompa...

[Anonym bruker]

Barnet ditt har tydelig ikke lyst å leke med ham. Så da kan vel du som mor begrense deres tid sammen??

 

O hvis de er sammen, så skal de ikke leke alene. Dette går over normal utforskning.

 

Anonymous poster hash: 74c03...83c

Jo hun har jo lyst å leke med han, men vil ikke leke akkurat disse lekene.

Men ja, er helt enig i at de MÅ overvåkes om de skal kunne leke sammen. Vil ikke risikere noe i forhold til min datter!!

 

hi

 

Anonymous poster hash: f0721...53b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har vært i samme situasjon som jenta di. Dette skjedde da jeg var fem seks år, og pågikk over lang tid. Gutten det var snakk om var jevngammel med meg, og han tok initiativet til denne "leken", som var langt mer voksen enn vanlig utforsking. Det var snakk om slikking av hverandre, tungekyss og fingre inn i vagina. I mitt tilfelle var gutten også veldig tydelig på at dette var vår hemmelighet, og måten han la dette fram på gjør at jeg i voksen alder er ganske sikker på at han selv hadde blitt misbrukt. Han ordla seg på en måte som han rett og slett må ha lært et sted.

 

Jeg ble med på "leken", først fordi jeg synes det var spennende, men etterhvert som det utviklet seg og ble mer "alvorlig"  ville jeg ikke mer, men jeg klarte ikke å trekke meg. I mitt tilfelle ble dette aldri oppdaget av voksne, og jeg turte aldri fortelle det til noen, så det var ingen som kunne hjelpe meg å sette grenser. Jeg var glad i gutten, som jeg også hadde mye morro med, men akuratt denne "leken" ville jeg egentlig ikke være med på.

 

I voksen alder har jeg forstått at jeg opplevde dette som en form for overgrep, og jeg har også brukt en del tid på å bearbeide disse opplevelsene. For meg var det nødvendig for at jeg selv skulle kunne få et sunt sexsliv.

 

Jeg synes det er bra at du tar dette på alvor.Samtidig tenker jeg at hvis ungene ellers er gode venner er det sikkert bra å opprettholde vennskapet, men sørge for at de har tilsyn så jenta de ikke blir utnyttet. Flott at du ber om råd fra helsesøster! Jeg tror nok at jeg i tillegg ville luftet en bekymring ovenfor bv, ikke fordi det er sikkert at gutten er misbrukt, men fordi muligheten for det er tilstede. 

 

Anonymous poster hash: c9526...964

 

Tusen takk for svar!! Er redd hun også kommer til å føle det som et overgrep og da er det viktig at vi som foreldre ikke skuffer det under teppet!

Hun har ikke sagt at dette er en hemmelighet, eller at han har sagt det skal være hemmelig, men hun sier han ikke vil leke med henne hvis hun ikke blir med på det. Hun snakker ikke så mye om det, og blir lei hvis jeg spør for mye. Når hun får fortelle fritt så er det det hun sier.

Mor til gutten fortalte at barnehagen hadde meldt de til BV og at de hadde vært der, men saken var avsluttet. Når jeg snakket med barnevernet (før jeg ringte både mor og helsesøster) sa de at jeg skulle ta det opp med helsesøster og la dem finne ut hva som var lurt å gjøre. Når jeg snakket med helsesøster (som hadde dårlig tid når hun ringte) var hun mest opptatt av gutten og bekymret for han og mente jeg skulle melde til barnevernet. Jeg sa bgh allerede hadde gjort det, men hun mente jeg fortsatt burde gjøre det pga jeg hadde mer info… Selv om jeg skjønner tanken, er jeg redd for å strø salt i såret for disse foreldrene. Kan ikke helsesøster melde ifra på hva hun har hørt fra meg i så fall?

Jeg savner også litt at de tenker på min datter som tross alt er nabo med denne gutten og står i fare for gjentagelse… Jammen ikke godt å vite hva som er riktig å gjøre alltid..

 

 

hi

 

Anonymous poster hash: f0721...53b

Jeg biter meg fast i den setningen i svaret ditt som jeg har uthevet. Jeg tenker at det et to ting som er viktig nå, det ene er å ikke bagatellisere, men gi rom og tid til de følelsene som jenta har rundt dette. Det andre er å ikke hause det for mye opp, slik at det blir et større problem enn det trenger å være. Dette er en kjempevanskelig balansegang,og jeg vet at jeg hadde hatt bruk for noen profesjonelle å snakke med, som kunne hjelpe meg å finne den balansen.    

 

Det finnes en landsdekkene hjelpetelefon for seksuelt missbrukte og deres pårørende. Nummeret dit er 800 57 000. Siden du ikke føler du helsesøster eller barnevern gir deg gode råd angående hvordan du skal hjelpe din datter vil jeg anbefale å ringe hjelpetelefonen og be om råd der. De kan sikkert fortelle deg om hvordan du bør/ikke bør snakke om dette med jenta, og også litt om hva som er vanlige reaksjoner, sånn at du er bedre rustet tilå forstå henne. Telefonen er døgnåpen.

 

 

 

Anonymous poster hash: c9526...964

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en offentlig etat som er en såkalt "samarbeidsinnstans" med barnevernet. Jobber også sammen med mange som tidligere har jobbet i bv. Vi har veldig klare føringer på at man alltid skal sende bekymringsmelding når man føler det er riktig, kanskje mangler bv bare en brikke i puslespillet for å kunne danne seg et riktig bilde, og akkurat den brikken kan hende du sitter med. Jeg har også opplevd å flere ganger meldt fra og fått beskjed om at dette er eneste bekymringsmwldingen de har fått om det aktuelle barnet. Likevel har det vist seg at både skole, helsestasjon og annet apparat har unnlatt å melde om svært mye og i flere slike saker har det vist seg å være grov omsorgssvikt som har endt i omsorgsovertakelse. Hadde jeg da ikke sendt min melding hadde barn fremdeles levd under forferdelige forhold. Min erfaring er at lærere, helsesøstre etc ikke har lært noe av Christoffersaken, folk kvier seg for å melde og håper andre tar belastningen så de slipper. Vi vet hva denne næringen betydde for Christoffer. Så meld fra! Ikke tenk at helsesøster skal gjøre dette.

 

Anonymous poster hash: 1e6e7...331

[Anonym bruker]

 

Han har alltid vært etter min datter (kysset, lekt rompe mot rompe og tiss mot tiss). La merke til at han var veldig intens på ho allerede for 2-3 år siden. Jeg har alltid tenkt det som litt uskyldig og bare sagt at "det må dere ikke gjøre" uten å lage noe oppstyr av det..

Nå sier hun at hun måtte gjøre "noe ekkelt" og at han ikke ville leke med hun hvis ikke. Hun brukte ord som "å slikke på tissen og i rompa" og at han "tok tissen sin inn i rumpa" på henne. 

Jeg har ikke lenger oversikt da dette skjer når hun er hos pappaen. Hun sier pappaen "klikka" da hun prøvde å fortelle det. 

Jeg kan ikke utelukke at hun på et tidspunkt har syntes dette var litt spennende, men virker som hun ikke helt vet hvordan hun skal reagere på dette, og at hun liksom bare har gått med på det for å gjøre vennen glad.

Dette har nok eskalert seg over tid og har nok pågått i godt og vel et år hvertfall...

Deres tanker om dette? 

Ikke så vanlig problemstilling akkurat...

 

Anonymous poster hash: f0721...53b

 

 

Dette vurderer jeg som langt utenfor normal utforskning hos barn og noe en gutt på fem ikke burde vite noe om eller gjøre. Kanskje jeg tar feil, men jeg tenker mulig seksuelt misbruk av denne gutten.

Jeg er vanligvis av den oppfatning av mye bør anses som normalt og at man må se på hvor likt voksenatferd det barnet sier/ gjør før man trekker noen konlusjoner, men her hadde jeg faktisk sendt bekymringsmelding til barnevernet asap.

 

Anonymous poster hash: eab2e...94e

[Anonym bruker]

En ting er at det er normalt med interesse for slike ting i den alderen, men dette gikk for lang, og datteren din skal IKKE føle seg krenket eller overtalt til å gjøre noe hun er ukomfortabelt med.

 

Anonymous poster hash: 4e6d9...d8c

[Anonym bruker]

Du melder til BV, også skjermer du datteren din for denne gutten om han fortsetter å si hun må gjøre dette for at de skal Være venner.

Opplevde noe lignende med vår datter og en venn (5år)

Men det var mer uskyldig. Min datter var likevel veldig lei seg fordi hun følte seg utilpass og ikke ville leke doktor, men måtte. Vi tok en grundig prat med henne om at INGEN kan ta seg til rette hos henne slik, ikke vi foreldre, søsken eller noen, og at hun skal sette grenser for seg selv om si ifra om hun føler deg krenket. Vi pratet også med foreldrene til det aktuelle barnet som var glad vi sa ifra, slik at de kunne prate med sitt barn om hvor grensen går i forhold til andre mtp utforskning. Vi sa at dersom hun ikke hørte, skulle hun leke med noen andre.

 

Anonymous poster hash: 4e6d9...d8c

[Anonym bruker]

 

Far til mitt barn mener jeg ikke må "ta helt av" her og at jeg må slappe av. Jeg mener han burde snakke med datteren sin slik at hun tør å komme til han om noe skulle skje. Dette har jo nå vært ignorert altfor lenge skjønner jeg, og det har snarere eskalert seg enn å roe seg. Og jeg er litt redd hun kan ha fått følelsen av oss at det er helt greit at nabogutten ville gjøre dette med henne. 

Snakket med moren til denne gutten, og hun skyldte på noen andre nabobarn. At hun hadde hørt de rope til våre barn at de måtte kysse og klemme. Samtidig erkjente hun at det hadde vært et problem. gutten gikk i barnehagen til datteren min for en stund tilbake, og de hadde da store problemer med nettopp dette. Jeg spurte de om min datter var en pådriver for dette noe de benektet, og i barnehagen er ikke lenger dette et problem. Gutten går der som sagt ikke lenger. Mor forteller at de opplevde bhg som et stort problem og at de hadde skapt store problemer for deres familie.

Jeg har nå ringt helsesøster som skal ringe meg opp… Kanskje får jeg noen gode råd derfra. 

Vil ikke lage noe mer oppstyr enn nødvendig, men ønsker ikke at min datter skal oppleve at hun ikke blir hørt heller, så da er det vel bedre å ta for mye tak i dette enn for lite?

Jeg tenker også veldig på om denne gutten kan ha opplevd noe som gjør at han har disse "interessene"… 

 

hi

 

Anonymous poster hash: f0721...53b

 

 

Dette MÅ meldes.

 

Anonymous poster hash: eab2e...94e

[Anonym bruker]

Undrer meg over at dette har fått pågå så lenge.

Anonymous poster hash: 533ff...a69

[Isola&Lille+julegave]

En slik seksualisert adferd er ikke normalt!! Når tom helsesøster ber deg om å melde fra til bv, hadde jeg ikke vært i tvil!!

Jeg tenker sansynligheten er stor for at han blir misbrukt!

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser jo at jeg er nødt å kontakte BV, så det skal jeg gjøre. Det er klart jeg ønsker at gutten skal få hjelp om han trenger det. 

Grunnen til at det har fått pågå så lenge er vel at jeg ikke tok det så alvorlig til å begynne med, og jeg opplevde ikke at min datter heller ikke ville være med på leken. Jeg ser jo nå at jeg kan ha tatt feil og at jeg har sendt helt feil signaler med å ikke ta henne "alvorlig"  når hun har fortalt ting tidligere… I bhg sa de til meg at de jobbet med saken, og etter han sluttet der hørte jeg ikke så mye om han i det hele tatt. Så når dette plutselig kom opp igjen, og det plutselig var snakk om såpass "drøye" leker, så skjønte jeg vel at dette faktisk er et stort problem og at jeg kan ha oversett eller hvertfall ikke forstått omfanget av det.. 

 

hi

Anonymous poster hash: f0721...53b

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en offentlig etat som er en såkalt "samarbeidsinnstans" med barnevernet. Jobber også sammen med mange som tidligere har jobbet i bv. Vi har veldig klare føringer på at man alltid skal sende bekymringsmelding når man føler det er riktig, kanskje mangler bv bare en brikke i puslespillet for å kunne danne seg et riktig bilde, og akkurat den brikken kan hende du sitter med. Jeg har også opplevd å flere ganger meldt fra og fått beskjed om at dette er eneste bekymringsmwldingen de har fått om det aktuelle barnet. Likevel har det vist seg at både skole, helsestasjon og annet apparat har unnlatt å melde om svært mye og i flere slike saker har det vist seg å være grov omsorgssvikt som har endt i omsorgsovertakelse. Hadde jeg da ikke sendt min melding hadde barn fremdeles levd under forferdelige forhold. Min erfaring er at lærere, helsesøstre etc ikke har lært noe av Christoffersaken, folk kvier seg for å melde og håper andre tar belastningen så de slipper. Vi vet hva denne næringen betydde for Christoffer. Så meld fra! Ikke tenk at helsesøster skal gjøre dette.

 

Anonymous poster hash: 1e6e7...331

Tusen takk for svar. Dette var faktisk litt opplysende og en god grunn til å faktisk melde fra. Lett å tenke at det er smør på flesk når de allerede har vært innom BV...

 

hi

 

Anonymous poster hash: f0721...53b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du ikke bør ta hensyn til verken gutten eller guttens foreldre. Det du bør konsentrere deg om er å beskytte din datter og sørge for at dette opphører, om det så betyr at hun ikke får leke mer med gutten. Hun kan ikke sette grenser selv og trenger din hjelp. Bedre å være "egoistisk " og ta vare på sine egne enn at hun blir utsatt for noe hun vil slite med resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 22de8...b12

[LittLykkelig]

Har selv opplevd at ei jente foreslo at vi skulle "slikke" på tissen til hverandre da vi var 3-4 år. Hun har aldri blitt utsatt for noe som jeg vet om, det virket mer som et sprøtt påfunn. Men min mor var dagmamma for en gutt som ville vi skulle "pule" da han var 6 år og jeg 4. Han maste om det hele tiden. Tiden viste at han mest sannsynlig ble misbrukt av stebroren.

[Anonym bruker]

Om gutten er blitt misbrukt, kan du bidra til å gjøre slutt på det ved å melde fra til bv.

 

Om han ikke er blitt misbrukt, trenger tydeligvis hans foreldre veiledning når det gjelder å lære gutten å respektere andres grenser ift seksualitet og utforskning, for det virker ikke på meg som om moren hans har forstått alvoret når hun skyver ansvaret over andre barn i nabolaget. Det kan godt tenkes at gutten har sterkere drifter enn det som er vanlig for smågutter, men da er det enda viktigere at han lærer å styre sine impulser. Om han har fått ideene ved å se ting han ikke burde sett før han er eldre, er det kanskje på tide at foreldrene får en wake-up call ang. diskresjon rundt eget sexliv og/eller barns tilgang til tv/internett uten tilsyn.

 

Anonymous poster hash: 679fe...1d1

[Anonym bruker]

Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor helsesøster ikke kan kontakte BV og si at de har fått inn slik og slik info om gutten? Hvis de ønsker får de jo heller kontakte meg og høre min historie da..

Kjenner jeg er litt irritert over helsesøster også som kun ønsket å snakke om at denne gutten måtte meldes av meg, når jeg ringte på vegne av min datter som har hatt en opplevelse… Jeg mener igrunnen HUN har ansvar for at det går bra med denne gutten...

 

hi

Anonymous poster hash: f0721...53b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du ikke bør ta hensyn til verken gutten eller guttens foreldre. Det du bør konsentrere deg om er å beskytte din datter og sørge for at dette opphører, om det så betyr at hun ikke får leke mer med gutten. Hun kan ikke sette grenser selv og trenger din hjelp. Bedre å være "egoistisk " og ta vare på sine egne enn at hun blir utsatt for noe hun vil slite med resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 22de8...b12

Det går an å gjøre begge deler vet du. Selvsagt beskytte sin datter, men samtidig ta innover seg at hun kanskje kjenner en gutt som blir seksuelt misbrukt og virkelig trenger hennes hjelp. Man kan ta vare på sine egne uten å samtidig være en stor egoist.

 

 

Anonymous poster hash: 449f4...472

[Anonym bruker]

Helsesøster mener sikkert at bv vil legge mer vekt på en melding fra en er involvert i saken enn fra en som har hørt fra en som er involvert i saken. Du er faktisk den som er best stilt for å forklare dem hva som skjedde.

 

Din datter har vært utsatt for noe som ville blitt betegnet for et klart overgrep on gutten hadde vært noe år eldre. Jeg forstår at det er utrolig kjipt og ubehagelig for deg, men du kan ikke sette saken fra deg uten videre. Du er den som kan få slutt på det, sikre at din datter ikke blir plaget mer, sikre at andre jenter ikke blir utsatt for det samme av samme gutt, og enten få en gutt bort fra misbruk eller bidra til at han får fastsatt viktige grenser i sitt forhold til egen og andres seksualitet. Selv om det er "uskyldig" lek fra guttens side, må han slutte med det og forstå at andres grenser skal respekteres. Når foreldrene ikke ser ut til å ta det alvorlig synes jeg det er på sin plass at rette instanse involveres.

 

Hva er du redd for?

 

Anonymous poster hash: 679fe...1d1

[Anonym bruker]

Bedre å melde en gang for mye. Er ikke gutten utsatt for overgrep er det bedre at barnevernet har mottatt en bekymringsmelding, enn at han er utsatt for overgrep og du ikke melder.

 

 

 

Anonymous poster hash: 042b1...db4

[Anonym bruker]

For en tankegang. Det er ALLES ansvar når barn har det vondt, misbrukes osv. Det er en forferdelig dårlig holdning å forvente at alle andre skal fikse det. 

Anonymous poster hash: c73f2...db1