Hadde du reagert på dette? ..Eller er det bare meg :/

[Anonym bruker]

Jeg har en bestekompis, han er min aller nærmeste venn, vært det i evig mange år.
Og jeg hans... Ikke vits å utbrodere det mer.
Vi er godt voksne begge to og i seriøse, langvaroge forhold.

Tingen er at han har vært barnløs fram til for ikke så lenge siden. Jeg selv har flere barn.
Han har alltid vært den første til å få vite at jeg er gravid (utennom mannen min selvfølgelig). For å legge en mulig diskusjon død, så syns mannen min dette er helt ok, han syn vi har et fint forhold som han aldri kunne vært sjalu på, det er bare ikke sånn det er.

 

Tingen er den at kompisen min fortalte meg for en god stund siden at de nå hadde lyst å prøve å få barn, han og konen. Noe som var uhorvelig kjekt
Vi satt en hel natt og diskuterte dette, da han var på besøk og bor langt borte.
Han fortalte at de kanksje faktisk var gravid nå, men at han ikke visste helt sikkert enda, men skulle selvfølgelig gi beksjed når han visste.

Tiden gikk og tenkte jeg ikke skulle mase, for jeg vet hvor fælt det er med masing på sånn.
Så tiden gikk.
En dag så fikk jeg en telefon fra ham og då ville han bare fortelle at deå var gravid, og jeg ble jo kjempegald!
Det ble noen tårer og mye glede.
SÅ spurte jeg om termin og om de nettopp hadde funnet det ut.
Nei det hadde de visst veldig lenge og de hadde nå fått vite kjønnet på barnet.

Jeg ble helt paff.
Jeg ble helt stum.
Og visste ikke hva jeg følte.

Har brukt mye tid på å kartlegge hva jeg følte og hvorfor.
Men har kommet fram til at noe gikk sitykker, noe jeg desperat har prøvd å fiske etter dette.
Jeg vet det høres smålig ut, men det var som om jeg plutselig mistet ham.
Han har tatt del i alle min store happenings i livet, førstemann, han vet hvor mye han betyr for meg og jeg har alltid visst hva jeg jar betydd for ham. Men det største han skulle oppleve det fikk jeg ikke ta del i, jeg fikk vite det samtidig med alle andre.

Og ja, jeg vet det høres helt vilt ut. Men jeg ble så såret og jeg følte det kom en avstand mellom oss som aldri har vært der og som jeg aldri trodde skulle komme.
Kanskje jeg bare er redd for forandirng?

Syns dere det er rart at jeg reagerer sånn?
Er det noe galt med meg?
Hvis vi snur på det og jeg forteller det er bestevenninnen min, haded det vært annerledes? Hadde nok blitt like lei meg hadde det vært venninnen min også.


Jeg visste ikke at jeg kom til å reagere såm dette, så jeg ble helt sølått i bakken. Vi har snakket om det i ettertid og han syns det var veldig dumt det ble sånn, men han lot det være opp til konen når det skulle bli fortalt.
Jeg vet hadde han vært ei jente hadde jeg fått vite det rimelig kjapt, og lurer på om det bare er det at han er mann.

Tror bare jeg trengte å lufte det.
Kan gjerne virke trivielt og småpukk, og kanskje er jeg teit. Og kanskje må jeg sette ting i perspektiv. Og ikke vet jeg hva.
Men slik er det, helt ærlig.
 

Anonymous poster hash: d8942...f11

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke reagert. Dama har sikkert bedt han holde kjeft til de skulle fortelle alle.

 

Anonymous poster hash: 11d86...370

[Gjest ronja røverdatter]

Kona har ikke ønsket at nyheten om graviditeten skulle komme fram før nå, han er lojal mot sin kone og holder avtalen med henne, noe som burde være en selvfølge.  Om han hadde vært jente hadde han fortalt deg det, mener du.  Det ville i så tilfelle betydd at det som da hadde vært venninnen din hadde vært illojal mot sin partner som ikke ville at nyheten skulle kommet ut.  Det betyr at din venn er en mye bedre person enn du mener han hadde vært om han hadde vært din venninne.  Hadde du vært min venninne, hadde du aldri fått vite at jeg var gravid før jeg og mannen hadde blitt enige om at vi skulle fortelle det til andre.

 

Du har et problem og det er du som velger å la DITT problem ødelegge vennskapet.  Eller så skjerper du deg, tørker bort selvmedlidenheten og er glad for at vennen din er en skikkelig fyr.,

[Anonym bruker]

Han har en ny dame i livet sitt! Du er ikke nummer en lenger! Aksepter det!

 

Anonymous poster hash: 77fcd...273

[Anonym bruker]

Det jeg tror er viktig for deg å huske er at selv om det har vært riktig for deg å fortelle ham tidlig om dine graviditeter, så trenger det ikke være riktig for ham. Og slik kan det være helt uten at han tenker noe mindre om deg enn han gjorde tidligere. Dere er bare litt forskjellige på dette området.

 

Jeg forstår godt at du er skuffet, for du reagerer ut fra hva som har vært riktig og viktig for deg - og du trodde han skulle gjøre akkurat det samme som deg. Når han valgte å gjøre det anderledes så er det forventningene dine som er mest skuffet, tror jeg.

 

Og en ting til... dama hans ønsket at ingen skulle få vite før nå, og det er riktig av han å respektere det. Der tror jeg også at menn som regel har det litt anderledes enn oss damer - vi er mer avhengig av å dele ting med våre aller nærmeste. Menn har ikke like stort behov for det bestandig - selv om det ikke betyr at de bryr seg mindre om hverken det aktuelle eller de som får vite senere.

 

Se om du greier å åpne hjertet ditt og se at for hans lille familie så var det akkurat nå viktig å ha denne hemmeligheten privat mellom han og henne helt til du og andre fikk vite samtidig. Det kan jo være mange grunner for det. Kanskje har de mistet tidligere uten at du vet om det, og årsaken til at du ikke vet er at han respekterer hennes ev. ønske om at ingen skal vite..... kanskje er hun tidligere blitt sviktet av folk som hun trodde var til å stole på og likevel fortalt videre..... det kan være mange årsaker som ligger bak.

 

Åpne hjertet ditt og se at han er samme flotte mannen som før, og en mann som respekterer sin kjære så høyt at hennes ønsker er viktigst - uten at det gjør deg mindre viktig enn du har vært. Han er garantert like glad i deg som før, men denne gangen var det riktigste for ham å vente med å fortelle.

 

Så se om du kommer over skuffelsen din og gled deg på deres vegne. Ikke ta dette personlig, for det har ikke noe med deg å gjøre, og du har på ingen måte mistet ham selv om han nå, for å ta mest hensyn til forholdet han er i, valgte en annen løsning enn den du selv ville valgt.

 

Sett pris på vennskapet dere har og ikke la dette gjøre det mindre enn det er!

Anonymous poster hash: 247c3...b08

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for svar.

Forstår jo at jeg er teit her, så jeg skal egentlig la det ligge.
Men vil bare si at jeg har aldri vært nummer 1 her, det er ikke det jeg har traktet etter heller. Hadde min mann satt en venninne foran meg, eller barna, så hadde ikke det vært særlig ok.
Det er ikke det jeg har ønsket  heller.

Men jeg glemte å føye til at det kom fram at konen hans hadde sagt det til sine nære venninner ganske tidlig i svangerskapet, noe jeg finner ganske naturlig.
Men hvorfor skal ikke han få lov å dele det da?
For jeg vet at hun ikke ønsket det skulle bli delt.
Det er dette jeg mente at jeg vet det hadde vært annerledes hadde det vært en venninne og ikke en mannlig venn.
Hvis dere er med på hva jeg mener.
Svangerskap og fødsel er jo noe som av mange blir sett på som forbeholdt i stor grad, kvinner.
Da jeg var gravid selv så ville vi ikke jeg si noe til noen før uke 12, men jeg s det til mine nærmeste venner og sa til min mann at han jo måtte dele det med sine to beste venner. Jeg tror nok de fleste har det slik, at en ikke vil dele det til verden, men en må dele med noen få nærmeste.

Så jo jeg ble lei meg ja. Og igjen teit ja, men av og til blir en såret, og det er lett å se på utenfra og si "TEIT" eller "skjerp deg". Og noen ganger så  er det nettopp det en bør, mens andre ganger er det vanskelig å si noe før en er i samme situasjon selv.
Nå er jo ikke dette en veldig alvorlig situasjon, det er bare sårede følelse, ingen skade skjedd.
Sårene er slikket, og vennskapet er fint og flott.

Anonymous poster hash: d8942...f11

[Anonym bruker]

 

HI her.

Takk for svar.

Forstår jo at jeg er teit her, så jeg skal egentlig la det ligge.

Men vil bare si at jeg har aldri vært nummer 1 her, det er ikke det jeg har traktet etter heller. Hadde min mann satt en venninne foran meg, eller barna, så hadde ikke det vært særlig ok.

Det er ikke det jeg har ønsket  heller.

 

Men jeg glemte å føye til at det kom fram at konen hans hadde sagt det til sine nære venninner ganske tidlig i svangerskapet, noe jeg finner ganske naturlig.

Men hvorfor skal ikke han få lov å dele det da?

For jeg vet at hun ikke ønsket det skulle bli delt.

Det er dette jeg mente at jeg vet det hadde vært annerledes hadde det vært en venninne og ikke en mannlig venn.

Hvis dere er med på hva jeg mener.

Svangerskap og fødsel er jo noe som av mange blir sett på som forbeholdt i stor grad, kvinner.

Da jeg var gravid selv så ville vi ikke jeg si noe til noen før uke 12, men jeg s det til mine nærmeste venner og sa til min mann at han jo måtte dele det med sine to beste venner. Jeg tror nok de fleste har det slik, at en ikke vil dele det til verden, men en må dele med noen få nærmeste.

 

Så jo jeg ble lei meg ja. Og igjen teit ja, men av og til blir en såret, og det er lett å se på utenfra og si "TEIT" eller "skjerp deg". Og noen ganger så  er det nettopp det en bør, mens andre ganger er det vanskelig å si noe før en er i samme situasjon selv.

Nå er jo ikke dette en veldig alvorlig situasjon, det er bare sårede følelse, ingen skade skjedd.

Sårene er slikket, og vennskapet er fint og flott.

 

Anonymous poster hash: d8942...f11

 

 

Litt mer pussig siden hun delte det med sine venninner. Har du vurdert om hun er litt sjalu på det forholdet mannen hennes og du har? Blir bare spekulasjoner, men...

 

Forstår som sagt skuffelsen din, man ønsker så gjerne at noen man føler seg veldig nær skal føle det på samme måten og derfor reagere som en selv ville gjort. Men prøv å riste det av deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 247c3...b08

[Anonym bruker]

Vel, kone kommer før venninner og dette må de få lov til å ha alene sammen en stund og selv velge når det skal deles med andre. Jeg synes du overresgerer her og lager drama ut av ingenting. Fokuset heller på den gledelige nyheten :-)

 

Anonymous poster hash: 7d608...468

[Anonym bruker]

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

[Anonym bruker]

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Den som har problemer her er visst deg.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

[Anonym bruker]

 

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Den som har problemer her er visst deg.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

 

 

 

Neida, jeg var bare uheldig (mannen var ikke utro altså, men "venninna" presset veldig på - det førte til at vennskapet brast og han ikke ønsker noe mer kontakt med henne). har jeg et problem fordi jeg mener man ikke overnatter hos andre damer og prater med dem hele natten når man er gift? Da er vi svært mange som har et problem. Jeg bare sier at HI sitt sjalusi overfor kompisens forhold til hans kone er ikke sunn, og kan føre til "forbudte følelser" og store problemer for dem begge.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Den som har problemer her er visst deg.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

 

 

 

Neida, jeg var bare uheldig (mannen var ikke utro altså, men "venninna" presset veldig på - det førte til at vennskapet brast og han ikke ønsker noe mer kontakt med henne). har jeg et problem fordi jeg mener man ikke overnatter hos andre damer og prater med dem hele natten når man er gift? Da er vi svært mange som har et problem. Jeg bare sier at HI sitt sjalusi overfor kompisens forhold til hans kone er ikke sunn, og kan føre til "forbudte følelser" og store problemer for dem begge.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Ja.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

[Luksusdyret]

 

Jeg har en bestekompis, han er min aller nærmeste venn, vært det i evig mange år.

Og jeg hans... Ikke vits å utbrodere det mer.

Vi er godt voksne begge to og i seriøse, langvaroge forhold.

 

Tingen er at han har vært barnløs fram til for ikke så lenge siden. Jeg selv har flere barn.

Han har alltid vært den første til å få vite at jeg er gravid (utennom mannen min selvfølgelig). For å legge en mulig diskusjon død, så syns mannen min dette er helt ok, han syn vi har et fint forhold som han aldri kunne vært sjalu på, det er bare ikke sånn det er.

 

Tingen er den at kompisen min fortalte meg for en god stund siden at de nå hadde lyst å prøve å få barn, han og konen. Noe som var uhorvelig kjekt

Vi satt en hel natt og diskuterte dette, da han var på besøk og bor langt borte.

Han fortalte at de kanksje faktisk var gravid nå, men at han ikke visste helt sikkert enda, men skulle selvfølgelig gi beksjed når han visste.

 

Tiden gikk og tenkte jeg ikke skulle mase, for jeg vet hvor fælt det er med masing på sånn.

Så tiden gikk.

En dag så fikk jeg en telefon fra ham og då ville han bare fortelle at deå var gravid, og jeg ble jo kjempegald!

Det ble noen tårer og mye glede.

SÅ spurte jeg om termin og om de nettopp hadde funnet det ut.

Nei det hadde de visst veldig lenge og de hadde nå fått vite kjønnet på barnet.

 

Jeg ble helt paff.

Jeg ble helt stum.

Og visste ikke hva jeg følte.

 

Har brukt mye tid på å kartlegge hva jeg følte og hvorfor.

Men har kommet fram til at noe gikk sitykker, noe jeg desperat har prøvd å fiske etter dette.

Jeg vet det høres smålig ut, men det var som om jeg plutselig mistet ham.

Han har tatt del i alle min store happenings i livet, førstemann, han vet hvor mye han betyr for meg og jeg har alltid visst hva jeg jar betydd for ham. Men det største han skulle oppleve det fikk jeg ikke ta del i, jeg fikk vite det samtidig med alle andre.

 

Og ja, jeg vet det høres helt vilt ut. Men jeg ble så såret og jeg følte det kom en avstand mellom oss som aldri har vært der og som jeg aldri trodde skulle komme.

Kanskje jeg bare er redd for forandirng?

 

Syns dere det er rart at jeg reagerer sånn?

Er det noe galt med meg?

Hvis vi snur på det og jeg forteller det er bestevenninnen min, haded det vært annerledes? Hadde nok blitt like lei meg hadde det vært venninnen min også.

 

 

Jeg visste ikke at jeg kom til å reagere såm dette, så jeg ble helt sølått i bakken. Vi har snakket om det i ettertid og han syns det var veldig dumt det ble sånn, men han lot det være opp til konen når det skulle bli fortalt.

Jeg vet hadde han vært ei jente hadde jeg fått vite det rimelig kjapt, og lurer på om det bare er det at han er mann.

 

Tror bare jeg trengte å lufte det.

Kan gjerne virke trivielt og småpukk, og kanskje er jeg teit. Og kanskje må jeg sette ting i perspektiv. Og ikke vet jeg hva.

Men slik er det, helt ærlig.

 

 

Anonymous poster hash: d8942...f11

 

 

 

Så du mener at jenter er noen illojale sladrekjerringer som forteller ting som mannen ikke ønsker å dele enda, til venninnene sine bak hans rygg? Lurer på hvilke vennekretser er det du vanker i...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Den som har problemer her er visst deg.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

 

 

 

Neida, jeg var bare uheldig (mannen var ikke utro altså, men "venninna" presset veldig på - det førte til at vennskapet brast og han ikke ønsker noe mer kontakt med henne). har jeg et problem fordi jeg mener man ikke overnatter hos andre damer og prater med dem hele natten når man er gift? Da er vi svært mange som har et problem. Jeg bare sier at HI sitt sjalusi overfor kompisens forhold til hans kone er ikke sunn, og kan føre til "forbudte følelser" og store problemer for dem begge.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Ja.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

 

 

 

Javel, i min omgangskrets er det ikke vanlig å overnatte hos andre av motsatt kjønn når man er i et forhold. Både jeg og mannen, og så å si alle mine venner synes at der går grensa.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Den som har problemer her er visst deg.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

 

 

 

Neida, jeg var bare uheldig (mannen var ikke utro altså, men "venninna" presset veldig på - det førte til at vennskapet brast og han ikke ønsker noe mer kontakt med henne). har jeg et problem fordi jeg mener man ikke overnatter hos andre damer og prater med dem hele natten når man er gift? Da er vi svært mange som har et problem. Jeg bare sier at HI sitt sjalusi overfor kompisens forhold til hans kone er ikke sunn, og kan føre til "forbudte følelser" og store problemer for dem begge.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Ja.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

 

 

 

Javel, i min omgangskrets er det ikke vanlig å overnatte hos andre av motsatt kjønn når man er i et forhold. Både jeg og mannen, og så å si alle mine venner synes at der går grensa.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

 

Det er jo hysterisk smalt.

 

Anonymous poster hash: 29a0a...296

[Anonym bruker]

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

Hvis du blir forlatt kan jeg garantere deg st det er ut i fra hvordan du selv oppfører deg utad. Dette er svært lite sjarmerende!

 

Anonymous poster hash: 04d87...b49

[Anonym bruker]

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

Hvis du blir forlatt kan jeg garantere deg st det er ut i fra hvordan du selv oppfører deg utad. Dette er svært lite sjarmerende!

 

Anonymous poster hash: 04d87...b49

 

 

 

Jeg har da overhode ikke blitt forlatt, og hvordan kan du vite noe som helst om oppførselen min utad når du ikke kjenner meg og kun har lest 5 setninger skrevet om meg på et forum? Jeg fortalte om min erfaring med en av mannens FLERE venninner (to av dem er like mye venninner med meg som med mannen, og han og dem finner på ting også uten meg, som festivaler og lignende). Jeg mener at sjalusi overfor kona til kompis er usunt og kan føre til at personen vil prøve å ødelegge dette for å gjeninnføre status quo der hun var nr 1 og han var med på alt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

[Anonym bruker]

Enig i det de andre sier, du kunne ikke kreve å få vite at de skal få barn tidlig, det var opp til dem. Selv om du delte det tidlig med han så kunne han ikke dele det tidlig med deg fordi kona ønsket det ikke. Kanskje kona har mistet tidligere, men en annen fyr. Første gang jeg var gravid så fortalte jeg det i uke 6 til folk, ikke alle men familie og nære venninner, og jeg mistet i uke 7 og angret da på at så "mange" viste det. Jeg måtte ha det på avstand før jeg klarte å snakke om det. Så andre gang jeg ble gravid så fortalte jeg det ikke til familie og nære venninner før etter uke 12. Og ingen andre før etter ordinær UL i uke 19. 

 

Men uansett, han må prioritere kona sin nå, hun er nr 1 for han nå, ikke deg. Det skjønner du vel? Mannen din er vel nr 1 for deg? Ikke kompisen din?

Anonymous poster hash: 1d77d...f79

[Anonym bruker]

 

Enig i det de andre sier, du kunne ikke kreve å få vite at de skal få barn tidlig, det var opp til dem. Selv om du delte det tidlig med han så kunne han ikke dele det tidlig med deg fordi kona ønsket det ikke. Kanskje kona har mistet tidligere, men en annen fyr. Første gang jeg var gravid så fortalte jeg det i uke 6 til folk, ikke alle men familie og nære venninner, og jeg mistet i uke 7 og angret da på at så "mange" viste det. Jeg måtte ha det på avstand før jeg klarte å snakke om det. Så andre gang jeg ble gravid så fortalte jeg det ikke til familie og nære venninner før etter uke 12. Og ingen andre før etter ordinær UL i uke 19. 

 

Men uansett, han må prioritere kona sin nå, hun er nr 1 for han nå, ikke deg. Det skjønner du vel? Mannen din er vel nr 1 for deg? Ikke kompisen din?

 

Anonymous poster hash: 1d77d...f79

 

Altså med en annen fyr så ikke med kompisen din for du hadde kanskje vist det om det var med kompisen din. Eller at de har mistet sammen og kompisen din ikke får lov av kona å si det til noen.

 

Anonymous poster hash: 1d77d...f79

[Anonym bruker]

Du overreagerer.

 

 

 

Anonymous poster hash: e0b06...5ca

[Luksusdyret]

Du overreagerer.

 

 

 

Anonymous poster hash: e0b06...5ca

 

 

Signerer. Du er ei VENNINNE, ikke familie eller kona hans. Det er kona han lovet kjærlighet, trofasthet og lojalitet til, ikke deg. Mitt råd er å la det ligge og heller jobbe med seg selv og finne ut hvorfor det sårer slik. Har du følelser for kompisen du ikke burde ha? Og hva kan du gjøre for å komme over disse følelsene?

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

Hvis du blir forlatt kan jeg garantere deg st det er ut i fra hvordan du selv oppfører deg utad. Dette er svært lite sjarmerende!

 

Anonymous poster hash: 04d87...b49

 

Jeg har da overhode ikke blitt forlatt, og hvordan kan du vite noe som helst om oppførselen min utad når du ikke kjenner meg og kun har lest 5 setninger skrevet om meg på et forum? Jeg fortalte om min erfaring med en av mannens FLERE venninner (to av dem er like mye venninner med meg som med mannen, og han og dem finner på ting også uten meg, som festivaler og lignende). Jeg mener at sjalusi overfor kona til kompis er usunt og kan føre til at personen vil prøve å ødelegge dette for å gjeninnføre status quo der hun var nr 1 og han var med på alt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

Jeg sa ikke at du hadde blitt forlatt, jeg sa hvis.

Oppførselen din utad var basert på ditt innlegg.

 

Du går rett i strupen på HI og sier "sånne som deg blir homewrecker". Hun har uttrykkelig sagt at de er begge godt gift, hun er ikke nr 1 i livet hans, og de er nære venner. Når han overnatter hos henne overnatter jo han hos hennes familie; mann og barn.

Du fremstår for meg som angripende og som en type som blir fort sjalu. Det er som nevnt lite sjarmerende.

 

Anonymous poster hash: 04d87...b49

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er slike som deg som ender opp som homewreckers. Min mann hadde også en sånn"venninne" som ikke taklet at han fikk seg dame og ble gift. Til slutt begynte hun aggressivt å sjekke ham opp og fortelle at hun elsket ham, for å stjele ham fra meg. Bare det at dere sitter alene hele natten og prater hadde jeg som kone ikke akseptert. Man overnatter ikke hos andre kvinnfolk når man er i et forhold. DU må jobbe med dine følelser for denne mannen, det er kun DITT problem, ikke hans og kona hans sitt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

Hvis du blir forlatt kan jeg garantere deg st det er ut i fra hvordan du selv oppfører deg utad. Dette er svært lite sjarmerende!

 

Anonymous poster hash: 04d87...b49

 

Jeg har da overhode ikke blitt forlatt, og hvordan kan du vite noe som helst om oppførselen min utad når du ikke kjenner meg og kun har lest 5 setninger skrevet om meg på et forum? Jeg fortalte om min erfaring med en av mannens FLERE venninner (to av dem er like mye venninner med meg som med mannen, og han og dem finner på ting også uten meg, som festivaler og lignende). Jeg mener at sjalusi overfor kona til kompis er usunt og kan føre til at personen vil prøve å ødelegge dette for å gjeninnføre status quo der hun var nr 1 og han var med på alt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

Jeg sa ikke at du hadde blitt forlatt, jeg sa hvis.

Oppførselen din utad var basert på ditt innlegg.

 

Du går rett i strupen på HI og sier "sånne som deg blir homewrecker". Hun har uttrykkelig sagt at de er begge godt gift, hun er ikke nr 1 i livet hans, og de er nære venner. Når han overnatter hos henne overnatter jo han hos hennes familie; mann og barn.

Du fremstår for meg som angripende og som en type som blir fort sjalu. Det er som nevnt lite sjarmerende.

 

Anonymous poster hash: 04d87...b49

 

 

 

Nope, er ikke sjalu overhode. Som sagt, mannen har flere venninner og jeg har flere kompiser. Vi sjekker aldri hverandres mail, facebook, mobiler osv. Men nei, vi overnatter ikke hos andre av motsatt kjønn når de er alene i huset. Jeg misforstod nok hovedinnlegget, trodde han overnattet hos henne da hun var alene hjemme, og i vår omgangskrets er det ikke greit. Jeg har dessverre sett alt for mange gå over streken når muligheten er der, og ikke lenger en naiv 18-åring. Det er her klart at HI sliter med følelser for kompisen, at hun ikke lenger er nr 1 i hans liv, og sliter med å bli prioritert etter hans kone. Det er noe hun bør jobbe med før det utvikler seg til noe destruktivt.

 

Anonymous poster hash: 279e9...a3f

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke normalt å overnatte sammen med andre av det motsatte kjønn enn den en er gift med.  Jeg er ikke sjalu, men det hadde jeg ikke godtatt. Vet ikke om det var tilfelle for Hi, men jeg leste en plass at noen påsto at det var heeelt normalt. Det er det altså ikke. 

 

Jeg tror du, HI, må finne deg i at din kompis nå blir styrt fra sentralt hold(sin kone). Du må regne med at det er en god del sjalusi i bilde her nå, og hun ønsker kanskje ikke at dere har så tett forhold som det virker som dere har. Derfor styrer hun litt hvem som skal få vite hva, når. 

Anonymous poster hash: 70950...d17

[Luksusdyret]

 

Nei, det er ikke normalt å overnatte sammen med andre av det motsatte kjønn enn den en er gift med.  Jeg er ikke sjalu, men det hadde jeg ikke godtatt. Vet ikke om det var tilfelle for Hi, men jeg leste en plass at noen påsto at det var heeelt normalt. Det er det altså ikke. 

 

Jeg tror du, HI, må finne deg i at din kompis nå blir styrt fra sentralt hold(sin kone). Du må regne med at det er en god del sjalusi i bilde her nå, og hun ønsker kanskje ikke at dere har så tett forhold som det virker som dere har. Derfor styrer hun litt hvem som skal få vite hva, når. 

 

Anonymous poster hash: 70950...d17

 

 

 

Må signere denne også, jeg som nesten bare har kompiser. Man bruker å fase ut veldig tette forhold til kompisene sine når man går inn i et forhold. Det er ikke lenger naturlig å sitte i kompisens armkrok på kvelden og se film, tilbringe timevis med ham i telefonen og overnatte hos ham. De fleste anser dette som helt normalt, jeg har fortsatt solid vennskap med mine kompiser nå som jeg er gift, men på et helt annet nivå enn før. Familien, mannen kommer nå først, og er prioritert foran kompiser. Håper at HI klarer å innse det raskt og komme over det hun sliter med.